Hva skal jeg si til en venninne som forventer for mye?

[AnonymBruker]

Har en venninne som forventer altfor mye av meg. Vi er tidlig i 20-årene og har kjent hverandre i 6-7 år, men ble bedre venner for et par år siden. 
Jeg er hennes beste venn, og hun har ingen andre. Hver gang jeg skal noe med noen andre føler jeg at jeg må invitere henne med, selv om jeg vet at folk ofte ikke vil ha henne med. Dette har også folk sagt til meg. Syns det er veldig slitsomt, og det gjør at jeg ofte sier nei til å bli med på ting, fordi jeg føler jeg ikke kan dra uten å inkludere henne. Og jeg vil heller ikke spørre om å ta henne med, fordi jeg ikke vil ødelegge for de andre som er der. 

Hun gjør heller ingen innsats i å bli kjent med mine andre venner.
Hun tar det alltid som en selvfølge at vi skal være sammen på «spesielle» dager som 17.mai, Nyttårsaften, og spør meg lenge før om vi skal være sammen.
Dette gjør at jeg sjeldent får gjort noe med noen andre på sånne dager med mindre jeg inviterer henne med. Hun blir også sjalu når jeg er med andre venner og har rakket ned på flere av mine venner til meg. 

Det er flere ganger hun har «klagd» over at jeg ikke spør om å finne på ting. Men jeg har andre ting og gjøre som å være på jobb, studier, og andre venner å være med. Jeg har også flere ganger sagt til henne at jeg trenger tid for meg selv og at det ikke har noe med henne og gjøre (selv om det har det).
Her for et par uker siden ble hun sur for at jeg ikke hadde spurt henne på en uke og hun sa at det alltid er hun som spør.

Jeg skjønner at hun syns det er lenge å gå f.eks to uker uten å være sosial, men det er dessverre ikke mitt ansvar å fylle det sosiale behovet hennes.

Nå høres jeg sikkert slem ut, men jeg har mine grunner til å ikke ville være med henne hele tiden, som at hun er sjalu, snakker stygt om andre venner, ser stygt på folk uten grunn, hun har sagt at andre folk vi kjenner har stygg kropp. Hun liker å skryte av seg selv på en måte som rakker andre ned. Hun blir også veldig fort sur og lager krangler ut av ingenting. 
Så jeg har mine grunner til å ikke ville være kjempemye med henne, men hva skal jeg si til henne? Jeg kan jo ikke si det rett ut når hun spør hvorfor jeg ikke spør?

 
 

 

Anonymkode: e9a73...3f4

[AnonymBruker]

Uff, høres veldig slitsomt ut. Jeg syns ikke at du er slem i hvertfall fra det du forteller. Får DU ut noe fra det vennskapet dere har? Har vørt gjennom lignende med noe venner og til slutt, etter å spørre saselv - hvordan føler jeg meg når jeg er med dem? Hvordan føler jeg meg etter jeg har dratt (full av energi eller helt tom) og hva får jeg ut av vennskapet vi har. For det SKAL gå begge veier. Du sier at hun har ingen andre men det e kanskje fordi alle de tingan du forteller - hun høres jo litt vanskelig å vøre sammen med. Er ikke det å vær god venn å si sånne ting? Å hjelpe henne p se at kanskje hun må gjøre noe med holdninga si? Jeg har skrevet et brev til en veninne en gang, om hva jeg syns, med både veldig gode og litt kjipe ting. 

På et tidspunkt i livet må vi rydde litt i våre relasjoner, det sa til og med en psykolog til meg. Du er ikke forplikta til noen (med midre det e ektefelle, familie eller barn) og basere vennskap bare på dårlig samvittighet hjelper ikke deg eller veninna di.

