Avlyse jobb (pendler) pga partner som har forsøkt selvmord?

[AnonymBruker]

Hva slags behandling mottar han? Dersom du skal gjøre midlertidige endringer i ditt liv så må det jo være en del av en større behandlingsplan. 

Ved selvmordsrisiko er det normalt å koble på nettverket i min erfaring. Da må man jo ha noen i beredskap hele tiden.

Anonymkode: 18512...413

[Dallandra]

Intet menneske skal ha byrden med å holde et annet menneske fra å ta selvmord. Det er en jobb for profesjonelle. Svar «dette kan ikke jeg ha ansvar for, jeg ringer 112/113, for er du så syk at du vurderer selvmord så må en instans kobles inn». Så gjør du det. 
 

Jeg har gjort/sagt dette konsekvent og truslene har opphørt fordi man ikke får den responsen man ønsker. Samtidig har jeg sendt ansvaret videre om det faktisk skulle være hold i truslene. 
 

[AnonymBruker]

Hen må til legen. Hvis ikke må du sende bekymring til fastlege. Neste gang du får trusler på reise ringer du politi så de kan få personen til behandling. Dette er hva som må til for å beskytte personen og deg selv!

Anonymkode: 86350...20e

[AnonymBruker]

 

Stoltskeiv skrev (30 minutter siden):

For det første så høres du kald ut. For det andre så mener jeg  du har meldeplikt. Når noen uttrykker slike tanker og man blir bekymret, så har man automatisk meldeplikt. Så meld i fra nå 

TS her. Takk for det. Hva skal jeg bruke det at jeg høres kald ut til? For det andre: jeg ringte ambulanse straks jeg fikk melding og den kom. Hen skrev seg fort ut fra sykehus men følges opp. Meldeplikt er noe helsepersonell/lærere har. Ellers er det en myte at de som sier de skal ta livet sitt ikke faktisk gjør det.

Anonymkode: 47789...080

[AnonymBruker]

Samboeren din er nødt til å ta ansvar for egen psykisk helse. Det er helt galt å "gi deg" ansvaret for hvorvidt h*n begår selvmord eller ei.

Hver gang du får en sånn melding, må du kontakte ambulanse eller politiet. Jeg er helt enig i at profesjonelle må håndtere dette. Du kan risikere å få store psykiske problemer selv av å stå i en sånn situasjon over flere år.

Trusler om selvmord er nettopp det - trusler! Det skaper alvorlig angst hos deg og virker allerede kontrollerende og hemmende på ditt liv, i den grad at det går utover jobben din. Jeg forstår at vedkommende ikke ønsker å true deg, men effekten er den samme som om du ble utsatt for grov psykisk vold.

Det gagner ingen av dere at din psykiske helse også går dukken. Derfor MÅ profesjonelle ta ansvar. Det er IKKE ditt ansvar å holde partneren din i live. Du må fortelle partneren din at du ikke kan bære på dette mer av hensyn til din egen helse, og at h*n fra nå av må kontakte helsepersonell, hjelpetelefon eller politi. 

Anonymkode: 2b514...96f

[Stoltskeiv]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

 

TS her. Takk for det. Hva skal jeg bruke det at jeg høres kald ut til? For det andre: jeg ringte ambulanse straks jeg fikk melding og den kom. Hen skrev seg fort ut fra sykehus men følges opp. Meldeplikt er noe helsepersonell/lærere har. Ellers er det en myte at de som sier de skal ta livet sitt ikke faktisk gjør det.

Anonymkode: 47789...080

Meldeplikt gjelder alle også kalt avvergingsplikten. https://www.ung.no/oss/472770

Men du er pliktig til å ta det på alvor uansett om du tror noen truer med det. Du burde lese en bok som heter førstehjelp ved selvmord. Den brukes i kurs på opplæring til å håndtere personer med slike tanker. Hvilke spørsmål du skal stille, hvordan du skal møte personen og hvem du skal kontakte 

Endret 31. mars av Stoltskeiv

[AnonymBruker]

Stoltskeiv skrev (2 minutter siden):

Meldeplikt gjelder alle også kalt avvergingsplikten. 

