Skuffet over bonusbarnas mamma

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Unnskyld meg, men... Er det ikke litt tankevekkende at du sier at "denne familien har aldri klart å ha fokus på noen andre enn seg selv", og så er det nettopp dette du er skuffet over, at det ikke var noe fokus på deg og din sykdom?

Anonymkode: 401d2...28d

Jeg har ikke ønsket alt fokus på meg og min sykdom, men jeg kan godt innrømme at jeg hadde satt pris på en setning som for eksempel "Så godt du er ferdig med behandling nå", "Fint å se deg" eller noe lignende 🙂

Men dersom folk flest opplever det som at jeg ønsker alt fokus på meg og det helvetet jeg har gått gjennom det siste året, skal jeg passe på å ikke ønske noe sånt i det hele tatt.

Anonymkode: 44e33...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår ikke hva hun sa som var galt?

Anonymkode: cad40...62e

Jeg vet ikke om det er meg du spør nå? Hvem tenker du på i såfall? 🙂

Anonymkode: 44e33...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

 Men dersom folk flest opplever det som at jeg ønsker alt fokus på meg og det helvetet jeg har gått gjennom det siste året, skal jeg passe på å ikke ønske noe sånt i det hele tatt.

Anonymkode: 44e33...707

Jeg skjønner ikke helt tonen din. Det er tross alt du som har bedt folk si hva de tenker.

Anonymkode: 401d2...28d

[AnonymBruker]

Du har nok litt for høye forventninger til familien til dine bonusbarns mor… De er i familie med hverandre, ikke med deg. Ikke så rart at de er mest opptatt av å snakke med hverandre. At de vanligvis er høflige, betyr ikke at de virkelig bryr seg så veldig, spesielt ikke etter at du har blitt frisk.

Og kanskje du har rett i din følelse om at de synes det har blitt for mye fokus på sykdommen din. Jeg synes selv det er litt merkelig at du kontinuerlig har «oppdatert» barnas mor i meldinger, spesielt ettersom det er ungdommer det er snakk om her som kan kommunisere selv. Har moren bedt om oppdateringer eller har du sendt dem uoppfordret?

Det er ingenting i veien med at du ønsker deg oppmerksomhet og omsorg, også etter at du har blitt frisk (og har annonsert det?). Men det må da være andre du kan hente det hos?

Anonymkode: 5556c...4fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du har nok litt for høye forventninger til familien til dine bonusbarns mor… De er i familie med hverandre, ikke med deg. Ikke så rart at de er mest opptatt av å snakke med hverandre. At de vanligvis er høflige, betyr ikke at de virkelig bryr seg så veldig, spesielt ikke etter at du har blitt frisk.

Og kanskje du har rett i din følelse om at de synes det har blitt for mye fokus på sykdommen din. Jeg synes selv det er litt merkelig at du kontinuerlig har «oppdatert» barnas mor i meldinger, spesielt ettersom det er ungdommer det er snakk om her som kan kommunisere selv. Har moren bedt om oppdateringer eller har du sendt dem uoppfordret?

Det er ingenting i veien med at du ønsker deg oppmerksomhet og omsorg, også etter at du har blitt frisk (og har annonsert det?). Men det må da være andre du kan hente det hos?

Anonymkode: 5556c...4fb

Jeg har som sagt sendt melding ca annenhver måned siste halvåret, det vil si ca tre meldinger på et halvt år, og det er hun som har sagt at hun gjerne vil ha oppdatering fordi den ene ungdommen vår tok det veldig tungt. Så det var bare for at hun som mamma kunne vite litt hvordan det stod til.

Jeg opplever ikke tre meldinger på et halvt år som kontinuerlig, men det er klart folk opplever slike ting ulikt.

Og jeg forstår at jeg har vært litt utydelig, men jeg ønsket absolutt ikke at hele selskapet skulle handle om meg, men jeg hadde nok forventet et "Så godt du er ferdig med behandling", "Fint å se deg" eller noe lignende. Men jeg forstår også ut fra noen av svarene her at dette er det veldig ulike meninger om, og at det kanskje ikke er å forvente.

Anonymkode: 44e33...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg skjønner ikke helt tonen din. Det er tross alt du som har bedt folk si hva de tenker.

