Dårligere av å gå til psykolog - konsekvenser

[Sparkling_Pink]

Jeg håndterer dette med å unngå psykologer det jeg kan. Om jeg må til en, er oppdraget/problemet det som skal diskuteres først. Deretter skal vi være enige om hvordan vi går fram. Begynner de å grave i fortida mi får de beskjed om at jeg blir syk av det og de må gjøre rede for hvorfor akkurat det er nødvendig i behandlingen. Er opprinnelig problem løst, og de begynner å grave meg ned, avslutter jeg videre timer.

 Jeg har vellykket gått til kunnskapsrike coacher i stedet for psykolog.

[Grüner]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det noen som har gått til psykolog og blitt retraumatisert og dårligere av det?

10-15% blir dårligere, av ulike grunner, og psykologene selv (noen av dem) skriver en del om dette, og at det ikke finnes systemer for å ta ansvar og konsekvenser av dette. 

Hvordan har dere håndtert det, og har dere gått videre med det? 

Anonymkode: 2687a...ea6

Det er ikke uvanlig å bli litt dårligere når en jobber aktivt med vanskelige ting i stedet for å skyve dem under teppet, så du må ikke gi opp og slutte pga at du føler deg dårligere nå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor er det ingen som tar ansvar for disse 10-15%, som psykologene selv også innrømmer og selv ser?
10-15% er et høyt, mange mennesker...

TS

Anonymkode: 2687a...ea6

Selv føler jeg mye av problemet er at det er vanskelig for en psykolog å vite om hun gjør en god jobb. Psykologen kan se om pasienten blir bedre eller dårligere. Men psykologen kan som regel ikke se om det er behandlingen til psykologen som gjør pasienten bedre eller dårligere. Det er veldig mye som påvirket pasientens psykiske helse, psykologen er en veldig liten del av det som påvirker. 

Når psykologen gir behandling og behandlingen ikke fungerer så blir det veldig lett for psykologen å si "det er pasienten som er problemet, ikke jeg". I mange tilfeller så vil det være slik at pasienten ikke ville fått det bedre med en annen behandling og eller annen psykolog. Men det er også en del tilfeller hvor det er psykologen som feilbehandler. Men en psykolog som feilbehandler vil sjeldent oppdage det. 

Om man sjekker statistikken så blir ikke psykologer flinkere med arbeidserfaring, de blir faktisk dårligere.  Det er svært få yrker dette skjer, i de fleste yrker blir man naturlig nok flinkere med arbeidserfaring. Man lærer mens man jobber.  Men for å lære å må man selvsagt få tilbakemelding på når man gjør en god og når man gjøre en dårlig jobb. Psykologene får ikke en slik tilbakemelding, men de tror de får en slik tilbakemelding. Psykologene velger å tro at hver gang pasienten blir bedre så er det psykologens fortjeneste og hver gang pasienten ikke blir bedre eller verre så er det pasienten som er problemet.  Det fører til at de aldri lærer av feil og i stedet lærer inn feilbehandling. 

Nå gjør psykologer ofte en svært viktig jobb. Det er ikke slik at jeg ikke anerkjenner det. Har selv hatt en psykolog som hjalp meg enormt.  Men psykologer har en tendens til å lure seg selv til  tro a det de driver med er mer vitenskapelig enn det faktisk er. 

Anonymkode: d48c1...c18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det noen som har gått til psykolog og blitt retraumatisert og dårligere av det?

10-15% blir dårligere, av ulike grunner, og psykologene selv (noen av dem) skriver en del om dette, og at det ikke finnes systemer for å ta ansvar og konsekvenser av dette. 

Hvordan har dere håndtert det, og har dere gått videre med det? 