Anonymkode: 72a43...5f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Uff, høres veldig slitsomt ut. Jeg syns ikke at du er slem i hvertfall fra det du forteller. Får DU ut noe fra det vennskapet dere har? Har vørt gjennom lignende med noe venner og til slutt, etter å spørre saselv - hvordan føler jeg meg når jeg er med dem? Hvordan føler jeg meg etter jeg har dratt (full av energi eller helt tom) og hva får jeg ut av vennskapet vi har. For det SKAL gå begge veier. Du sier at hun har ingen andre men det e kanskje fordi alle de tingan du forteller - hun høres jo litt vanskelig å vøre sammen med. Er ikke det å vær god venn å si sånne ting? Å hjelpe henne p se at kanskje hun må gjøre noe med holdninga si? Jeg har skrevet et brev til en veninne en gang, om hva jeg syns, med både veldig gode og litt kjipe ting. 

På et tidspunkt i livet må vi rydde litt i våre relasjoner, det sa til og med en psykolog til meg. Du er ikke forplikta til noen (med midre det e ektefelle, familie eller barn) og basere vennskap bare på dårlig samvittighet hjelper ikke deg eller veninna di.

Anonymkode: 72a43...5f7

Nei det er bra at du ikke syns det, og jeg vet at jeg ikke er slem. Jeg bare følte at det kunne se litt sånn ut siden jeg beskriver hun som jeg gjør. Men jeg sier jo bare sannheten, når jeg kanskje ikke får så mye ut av å være venn med henne er det ikke rart at jeg ikke tar kontakt. 
Får noe ut av det innimellom, men generelt er det mest negativt dessverre.

Det er veldig vanskelig å skulle si noe sånt til henne for hun tar alltid ting personlig, til og med ting som ikke engang er ment personlig. Hun er veldig flink til å ta offerrollen og vri på ting jeg sier og gjør. Det er også ofte at hun kommer med en passiv agressiv kommentar eller at hun «sier ifra» om noe, og når jeg da helt rolig prøver å spørre hva hun mente med det eller prøver å finne en «løsning» blir hun bare helt stille og «silent treater» meg, eller så sier hun bare at hun ikke vil snakke om det. Når hun har startet krangler over meldinger skjer også det samme, ved at hun bare sier at «vi kommer ingen vei» eller sier hun bare «ok».

Har merket at hun er sånn mot sin mor også, så jeg tror ikke det er så lett å få endret på. Jeg tror det er noen diagnoser inn i bildet..

Anonymkode: e9a73...3f4

[visp]

Hun lager bare skyldfølelse hos deg hele tiden. Du må slutte å tenke at du på død og liv ikke skal såre henne. Bestem deg for å bruke litt tid og krefter nå framover på å fjerne henne fra livet ditt.

Øv deg på å si "jeg kan ikke spørre alle jeg kjenner hver gang jeg skal noe med noen; det blir bare helt unaturlig". Stå i det når hun blir sur; ikke unnskyld deg. Det som er ønskelig å oppnå her, er at hun blir sur og silent treater deg for godt. 

Du vil sikkert være desperat etter å unnskylde deg når det blir drama, men stå på ditt, og svar rolig og balansert at det er synd hun ser på det slik etc. Hun er ikke ditt ansvar, og hun gjør deg faktisk ikke noe godt høres det ut som.

Vær i forkant med at "nei, på 17 mai så har jeg planer med sånn og sånn", "nyttårsaften er jeg invitert i middag hos... ".  Jeg skjønner at det er vanskelig å si i fra. Det er grusomt, men på tide at du ser skikkelig godt etter om hun er en du vil ha i livet ditt. Om hun er det, så må du lære henne opp litt, men inkludere henne når det er naturlig.

[AnonymBruker]

Min psykolog som jeg gikk til i 20-årene for å behandle depresjon og traumer, bad meg om å rydde livet mitt for det hun kalte "energivampyrer". Jeg kan si med én gang at hun her ville vært førstemann ut.

Jeg kan ikke beskrive for deg hvor deilig det er å slippe denne irrasjonelle følelsen av ansvar for andres følelsesliv. Håper du lykkes.

