AnonymBruker Skrevet mandag kl 14:58 #1 Del Skrevet mandag kl 14:58 Har en partner som nylig har forsøkt selvmord. Det ble gjort på en slik måte at hen ikke løp en genuin risiko, om det var bevisst eller ubevisst vet jeg ikke. Den umiddelbare konteksten var at hen sendte meg flere "krav" om hjelp på melding, og skrev så om selvmordsforsøket da jeg sa jeg ikke kunne svare på disse kravene akkurat nå. Vedkommende er psykisk syk og har flere langvarige "kriser" oppå hverandre, uten at jeg vil gå inn i detaljer - men er ekstremt sårbar for opplevd ensomhet. Jeg er pendler, kom hjem tidligere enn planlagt, har avkortet denne ukens tur til kun en dag, og kommer til å være lenge hjemme ila påsken. Det jeg nå er veldig usikker på er om jeg bør avlyse neste ukes jobbtur også. Jeg er oppriktig redd for hen, og kjenner også at det er vanskelig å tenke på noe annet når jeg er borte. På den annen side er det uheldig for jobben min (både karrieren min og de jeg jobber for, det er andre enn sjefen som får problemer om jeg er borte og ingen vikarmulighet), og i og med at jeg oppfatter dette forsøket på mange vis som et rop om hjelp/forsøk på å få all min oppmerksomhet er jeg også redd for å forsterke denne oppførselen - hen fant jo ut at det virker, jeg kommer hjem! Det skal sies at det ikke var det som var kravet, men hen liker ikke at jeg er borte så mye og det er allerede en kilde til konflikt. Ingen barn involvert. Vi har vært sammen meget lenge så det er ikke aktuelt å "gå på dagen", så det trenger dere ikke kommentere. Det finnes et nettverk (ikke hens familie som er uaktuelle å mobilisere), men jeg tror hen må gå med på å mobilisere det - usikker på om jeg kan/bør gjøre det uten hens ønske. Anonymkode: 47789...080 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Virrevirrevapp Skrevet mandag kl 15:03 #2 Del Skrevet mandag kl 15:03 Hadde mobiliserte nettverket hans enten han vil eller ei. 7 2 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 15:08 #3 Del Skrevet mandag kl 15:08 Jeg ville mobilisert nettverket til vedkommende, men jeg ville også ha bestilt en time til deg selv hos fastlegen. Du bør ikke stå alene i dette. Ta vare. Anonymkode: 891be...1ea 10 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Agatha Skrevet mandag kl 15:26 #4 Del Skrevet mandag kl 15:26 Hadde en slektning som sto i noe lignende i 15år, med en partner som egentlig nektet skikkelig hjelp og som jeg vil påstå at ødela store deler av denne slektningens voksne liv( fikk aldri "lov" til å få barn, var aldri med på noe, svært få venner igjen, stadig angst for at noe skulle skje, mistet flere jobber osv..) Fra sidelinjen var det helt grusomt å bevitne dette og når han endelig gikk i fra henne var han blitt over 50år og trengte lang tid på å komme tilbake til livet på et vis. Skjønner at det å gå ikke er bare bare, men hva er kostnaden for deg over tid? Nå ser partneren din at du kan komme deg unna pendlingen, hva blir det neste? At du mister jobben fordi du aldri får dra? At du alltid er redd når du skal være på jobb? Selv om noen er psykisk syk så må man kunne sette krav, ikke bli hjemme det vil bare gjøre ting værre. Prøv å få partneren din i behandling ved å sette krav. Det er ikke din skyld (selv om det er brutalt) at partneren din evt. velger å skade seg. 3 4 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 15:33 #5 Del Skrevet mandag kl 15:33 AnonymBruker skrev (32 minutter siden): Har en partner som nylig har forsøkt selvmord. Det ble gjort på en slik måte at hen ikke løp en genuin risiko, om det var bevisst eller ubevisst vet jeg ikke. Den umiddelbare konteksten var at hen sendte meg flere "krav" om hjelp på melding, og skrev så om selvmordsforsøket da jeg sa jeg ikke kunne svare på disse kravene akkurat nå. Vedkommende er psykisk syk og har flere langvarige "kriser" oppå hverandre, uten at jeg vil gå inn i detaljer - men er ekstremt sårbar for opplevd ensomhet. Jeg er pendler, kom hjem tidligere enn planlagt, har avkortet denne ukens tur til kun en dag, og kommer til å være lenge hjemme ila påsken. Det jeg nå er veldig usikker på er om jeg bør avlyse neste ukes jobbtur også. Jeg er oppriktig redd for hen, og kjenner også at det er vanskelig å tenke på noe annet når jeg er borte. På den annen side er det uheldig for jobben min (både karrieren min og de jeg jobber for, det er andre enn sjefen som får problemer om jeg er borte og ingen vikarmulighet), og i og med at jeg oppfatter dette forsøket på mange vis som et rop om hjelp/forsøk på å få all min oppmerksomhet er jeg også redd for å forsterke denne oppførselen - hen fant jo ut at det virker, jeg kommer hjem! Det skal sies at det ikke var det som var kravet, men hen liker ikke at jeg er borte så mye og det er allerede en kilde til konflikt. Ingen barn involvert. Vi har vært sammen meget lenge så det er ikke aktuelt å "gå på dagen", så det trenger dere ikke kommentere. Det finnes et nettverk (ikke hens familie som er uaktuelle å mobilisere), men jeg tror hen må gå med på å mobilisere det - usikker på om jeg kan/bør gjøre det uten hens ønske. Anonymkode: 47789...080 Hvis du gjør det du kan for personen, og personen er uvillig til å ta imot, er det ingenting mer du kan gjøre. Du kan ikke sette livet ditt på vent og risikere å miste jobben for et menneske som ikke vil ha hjelp. Anonymkode: eca06...494 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 15:34 #6 Del Skrevet mandag kl 15:34 AnonymBruker skrev (31 minutter siden): Det finnes et nettverk (ikke hens familie som er uaktuelle å mobilisere), men jeg tror hen må gå med på å mobilisere det - usikker på om jeg kan/bør gjøre det uten hens ønske. Krav og trusler om selvmord.. Du kan ikke stå i dette alene. Aktiver nettverket Hvis hun er så dårlig så trenger hun flere rundt seg. Og hvis det er trusler for å tvinge deg til å gjøre noe, så mister de makten Ring politiet ved neste selvmordstrussel. De kjører til legevakt Anonymkode: f6705...361 3 1 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 15:34 #7 Del Skrevet mandag kl 15:34 Hvis det var et forsøk på selvmord burde vel vedkommende vært innlagt? Isåfall prøv å overtale vedkommende til å legges inn. Trenger jo hjelp tydeligvis når man går så drastisk til verks. Og kontakte fastlegen din ja.. du bør ikke stå i dette alene. Anonymkode: e5c67...369 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 15:36 #8 Del Skrevet mandag kl 15:36 Ring inn bekymring til legen hans. Anonymkode: 73a9d...9ff 4 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 16:57 #9 Del Skrevet mandag kl 16:57 Agatha skrev (1 time siden): Hadde en slektning som sto i noe lignende i 15år, med en partner som egentlig nektet skikkelig hjelp og som jeg vil påstå at ødela store deler av denne slektningens voksne liv( fikk aldri "lov" til å få barn, var aldri med på noe, svært få venner igjen, stadig angst for at noe skulle skje, mistet flere jobber osv..) Fra sidelinjen var det helt grusomt å bevitne dette og når han endelig gikk i fra henne var han blitt over 50år og trengte lang tid på å komme tilbake til livet på et vis. Skjønner at det å gå ikke er bare bare, men hva er kostnaden for deg over tid? Nå ser partneren din at du kan komme deg unna pendlingen, hva blir det neste? At du mister jobben fordi du aldri får dra? At du alltid er redd når du skal være på jobb? Selv om noen er psykisk syk så må man kunne sette krav, ikke bli hjemme det vil bare gjøre ting værre. Prøv å få partneren din i behandling ved å sette krav. Det er ikke din skyld (selv om det er brutalt) at partneren din evt. velger å skade seg. Tusen takk. Veldig enig med kostnaden over tid, samtidig er det jo mye bra mellom oss. Jeg har nok bidratt selv med mitt i konflikter, men samtidig har jeg også gitt mye etter for små og store ting og må lære meg å ikke gjøre det lenger. Vurderer å gi meg selv ett år både på å lære å sette gode nok grenser og å se at de blir respondert bra nok på før jeg eventuelt gir opp og går. Anonymkode: 47789...080 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 17:07 #10 Del Skrevet mandag kl 17:07 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Den umiddelbare konteksten var at hen sendte meg flere "krav" om hjelp på melding, og skrev så om selvmordsforsøket da jeg sa jeg ikke kunne svare på disse kravene akkurat nå. klarer du å fortsatt ha respekt for et menneske som holder på på den her måten? Anonymkode: c34a5...7ab 1 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Agatha Skrevet mandag kl 17:09 #11 Del Skrevet mandag kl 17:09 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Tusen takk. Veldig