Anonymkode: 401d2...28d

Jeg er helt enig i at jeg svarte i en krass tone og det beklager jeg.

Jeg ble frustrert fordi jeg opplevde at jeg ikke ble forstått. Det kan være så enkelt som at jeg ikke har klart å forklare meg tydelig nok.

Anonymkode: 44e33...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har som sagt sendt melding ca annenhver måned siste halvåret, det vil si ca tre meldinger på et halvt år, og det er hun som har sagt at hun gjerne vil ha oppdatering fordi den ene ungdommen vår tok det veldig tungt. Så det var bare for at hun som mamma kunne vite litt hvordan det stod til.

Jeg opplever ikke tre meldinger på et halvt år som kontinuerlig, men det er klart folk opplever slike ting ulikt.

Og jeg forstår at jeg har vært litt utydelig, men jeg ønsket absolutt ikke at hele selskapet skulle handle om meg, men jeg hadde nok forventet et "Så godt du er ferdig med behandling", "Fint å se deg" eller noe lignende. Men jeg forstår også ut fra noen av svarene her at dette er det veldig ulike meninger om, og at det kanskje ikke er å forvente.

Anonymkode: 44e33...707

Det kunne de ha sagt ja, men det gjorde de ikke. Er det egentlig noe å bry seg om? Er du veldig involvert i deres liv? For de fleste er stebarnas mors familie ikke spesielt nære. I et selskap med så mange mennesker holdes dessuten tonen som regel ganske lett. Skjønner ærlig talt ikke hvorfor du tenker sånn på dette i det hele tatt.

Har du egen familie?

Anonymkode: 5556c...4fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har tre personer rundt meg, som alle er mer eller mindre kommet seg etter kreftsykdom nå. En er en nær venninne, en en kollega, en en bekjent jeg møter i sosiale lag. Jeg spør dem alle tre bare om helsa og hvordan det går nå hvis jeg har dem på tomannshånd. Jeg syns det må være opp til dem å bringe temaet egen sykdom og form på banen når vi er flere enn to. Det er ikke fordi jeg syns det blir for mye snakk om det, eller ikke bryr meg, eller ikke lurer, langt derifra. Det er fordi alle tre har sagt at det går bedre, det går bra, de er friskmeldte, de jobber igjen, de snakker om andre ting selv. Jeg har tenkt at de selv syns det er deilig å ha fokus på andre ting også, livet går videre, og de velger selv hva de vil dele i plenum. 
Det samme gjelder broren min som har hatt (eller fortsatt har?)noen utfordringer med datteren sin, og andre som har vært gjennom skillsmisse og annet. 

Anonymkode: 5fb88...b8f

Det tenker jeg også. Det kan absolutt ikke sammenlignes med et beinbrudd! Jeg hadde aldri spurt noen om kreftsykdommen deres, og spesielt ikke i plenum. Jeg hadde ventet på at vedkommende tok det opp selv, hvis hen ønsket det. 

Anonymkode: e197d...f41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det kunne de ha sagt ja, men det gjorde de ikke. Er det egentlig noe å bry seg om? Er du veldig involvert i deres liv? For de fleste er stebarnas mors familie ikke spesielt nære. I et selskap med så mange mennesker holdes dessuten tonen som regel ganske lett. Skjønner ærlig talt ikke hvorfor du tenker sånn på dette i det hele tatt.

Har du egen familie?

Anonymkode: 5556c...4fb

Som jeg har sagt hele tiden her i denne tråden, har jeg tenkt en del på dette den siste uken, og også irritert meg litt over at jeg har tenkt så mye på det. Jeg hadde ikke trengt å bry meg noe om det og jeg skjønner ikke selv heller hvorfor jeg har tenkt sånn på det. (Det har jeg også skrivd her.) For å bruke dine ord: Jeg skjønner heller ærlig talt ikke hvorfor jeg tenker sånn på dette i det hele tatt. Jeg regner med at det kommer av flere ulike ting, men det er nå en gang sånn jeg har opplevd det, akkurat dét klarer jeg ikke å endre på (men ja, jeg kan endre på hvordan det igjen preger meg)

Også ville jeg høre hva andre tenkte om det. Jeg har flere ganger i tråden takket for alle tilbakemeldinger og sagt at jeg setter pris på å høre andres perspektiver på dette. Det har vært fint å høre. Og jeg forstår at jeg nok er ekstra sensitiv nå etter det jeg har vært gjennom.