Anonymkode: 2687a...ea6

Jeg ble det. Forsøkte å si ifra mange ganger. Fortsatte siden det var eneste behandlingstilbudet jeg hadde, og håpet å bli henvist videre hvis psykologen ikke kunne hjelpe meg. Psykologen forstod det selv etter 1 år, la seg flat og sa unnskyld. Da ble det annerledes og jeg fikk hjelp. Min erfaring er at det er veldig mye mer komplisert enn at psykologen gjorde feil eller at behandlingen var skadelig for meg. Erfaringen med å tilslutt bli hørt og tatt på alvor, for så å jobbe seg gjennom situasjonen ble uvurderlig for meg.

Anonymkode: 588fe...660

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hva om du ikke blir veiledet, og psykolog / psykiater ikke sier noe som helst i timen og lar det skure og gå..... 

Hvem kvalitetssikrer psykologen / psykiateren... 

Virker som om det er helt texas tilstander og ingen kontroll på disse psykologene...

Anonymkode: 2687a...ea6

Hvor har du dette fra egentlig? Psykologer/psykiatere kan på lik linje med andre helsepersonell få klager som kan ende hos statsforvalteren. Google psykolog + klage. Værsågod. 

Anonymkode: 54a19...f29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor har du dette fra egentlig? Psykologer/psykiatere kan på lik linje med andre helsepersonell få klager som kan ende hos statsforvalteren. Google psykolog + klage. Værsågod. 

Anonymkode: 54a19...f29

I praksis så kommer man ingen vei ved å klage. Det er jo bare å se på Frosta-legen. Det tok 20 år med varsling og 100 voldtekter før pasientene ble tatt på alvor. Som pasient stiller man ekstremt svakt. Det skal ekstremt mye til før noen tar pasienten på alvor når de klager på behandlere. Legen/psykologen har enormt tillit, psykisk syke pasienter er typisk de siste noen stoler på.  

Frosta-legen gjaldt voldtekt. En av de mest alvorlige forbrytelsene som finnes.

Anonymkode: d48c1...c18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

I praksis så kommer man ingen vei ved å klage. Det er jo bare å se på Frosta-legen. Det tok 20 år med varsling og 100 voldtekter før pasientene ble tatt på alvor. Som pasient stiller man ekstremt svakt. Det skal ekstremt mye til før noen tar pasienten på alvor når de klager på behandlere. Legen/psykologen har enormt tillit, psykisk syke pasienter er typisk de siste noen stoler på.  

Frosta-legen gjaldt voldtekt. En av de mest alvorlige forbrytelsene som finnes.

Anonymkode: d48c1...c18

Edit: Dette er også hvorfor de dårlige behandlerne ikke blir luket ut og får fortsette å holde på som de alltid har gjort. 

Anonymkode: d48c1...c18

[AnonymBruker]

Jeg vil vel si at jeg delvis har blitt dårligere av terapi, samtidig sier jeg delvis fordi det jeg erfarte der også til slutt gjorde at jeg brøt med helsevesenet og tradisjonelle modeller, og oppsøkte leging på egen hånd som jeg ser at har gitt meg mer effekt enn det jeg ser på andre som var "i systemet" med meg. 

Det jeg opplevde i terapi var voksne psykologer som på en måte tok på seg veldig omsorgsfulle roller, som var negativ til mine foreldre, som jo er naturlig siden jeg har blitt utsatt for både vold og omsorgssvikt. Men der jeg ønsket å tilgi mine foreldre, ble terapeuten opptatt av at jeg ikke skulle "underkaste meg", der jeg selv syntes jeg begynte å nå en god forståelse av min egen situasjon, oppfordret de til å fortsette å være sint, selv om jeg begynte å oppleve at jeg jo godt kunne forstå at mine foreldre hadde oppført seg slik de gjorde. Gjennom noen år i denne terapien tok jeg mer avstand til mine foreldre, og jeg opplever nærmest som at det er en slags hjernevasking hos noen terapeuter der en krangler med virkeligheten og holder foreldre til en standard de ikke greier å møte. Og oppfordrer til grensesetting som gjør at en blir mer og mer ensom i livet. 

Min opplevelse av det hele er at terapi i for stor grad lærte meg å stole på terapeuten i stedet for å bygge et liv utenom. Det gjorde meg dårligere fordi terapi er en time i uka, og kan umulig dekke alle behov en har. 