enig med kostnaden over tid, samtidig er det jo mye bra mellom oss. Jeg har nok bidratt selv med mitt i konflikter, men samtidig har jeg også gitt mye etter for små og store ting og må lære meg å ikke gjøre det lenger. Vurderer å gi meg selv ett år både på å lære å sette gode nok grenser og å se at de blir respondert bra nok på før jeg eventuelt gir opp og går. Anonymkode: 47789...080 Jeg er selvfølgelig ingen ekspert, men det at vedkommende må ta ansvar selv burde være alfa og omega. Flere her skriver at du bør ringe politiet ved fare/trusler om selvmord. Jeg ville bare gjort det uansett hvor vanskelig det er. Du burde slippe å håndtere det når partneren din er såpass syk uansett. Slektningene jeg skrev om tidligere har mange gode refleksjoner rundt dette etter han kom seg ut av forholdet, men at det er vanskelig når man er såpass glad i noen er det jo ingen tvil om. Du må sette grenser, si at du ikke kommer hjem og er på jobb. Ring politiet om du blir bekymra. Ikke ta til deg "trusler", du gjør evt. bare partneren din mer syk fordi du tillater tvangspreget oppførsel. Ha en god prat om dette i fredstid og si i fra hvor grensa går for deg. 1 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 17:14 #12 Del Skrevet mandag kl 17:14 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): klarer du å fortsatt ha respekt for et menneske som holder på på den her måten? Anonymkode: c34a5...7ab Ja. Jeg kjenner historien som har gjort personen slik og kjenner også alt det gode. Respekt for handlingen derimot har jeg ikke. Anonymkode: 47789...080 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 17:16 #13 Del Skrevet mandag kl 17:16 De fleste selvmord kommer vel som et sjokk på de nærmeste eller har blitt mobbet ut idet Vet ikke jeg, hvis det er en person som flagger det ukentlig og krever ditt og datt i årevis så kan hende hadde tatt en tur på jobb istedet. Kynisk men ja Anonymkode: 2aeea...7e6 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 17:26 #14 Del Skrevet mandag kl 17:26 Denne personen trenger et kjæledyr eller noe for å fjerne litt av presset på deg. Du kan da fader ikke ofre jobben din fordi et voksent menneske er «ensomt». At du aksepterer at din nærmeste truer med selvmord for å få viljen sin er for øvrig ufattelig usunt for den psykiske helsen DIN. Det er også FULLSTENDIG uakseptabel oppførsel og det trenger dette mennesket å få vite i et rolig/mer stabilt øyeblikk. Anonymkode: 494c5...c67 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 17:50 #15 Del Skrevet mandag kl 17:50 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Har en partner som nylig har forsøkt selvmord. Det ble gjort på en slik måte at hen ikke løp en genuin risiko, om det var bevisst eller ubevisst vet jeg ikke. Den umiddelbare konteksten var at hen sendte meg flere "krav" om hjelp på melding, og skrev så om selvmordsforsøket da jeg sa jeg ikke kunne svare på disse kravene akkurat nå. Vedkommende er psykisk syk og har flere langvarige "kriser" oppå hverandre, uten at jeg vil gå inn i detaljer - men er ekstremt sårbar for opplevd ensomhet. Jeg er pendler, kom hjem tidligere enn planlagt, har avkortet denne ukens tur til kun en dag, og kommer til å være lenge hjemme ila påsken. Det jeg nå er veldig usikker på er om jeg bør avlyse neste ukes jobbtur også. Jeg er oppriktig redd for hen, og kjenner også at det er vanskelig å tenke på noe annet når jeg er borte. På den annen side er det uheldig for jobben min (både karrieren min og de jeg jobber for, det er andre enn sjefen som får problemer om jeg er borte og ingen vikarmulighet), og i og med at jeg oppfatter dette forsøket på mange vis som et rop om hjelp/forsøk på å få all min oppmerksomhet er jeg også redd for å forsterke denne oppførselen - hen fant jo ut at det virker, jeg kommer hjem! Det skal sies at det ikke var det som var kravet, men hen liker ikke at jeg er borte så mye og det er allerede en kilde til konflikt. Ingen barn involvert. Vi har vært sammen meget lenge så det er ikke aktuelt å "gå på dagen", så det trenger dere ikke kommentere. Det finnes et nettverk (ikke hens familie som er uaktuelle å mobilisere), men jeg tror hen må gå med på å mobilisere det - usikker på om jeg kan/bør gjøre det uten hens ønske. Anonymkode: 47789...080 Inntekt er viktig. Hadde forsøkt