elsker kvinner, men nesten aldri hatt noen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dette var vel litt unyansert?

Jeg vil jo tro at det gjelder de fleste par her i verden - selv om alle skulle ønske seg en drømmepartner...

Anonymkode: 9b610...1a7

 Det er jo unyansert å tenke at alle mennesker er avhengige av drømmeutseende på partneren for å "tenne maksimalt", og derfor alltid drømmer om en mer billedskjønn partner eller en med "bedre kropp". Alle er ikke sånn skrudd sammen, vet vi, selv om det nok gjelder TS. 

Anonymkode: 6b680...80f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Litt bitre svar her fra kvinner som kanskje misforstår, mens andre ser ut til å ha mer forståelse! Hvorfor er jeg sammen med hun jeg er med nå? Jo, fordi jeg kan ikke kun gå etter det fysiske, for det er jo gærnt det også, er det ikke? Hun tenner meg nok, men langt ifra maksimalt. Tenker det er vanskelig å finne ei dame hvor alt funker 100%, eller så privilegert har i hvert fall ikke jeg vært. Mer komplisert en det er det ikke:)

Noen sier at det ikke handler om å være overfladisk, men en dyp biologisk preferanse. Man kan vel komme med gode argumenter for at det betyr det samme, da utseende man tiltrekkes ofte henger sammen med biologiske preferanser(feks høyde for kvinner osv) Men igjen, jeg har ikke hatt "sjansen" på damer som tiltrekker meg maksimalt og jeg føler er savn der. Om det "galt" eller "riktig" etter dagens normer kan jeg ikke svare på. Men er vel en biologisk preferanse som sagt, som ligger dypt forankret i meg. Beste man kan prøve er vel å "overse" dette og ikke ofre det fine jeg har med hun jeg er sammen med nå

ts

 

Anonymkode: d0933...a1f

Mannfolk som jager for mye etter noe som kan virke uoppnåelig tror jeg ikke er bra. Det er så mange måter å være en god match på. Om det meste er bra med hun du har, så prøv og lær deg å være fornøyd med det. 

Hadde det vært utfordringer i forhold til sexlivet så hadde det vært noe annet. Virker mer som en fantasi eller et ønske. Blir ønsket for sterkt og uoverkommelig så håper jeg du går fra henne av respekt for dama di. Det fortjener hun.

Anonymkode: 9c9c7...575

[Kullsyrevann]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Dette var vel litt unyansert?

Jeg vil jo tro at det gjelder de fleste par her i verden - selv om alle skulle ønske seg en drømmepartner...

Anonymkode: 9b610...1a7

Når han lager et innlegg av det på KG er det tegn på at det plager han. Jeg kunne aldri blitt sammen med noen jeg ikke var fysisk tiltrukket av. Men var nok litt kvass i tonen, TS er nok glad i partneren sin og syns hun er fin på sin måte. 

Hei TS - jeg tror at grunnen til at du henger deg opp i dette er fordi du ikke har opplevd det. Du har spist vaniljeiskrem når du har fantasert om sjokolade hele livet. Men jeg kan forsikre deg om at HVIS du hadde hatt den opplevelsen innser du at vi alle bare er kjøtt og blod. Det er litt umenneskeliggjørende på vegne av partneren din at du henger deg opp i hvilken type du vil ha. Nå er du sammen med henne, og du må legge fra deg hva som kunne ha vært. Du kan alltids begynne å løfte vekter å øke din egen størrelse for å mentalt føle at hun er mer "petit"? Kanskje et dårlig forslag, men det virker for meg som du liker tanken på å ha noen du kan løfte opp å bære til senga uten problemer. At det er det maskuline instinktet som slår til? Eller har du en fysisk mal på en seksualpartner du vil oppfylle?

[Fjellmannover190]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2025 den 21.03):

Får å gå rett på sak, jeg elsker deilige slanke kvinner, kvinner som har en sunn og normal kropp. Feminine kvinner, spesielt litt "petite" kvinner. MEN jeg har opp gjennom oppveksten aldri hatt gleden av å være intim med slik(e)kvinner jeg finner veldig tiltrekkende og det høres kanskje litt sprøtt ut, men jeg føler meg litt "traumatisert" . Som et stort savn opp gjennom oppveksten som jeg aldri fikk oppfylt. 

