Dårligere av å gå til psykolog - konsekvenser

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

PTSD er jo en av de behandlingene med mest behov for spesialisert kompetanse, men jeg mener også at mange med traumer i dag dyrker det litt. Der traumer før var mer vanlig fra reelle krigsområder, eller reell fare for eget liv, så føler jeg traumer er blitt noe veldig mange påstår de har, etter en vond oppvekst eller et overgrep. Jeg forstår at visse vonde hendelser setter spor i kroppen, men jeg synes mange dyrker det litt vel mye i dag. Jeg har selv blitt utsatt for neglisjering, en alkoholisert mor, for vold i min oppvekst. Hvis jeg hadde bare inntatt en «synd på meg holdning» så hadde jeg blitt i det og aldri kommet meg ut tror jeg, og skyldt på alle andre for hvordan jeg selv har det. Jeg synes bare for mange tar for lite ansvar for seg selv. Å gå til psykolog er jo helt frivillig, ingenting er bedre enn at man klarer å ordne opp i sitt eget liv, men hvis man først oppsøker hjelp så føler jeg at veldig mange har veldig høye krav til psykologer og er generelt veldig utakknemlige. Selv om det er en jobb så bruker de veldig mye av seg selv for å forsøke å hjelpe

PTSD er egentlig ikke så komplisert for den som har det, og som selv leser seg opp og lever med det, får riktig hjelp. Etter min mening. Jeg synes psykologbransjen er litt som religion, noen innad i miljøet sier jo dette selv også, hvor de selv er med på å dyrke sitt eget behov for profesjonen, de skal leve de også. Men noen gjør en super jobb altså. Flere fastleger som er nølende med å henvise til DPS og psykologer fordi de sykeliggjør normale reaksjoner som blir til diagnoser. Noe normalt blir unormalt. Ser man på fastlegers tilbakemeldinger i ulike undersøkelser, så er ikke de så oppløftende når det kommer til samhandling og resultater fra DPS, og flere avtalespesialister som må rydde opp etter jobben DPS gjør. Nå tror jeg flere og flere blir så opplyste at de vet at diagnosesystemet er ganske "mekanisk" for å sette ord på et menneskes utfordringer, det er som et stempel... Jeg har opplevd at noen gjorde en fatal feilvurdering og vurderte emosjonelt ustabil framfor korrekt dokumentert diagnose PTSD etter overgrep. To vidt forskjellige behandlingsformer. Pasienten ble retraumatisert, følte seg ikke trodd, og måtte selv rydde opp og gå privat.
At man har høye krav til psykologer, synes jeg er rett og rimelig, det er vel få andre yrke ri det offentlige, hvor jobben blir lite evaluert og kontrollert. Jeg tror, at de må komme på banen, før staten til slutt slutter å finansiere / godkjenner enkelte retninger i faget (som ikke kan vise effekt), dersom jobben kun skal bestå i å fylle ut skjemaer som til slutt blir en eller annen diagnose. 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men at en psykolog skal formidle til enhver pasient hvor usikker en diagnose er? I tillegg til alt annet en psykolog må nevne, særlig i spesialisthelsetjenesten? Det synes jeg er mye å legge på en psykolog. Hvis man har sittet i diagnosedrøftinger på DPS så hadde en forstått bedre hvor vanskelig det er å kunne lande en diagnose, og st dette ikke er matematisk vitenskap håper jeg er noe alle vet. Men det er et pakke forløp med standard utredning for diagnoser i dag, for å gå på dps så må du faktisk ha en diagnose, og da følger behandlingen forskning for best mulig effekt for den gitte diagnose. Jeg opplever at de fleste ikke følger denne behandlingsformen helt slavisk, men at det er utgangspunktet, som er så nærme forskning som man får det, i et tross alt vanskelig fag. 

Det er nok systemet som er feil, det er ikke lett å sette en diagnose på et menneskes utfordringer eller et menneskes sjel.
Psykologene bør reise seg, som noen allerede har gjort, diagnosesystemet er så vidt og bredt at alle kan få en eller annen diagnose slik det er i dag. Etter min mening. Men igjen så utløser disse diagnosene trygderettigheter også. Så systemet er infløkt og stort, og politisk styrt.

Anonymkode: c1431...b72

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale dere å lese, Skadelige samtaler. Myten om bivirkningsfri terapi. 

Anonymkode: 04dfd...e0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

PTSD er jo en av de behandlingene med mest behov for spesialisert kompetanse, men jeg mener også at mange med traumer i dag dyrker det litt. Der traumer før var mer vanlig fra reelle krigsområder, eller reell fare for eget liv, så føler jeg traumer er blitt noe veldig mange påstår de har, etter en vond oppvekst eller et overgrep. Jeg forstår at visse vonde hendelser setter spor i kroppen, men jeg synes mange dyrker det litt vel mye i dag. Jeg har selv blitt utsatt for neglisjering, en alkoholisert mor, for vold i min oppvekst. Hvis jeg hadde bare inntatt en «synd på meg holdning» så hadde jeg blitt i det og aldri kommet meg ut tror jeg, og skyldt på alle andre for hvordan jeg selv har det. Jeg synes bare for mange tar for lite ansvar for seg selv. Å gå til psykolog er jo helt frivillig, ingenting er bedre enn at man klarer å ordne opp i sitt eget liv, men hvis man først oppsøker hjelp så føler jeg at veldig mange har veldig høye krav til psykologer og er generelt veldig utakknemlige. Selv om det er en jobb så bruker de veldig mye av seg selv for å forsøke å hjelpe

Dette. 