Anonymkode: 0a00f...a13

[AnonymBruker]

visp skrev (5 minutter siden):

Hun lager bare skyldfølelse hos deg hele tiden. Du må slutte å tenke at du på død og liv ikke skal såre henne. Bestem deg for å bruke litt tid og krefter nå framover på å fjerne henne fra livet ditt.

Øv deg på å si "jeg kan ikke spørre alle jeg kjenner hver gang jeg skal noe med noen; det blir bare helt unaturlig". Stå i det når hun blir sur; ikke unnskyld deg. Det som er ønskelig å oppnå her, er at hun blir sur og silent treater deg for godt. 

Du vil sikkert være desperat etter å unnskylde deg når det blir drama, men stå på ditt, og svar rolig og balansert at det er synd hun ser på det slik etc. Hun er ikke ditt ansvar, og hun gjør deg faktisk ikke noe godt høres det ut som.

Vær i forkant med at "nei, på 17 mai så har jeg planer med sånn og sånn", "nyttårsaften er jeg invitert i middag hos... ".  Jeg skjønner at det er vanskelig å si i fra. Det er grusomt, men på tide at du ser skikkelig godt etter om hun er en du vil ha i livet ditt. Om hun er det, så må du lære henne opp litt, men inkludere henne når det er naturlig.

Takk for svar! Ja jeg føler at jeg er med henne fordi jeg får dårlig samvittighet hvis ikke. Sånn som her for et par uker siden, da hun spurte om hvorfor jeg «ikke spør» om å finne på noe, hadde jeg faktisk tenkt på å spørre den uken, men hun rakk da å «klage» før jeg i det hele tatt fikk spurt, så da sa jeg at vi kunne finne på noe og foreslo en dag. Så da ble det til at jeg bare gjorde det fordi hun var sur..

Tror ikke det går an å lære henne opp dessverre. Men er bare vanskelig å kutte henne ut, for jeg vil ikke såre henne, og jeg orker heller ikke noe drama. Selv om jeg samtidig driter i at det sårer. 

 

Anonymkode: e9a73...3f4

[AnonymBruker]

visp skrev (9 minutter siden):

Hun lager bare skyldfølelse hos deg hele tiden. Du må slutte å tenke at du på død og liv ikke skal såre henne. Bestem deg for å bruke litt tid og krefter nå framover på å fjerne henne fra livet ditt.

Øv deg på å si "jeg kan ikke spørre alle jeg kjenner hver gang jeg skal noe med noen; det blir bare helt unaturlig". Stå i det når hun blir sur; ikke unnskyld deg. Det som er ønskelig å oppnå her, er at hun blir sur og silent treater deg for godt. 

Du vil sikkert være desperat etter å unnskylde deg når det blir drama, men stå på ditt, og svar rolig og balansert at det er synd hun ser på det slik etc. Hun er ikke ditt ansvar, og hun gjør deg faktisk ikke noe godt høres det ut som.

Vær i forkant med at "nei, på 17 mai så har jeg planer med sånn og sånn", "nyttårsaften er jeg invitert i middag hos... ".  Jeg skjønner at det er vanskelig å si i fra. Det er grusomt, men på tide at du ser skikkelig godt etter om hun er en du vil ha i livet ditt. Om hun er det, så må du lære henne opp litt, men inkludere henne når det er naturlig.

Her for litt siden sa hun at hun skulle ha 17.mai frokost hos seg, og bare antok at jeg skulle bli med, hun spurte ikke engang «vil du bli med». Hun sa også at «vi» kan dra på fest hos en venninne/bekjent av henne hvis hun skal ha fest. 

Frokost kan jeg sikkert bli med på, men jeg har allerede snakket med noen fra jobben om å møtes på ettermiddagen/kvelden. Dette blir hun sikkert sur for, men det får bare være. 

 

Anonymkode: e9a73...3f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Min psykolog som jeg gikk til i 20-årene for å behandle depresjon og traumer, bad meg om å rydde livet mitt for det hun kalte "energivampyrer". Jeg kan si med én gang at hun her ville vært førstemann ut.

