Er jeg eller han urimelig? Kjæresten m/alkoholproblem

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har vært sammen i et halvt års tid nå. Vi er veldig glad i hverandre, men de siste månedene har det dessverre vært flere nedturer enn oppturer. Det begynte med at han løy om ikke å ha vært utro tidligere. Vi kom oss greit gjennom den, men jobber fortsatt med tillit. Han har ved flere ganger sagt "mindre løgner", ofte for å gjøre stemningen bedre sier han. 

Så kom det frem hvor ofte han er på bar og hvor seint det blir på nach (vi snakker byen/bar 4 ganger i uken, hvor det ofte ble nach til kl 5- 6 neste dag). Jeg konfronterte han på dette og sa at jeg ikke var komfortabel med så mye  barbesøk og så seint, så ofte. Han innrømmet et alkoholproblem. Vi ble enige om at han skulle kutte alkoholen midtertidlig, og stoppe med barbesøkene så lenge. Tiden gikk. For alt jeg vet, gikk den perioden bra. Så ville han plutselig stikke på bar med kompiser, men drikke alkoholfritt. Jeg sa det var greit, men at vær så snill og ikke la det bli så seint og ikke så ofte. Det pleide å gå utover forholdet. Han var trøtt dagen etter, typisk da vi hadde planer. Han sa seg enige. Det har holdt seg sånn en stund. Men de siste ukene har barbesøkene med kompiser blitt flere, og senere. Ofte helt til 6-7 tiden på morgen. Når jeg tar det opp, unnskylder han seg med at han drikker alkoholfritt. Jeg synes det er rart at han gidder å sitte på bar/nach med kompiser over så mange timer (typisk fra kl 19-6-7 på morgen) og drikke alkoholfritt.

Jeg mistenker at han lyver igjen, og skyver sannheten under stolen. Han blir sint hvis jeg tar det opp, fordi han mener jeg må stole på han, at dette er hans ansvar, og at jeg er urimelig som ikke lar han være med kompiser. Jeg har sagt flere ganger at jeg ønsker at han skal være med kompiser og kose seg, men at jeg tenker så mye, så seint og så ofte barbesøk ikke er ideelt - hvertfall ikke når han i tillegg påstår å ha et alkoholproblem. Hver gang vi snakker om dette, er jeg den som ender opp med å unnskylde meg og han blir "stakkaren". Det føles ikke helt riktig?  Er jeg urimelig som tenker slik? Er jeg urimelig som vil sette ned foten og legge nye "grenser"? Eller er jeg urimelig, og han i sin fulle rett? 

Anonymkode: 5553f...749

[exictence]

De siste ukene er det blitt flere og flere? Det høres mye ut? 

Du er jo slett ikke urimelig, men jeg tror det beste er at han selv tar ansvar over sitt liv. Om han selv velger det livet så ofte med kompiser og drikking, ja, så er det hans valg. 

Jeg hadde ikke sagt noe. Men om han stadig valgte et slikt liv, så hadde jeg vel gått.

Du blir bare fryktelig sliten over å være en "mamma rolle". 

Endret mandag kl 14:52 av exictence

[Haldrup]

Om ikke forholdet deres tåler at du er ærlig om hva du føler, da er det bare å kutte ut kontakten med EN gang.... Enten MÅ dere satse på hverandre eller helt slutte..... Om du føler at han lyver og er deg "utro" på hva dere sammen mener er riktig. Da gjør du deg og dere en bjørnetjeneste ved å fortsette.... Dere kommer ikke til å få et godt forhold sammen.... Bedre å slutte nå før det eventuelt er barn eller hus involvert...! 

[c_buk]

Dette hørtes ut som mye å håndtere i et forhold som kun har vart i et halvt år. Jeg ville stilt meg selv spørsmålet om det er verdt å legge så mye arbeid i et såpass ferskt forhold. 

Man kan jobbe seg forbi løgn om tidligere utroskap, løgn generelt og alkoholproblemer. Men da må man nesten veie opp om forholdet er verdt investeringen. 

Dette skal jo egentlig være forelskesfasen og fasen hvor dere skal bli bedre kjent som partnere. Ikke fasen hvor dere skal jobbe dere gjennom det vanskelige. 

[AnonymBruker]

Et halvt år er helt ok å kaste bort. Det skal ikke være så store issues så kort inn i et forhold. 

Anonymkode: 5efb2...df4

[AnonymBruker]

Kan godt hende han ikke drikker, men jeg er nesten helt sikker på at han ruser seg på et eller annet. Bar tutt og ofte i hverdagen med nach til kl 07 på morran er klassisk «feste» kultur, jeg skal love deg at det er en eller annen tallerken som blir sendt rundt på nach ellers hadde de aldri orka. Hilsen ei som var ute og kjøre for en del år tilbake. 

