Traumer og nervesystemet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Takk!:)

Anonymkode: 85e63...394

Bare hyggelig. Håper det funker. Hyggelig om du kan gi en tilbakemelding om det virket for deg. Det hadde jeg satt veldig stor pris på. Det er altfor lite kunnskap om traumer. 

Anonymkode: d7a48...719

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jepp får prøve det. Er en kombo da- det verste stresset kommer hvis jg gjør noe fysisk. Og da følger hodet etter. Så må egenrlig fokuser på hvile. Men tenker jo at noen mer målretta somatiske øvelser Kanksje kan være lurt. Men ikke styrketrening.

Anonymkode: 85e63...394

Ta "styrketreningen" i forhold til hvordan formen er. På mitt verste klarte jeg ikke å gå 5 min tur en gang. Eller en eneste knebøy uten å føle meg dårlig. Da var de kroppsbaserte øvelsene å svinge frem og tilbake på føttene i 5 minutter. Målet er å gjøre øvelser som tar deg inn i kroppen, og øke den sensoriske tålegrensen. 

Anonymkode: 5ba79...279

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ta "styrketreningen" i forhold til hvordan formen er. På mitt verste klarte jeg ikke å gå 5 min tur en gang. Eller en eneste knebøy uten å føle meg dårlig. Da var de kroppsbaserte øvelsene å svinge frem og tilbake på føttene i 5 minutter. Målet er å gjøre øvelser som tar deg inn i kroppen, og øke den sensoriske tålegrensen. 

Anonymkode: 5ba79...279

Hvordan reagerte du på aktivitet? For meg er det puls dysautonomi eksfrem adfenalin  som ikke kan reguleres og varer i mange dager - hjernen shutter ned full blackout og rot

må ligge helt i ro lenge før der stabilisefds

men kan jo ikke d må gjøre ting for å overleve 

Anonymkode: 85e63...394

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvordan reagerte du på aktivitet? For meg er det puls dysautonomi eksfrem adfenalin  som ikke kan reguleres og varer i mange dager - hjernen shutter ned full blackout og rot

må ligge helt i ro lenge før der stabilisefds

men kan jo ikke d må gjøre ting for å overleve 

Anonymkode: 85e63...394

Men det å skrive her er jo også aktivitet? Begynn helt enkelt. Har du hjemmehjelp, eller går du på toalettet og lignende selv? Begynn med ting som virker så ekstremt lite, og bygg opp derfra. 

Anonymkode: 5ba79...279

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men det å skrive her er jo også aktivitet? Begynn helt enkelt. Har du hjemmehjelp, eller går du på toalettet og lignende selv? Begynn med ting som virker så ekstremt lite, og bygg opp derfra. 

Anonymkode: 5ba79...279

Jeg er så enig i dette. Aktivitet kan være så enkelt som å løfte armen rolig opp og ned, eller sitte rett opp ned og løfte beinet opp. Snu hodet rolig fra side til side, vaske toalettet. 

Anonymkode: 3dda4...d3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men det å skrive her er jo også aktivitet? Begynn helt enkelt. Har du hjemmehjelp, eller går du på toalettet og lignende selv? Begynn med ting som virker så ekstremt lite, og bygg opp derfra. 

Anonymkode: 5ba79...279

Jeg går på do selv. Men tåler ikke noe særlig mer enn det før kroppen eksploderer i puls stress osv og bruker mange dager på å roe seg ned. Gjør litt nødvendige småting - men det tåler jeg ikke.

Så må heller enn å bygge opp/ klare å roe ned systemet. 
For resultat er jo at kroppen er så kjørt at den pøser adrenalin- og da klarer jeg ikke hvile og blir liggende å scrolle osv som ikke er bra. Utrolig forferdlih at ikke tåler noe hverken fysisk emosjonelt eller kogntivt . Så er vanskelig begynne på null og trene opp aktivitet når mak ikkr klarer få kroppen «ned i null», men overbelastes av der lille som av nødvendighet gjøres. Og selvsagt av at jeg blir mentalt stressa av å cære så dårlig.

og

der vanlige «forslag» ville vært å få utløp ved å gjøre noe fysisk- så har det motsatt effekt nå- jeg har vært veldih aktiv men kræsja av det. Så derfor jg må ha noe som får nervesystemet i hvile og trygghet. Forløse det som ligger og blokkerer. Funker dårlig p tvangspuste og meditere, eller bruke tankene. Så derfor jeg spirte etter evt noen andre kroppslige metoder som

går mer på å trygge nervesusfemet og forløse følelser eller hva enn det er

Anonymkode: 85e63...394

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg går på do selv. Men tåler ikke noe særlig mer enn det før kroppen eksploderer i puls stress osv og bruker mange dager på å roe seg ned. Gjør litt nødvendige småting - men det tåler jeg ikke.

