Kjæreste og jeg er uenig om definisjonen på respekt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Respekt kan heller ikke kreves, det må tildeles. Er du i relasjoner der det er umulig er det ikke liv laga. Selv om man ikke respekterer noen, fortjener de fortsatt normal folkeskikk, men de fleste slike relasjoner er heller ikke nære. 

Anonymkode: 6a612...f59

Man kan prøve ved å si ifra. Merker jeg at jeg ikke blir respektert i relasjoner så trekker jeg meg unna.

I forhold til mine barn så krever jeg respekt fra dem. De trenger veiledning, og det er ikke alltid de forstår hva respekt her. Grensesetting er viktig. 

Anonymkode: aae23...e36

[AnonymBruker]

Hvis jeg respekterer deg så behandler jeg deg bra. Hadde jeg behandlet deg dårlig så er det manglende respekt fra min side.

Anonymkode: ae22f...6a2

[AnonymBruker]

sorthstudios skrev (4 timer siden):

Helt greit å være uenig. Nei, jeg er hundre prosent norsk, men jeg ville aldri hevet stemmen mot min mor. Ikke strengt oppdratt, jeg bare synes mødre fortjener omsorg, ikke kjeft. De vil generelt bare barnets beste. Personer som "kjefter" på moren sin er røde flagg, og tror dette er generelt forstått i vårt samfunn. 

Min mor pleide å voldta og slå meg. Så fint du mener hun bare ville meg godt. Og du blir sikkert glad på mine mors vegne av å høre at jeg aldri har hevet stemmen til henne. Jeg er for redd henne til å være i samme rom som henne.

Anonymkode: ae22f...6a2

[AnonymBruker]

For meg betyr respekt å anerkjenne andres grenser, meninger og rett til å være seg selv, også når man er uenig. Det handler om å opptre saklig, lytte og vise hensyn i måten man kommuniserer på. Å vise respekt er å ta den andre på alvor uten å nødvendigvis være enig.

 

 

Anonymkode: 1d6aa...2d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2025 den 16.42):

Vi er veldig uenige i hva respekt betyr. Her er ulikhetene så store at det ikke en gang kan sammenlignes. Vi begge mener jo selfølgelig en selv har rett. 

Hva legger du i definisjonen respekt? Hva betyr det for deg å vise/ha respekt for noen? 

 

 

Anonymkode: 11d1f...9a8

Da hadde jeg ikke kunnet vært i et forhold med den personen.  Hvordan klarer du det ts når dere er så ekstremt ulike på syn av en slik viktig ting?

Vi er helt samkjørte der, respekt for oss er å respektere vi har ulike meninger,men aldri snakke hverandre ned fordi om.  Vi lytter alltid til hverandre. 

Anonymkode: 51c41...f44

[Trolltunge]

SPOCA skrev (På 31.3.2025 den 15.07):

For min del handler respekt om å anerkjenne og se andre, og verdsette deres meninger og standpunkt uten at jeg ser ned på dem med forakt. Det betyr at jeg kan være knakende uenig, men jeg anerkjenner deres meninger. Jeg lytter og gir dem mulighet til å komme med sine standpunkt, uavhengig av hvorvidt jeg enig eller ikke.

Jeg kan f.eks respektere Høyrefolk jeg er veldig uenig med. Jeg ser ikke ned på dem selv om jeg kan være rykende uenig. 

Det handler for meg om å godta at man er forskjellige og på sitt vis verdsette det ved de det gjelder. Ved manglende respekt kommer forakt, vil jeg si.

Enig med deg. 

Som pekepinn tenker jeg at man skal klare å holde høflighet, blikk og ord tilsvarende som man snakker til en god kollega, eller en sjef man har et relativt fortrolig forhold til. Man skal ikke behandle sin kjæreste dårligere enn man generelt oppfører seg mot andre iallefall. Den man hevder å elske skal man behandle best, ikke verst. 

Å være uenige er ikke farlig, men å latterliggjøre og håne den andre med ord, fakter og blikk er på ingen måte greit. 

Vi har også en del diskusjoner angående slikt opp gjennom. Min mann mente jeg bunrde tåle at han innimellom er ugrei, på måter han på ingen måte kunne finne på å oppføre seg mot andre, men jeg er svært uenig i dette. Selv tåler han derimot svært lite, og har bestandig gjort det. Han kan furte tre dager for en oppgitt kommentar om at "Nå må du skjerpe deg!"  (På bakgrunn av at han var direkte ugrei og frekk.), mens selv kunne han være direkte ufin og hånlig. ("Fordi han ikke mente det, og det burde jeg vite." 🙄)

For han ble det en aureka da jeg forlot ham. Det trodde han ikke at jeg noen gang kunne komme til å gjøre, for vi elsket jo hverandre. Vel, ikke engang sterkeste kjærlighet går på drivstoffet dritt, og da jeg forlot ham hadde jeg ikke en eneste god følelse for ham igjen. Jeg orket ham helt faktisk ikke mer, og ønsket ingen kontakt. Da begynte han å tenke over at det selvfølgelig er slik at man skal behandle den man elsker best, og ikke ha en blind tro på at kjærlighet tåler alt. 

Vi fant tilbake til hverandre, og han har vært klokere videre, men fremdeles feiler han innimellom. Helt ærlig lammer det gode følelser for ham, og nå er jeg fryktelig direkte tilbake når det skjer. "Jeg vil ikke være med deg når du oppfører deg slik, så nå går jeg til hyggeligere folk/gjør noe hyggeligere enn å være med deg."

(Ingen trussel om brudd, men jeg setter en grense, holder den.) 

Jeg tror dette er vanskeligere for folk som har vokst opp med at drittdialog er akseptabelt/vanlig, men enten lærer man det godt nok etterhvert, eller så blir man stort sett singel etterhvert. Respektløs oppførsel dreper kjærlighet. 

Endret 5. april av Trolltunge

[AnonymBruker]

Varsellampene bør gå om definisjonen av respekt diskuteres i et forhold, tenker jeg. Respekt i et forhold er selvfølgelig essensielt, noe som ligger der som en grunnmur. Om en må diskutere betydningen av det, har det allerede slått brister i grunnmuren. 

Anonymkode: 2f176...63b