Anonymkode: a917c...57a

[AnonymBruker]

Jobber han ikke?

Anonymkode: 3060c...a7c

[Dishwalla]

Jeg skjønner ikke helt dette jeg, dere har vært sammen 6 måneder? Det er jo knapt et forhold vil jeg si, dette virker som veldig mange problemer i en veldig kortvarig relasjon. Jeg er ganske sikker på at det finnes bedre menn der ute.

[AnonymBruker]

Du er ikke urimelig i det hele tatt. Jeg vil egentlig anbefale deg å revurdere hele greia.

Det er ikke sikkert han er hverken slem eller kjip, men han strever med alkohol og han har løyet for deg gang på gang. Når han ikke da selv makter og/eller gidder å skygge unna de situasjonene som det er mest krevende for de fleste alkoholikere å være i, nemlig lange barbesøk der andre inntar alkohol, skjønner jeg selvfølgelig godt at du reagerer. I tillegg var det jo en forutsetning overfor deg, da han begynte å vanke ute sent på natten igjen, at det ikke skulle bli noen vane. At du følger opp den forutsetningen er ikke du som på urimelig vis nekter ham å være med vennene sine, det er han som bryter med nok et løfte han har avlagt overfor deg og i tillegg får deg til å beklage at han gjør det.

Kanskje drikker han selv, kanskje gjør han det ikke. Jeg skjønner godt at du er skeptisk, og jeg hadde nok vært det selv. Jeg har selv vært i din situasjon, riktignok da som mann med en kvinnelig kjæreste med et alkoholproblem, og fått tilsvarende forklaringer som har vist seg å være sprøyt. Det betyr ikke at han lyver, han skal ikke svare for min ekskjærestes synder, men han bør forstå hvorfor du strever med dette og i hvert fall møte deg på en bedre måte.

For min egen del angrer jeg i ettertid rett og slett bare på at jeg ikke gikk tidligere enn jeg gjorde. Jeg følte og føler egentlig fortsatt på omsorg og medfølelse, men det er til syvende og sist egentlig ikke så jævlig viktig om han lyver og bryter løftene sine fordi han er slem eller fordi han bare ikke orker annet. Han lyver og bryter løftene sine, og det er det som betyr noe. Kanskje har han bløffet overfor deg fordi han er en drittsekk, kanskje har han gjort det fordi han rett og slett er så sliten av egen avhengighet at han ikke makter annet, selv om det virkelig er å pisse i buksa for å holde seg varm. Det gjør ham uansett ikke til noen mer egnet partner for deg. 

Jeg synes du bør gå. 

Anonymkode: 2a3af...b9d

[AnonymBruker]

Å gå på bar 2 ganger i uken ville vært for ofte for meg.

Han må ha alkoholiserte venner hvis det er så vanlig å drikke hos hverandre til daggry 

Han har et alkoholproblem, innrømmer det jo selv. Hvorfor i alle dager vil du deg så vondt 

Anonymkode: 27d80...e8b

[Carrot]

Dishwalla skrev (8 minutter siden):

Jeg skjønner ikke helt dette jeg, dere har vært sammen 6 måneder? Det er jo knapt et forhold vil jeg si, dette virker som veldig mange problemer i en veldig kortvarig relasjon. Jeg er ganske sikker på at det finnes bedre menn der ute.

Dette! Det er i starten man viser seg fra sin aller beste side som oftest fordi man da vil gjøre et godt inntrykk, dersom han fra dag en omtrent har løyet og drukket osv og DETTE er hans beste side - hvordan er da hans virkelige når "alt er bra i starten" er over liksom? ? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg og kjæresten har vært sammen i et halvt års tid nå. Vi er veldig glad i hverandre, men de siste månedene har det dessverre vært flere nedturer enn oppturer. Det begynte med at han løy om ikke å ha vært utro tidligere. Vi kom oss greit gjennom den, men jobber fortsatt med tillit. Han har ved flere ganger sagt "mindre løgner", ofte for å gjøre stemningen bedre sier han. 

Så kom det frem hvor ofte han er på bar og hvor seint det blir på nach (vi snakker byen/bar 4 ganger i uken, hvor det ofte ble nach til kl 5- 6 neste dag). Jeg konfronterte han på dette og sa at jeg ikke var komfortabel med så mye  barbesøk og så seint, så ofte. Han innrømmet et alkoholproblem. Vi ble enige om at han skulle kutte alkoholen midtertidlig, og stoppe med barbesøkene så lenge. Tiden gikk. For alt jeg vet, gikk den perioden bra. Så ville han plutselig stikke på bar med kompiser, men drikke alkoholfritt. Jeg sa det var greit, men at vær så snill og ikke la det bli så seint og ikke så ofte. Det pleide å gå utover forholdet. Han var trøtt dagen etter, typisk da vi hadde planer. Han sa seg enige. Det har holdt seg sånn en stund. Men de siste ukene har barbesøkene med kompiser blitt flere, og senere. Ofte helt til 6-7 tiden på morgen. Når jeg tar det opp, unnskylder han seg med at han drikker alkoholfritt. Jeg synes det er rart at han gidder å sitte på bar/nach med kompiser over så mange timer (typisk fra kl 19-6-7 på morgen) og drikke alkoholfritt.