Så må heller enn å bygge opp/ klare å roe ned systemet. 
For resultat er jo at kroppen er så kjørt at den pøser adrenalin- og da klarer jeg ikke hvile og blir liggende å scrolle osv som ikke er bra. Utrolig forferdlih at ikke tåler noe hverken fysisk emosjonelt eller kogntivt . Så er vanskelig begynne på null og trene opp aktivitet når mak ikkr klarer få kroppen «ned i null», men overbelastes av der lille som av nødvendighet gjøres. Og selvsagt av at jeg blir mentalt stressa av å cære så dårlig.

og

der vanlige «forslag» ville vært å få utløp ved å gjøre noe fysisk- så har det motsatt effekt nå- jeg har vært veldih aktiv men kræsja av det. Så derfor jg må ha noe som får nervesystemet i hvile og trygghet. Forløse det som ligger og blokkerer. Funker dårlig p tvangspuste og meditere, eller bruke tankene. Så derfor jeg spirte etter evt noen andre kroppslige metoder som

går mer på å trygge nervesusfemet og forløse følelser eller hva enn det er

Anonymkode: 85e63...394

Du kommer aldri til å få kroppen ned i null før du roer alt du har i hodet, og du vil ikke greie å roe det du har i hodet før du kommer mer inn i kroppen din og får kontroll over nervesystemet. 

Jeg blir litt forvirret, for jeg med flere har jo kommet med forslag om nettopp det du spør om, og så spør du igjen, som at du ikke helt har fått med deg det du skrev? Det er ikke sånn at jeg kom ned i null før jeg begynte å gjøre disse rutinene. Det tok meg over et halvt år før jeg noensinne kom ned i "null" og fant ro og hvile skikkelig, og selv nå er det bare der i små glimt. Likevel har det jeg har gjort hatt enorm effekt. Klart en ikke skal være "veldig aktiv", det er jo bare å kaste bensin på bålet. Og det er det ingen her som mener. Det er ikke sånn at ingen av oss som svarer ikke vet hvordan det er å være der du er nå. 

Jeg tror også at å "forløse noe som ligger og blokkerer" er vanskelig så lenge en ikke har god kroppsbevissthet og kjennskap til hvordan regulere seg.

Anonymkode: 5ba79...279

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2025 den 18.23):

Jeg vil faktisk påstå at kognitiv terapi generelt er en dårlig metode for ktptsd, spesielt vi som dissosierer. Og det gjør vi jo nesten alle sammen.

Anbefaler deg å google «bottom up approach», ulike terapiretninger som tar utgangspunkt i kroppen istedenfor hodet. 

Anonymkode: 2a1ef...804

Ja det er vel ofte ulike kroppslige øvelser ja.. Kjenner jeg trenger forklaring på og tryggjet i at det fungerer- da jeg fra før av er en tenker. Og nå virker ikke hodet. Så det er fjernt for meg at man skal kunne bearbeide forløse med mer uten å være kobla på med hodet 😂

Anonymkode: 85e63...394

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ja det er vel ofte ulike kroppslige øvelser ja.. Kjenner jeg trenger forklaring på og tryggjet i at det fungerer- da jeg fra før av er en tenker. Og nå virker ikke hodet. Så det er fjernt for meg at man skal kunne bearbeide forløse med mer uten å være kobla på med hodet 😂

Anonymkode: 85e63...394

Mennesket er først og fremst et dyr. 

Anonymkode: 5ba79...279

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2025 den 12.14):

Ja det er vel ofte ulike kroppslige øvelser ja.. Kjenner jeg trenger forklaring på og tryggjet i at det fungerer- da jeg fra før av er en tenker. Og nå virker ikke hodet. Så det er fjernt for meg at man skal kunne bearbeide forløse med mer uten å være kobla på med hodet 😂

Anonymkode: 85e63...394

Du må snart innse at den tryggheten du trenger kommer innenfra-fra deg selv. Ikke fra kg. Du ser jo selv at det ikke endrer på noe uansett hvor mange svar du får. Du må ta et skritt ut av offerrollen og slutte med bortforklaringer til hvorfor du ikke kan ta tak. Hodet funker ikke, kroppen funker ikke. Det gjør det ikke for oss andre heller, derfor gjør vi disse tingene og øver på det. 