Anonymkode: 04dfd...e0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vil anbefale dere å lese, Skadelige samtaler. Myten om bivirkningsfri terapi. 

Anonymkode: 04dfd...e0d

Takk for tips! 

Anonymkode: a4918...401

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

dersom jobben kun skal bestå i å fylle ut skjemaer som til slutt blir en eller annen diagnose. 
Psykologene bør reise seg, som noen allerede har gjort, diagnosesystemet er så vidt og bredt at alle kan få en eller annen diagnose slik det er i dag. 

Anonymkode: c1431...b72

Mye du skriver som vitner om veldig lite kunnskap. PTSD er ikke så komplekst for den som har det? Nei, men det er viktigere å vite hva du gjør i behandlingen her, og ha kunnskap om traumer. Det er mye mer rett fram å behandle depresjon (selv om det ikke alltid gir umiddelbare resultater). 
 

Og nei, alle kan ikke få en diagnose i dag. Alle kan ha trekk av noe, men det betyr ikke at du oppfyller kriteriene til en diagnose. Derfor kan du ikke bare fylle ut et skjema på nett som viser at man har alle symptomene på ADHD, for det skal så veldig mye mer til, og man skal også vurdere funksjonsnivå. Mange får ikke komme inn på DPS fordi problematikken ikke er «alvorlig nok», og mange blir vurdert til å ikke oppfylle kriterier til diagnose og får dermed heller ikke behandling. Jeg kommer ikke til å kommentere mer av det du skriver ut fra uvitenhet, hvis det er holdningen du ønsker å ha så værsågod. Men ikke legg dine egne problemer over på andre mennesker, enten de er psykologer, sosionomer eller andre. Ta ansvar for deg selv. 

 Når det er sagt så er det vanlig på DPS å heller se i en borderline retning framfor PTSD. Symptomene her er ganske like, og ikke bare psykologen selv men det er en kultur på DPS å se etter tegn på borderline. Dersom noen har «ryddet opp» dette, så er ikke det veldig vanskelig hos en avtalespesialist som påvirkes mindre av spesialisthelsetjeneste kulturen. Det kan man jo absolutt klage på, men igjen, en diagnose er synptombeskrivelser og ingen matematisk vitenskap. 

Anonymkode: 210f9...b2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Mye du skriver som vitner om veldig lite kunnskap. PTSD er ikke så komplekst for den som har det? Nei, men det er viktigere å vite hva du gjør i behandlingen her, og ha kunnskap om traumer. Det er mye mer rett fram å behandle depresjon (selv om det ikke alltid gir umiddelbare resultater). 
 

Og nei, alle kan ikke få en diagnose i dag. Alle kan ha trekk av noe, men det betyr ikke at du oppfyller kriteriene til en diagnose. Derfor kan du ikke bare fylle ut et skjema på nett som viser at man har alle symptomene på ADHD, for det skal så veldig mye mer til, og man skal også vurdere funksjonsnivå. Mange får ikke komme inn på DPS fordi problematikken ikke er «alvorlig nok», og mange blir vurdert til å ikke oppfylle kriterier til diagnose og får dermed heller ikke behandling. Jeg kommer ikke til å kommentere mer av det du skriver ut fra uvitenhet, hvis det er holdningen du ønsker å ha så værsågod. Men ikke legg dine egne problemer over på andre mennesker, enten de er psykologer, sosionomer eller andre. Ta ansvar for deg selv. 

 Når det er sagt så er det vanlig på DPS å heller se i en borderline retning framfor PTSD. Symptomene her er ganske like, og ikke bare psykologen selv men det er en kultur på DPS å se etter tegn på borderline. Dersom noen har «ryddet opp» dette, så er ikke det veldig vanskelig hos en avtalespesialist som påvirkes mindre av spesialisthelsetjeneste kulturen. Det kan man jo absolutt klage på, men igjen, en diagnose er synptombeskrivelser og ingen matematisk vitenskap. 

Anonymkode: 210f9...b2f

Javel, beklager at jeg ikke formulerte meg i retning av å vise kunnskap, jeg er tross alt ikke psykolog eller psykiater.
Mine egne problemer over på andre? Hvor vil du med dette? Hva ønsker du å oppnå med den kommentaren?

Jeg er utsatt for en traumatisk hendelse som utløste PTSD, diagnose stilt av psykologspesialist. Senere ble symptomene, av et DPS, heller vurdert i retning av eupf. Av en med langt lavere "rang". Så derfor måtte en spesialist inn på banen igjen.
En PTSD diagnose etter denne hendelsen som over, kan gi grunnlag for erstatning, den har en juridisk betydning.
Sånn at jeg vil tørre å påstå at jeg noe erfaring på området. Symptomene kan være like, men hva ligger til grunn for en PTSD diagnose? En traumatisk hendelse som er så overveldende at hjernen ikke klarer å ta det innover seg, og det skjer en "feilprogrammering". Så vær så snill: ikke snakk til meg på denne måten. Vi som har opplevd slike ting, kjenner dette mye bedre enn en person som skal tolke symptomer på et DPS. Du er tilgitt.

Anonymkode: c1431...b72