Jeg mistenker at han lyver igjen, og skyver sannheten under stolen. Han blir sint hvis jeg tar det opp, fordi han mener jeg må stole på han, at dette er hans ansvar, og at jeg er urimelig som ikke lar han være med kompiser. Jeg har sagt flere ganger at jeg ønsker at han skal være med kompiser og kose seg, men at jeg tenker så mye, så seint og så ofte barbesøk ikke er ideelt - hvertfall ikke når han i tillegg påstår å ha et alkoholproblem. Hver gang vi snakker om dette, er jeg den som ender opp med å unnskylde meg og han blir "stakkaren". Det føles ikke helt riktig?  Er jeg urimelig som tenker slik? Er jeg urimelig som vil sette ned foten og legge nye "grenser"? Eller er jeg urimelig, og han i sin fulle rett? 

Anonymkode: 5553f...749

Et halvt.år, løgner utroskap og rusproblematikk.

Du kan jo glede deg til de neste!ærlig talt, kom deg vekke med en gang!!!

Anonymkode: 0b49f...f39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og kjæresten har vært sammen i et halvt års tid nå. Vi er veldig glad i hverandre, men de siste månedene har det dessverre vært flere nedturer enn oppturer. Det begynte med at han løy om ikke å ha vært utro tidligere. Vi kom oss greit gjennom den, men jobber fortsatt med tillit. Han har ved flere ganger sagt "mindre løgner", ofte for å gjøre stemningen bedre sier han. 

Så kom det frem hvor ofte han er på bar og hvor seint det blir på nach (vi snakker byen/bar 4 ganger i uken, hvor det ofte ble nach til kl 5- 6 neste dag). Jeg konfronterte han på dette og sa at jeg ikke var komfortabel med så mye  barbesøk og så seint, så ofte. Han innrømmet et alkoholproblem. Vi ble enige om at han skulle kutte alkoholen midtertidlig, og stoppe med barbesøkene så lenge. Tiden gikk. For alt jeg vet, gikk den perioden bra. Så ville han plutselig stikke på bar med kompiser, men drikke alkoholfritt. Jeg sa det var greit, men at vær så snill og ikke la det bli så seint og ikke så ofte. Det pleide å gå utover forholdet. Han var trøtt dagen etter, typisk da vi hadde planer. Han sa seg enige. Det har holdt seg sånn en stund. Men de siste ukene har barbesøkene med kompiser blitt flere, og senere. Ofte helt til 6-7 tiden på morgen. Når jeg tar det opp, unnskylder han seg med at han drikker alkoholfritt. Jeg synes det er rart at han gidder å sitte på bar/nach med kompiser over så mange timer (typisk fra kl 19-6-7 på morgen) og drikke alkoholfritt.

Jeg mistenker at han lyver igjen, og skyver sannheten under stolen. Han blir sint hvis jeg tar det opp, fordi han mener jeg må stole på han, at dette er hans ansvar, og at jeg er urimelig som ikke lar han være med kompiser. Jeg har sagt flere ganger at jeg ønsker at han skal være med kompiser og kose seg, men at jeg tenker så mye, så seint og så ofte barbesøk ikke er ideelt - hvertfall ikke når han i tillegg påstår å ha et alkoholproblem. Hver gang vi snakker om dette, er jeg den som ender opp med å unnskylde meg og han blir "stakkaren". Det føles ikke helt riktig?  Er jeg urimelig som tenker slik? Er jeg urimelig som vil sette ned foten og legge nye "grenser"? Eller er jeg urimelig, og han i sin fulle rett? 

Anonymkode: 5553f...749

Du kan sette grenser for deg og hva du ønsker å forholde deg til i ditt liv, men å endre han så han passer inn i ditt bilde vil aldri fungere.
Du har funnet deg en kjæreste du egentlig ikke ønsker. 

Anonymkode: 27af8...aee

[AnonymBruker]

Om jeg ikke husker feil så skrev du her inne i forrige runde også, som tydeligvis endte med at han lovet å slutte å drikke og fly ute på byen hele nettene.

At han sier han nå kun drikker alkoholfritt betyr på ingen måte at han ikke ruser seg. Trolig har han bare byttet rusmiddel. Han finnes ikke troverdig, det vet du jo allerede, så mye som han har løyet til deg. En mann som flere ganger i uken fester i 12 timer, hele nettene, det er en mann som har langt større problemer i livet sitt enn han har innrømmet å ha. Du kan ikke endre denne mannen! Ikke kast bor mer av livet ditt på ham!