Jeg kan ikke beskrive for deg hvor deilig det er å slippe denne irrasjonelle følelsen av ansvar for andres følelsesliv. Håper du lykkes.

Anonymkode: 0a00f...a13

Det tror jeg på at var deilig. Men hvordan kuttet du ut disse? Hun tar aldri noen ting til seg, og reagerer veldig barnslig og blir som sagt veldig sint. Hun klarer aldri å se sine egne feil

Anonymkode: e9a73...3f4

[visp]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk for svar! Ja jeg føler at jeg er med henne fordi jeg får dårlig samvittighet hvis ikke. Sånn som her for et par uker siden, da hun spurte om hvorfor jeg «ikke spør» om å finne på noe, hadde jeg faktisk tenkt på å spørre den uken, men hun rakk da å «klage» før jeg i det hele tatt fikk spurt, så da sa jeg at vi kunne finne på noe og foreslo en dag. Så da ble det til at jeg bare gjorde det fordi hun var sur..

Tror ikke det går an å lære henne opp dessverre. Men er bare vanskelig å kutte henne ut, for jeg vil ikke såre henne, og jeg orker heller ikke noe drama. Selv om jeg samtidig driter i at det sårer. 

 

Anonymkode: e9a73...3f4

Jeg har hatt noen sånne mennesker i livet jeg også, og man må faktisk stå i ubehaget for å fjerne seg fra det.

Jeg har også blitt kritisert for at forslag alltid kommer fra den andre, og ikke meg, og i begynnelsen tenkte jeg mye på hvorfor det ble sånn. Etterhvert ble det veldig klart for meg at jeg fikk jo aldri tid til å spørre før de satt og skrapte på vinduet  

Man føler seg som en dritt, men mens man blir klar over hvorfor det blir skjevt, så bør man også kjenne etter om man vil ha det mennesket i livet sitt. Jeg har mennesker i livet mitt som jeg fortsatt vil ha der, men som kanskje gir meg mye dårlig samvittighet (stort sett fordi jeg jobber og de ikke jobber, så de har et hav av tid), og da må jeg være ekstra bevisst på å gjøre en innsats for å få det til å gå nogenlunde knirkefritt. 

[visp]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Her for litt siden sa hun at hun skulle ha 17.mai frokost hos seg, og bare antok at jeg skulle bli med, hun spurte ikke engang «vil du bli med». Hun sa også at «vi» kan dra på fest hos en venninne/bekjent av henne hvis hun skal ha fest. 

Frokost kan jeg sikkert bli med på, men jeg har allerede snakket med noen fra jobben om å møtes på ettermiddagen/kvelden. Dette blir hun sikkert sur for, men det får bare være. 

 

Anonymkode: e9a73...3f4

Men dette er jobben du må gjøre framover; ha veldig klart for deg hva du skal svare når det kommer til slike dager. Ikke dra setningen ut, men si noe veldig klart og tydelig: "det går ikke i år, for et eller annet... ". Du gir henne lillefingeren, og hun tar hele hånda di.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det tror jeg på at var deilig. Men hvordan kuttet du ut disse? Hun tar aldri noen ting til seg, og reagerer veldig barnslig og blir som sagt veldig sint. Hun klarer aldri å se sine egne feil

Anonymkode: e9a73...3f4

Jeg sa til et par stykk at jeg rett og slett ikke orket mer - "dette vennskapet kan ikke fortsette". Blokkerte på sosiale media. Den ene ble ganske krakilsk og begynte med ganske heftige metoder for å manipulere meg tilbake, som for eksempel å dukke opp gråtende på døra og si at hun skulle dø av kreft (dette er mange, mange år siden, og jeg vet via via at hun lever i beste velgående uten å ha hatt kreft noen gang). Det gjorde det bare enklere å kutte henne ut. 