Og jeg vet at det er mange som har hatt enda mindre sjanse på damer en meg selv, da jeg selv er normalt attraktiv sånn fysisk(høy og trent) ,men de damene jeg har hatt sjans på har ikke vært denne type kvinner som tenner meg maksimalt. Jeg er i et forhold nå, men bare føler dette savnet etter å ha sex med en kvinne som tenner meg maksimalt fysisk!

Er dette noe jeg bare må leve med? Er disse tankene jeg har veldig urimelige? Handler det bare om at jeg ikke fått levd ut mine lyster og seksualitet? Mulig dette er vanskelig å forstå fra et kvinne perspektiv!?

Måtte bare få luftet dette og takk for forståelsen:)

Anonymkode: d0933...a1f

Mann her. I mitt singelliv så har jeg møtt på litt ulike kvinner, og har funnet petite kvinner spennende.  Det å tenne på noen maksimalt fysisk er spennende, men den beste sexen får iallefall jeg med de jeg kobler best med psykisk og som jeg har følelse for. Min ekskone var i perdioder ganske stor, og sexen var fantastisk. 

Jeg er nå i et forhold med en dame som er veltrent, men absolutt ikke petite, og jeg tenner maksimalt fysisk på henne, og vi utvikler oss sammen og sexen blir mer og mer spennende fordi vi også blir mer og mer glad i hverandre og prater om tenning og sex. Jeg velger dette alle dager framfor å kunne ha sex noen ganger med utvalgte kvinner for å utvide min seksuelle horisont.  Kan være jeg er litt rar som mann?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Litt bitre svar her fra kvinner som kanskje misforstår, mens andre ser ut til å ha mer forståelse! Hvorfor er jeg sammen med hun jeg er med nå? Jo, fordi jeg kan ikke kun gå etter det fysiske, for det er jo gærnt det også, er det ikke? Hun tenner meg nok, men langt ifra maksimalt. Tenker det er vanskelig å finne ei dame hvor alt funker 100%, eller så privilegert har i hvert fall ikke jeg vært. Mer komplisert en det er det ikke:)

Noen sier at det ikke handler om å være overfladisk, men en dyp biologisk preferanse. Man kan vel komme med gode argumenter for at det betyr det samme, da utseende man tiltrekkes ofte henger sammen med biologiske preferanser(feks høyde for kvinner osv) Men igjen, jeg har ikke hatt "sjansen" på damer som tiltrekker meg maksimalt og jeg føler er savn der. Om det "galt" eller "riktig" etter dagens normer kan jeg ikke svare på. Men er vel en biologisk preferanse som sagt, som ligger dypt forankret i meg. Beste man kan prøve er vel å "overse" dette og ikke ofre det fine jeg har med hun jeg er sammen med nå

ts

 

Anonymkode: d0933...a1f

Jeg synes du skylder hun du er sammen med å være ærlig om hvordan du føler det.

For selv om dette er ditt problem, så er det også noe som angår henne. Hun bør også ha noe å si om hun vil være sammen med en mann som egentlig vil være sammen med en annen type kvinne.

Skal et forhold fungere så må begge to velge hverandre åpent og ærlig.

Pr nå er du ikke ærlig med henne.

 

Siden du føler deg traumatisert så tenker jeg du bør gå til en privat psykolog en stund og finne ut av dette. Gjør du ikke det er det uansett stor sjanse for at du vil ødelegge de forholdene du får gjennom livet.

 

 

Anonymkode: bd179...cf0

[AnonymBruker]

Overskrifta er helt rar i forhold til temaet. Du elsker jo ikke noen kvinner. Du nevner jo ikke en gang det å være forelsket på avstand. Du er mer fysisk tiltrukket av andre damer enn kjæresten din, og finner ikke roa der du er. 