For din egen del, Ts, gjør kort prosess!

Avslutt forholdet og gjør det klart at du gjør det slutt fordi dere har altfor ulik livsstiler og ønsker for livet. Si du ønsker ham alt det beste i fremtiden, men også at han respekterer at når det nå er slutt mellom dere, så er det endelig, og at han derfor ikke tar kontakt med deg i fremtiden!

Anonymkode: 155ac...8f1

[AnonymBruker]

Dette er som å lese mine egne ord i starten av mitt forrige forhold.

Jeg kastet bort et halvt tiår på fyren. Hver gang jeg dro, forbedret han seg for en lang nok periode til at jeg kom tilbake. var helt på knærne etter fyren, men det kom fram så mye løgn og utroskap og rusmidler og alt mulig kaos... Verste årene i mitt liv.

Mitt råd? Ikke verdt risikoen. Han viser TYDELIG at han ikke respekterer deg nok. Gå uten en sur mine, han vil angre bittert.

Anonymkode: e2bed...06a

[got2go]

Du har altså funnet deg en fyr med alkoholproblem og som allerede har rukket å være utro. Alt dette på 6 mnd. Ts, det finnes andre menn der ute!

[Stor pike]

Hadde ikke orket. Ikke på vilkår! 

Save yourself! 

[Agatha]

Hvor gamle er dere? Er det deg han hat vært utro mot eller skjedde det i en tidligere relasjon? Er dere typ studenter og han er en del av en gjeng som fester mye? Eller jobber dere og han har null kontroll på livet fordi han drikker det bort?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg og kjæresten har vært sammen i et halvt års tid nå. Vi er veldig glad i hverandre, men de siste månedene har det dessverre vært flere nedturer enn oppturer. Det begynte med at han løy om ikke å ha vært utro tidligere. Vi kom oss greit gjennom den, men jobber fortsatt med tillit. Han har ved flere ganger sagt "mindre løgner", ofte for å gjøre stemningen bedre sier han. 

Så kom det frem hvor ofte han er på bar og hvor seint det blir på nach (vi snakker byen/bar 4 ganger i uken, hvor det ofte ble nach til kl 5- 6 neste dag). Jeg konfronterte han på dette og sa at jeg ikke var komfortabel med så mye  barbesøk og så seint, så ofte. Han innrømmet et alkoholproblem. Vi ble enige om at han skulle kutte alkoholen midtertidlig, og stoppe med barbesøkene så lenge. Tiden gikk. For alt jeg vet, gikk den perioden bra. Så ville han plutselig stikke på bar med kompiser, men drikke alkoholfritt. Jeg sa det var greit, men at vær så snill og ikke la det bli så seint og ikke så ofte. Det pleide å gå utover forholdet. Han var trøtt dagen etter, typisk da vi hadde planer. Han sa seg enige. Det har holdt seg sånn en stund. Men de siste ukene har barbesøkene med kompiser blitt flere, og senere. Ofte helt til 6-7 tiden på morgen. Når jeg tar det opp, unnskylder han seg med at han drikker alkoholfritt. Jeg synes det er rart at han gidder å sitte på bar/nach med kompiser over så mange timer (typisk fra kl 19-6-7 på morgen) og drikke alkoholfritt.

Jeg mistenker at han lyver igjen, og skyver sannheten under stolen. Han blir sint hvis jeg tar det opp, fordi han mener jeg må stole på han, at dette er hans ansvar, og at jeg er urimelig som ikke lar han være med kompiser. Jeg har sagt flere ganger at jeg ønsker at han skal være med kompiser og kose seg, men at jeg tenker så mye, så seint og så ofte barbesøk ikke er ideelt - hvertfall ikke når han i tillegg påstår å ha et alkoholproblem. Hver gang vi snakker om dette, er jeg den som ender opp med å unnskylde meg og han blir "stakkaren". Det føles ikke helt riktig?  Er jeg urimelig som tenker slik? Er jeg urimelig som vil sette ned foten og legge nye "grenser"? Eller er jeg urimelig, og han i sin fulle rett? 

Anonymkode: 5553f...749

Du må sette grenser for hvordan du vil leve og hva du vil finne deg i. 
Han må ta ansvar for seg og ditt og leve slik han vil. Etterhvert håper jeg han tar tak i problemet sitt. Det er han som må ta de riktige valgene og ikke du, TS. 
 

Jeg hadde ikke orket å være i et forhold med en som velger å drikke istedet for å gjøre ting sammen med meg. Vil du? 

Anonymkode: 51ebd...75c

[AnonymBruker]

Det blir bare verre, tro meg…

Anonymkode: 7eeef...cec