Anonymkode: 0a00f...a13

[AnonymBruker]

En ting til - du har holdt ut dette lenge nok, forsøkt å forklare mange nok ganger. Det eneste du kan gjøre, er å ikke gå inn i noen diskusjon, gi masse begrunnelser eller forklaringer. Bare si at "sånn er det, vi fortsetter ikke dette vennskapet".

Hvis hun skal diskutere og krangle, så bare fortsett å si samme setning helt til hun gir seg - "vi fortsetter ikke dette vennskapet". Du kommer aldri til å kunne snakke henne til fornuft, så bare ta en mental avstand fra henne og stå i den setningen og den beslutningen. Vondt mens det står på, men så er du ferdig. Husk at hun ikke er noe snill med deg; tvert imot er hun ganske slem med deg. Du skylder henne ingenting. Du skal ta vare på deg selv og dine egentlige vennskap.

Anonymkode: 0a00f...a13

[AnonymBruker]

Jeg har hatt lignende "venninner". De er giftige. Jeg gjorde det rett og slett slutt. Hun ene begynte å stalke meg da. Henge utenfor huset mitt. Jeg sto på mitt og til slutt gikk hun videre. Livet mitt ble mye bedre uten disse giftige menneskene. Det er som å slenge fra seg en jævlig tung og vond ryggsekk.

Hun utsetter deg for psykisk vold. Hun guilter deg til å være med henne. Bare si at deres veier skilles her, du ønsker ikke å være venner mere. Og uansett mye mas det blir så står du på ditt. Ikke la henne guilte deg til noe mere. Og du trenger ikke å forklare noe som helst. Du skylder henne ingenting. Du ønsker ikke lenger å være venner. Hun snakker stygt om vennene dine og dere er for forskjellige. Punktum.

Anonymkode: f88bc...eda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har vørt gjennom lignende med noe venner og til slutt, etter å spørre saselv - hvordan føler jeg meg når jeg er med dem? Hvordan føler jeg meg etter jeg har dratt (full av energi eller helt tom) og hva får jeg ut av vennskapet vi har. For det SKAL gå begge veier

Dette er så riktig og viktig. Jeg hadde en venn fra studiene hvor vennskapet var veldig bra i mange år, men etterhvert ble det kjekling og kritikk av meg. Følte meg dårlig rett og slett, ofte!

Å kutte ut han har gjort underverker for meg. Og nå omgås jeg kun folk som gjør at jeg føler meg ok etter å ha vært med dem. 

Så tS, jeg hadde faset ut og IKKE unngått andre venner. Det er ikke din feil eller ansvar at hun oppfører seg dårlig 

Anonymkode: 70d22...1bf

[AnonymBruker]

visp skrev (2 timer siden):

Jeg har hatt noen sånne mennesker i livet jeg også, og man må faktisk stå i ubehaget for å fjerne seg fra det.

Jeg har også blitt kritisert for at forslag alltid kommer fra den andre, og ikke meg, og i begynnelsen tenkte jeg mye på hvorfor det ble sånn. Etterhvert ble det veldig klart for meg at jeg fikk jo aldri tid til å spørre før de satt og skrapte på vinduet  

Man føler seg som en dritt, men mens man blir klar over hvorfor det blir skjevt, så bør man også kjenne etter om man vil ha det mennesket i livet sitt. Jeg har mennesker i livet mitt som jeg fortsatt vil ha der, men som kanskje gir meg mye dårlig samvittighet (stort sett fordi jeg jobber og de ikke jobber, så de har et hav av tid), og da må jeg være ekstra bevisst på å gjøre en innsats for å få det til å gå nogenlunde knirkefritt. 