I ettertid har jeg gjort en del traume-arbeid på egen hånd også metoder en ikke anbefaler å gjøre alene, hatt enorm vekst med det. Har også blitt mer pragmatisk "hva er det jeg ønsker ut av livet" og så gjort praktiske steg for å få det helt spesifikt. Jeg har også snakket med mine foreldre og andre jeg har problemer med, på denne måten har vi løst problemene på en måte som er OK for begge parter. Nå kjenner jeg meg stort sett tilfreds med livet, takknemlig for hver dag, og tror ikke jeg hadde kommet hit om jeg ikke brøt med helsevesenet. Jeg er ikke bitter, men jeg har blitt veldig skeptisk til hele greiene, for jeg tror ikke noe på at jeg hadde trengt langvarig behandling i 12 år, hvis noen heller tidligere hjalp meg å avdekke hva er det jeg egentlig trenger og ønsker, og hvordan få det. 

Det er godt mulig jeg har vært uheldig, og dette ikke er representativt for psykologer. Min erfaring baserer seg på 3 ulike psykologer jeg gikk til over til sammen 12 år. Klart jeg hadde mye nytte av det også, problemet er vel at jeg kunne hatt mer nytte av noe annet, og en prosess som kunne tatt kortere tid ble dratt ut over tid, fordi jeg ble isolert og innlært med holdninger som ikke hjalp meg. Samtidig så var det vanskelig for meg å forstå at kanskje det ikke var meningen å gå 4 år til samme psykolog uten noen effekt, fordi jeg var så sårbar og enormt deprimert. Hvordan skulle jeg på den tiden vurdere at dette ikke var bra for meg? 

Anonymkode: a4918...401

[AnonymBruker]

Åpenbar feilbehandling er jo en ting. Men akkurat som med annen medisin og behandling så virker jo ikke veldokumentert behandling alltid på alle. 

Jeg vet at min søster klager på feilbehandling. Men hun fulgte virkelig ikke opp behandlingen. Ruset seg i skjul, møtte ikke opp.

Anonymkode: bd8c2...178

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvor har du dette fra egentlig? Psykologer/psykiatere kan på lik linje med andre helsepersonell få klager som kan ende hos statsforvalteren. Google psykolog + klage. Værsågod.

Ja, men hvor mange er det som ikke klager, som kunne gjort det... Det er en stor og krevende prosess å klage. Først skal man klage til behandlingsstedet, hvor de vurderer egen helsehjelp, hvordan skal du selv dokumentere feilbehandling, om man da ikke har midlene selv til å få en objektiv vurdering? Siste instans er Statsforvalteren, ja, men det er jo helt unødvendig at det skal måtte gå så langt... En syk person skal måtte klage på en psykolog som står på sitt, maktubalansen er stor. Selv om psykologen også selvsagt kan ha rett, og pasienten tar feil...  

Anonymkode: 2687a...ea6

[AnonymBruker]

De fleste blir "dårligere" når de dykker ned i traumene på nytt, for å jobbe med dem.

Det er en del av prosessen...

Man går ikke til behandling for å bli dullet med, men for å bli bedre.

Anonymkode: 38886...220

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei, man skal ikke bli re-traumatisert i terapi. Det er nok forskningsartikler som viser til at dette skal unngås. I terapi skal man lære å mestre symptomene og hverdagen sin, ved veldig høy angst aktivering vil ikke slik læring finne sted. 

Anonymkode: f6a38...67c

Har du jobbet med traumer selv? 

Jeg har traumer og jeg aktiviserer meg selv. 

Alle har en tåleevne. Å unngå traumene tror jeg ikke man blir bedre av. 

Man må begynne et sted. Det kan være forskjellige grader av dette her. Det har jeg full forståelse for, og det er viktig å finne rett mestringsstrategi i forhold til angstnivå. 