Anonymkode: b0021...77a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2025 den 16.35):

Du kommer aldri til å få kroppen ned i null før du roer alt du har i hodet, og du vil ikke greie å roe det du har i hodet før du kommer mer inn i kroppen din og får kontroll over nervesystemet. 

Anonymkode: 5ba79...279

Fullstendig enig i denne. Håpar TS har tatt til seg alle dei fine råda her. Og om ikkje, så vil eg anbefale denne TRE-øvelsen: 

 

Anonymkode: be2f4...8d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Fullstendig enig i denne. Håpar TS har tatt til seg alle dei fine råda her. Og om ikkje, så vil eg anbefale denne TRE-øvelsen: 

 

Anonymkode: be2f4...8d9

Som en som har brukt de fleste modaliteter som nevnes i tråden, også TRE, vil jeg absolutt ikke anbefale å begynne rett på denne type øvelser når man er veldig dystegulert og sensitiv for "alt". Det tok meg mange måneder med somatic experiencing, vagus øvelser, pusteøvelser med mer før jeg i det hele tatt kunne prøve meg på TRE, og da kun i noen minutter om gangen. Og jeg ble ofte overstimulert i begynnelsen. Men nå når jeg er mye bedre er dette bra å ha i verktøykassa synes jeg, løser ut spenninger og følelser😊

Anonymkode: 8e66e...4af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2025 den 15.29):

Jeg går på do selv. Men tåler ikke noe særlig mer enn det før kroppen eksploderer i puls stress osv og bruker mange dager på å roe seg ned. Gjør litt nødvendige småting - men det tåler jeg ikke.

Så må heller enn å bygge opp/ klare å roe ned systemet. 
For resultat er jo at kroppen er så kjørt at den pøser adrenalin- og da klarer jeg ikke hvile og blir liggende å scrolle osv som ikke er bra. Utrolig forferdlih at ikke tåler noe hverken fysisk emosjonelt eller kogntivt . Så er vanskelig begynne på null og trene opp aktivitet når mak ikkr klarer få kroppen «ned i null», men overbelastes av der lille som av nødvendighet gjøres. Og selvsagt av at jeg blir mentalt stressa av å cære så dårlig.

og

der vanlige «forslag» ville vært å få utløp ved å gjøre noe fysisk- så har det motsatt effekt nå- jeg har vært veldih aktiv men kræsja av det. Så derfor jg må ha noe som får nervesystemet i hvile og trygghet. Forløse det som ligger og blokkerer. Funker dårlig p tvangspuste og meditere, eller bruke tankene. Så derfor jeg spirte etter evt noen andre kroppslige metoder som

går mer på å trygge nervesusfemet og forløse følelser eller hva enn det er

Anonymkode: 85e63...394

Respekterer at folk har vært utsatt for traumer, men du er jo å regne som død.

Anonymkode: e9aee...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Respekterer at folk har vært utsatt for traumer, men du er jo å regne som død.

Anonymkode: e9aee...33c

Hva mener du?

Anonymkode: 85e63...394

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd det meste, også terapi og medisiner, men innsett at nervesystemet mitt er og blir overaktivt. Fysisk sykdom, angst og ptsd er komt for å bli. Så jeg har valgt å akseptere at sånn er det, men velger aktivt å skjerme meg mot de verste triggerne i livet mitt. Selv om det har betydd å bryte kontakten med en god del mennesker. Og å ha maks en reise årlig til hjemstedet mitt som trigger vonde minner, og jeg alltid treffer tidligere mobbere der. Som gjerne nå guilt tripper meg for å holde meg unna.Sikkert en jævlig dårlig strageti lol, men vet ikke annet lenger…😌

Anonymkode: 97ea9...519

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2025 den 11.03):

Men hvordan kan man få hjernen ut av fight flight beredskap oppheng hyperfokus, ved å jobbe med kroppen, når tankene og det som er vanskleig fortsatt er der?

Anonymkode: 85e63...394

Du må jobbe med det som er vanskelig eller så kommer du ingen vei...

Litt sent svar ser jeg...

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2025 den 12.14):

Ja det er vel ofte ulike kroppslige øvelser ja.. Kjenner jeg trenger forklaring på og tryggjet i at det fungerer- da jeg fra før av er en tenker. Og nå virker ikke hodet. Så det er fjernt for meg at man skal kunne bearbeide forløse med mer uten å være kobla på med hodet 😂

Anonymkode: 85e63...394

Om kroppen og hodet ikke samarbeider så vil man oppleve hjernetåke og dissosiasjon.