Anonymkode: 70682...5e6

[AnonymBruker]

Fjellmannover190 skrev (12 minutter siden):

Mann her. I mitt singelliv så har jeg møtt på litt ulike kvinner, og har funnet petite kvinner spennende.  Det å tenne på noen maksimalt fysisk er spennende, men den beste sexen får iallefall jeg med de jeg kobler best med psykisk og som jeg har følelse for. Min ekskone var i perdioder ganske stor, og sexen var fantastisk. 

Jeg er nå i et forhold med en dame som er veltrent, men absolutt ikke petite, og jeg tenner maksimalt fysisk på henne, og vi utvikler oss sammen og sexen blir mer og mer spennende fordi vi også blir mer og mer glad i hverandre og prater om tenning og sex. Jeg velger dette alle dager framfor å kunne ha sex noen ganger med utvalgte kvinner for å utvide min seksuelle horisont.  Kan være jeg er litt rar som mann?

Du er ikke rar i det hele tatt, det du beskriver i siste avsnitt er jo det beste, om man ønsker et velfungerende forhold. Og da kan det ikke basere seg på maksimal seksuell tenning alene.

Dessuten viser det du skriver indirekte at skal man opprettholde høy tenning i et forhold, og kanskje også øke tenningen ytterligere, så må begge to i forholdet jobbe med det på flere nivå, og de må jobbe sammen for det.

 

Jeg er kvinne. Den mannen jeg har hatt maksimal fysisk tenning på (og det var gjensidig), den mannen er faktisk ikke den jeg har hatt best sex med, helt grei/god sex, men ikke noe utover det. Men å være i et forhold med ham fungerte ikke, fordi han var redd for å åpne seg følelsesmessig, og dermed ble det bare større avstand mellom oss også. Ble aldri noe langvarig forhold mellom oss. Så hadde vi ikke sett hverandre på et par år, begge fremdeles single, møttes tilfeldig, ett blikk og begge to var like tent på hverandre. Men resten var som før, sexen var helt grei, men siden han ikke greide å åpne seg emosjonelt (han har senere innrømmet at han sliter med det), så ble det aldri noe mer. 

Den mannen jeg har hatt maksimal nytelse med, det var en som førsteinntrykket sa meg ikke var min type. Men der traff vi hverandre på kommunikasjon, humor, kjemi, åpenhet om følelser. Og alt klaffet - og dermed kom også den maksimale nytelsen og tenningen var nesten konstant, selv om selve den akutte tenningen aldri var like "maksimal" som med førstnevnte. Derimot var tenningen på sistnevnte langt dypere og varig intens, og absolutt å foretrekke fremfor "maksimal tenning" for den andre, som når alt kom til alt faktisk var langt grunnere og ikke varig.

Anonymkode: bd179...cf0

[Fjellmannover190]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Du er ikke rar i det hele tatt, det du beskriver i siste avsnitt er jo det beste, om man ønsker et velfungerende forhold. Og da kan det ikke basere seg på maksimal seksuell tenning alene.

Dessuten viser det du skriver indirekte at skal man opprettholde høy tenning i et forhold, og kanskje også øke tenningen ytterligere, så må begge to i forholdet jobbe med det på flere nivå, og de må jobbe sammen for det.

 

Jeg er kvinne. Den mannen jeg har hatt maksimal fysisk tenning på (og det var gjensidig), den mannen er faktisk ikke den jeg har hatt best sex med, helt grei/god sex, men ikke noe utover det. Men å være i et forhold med ham fungerte ikke, fordi han var redd for å åpne seg følelsesmessig, og dermed ble det bare større avstand mellom oss også. Ble aldri noe langvarig forhold mellom oss. Så hadde vi ikke sett hverandre på et par år, begge fremdeles single, møttes tilfeldig, ett blikk og begge to var like tent på hverandre. Men resten var som før, sexen var helt grei, men siden han ikke greide å åpne seg emosjonelt (han har senere innrømmet at han sliter med det), så ble det aldri noe mer. 