Er angstnivået for høyt så er man ikke reflektert. Da nytter det ikke. Ofte må man da fokusere på basale behov og energi, for å jobbe med å bli klar og mottagelig for terapi. 

Anonymkode: 1ed70...ddb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De fleste blir "dårligere" når de dykker ned i traumene på nytt, for å jobbe med dem.

Det er en del av prosessen...

Man går ikke til behandling for å bli dullet med, men for å bli bedre.

Anonymkode: 38886...220

Ja, men 10-15 % blir veldig dårligere. Dette innrømmer de selv. Noen blir retraumatisert, og som noen sier over her, så skal det ikke skje, for da er du utenfor sonen for å bli bedre eller ta i mot læring. En retraumatisering er et nytt traume. Det finnes gode som dårlige psykologer. De dårlige gjør mye skade.

Anonymkode: 2687a...ea6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ja, men 10-15 % blir veldig dårligere. Dette innrømmer de selv. Noen blir retraumatisert, og som noen sier over her, så skal det ikke skje, for da er du utenfor sonen for å bli bedre eller ta i mot læring. En retraumatisering er et nytt traume. Det finnes gode som dårlige psykologer. De dårlige gjør mye skade.

Anonymkode: 2687a...ea6

En re-traumatisering er en form for trigging der man trigger traumer. Eneste forskjellen er at dette blir gjort av en profesjonell som man skal være trygg på før behandlingen. Det er veldig viktig. Videre så må personen som har traumer være motivert for å jobbe med dem, ellers har det ingen effekt. Da lurer man seg selv istedet. 

Man må skille mellom de som har ekstremt høy angst og traumer, og de som har traumer. Kombinasjonen høy angst og traumer er veldig utfordrende. 

En psykolog er ikke en magiker...

Det må også være en viss forståelse seg imellom ekspert og pasient for at pasienten skal klare å kunne åpne seg. Ikke minst trygghet.

Det er noen viktige forutsetninger som må være på plass for at terapi skal kunne fungere. 

Klarer man ikke å bli bedre når man går til psykolog, så burde man vært innlagt på en psykiatrisk institusjon da. Helst en med ekspertise de trenger. Selv da er det ikke sikkert de blir bedre. Mange kan få tilbakefall. 

Det er ikke noe hokus pokus dette her. 

Anonymkode: 1ed70...ddb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er det noen som har gått til psykolog og blitt retraumatisert og dårligere av det?

10-15% blir dårligere, av ulike grunner, og psykologene selv (noen av dem) skriver en del om dette, og at det ikke finnes systemer for å ta ansvar og konsekvenser av dette. 

Hvordan har dere håndtert det, og har dere gått videre med det? 

Anonymkode: 2687a...ea6

Jeg gikk lenge til psykolog fordi det trengtes. En dag følte jeg bare behover for å begynne på nytt. Så avsluttet jeg psykologtimene, men kan se for meg de som ikke klarer å tenke fremover blir vel gående der. 

Anonymkode: 7aa31...2b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

En re-traumatisering er en form for trigging der man trigger traumer. Eneste forskjellen er at dette blir gjort av en profesjonell som man skal være trygg på før behandlingen. Det er veldig viktig. Videre så må personen som har traumer være motivert for å jobbe med dem, ellers har det ingen effekt. Da lurer man seg selv istedet. 

Man må skille mellom de som har ekstremt høy angst og traumer, og de som har traumer. Kombinasjonen høy angst og traumer er veldig utfordrende. 

En psykolog er ikke en magiker...

Det må også være en viss forståelse seg imellom ekspert og pasient for at pasienten skal klare å kunne åpne seg. Ikke minst trygghet.

Det er noen viktige forutsetninger som må være på plass for at terapi skal kunne fungere. 

Klarer man ikke å bli bedre når man går til psykolog, så burde man vært innlagt på en psykiatrisk institusjon da. Helst en med ekspertise de trenger. Selv da er det ikke sikkert de blir bedre. Mange kan få tilbakefall. 

Det er ikke noe hokus pokus dette her. 