Ja, er nettopp det! Hun spør før jeg rekker å spørre. Vil ikke ha sånne mennesker i livet mitt egentlig

Anonymkode: e9a73...3f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg sa til et par stykk at jeg rett og slett ikke orket mer - "dette vennskapet kan ikke fortsette". Blokkerte på sosiale media. Den ene ble ganske krakilsk og begynte med ganske heftige metoder for å manipulere meg tilbake, som for eksempel å dukke opp gråtende på døra og si at hun skulle dø av kreft (dette er mange, mange år siden, og jeg vet via via at hun lever i beste velgående uten å ha hatt kreft noen gang). Det gjorde det bare enklere å kutte henne ut. 

Anonymkode: 0a00f...a13

Heldigvis tror jeg ikke hun hadde reagert sånn. Hun er veldig rask til å «gå videre», spesielt i relasjoner med menn, virker i hvert fall sånn fra utsiden. Så vil tro at hun ikke kommer til å oppsøke meg dersom jeg blokkerer overalt.

Anonymkode: e9a73...3f4

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så mange på kg som har venninner de ikke vil være venninne med? 

Anonymkode: e2c01...20b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor er det så mange på kg som har venninner de ikke vil være venninne med? 

Anonymkode: e2c01...20b

Kanskje fordi det er mange dårlige venner der ute

Anonymkode: e9a73...3f4

[AnonymBruker]

Jeg er litt uenig med de andre som sier du bare skal kutte henne ut. Jeg syns det høres ut som hun bare har svært dårlig selvbilde og har kommet inn i et mønster der hun snakker andre ned og er negativt, for å hevde seg selv.

Før du evt kutter henne ut, spør henne rett ut om hun ønsker seg et større sosialt nettverk, og hva hun selv gjør for å skaffe seg det. Forklar på en fin, men bestemt måte at måten hun snakker om andre på og generell negativ holdning, skremmer bort folk, noe som gjør at de ikke vil være sammen med henne. Fortell videre at du er glad i henne, men at du også har begynt å merke at det tærer på deg. Vær konkret med eksempler, så hun (kanskje) forstår. Det er godt mulig at hun ikke har selvinnsikt nok til å forstå alt dette, men da har du i hvertfall prøvd. Og om hun fortsatt ikke viser noe tegn til endring, kan du avslutte relasjonen på en ryddig måte. 

Anonymkode: ab3fc...5ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg er litt uenig med de andre som sier du bare skal kutte henne ut. Jeg syns det høres ut som hun bare har svært dårlig selvbilde og har kommet inn i et mønster der hun snakker andre ned og er negativt, for å hevde seg selv.

Før du evt kutter henne ut, spør henne rett ut om hun ønsker seg et større sosialt nettverk, og hva hun selv gjør for å skaffe seg det. Forklar på en fin, men bestemt måte at måten hun snakker om andre på og generell negativ holdning, skremmer bort folk, noe som gjør at de ikke vil være sammen med henne. Fortell videre at du er glad i henne, men at du også har begynt å merke at det tærer på deg. Vær konkret med eksempler, så hun (kanskje) forstår. Det er godt mulig at hun ikke har selvinnsikt nok til å forstå alt dette, men da har du i hvertfall prøvd. Og om hun fortsatt ikke viser noe tegn til endring, kan du avslutte relasjonen på en ryddig måte. 

Anonymkode: ab3fc...5ee

Tror ikke hun tar det noe godt hvis jeg spør om hva hun gjør for å få et større nettverk. Men er noen venner/venner av venner hun mener at ikke er hyggelige mot henne, men da har jeg sagt at hun ikke har vært så hyggelig selv først. Og da mener hun at det ikke stemmer. Hvordan folk er mot henne er bare en reaksjon på hvordan hun er mot dem. Utenom det sliter hun veldig med å ta til seg ting, og tar alt som kritikk på henne selv om ikke det handler om hun personlig engang. Hun har egentlig aldri sagt unnskyld for noen ting. Har ikke skrevet så mye om hva hun har gjort, men hun er veldig negativ til andre mennesker, ser stygt på folk, baksnakker, «skryter» for å fremheve seg selv. 
Men får prøve å snakke med henne en dag og se hva som skjer..

Anonymkode: e9a73...3f4