Den mannen jeg har hatt maksimal nytelse med, det var en som førsteinntrykket sa meg ikke var min type. Men der traff vi hverandre på kommunikasjon, humor, kjemi, åpenhet om følelser. Og alt klaffet - og dermed kom også den maksimale nytelsen og tenningen var nesten konstant, selv om selve den akutte tenningen aldri var like "maksimal" som med førstnevnte. Derimot var tenningen på sistnevnte langt dypere og varig intens, og absolutt å foretrekke fremfor "maksimal tenning" for den andre, som når alt kom til alt faktisk var langt grunnere og ikke varig.

Anonymkode: bd179...cf0

Ser ikke på meg selv som rar😄. Men kan være litt rar som mann, når følelsene er viktigere enn fysisk tenning. 
Jeg har faktisk hatt min beste sex med min ekskone, men da først etter ca 10 år når vi slapp oss virkelig fri. 
Jeg har opplevd at de jeg kanskje har hatt størst seksuell tenning på, har skuffet mest seksuelt, og silikonpupper må sies å være noe av det jeg nå har en avsmak og tenner meg ikke i noen grad. Som du sier, nytelse er det jeg velger!

Endret 2. april av Fjellmannover190

[AnonymBruker]

Takk for alle svarene!

Altså, jeg tenner på dama og bryr meg om henne og forstår at "gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden", men jeg har kanskje to ganger gjennom livet opplevd slik maks tenning og det er vel ett savn må jeg ærlig innrømme. Så enten må jeg lære meg å leve med det, eller vurdere å forlate det forholdet jeg er i nå, selv om jeg ikke ønsker det. Og jeg vet jo at det ikke er noen enkel oppgave å finne en ny "livs partner" hvor det fysiske/seksuelle klaffer 100%. Kanskje noe karer som har veldig draget lett finner "drømme dama" etter deres preferanser, men jeg er dessverre ikke en slik type kar som kan plukke og velge.

Men på en annen side, så fortjener kanskje dama en kar som tenner på henne "maksimalt"? Jeg vet jo ikke om dama tenner maksimalt på meg heller. Bare at hun er veldig på når hun har syklus og er mest fruktbar, men sliter fortsatt med å oppnå orgasme. Men det er i følge henne, noe hun ofte har gjort uavhengig av partner.

ts

Anonymkode: d0933...a1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2025 den 21.50):

Litt bitre svar her fra kvinner som kanskje misforstår, mens andre ser ut til å ha mer forståelse! Hvorfor er jeg sammen med hun jeg er med nå? Jo, fordi jeg kan ikke kun gå etter det fysiske, for det er jo gærnt det også, er det ikke? Hun tenner meg nok, men langt ifra maksimalt. Tenker det er vanskelig å finne ei dame hvor alt funker 100%, eller så privilegert har i hvert fall ikke jeg vært. Mer komplisert en det er det ikke:)

Noen sier at det ikke handler om å være overfladisk, men en dyp biologisk preferanse. Man kan vel komme med gode argumenter for at det betyr det samme, da utseende man tiltrekkes ofte henger sammen med biologiske preferanser(feks høyde for kvinner osv) Men igjen, jeg har ikke hatt "sjansen" på damer som tiltrekker meg maksimalt og jeg føler er savn der. Om det "galt" eller "riktig" etter dagens normer kan jeg ikke svare på. Men er vel en biologisk preferanse som sagt, som ligger dypt forankret i meg. Beste man kan prøve er vel å "overse" dette og ikke ofre det fine jeg har med hun jeg er sammen med nå

ts

 

Anonymkode: d0933...a1f

Da har du aldri opplevd ekte kjærlighet.

Når du møter din optimale partner så vil den personen bli ditt alt.

Bestevenn, kjæreste, partner og elsker.

Jeg har aldri hatt noe spesiell preferanse på mannekropp, men på mannens utstråling og personlighet.

Forloveden min har bamsemage. Selv er jeg slank og veltrent. Men INGEN mann har tent meg mer enn han gjør.

Vi er Tvillingsjeler og det å ha funnet den ene personen som du får absolutt alt i, som ser deg, kjenner deg og godtar deg for alt du er: Det er et temmelig magisk bånd.

Når du møter din ekte store kjærlighet vil ikke du engang tenke på det du har hengt deg opp i. 

Konklusjonen er at du ikke virkelig elsker kjæresten din.

Anonymkode: 54216...822