Anonymkode: 1ed70...ddb

Det virker ikke som du vet hva retraumatisering er, det er ikke noe en forsøker å oppnå, og er absolutt ikke en nødvendig del av en bedringsprosess. 

Anonymkode: a4918...401

[AnonymBruker]

Hvem skal liksom ta ansvar og konsekvensene av dette?

Dersom man opereres for en fysisk skade og det ikke fungerer så betyr ikke det at kirurgen gjorde noe feil. All behandling innebærer vel risiko, både der det er fysisk eller psykisk sykdom.

Det eneste du kan gjøre er å leve med det eller be om mer behandling. 

Mitt inntrykk er at pasienter gjerne opplever at behandling er tøft. Man kan for eksempel risikere å bli sykemeldt pga merbelastningen selv om man var i jobb før. Det betyr ikke at man ikke kan bli bedre i andre enden av løpet.

Anonymkode: 10874...cf9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det virker ikke som du vet hva retraumatisering er, det er ikke noe en forsøker å oppnå, og er absolutt ikke en nødvendig del av en bedringsprosess. 

Anonymkode: a4918...401

Da ordlegger jeg meg litt annerledes og velger å kalle det trigging av traumer. Jeg har traumer selv, og vet veldig godt hva som fungerer for meg. Så kan du kalle det hva du vil. Prinsippet er akkurat det samme. 

Har man angst i moderate mengder så er det mange som blir bedre av eksponeringsterapi.

Det er ikke helt det samme, og det kommer an på hvor høy eller lav grad man har av det. 

Om du mener jeg ikke forstår dette her, så forventer jeg at du argumenterer og kommer med argumenter som er nyttige istedenfor påstander. Det er mer nyttig enn bare å hevde at dette forstår ikke jeg.

Om jeg ikke har forstått dette... Hvordan kan det da ha seg at jeg er blitt bedre i forhold til mine traumer?

Ifølge deg så kan jeg ikke dette, og da er logikken at det jeg gjør ikke hjelper, men det hjelper for meg. 

Hva slags erfaringer har du med dette? 

Det vil jeg gjerne høre om. 

Anonymkode: 1ed70...ddb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da ordlegger jeg meg litt annerledes og velger å kalle det trigging av traumer. Jeg har traumer selv, og vet veldig godt hva som fungerer for meg. Så kan du kalle det hva du vil. Prinsippet er akkurat det samme. 

Har man angst i moderate mengder så er det mange som blir bedre av eksponeringsterapi.

Det er ikke helt det samme, og det kommer an på hvor høy eller lav grad man har av det. 

Om du mener jeg ikke forstår dette her, så forventer jeg at du argumenterer og kommer med argumenter som er nyttige istedenfor påstander. Det er mer nyttig enn bare å hevde at dette forstår ikke jeg.

Om jeg ikke har forstått dette... Hvordan kan det da ha seg at jeg er blitt bedre i forhold til mine traumer?

Ifølge deg så kan jeg ikke dette, og da er logikken at det jeg gjør ikke hjelper, men det hjelper for meg. 

Hva slags erfaringer har du med dette? 

Det vil jeg gjerne høre om. 

Anonymkode: 1ed70...ddb

Jeg er ikke enig i at en kan kalle ting hva en vil. Retraumatisering er når en blir skadet på ny og legger en ny belastning oppå den forrige. At du har gjort noe som fungerer for deg, betyr ikke at retraumatisering er et riktig ord for det du har gjort. 

Anonymkode: a4918...401

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Men hva om du ikke blir veiledet, og psykolog / psykiater ikke sier noe som helst i timen og lar det skure og gå..... 

Hvem kvalitetssikrer psykologen / psykiateren... 

Virker som om det er helt texas tilstander og ingen kontroll på disse psykologene...

Anonymkode: 2687a...ea6

Psykologer kan fratas autorisasjonen til å praktisere. Dette er lovregulert. Du får sende en klage og se hva Statens Helsetilsyn sier.

Anonymkode: 10874...cf9