Ja jeg har egen familie, både nær og utvidet.

 

Jeg valgte å "kle meg litt naken" i denne tråden, være litt sårbar, jeg har angra litt noen ganger ettersom svar har kommet, men jeg har også fått flere perspektiver 🙂

Anonymkode: 44e33...707

[AnonymBruker]

De er vel bare selvsentrerte idioter. Eller misforstått omtanke hvor de ikke ville «plage» deg når det var så mange tilstede. Kanskje de dro derfra og lurte på hvorfor du ikke nevnte noe, om du har det tungt fortsatt. 

Anonymkode: 5d319...9a4

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt, ts!  Du har gått i gjennom noe skikkelig tøft og jeg personlig synes det naturlige er å vise litt omsorg spørre hvordan det går.

Alvorlig sykdom er mer enn bare det fysiske, det er også psykisk krevende og jeg tror de fleste som har opplevd sykdom synes det er godt å få litt positiv «anerkjennelse» fra omgivelsene. Man trenger ikke vie timevis til prat om sykdom, et vennlig «så godt å se deg, jeg håper det går bedre med deg nå?» går en lang vei. Spesielt kanskje når de allerede vet at du er på bedringens vei og at det dermed er «trygt» å spørre.  

Jeg personlig synes det er mange smålige svar i denne tråden. 

 

Anonymkode: 9554f...fe3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2025 den 11.59):

Er det jeg som er hårsår og sensitiv? Eller er det flere som tenker at det er rart å ikke spørre hvordan det går? Vi snakket mye om dem og deres liv, det var stort sett de som styrte samtalene i hele dette selskapet, og jeg fikk meg ikke til å skulle ta opp meg selv i en slik setting 😉 Det var egentlig helt greit for meg som egentlig hadde mer enn nok med å mobilisere for å komme i selskapet, men det opplevdes likevel rart og ganske ubehagelig.

Jeg tenker at det de gjør, er å ta hensyn til dere. Kreft er skikkelig alvorlig. Det er ikke prat man bare "tar opp" i et selskap. Spesielt om dere har hatt det skikkelig tøft...Jeg har noen i slekta til min eks som STADIG skal snakke om skikkelig triste ting, på 17 mai, eller andre dager der man bare skal kose seg. Jeg tenker heller at en "sånn prat" kan man ta over en kaffe en gang der man ikke sitter en svær gjeng sammen! Og har man ikke sånne kaffe´er sammen, så er man ikke så nær heller, tenker jeg. Så da sitter man ikke å graver i personlige ting. Jeg tror de viser deg respekt, jeg. 

Anonymkode: 43c47...fde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2025 den 22.02):

Jeg har som sagt sendt melding ca annenhver måned siste halvåret, det vil si ca tre meldinger på et halvt år, og det er hun som har sagt at hun gjerne vil ha oppdatering fordi den ene ungdommen vår tok det veldig tungt. Så det var bare for at hun som mamma kunne vite litt hvordan det stod til.

Jeg opplever ikke tre meldinger på et halvt år som kontinuerlig, men det er klart folk opplever slike ting ulikt.

Og jeg forstår at jeg har vært litt utydelig, men jeg ønsket absolutt ikke at hele selskapet skulle handle om meg, men jeg hadde nok forventet et "Så godt du er ferdig med behandling", "Fint å se deg" eller noe lignende. Men jeg forstår også ut fra noen av svarene her at dette er det veldig ulike meninger om, og at det kanskje ikke er å forvente.

Anonymkode: 44e33...707

Jeg synes det er litt sånn dårlig takt å tone å ta opp så tøffe ting i et selskap, spesielt når det sitter barn rundt der som er redde for å miste deg. Jeg tenker det er derfor. Men jeg har jo ikke forklaring på hvorfor hun ikke tar kontakt ellers. 

Anonymkode: 43c47...fde