Når kroppen og hodet er på linje så blir det mye bedre.

Nøkkelen er å være i ro under forløsningsprosessen for det kan være meget krevende...

Unngå alt av andre triggere i en periode.

Kun spise, sove, dusje, bade, massasje repeat.

Kroppen trenger enormt mye hvile for å forløse det som sitter fast.

Så man må tåle og 'kjede' seg, og øve på å være i ro. 

Endret 9 timer siden av Strigiformes

[AnonymBruker]

Tanker hjelper ekstremt lite alene, bortsett fra som kognitiv hjelp for å bruke kroppen, mener jeg.

Min inngang var å fokusere på å legge merke til NÅR det oppsto ubehag (enklere for meg å identifisere det vanskelige enn det gode). Det tok tid, i begynnelsen var jeg alltid "for sent ute", men jo mer jeg prøver å få med meg ubehag, desto mer får jeg med meg, og desto tidligere får jeg med meg når det skjer.

I dag oppdager jeg det når det er i gang, og bruker tankene til å si i hodet eller høyt: nå har jeg en følelse av ubehag, det er greit, det kan få være der. Jeg bruker aktivt de-identifisering, siden følelsene som regel er definerende (jeg er ulykkelig, det blir aldri bedre, jeg er feil, etc etc.) til å aktivt si eller tenke: nå har jeg en følelse av *****. Dette er en følelse av at ****. For å fjerne følelsen fra identitet og livstid. Nå klarer jeg også å huske og puste når det skjer, når jeg tenker, når jeg føler (ikke med en gang), siden nettopp det er kroppslig integrering. Tanken er svak. For deg gir kanskje ikke det jeg sier mening, det gjorde det ikke for meg før heller. For de det skjer automatisk for fordi de ikke er splitta mellom tanke og kropp, skjønner ofte ikke de hva du mener heller.

Det er som å lære seg og kjøre bil med manuelt gir i begynnelsen, det oppleves som kaos, som om det aldri kan "virke sammen". Å holde på både følelse, kropp og tanke samtidig virker naturstridig. For meg var det bare vondt og virket meningsløst i begynnelsen. Det er anbefalt å gjøre det med noen. Jeg gjorde det selv, men det har nok med timing å gjøre, at jeg var blitt sterk nok til å gjøre det. Jeg snakket med en psykolog om dette. Hun sa hun trodde det ville gå raskere med en terapeut, men jeg var utålmodig og fed up med "systemet". Uansett. Jeg anbefaler deg å gjøre det i samråd med noen. Jeg anbefaler meg selv det samme. Har snart opparbeidet meg vett nok til å be om hjelp i prosessen. Den virker omfattende og lang, men jeg har kommet langt nok til at følelsen av at bedringen er et "bedrag" sjeldnere dukker opp. Bedringen er relativ, husk det. Jeg har fremdeles flere ganger om dagen følelsen av å være dypt ulykkelig. Et system som er vant til å føle dette over tyve år gir seg ikke over natta.

Men i motsetning til før, velger jeg nå aktivt å kjenne etter, lide bevisst, de-identifisere, registrere, lete etter spenning i kroppen, tro på det når jeg finner spenning eller lignende, identifisere følelsen der (selv om det kan føles absurd) og puste. Gjør det overalt, som feks på bussen. Når det dukker opp rett og slett. Hvis den ikke legger seg, så velger jeg noen ganger å trene for å få den bort, men da tenker jeg "I dag orker jeg ikke å være i denne følelsen og det er greit. Jeg kan møte den en annen dag."

Jeg har en autoimmun sykdom som skaper hevelser, rødhet og stive ledd. Merkelig nok kan jeg i dag registrere mitt eget blodomløp i større deler av kroppen. Det har vært ekstremt rart at å kjenne sitt eget blodomløp på steder hvor det har vært mye hevelse har gjort at hevelsen har trukket seg mye tilbake. For meg er det et forbanna mysterium at å legge merke til kroppen har betydning for kroppen. Jeg skjønner ikke en dritt, men det driter jeg i. Det fungerer faktisk og det har gitt meg en merkelig begynnende respekt for kroppen.

Jeg skriver så langt fordi jeg vet hvor vanskelig det kan være å tro på at det har betydning. Jeg har vært der og er der tidvis ennå selv.

Anonymkode: 323ce...169