Men du er pliktig til å ta det på alvor uansett om du tror noen truer med det. Du burde lese en bok som heter førstehjelp ved selvmord. Den brukes i kurs på opplæring til å håndtere personer med slike tanker. Hvilke spørsmål du skal stille, hvordan du skal møte personen og hvem du skal kontakte 

Jeg tok det vel på alvor da det var akutt. Det jeg spør om er hva jeg skal gjøre nå i ukene etterpå

Anonymkode: 47789...080

[Stoltskeiv]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tok det vel på alvor da det var akutt. Det jeg spør om er hva jeg skal gjøre nå i ukene etterpå

Anonymkode: 47789...080

Så bra! Hva føler du selv at du har behov for? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

 

TS her. Takk for det. Hva skal jeg bruke det at jeg høres kald ut til? For det andre: jeg ringte ambulanse straks jeg fikk melding og den kom. Hen skrev seg fort ut fra sykehus men følges opp. Meldeplikt er noe helsepersonell/lærere har. Ellers er det en myte at de som sier de skal ta livet sitt ikke faktisk gjør det.

Anonymkode: 47789...080

Jeg forstår om du er frustrert og velger å distansere deg. Du er uansett ikke istand til å hjelpe hen, om du lar deg påvirke for mye så ikke hør på de som sier du er kald. 

Har du noen du kan snakke med? Du trenger også hjelp og støtte i dette.

Anonymkode: 842ca...dd4

[AnonymBruker]

Hvis hun fortsetter å true med selvmord må du få henne tvangsinnlagt, jeg hadde ikke villet ta ansvaret for et menneske på denne måten, det må profesjonell hjelp til.

Anonymkode: eca06...494

[AnonymBruker]

Kan dere legge en plan sammen om hva han/hun skal gjøre hvis noe er vanskelig? Hvis vanskelig tanker/følelser dukker opp.

Ringe med hverandre til avtalt tid.

Andre familiemedlemmer som kan kontaktes.

Gå tur.

Dra på besøk til noen

Gjøre en aktivitet 

Ringe mental helsehjelp.

Anonymkode: 408b2...747

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg har vokst opp med en suicidal forelder som hadde minst 10 selvmordsforsøk med innleggelse. Det er svært alvorlig og feil å påstå at en person som er suicidal er det for å manipulere. Vanligvis er de suicidale fordi de har det forferdelig vondt og ikke klarer å leve lengre.

Anonymkode: ab4aa...d9c

Ja, det er ren desperasjon, når man ikke ser utveier.

Selv om du vet bakgrunnen for at personen er slik, betyr det ikke at det ikke ødelegger forhold. Å være pårørende er i verste fall like livsbegrensende som en diagnose, og det er aldri én persons ansvar å bære/redde en annen.

Jeg har hatt tilbakevendende depresjoner siden jeg var tenåring. En av de tyngste tingene å bære på i voksen alder, er at det er tungt å være en belastning for andre. Jeg har med ektefellen til psykologen innimellom, for å gi en «ventil» og støtte, men det er klart det er en skygge i livene våre. Dog har jeg aldri noensinne brukt dette mot noen, det ville aldri falt meg inn, det er uholdbart. 

Her må ektefellen din og du, gjerne med hjelp fra fagfolk, lage en plan som du må «svare» med når dette dukker opp. It takes a village, og hen må lage sin egen. 

Anonymkode: b6a1b...d6e

[AnonymBruker]

Du må på jobb. Situasjonen blir ikke bedre om du blir «truet» til å ikke dra. Å miste jobben pga ustabil samboen hjelper ingen. 

Anonymkode: 9ec5e...92c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du må på jobb. Situasjonen blir ikke bedre om du blir «truet» til å ikke dra. Å miste jobben pga ustabil samboen hjelper ingen. 

Anonymkode: 9ec5e...92c

Det var akkurat dette eg skulle til å skrive. 

Og TS: Du bør kontakte fastlegen din. Få deg ein time til å snakke om kva du står i (og har stått i over tid). Legen har garantert gode råd og innspel ❤️ 

Anonymkode: e1bd2...039

[AnonymBruker]

Partneren din må ta tak i livet sitt, å bygge seg opp så hen kan være alene. Det er urimelig å legge denne børen på deg å at det skal gå utover ditt arbeidsliv og karriere. Dette burde være et krav fra din side, at partneren din tar ansvar for sin egen situasjon. Ellers er det skadelig for deg å bli i relasjonen.

Anonymkode: 955dd...888