å få hen til å søke hjelp. Om hen virkelig vil ta livet sitt så gjør hen det, og da er det ingenting du kan gjøre fra eller til. En som har bestemt seg for selvmord pleier ikke å true, de bare gjennomfører. Således er dette et rop om hjelp, men da må de være villige til å la seg hjelpe, ellers er det lite du kan utrette. Hva skal du gjøre da? Du kan ikke sitte der 24/7 å holde hen i hånda så hen ikke tar livet sitt... Anonymkode: 842ca...dd4 2 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 17:53 #16 Del Skrevet mandag kl 17:53 Høres ut som manipulering? Å sende om selvmordsforsøk fordi du ikke kan svare? Hadde blitt fly forbanna. Anonymkode: afdff...0cd 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 17:57 #17 Del Skrevet mandag kl 17:57 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Har en partner som nylig har forsøkt selvmord. Det ble gjort på en slik måte at hen ikke løp en genuin risiko, om det var bevisst eller ubevisst vet jeg ikke. Den umiddelbare konteksten var at hen sendte meg flere "krav" om hjelp på melding, og skrev så om selvmordsforsøket da jeg sa jeg ikke kunne svare på disse kravene akkurat nå. Vedkommende er psykisk syk og har flere langvarige "kriser" oppå hverandre, uten at jeg vil gå inn i detaljer - men er ekstremt sårbar for opplevd ensomhet. Jeg er pendler, kom hjem tidligere enn planlagt, har avkortet denne ukens tur til kun en dag, og kommer til å være lenge hjemme ila påsken. Det jeg nå er veldig usikker på er om jeg bør avlyse neste ukes jobbtur også. Jeg er oppriktig redd for hen, og kjenner også at det er vanskelig å tenke på noe annet når jeg er borte. På den annen side er det uheldig for jobben min (både karrieren min og de jeg jobber for, det er andre enn sjefen som får problemer om jeg er borte og ingen vikarmulighet), og i og med at jeg oppfatter dette forsøket på mange vis som et rop om hjelp/forsøk på å få all min oppmerksomhet er jeg også redd for å forsterke denne oppførselen - hen fant jo ut at det virker, jeg kommer hjem! Det skal sies at det ikke var det som var kravet, men hen liker ikke at jeg er borte så mye og det er allerede en kilde til konflikt. Ingen barn involvert. Vi har vært sammen meget lenge så det er ikke aktuelt å "gå på dagen", så det trenger dere ikke kommentere. Det finnes et nettverk (ikke hens familie som er uaktuelle å mobilisere), men jeg tror hen må gå med på å mobilisere det - usikker på om jeg kan/bør gjøre det uten hens ønske. Anonymkode: 47789...080 Synes du høres kald ut. Dere må jo skaffe hen behandling hos psykolog eller psykiater. Anonymkode: ab4aa...d9c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Stoltskeiv Skrevet mandag kl 18:03 #18 Del Skrevet mandag kl 18:03 (endret) For det første så høres du kald ut. For det andre så mener jeg du har meldeplikt. Når noen uttrykker slike tanker og man blir bekymret, så har man automatisk meldeplikt. Så meld i fra nå Endret mandag kl 18:12 av Stoltskeiv Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 18:04 #19 Del Skrevet mandag kl 18:04 AnonymBruker skrev (51 minutter siden): klarer du å fortsatt ha respekt for et menneske som holder på på den her måten? Anonymkode: c34a5...7ab Jeg har vokst opp med en suicidal forelder som hadde minst 10 selvmordsforsøk med innleggelse. Det er svært alvorlig og feil å påstå at en person som er suicidal er det for å manipulere. Vanligvis er de suicidale fordi de har det forferdelig vondt og ikke klarer å leve lengre. Anonymkode: ab4aa...d9c 2 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet mandag kl 18:06 #20 Del Skrevet mandag kl 18:06 AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Inntekt er viktig. Hadde forsøkt å få hen til å søke hjelp. Om hen virkelig vil ta livet sitt så gjør hen det, og da er det ingenting du kan gjøre fra eller til. En som har bestemt seg for selvmord pleier ikke å true, de bare gjennomfører. Således er dette et rop om hjelp, men da må de være villige til å la seg hjelpe, ellers er det lite du kan utrette. Hva skal du gjøre da? Du kan ikke sitte der 24/7 å holde hen i hånda så hen ikke tar livet sitt... Anonymkode: 842ca...dd4 Å joda. Kvinner som snakker seriøst om at de vil ta livet sitt, forsøker dessverre ofte også. Anonymkode: ab4aa...d9c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå