Dårligere av å gå til psykolog - konsekvenser

[AnonymBruker]

Er det noen som har gått til psykolog og blitt retraumatisert og dårligere av det?

10-15% blir dårligere, av ulike grunner, og psykologene selv (noen av dem) skriver en del om dette, og at det ikke finnes systemer for å ta ansvar og konsekvenser av dette. 

Hvordan har dere håndtert det, og har dere gått videre med det? 

Anonymkode: 2687a...ea6

[AnonymBruker]

Permanent dårligere? Jeg kan absolutt se for meg at det kan skje, hvis det blir for mye og personen "låser seg" i et modus der alt ble altfor overveldende og ikke klarer å komme seg opp igjen. Spesielt hvis personen slutter når den ble dårligere. Ellers er det vel ekstremt vanlig at man blir midlertidig dårligere av terapi? Jeg trodde det var noe alle måtte forvente. 

Og så vil jeg si at det er veldig vanskelig å måle slikt. Jeg var absolutt ikke frisk da jeg sluttet på dps, min vekst kom etter at jeg sluttet der. Så jeg kunne følt på at jeg ikke hadde blitt noe bedre (dog var jeg heller ikke verre). Men på sikt så gjorde det noe positivt likevel. 

Anonymkode: e9c19...8f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Permanent dårligere? Jeg kan absolutt se for meg at det kan skje, hvis det blir for mye og personen "låser seg" i et modus der alt ble altfor overveldende og ikke klarer å komme seg opp igjen. Spesielt hvis personen slutter når den ble dårligere. Ellers er det vel ekstremt vanlig at man blir midlertidig dårligere av terapi? Jeg trodde det var noe alle måtte forvente. 

Og så vil jeg si at det er veldig vanskelig å måle slikt. Jeg var absolutt ikke frisk da jeg sluttet på dps, min vekst kom etter at jeg sluttet der. Så jeg kunne følt på at jeg ikke hadde blitt noe bedre (dog var jeg heller ikke verre). Men på sikt så gjorde det noe positivt likevel. 

Anonymkode: e9c19...8f3

Ja, det å bli midlertidig dårlig og gå inn i en tankeprosess er vel å forvente.

Ja, vanskelig å måle, og kanskje lett å skylde på pasienten. Vi snakker her om å få forvrengt nesten hele sin identitet, når det åpenbart er verdikollisjon med terapauten, og som ikke takler motoverføring / kjenner egne triggere. Bør ikke terapauten selv ta ansvar og avslutte en slik terapi, bør ikke terapauten selv se signalene om at pasienten blir dårligere?

Hvorfor er det ingen som tar ansvar for disse 10-15%, som psykologene selv også innrømmer og selv ser?
10-15% er et høyt, mange mennesker...

TS

Anonymkode: 2687a...ea6

[AnonymBruker]

Jeg har blitt det, gjentatte ganger. Saken min er kompleks. Nå hjelper det ikke at jeg har vært veldig dårlig over mange år. Jeg har opplevd flere ganger oppstart av traumebehandling, hvor det ender opp med at psykologen slutter. Ikke pga meg, men fordi livet skjer. Gjentatte runder med halvveis traumebehandling har gjort meg veldig dårlig. Hjelper ikke at jeg har vært innom tung psykiatri, svingdørspasient. jeg er pasienten som ingen vet hvordan de skal hjelpe. For syk til det meste, men samtidig for frisk til veldig mye. Jeg kommer aldri til å bli frisk dessverre. Målet med behandlingen er ikke lengre at jeg skal bli frisk kun ikke bli dårligere. Jeg har hatt nærmere 15 behandlere. Det er ikke gunstig. 
 

Hadde jeg fått riktig behandling fra start kunne livet mitt ha sett annerledes ut nå. Nå eksisterer jeg bare. Hva kunne jeg ha gjort annerledes? Ikke trodd på alt jeg fikk servert, ikke vært så forbanna godtroende.

Anonymkode: 278ba...bf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg har blitt det, gjentatte ganger. Saken min er kompleks. Nå hjelper det ikke at jeg har vært veldig dårlig over mange år. Jeg har opplevd flere ganger oppstart av traumebehandling, hvor det ender opp med at psykologen slutter. Ikke pga meg, men fordi livet skjer. Gjentatte runder med halvveis traumebehandling har gjort meg veldig dårlig. Hjelper ikke at jeg har vært innom tung psykiatri, svingdørspasient. jeg er pasienten som ingen vet hvordan de skal hjelpe. For syk til det meste, men samtidig for frisk til veldig mye. Jeg kommer aldri til å bli frisk dessverre. Målet med behandlingen er ikke lengre at jeg skal bli frisk kun ikke bli dårligere. Jeg har hatt nærmere 15 behandlere. Det er ikke gunstig. 
 

Hadde jeg fått riktig behandling fra start kunne livet mitt ha sett annerledes ut nå. Nå eksisterer jeg bare. Hva kunne jeg ha gjort annerledes? Ikke trodd på alt jeg fikk servert, ikke vært så forbanna godtroende.

Anonymkode: 278ba...bf1

Ja, det er vel flere som deg, har jeg skjønt. Som blir offer for systemet. Det som står i en epikrise, følger deg til neste, en feil der eller noen uheldige ord, kan følge deg til nestemann. Så er det noen medisiner som sløver deg ned, og tar fra deg følelser og reduserer tenkeevnen. Det ser ut til at det skjer mye på området nå, med rettssaker som vinnes mot staten og modig kvinne som også tar saken mot staten for traumer påført under behandling. Så ja: god lærdom i å ikke være for godtroende. Folk begynner å si i fra, også innen fagfeltet. Psykiatrien har en mørk historie.

Anonymkode: 2687a...ea6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det noen som har gått til psykolog og blitt retraumatisert og dårligere av det?

10-15% blir dårligere, av ulike grunner, og psykologene selv (noen av dem) skriver en del om dette, og at det ikke finnes systemer for å ta ansvar og konsekvenser av dette. 

Hvordan har dere håndtert det, og har dere gått videre med det? 

Anonymkode: 2687a...ea6

Jeg ble dårligere av gruppeterapi. Fikk beskjed om at det blir verre før det blir bedre osv. Var helt jævlig i flere år, har kommet meg litt nå men ikke slik jeg var før terapien. Har også blitt verre av psykolog men da har det stabilisert seg ganske raskt etter at jeg kuttet behandling. Føler at psykologisk behandling blir alt for mye "oppsnakket", som om det er nærmest uten fare for bivirkninger. 

Anonymkode: c806e...322

[AnonymBruker]

Å gå til psykolog er ikke en quick fix. Psykolog/psykiater veileder deg gjennom en bearbeidingsprosess som du har ansvar for.

Hvis man må opereres blir også man "dårligere" i en tid etter mens kroppen leges. 

Anonymkode: 54a19...f29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Å gå til psykolog er ikke en quick fix. Psykolog/psykiater veileder deg gjennom en bearbeidingsprosess som du har ansvar for.

Hvis man må opereres blir også man "dårligere" i en tid etter mens kroppen leges. 

Anonymkode: 54a19...f29

Men hva om du ikke blir veiledet, og psykolog / psykiater ikke sier noe som helst i timen og lar det skure og gå..... 

Hvem kvalitetssikrer psykologen / psykiateren... 

Virker som om det er helt texas tilstander og ingen kontroll på disse psykologene...

Anonymkode: 2687a...ea6

[AnonymBruker]

Jeg dro fordi jeg bl.a sliter med dårlig selvfølelse og fikk noe slags notater psykologen hadde skrevet om meg som var veldig lite positive, virket rett og slett som vedkommende syntes jeg var dum og veik, det gjorde det ikke bedre akkurat.

Anonymkode: 44682...add

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Å gå til psykolog er ikke en quick fix. Psykolog/psykiater veileder deg gjennom en bearbeidingsprosess som du har ansvar for.

Hvis man må opereres blir også man "dårligere" i en tid etter mens kroppen leges. 

Anonymkode: 54a19...f29

Det er den som er litt skummel, dersom pasienten blir dårligere så er det pasientens feil fordi h*n har gjort et eller annet feil i prosessen. 

Anonymkode: c806e...322

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har blitt det, gjentatte ganger. Saken min er kompleks. Nå hjelper det ikke at jeg har vært veldig dårlig over mange år. Jeg har opplevd flere ganger oppstart av traumebehandling, hvor det ender opp med at psykologen slutter. Ikke pga meg, men fordi livet skjer. Gjentatte runder med halvveis traumebehandling har gjort meg veldig dårlig. Hjelper ikke at jeg har vært innom tung psykiatri, svingdørspasient. jeg er pasienten som ingen vet hvordan de skal hjelpe. For syk til det meste, men samtidig for frisk til veldig mye. Jeg kommer aldri til å bli frisk dessverre. Målet med behandlingen er ikke lengre at jeg skal bli frisk kun ikke bli dårligere. Jeg har hatt nærmere 15 behandlere. Det er ikke gunstig. 
 

Hadde jeg fått riktig behandling fra start kunne livet mitt ha sett annerledes ut nå. Nå eksisterer jeg bare. Hva kunne jeg ha gjort annerledes? Ikke trodd på alt jeg fikk servert, ikke vært så forbanna godtroende.

Anonymkode: 278ba...bf1

Oj. Fikk skikkelig vondt av deg. Hva mener du med at du bare eksisterer? Er det virkelig ingen lysglimt? Nå som det er vår og sola skinner- er ikke sykkeltur ute eller noe annet fint noe du kunne hatt nytte av?

Anonymkode: 91227...e58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg dro fordi jeg bl.a sliter med dårlig selvfølelse og fikk noe slags notater psykologen hadde skrevet om meg som var veldig lite positive, virket rett og slett som vedkommende syntes jeg var dum og veik, det gjorde det ikke bedre akkurat.

Anonymkode: 44682...add

Så spørs det også om det egentlig var ment slik, eller om det var den dårlige selvfølelsen som tolket det på den måten?

Anonymkode: a56a0...fea

[AnonymBruker]

Herregud så mentalt svake dere er. Synes synd på psykologene som må lytte til deres sutring.

Anonymkode: bb90a...ca2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det noen som har gått til psykolog og blitt retraumatisert og dårligere av det?

10-15% blir dårligere, av ulike grunner, og psykologene selv (noen av dem) skriver en del om dette, og at det ikke finnes systemer for å ta ansvar og konsekvenser av dette. 

Hvordan har dere håndtert det, og har dere gått videre med det? 

Anonymkode: 2687a...ea6

Selvfølgelig blir man re-traumatisert når man går til psykolog. Det er eneste måten å jobbe med traumene sine effektivt på er å åpne dem. Det kan være vondt og smertefullt å jobbe med seg selv og se seg selv i speilet. Det er ingen dans på roser. 

Når jeg opplever meg re-traumatisert så oppsøker jeg mennesker jeg vet jeg kan snakke med. Psykisk helse feks. Da "tømmer" jeg hode for tanker slik at jeg kan klare å håndtere nye impulser. 

Når man går til psykolog så er det viktig at man prater enormt mye. Man kan prate med seg selv, bruke musikk, snakke til en bamse, et dyr eller lignende. Å sette ord på det som er vondt er veldig viktig. Skrive dagbok. Det er mange ting som kan hjelpe. 

Folk har et ansvar selv også. 

Anonymkode: 1ed70...ddb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Herregud så mentalt svake dere er. Synes synd på psykologene som må lytte til deres sutring.

De tjener veldig gode penger på det - det er ikke synd på dem.

Anonymkode: 2687a...ea6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Herregud så mentalt svake dere er. Synes synd på psykologene som må lytte til deres sutring.

Anonymkode: bb90a...ca2

Big business på andres nød. 

Anonymkode: 2687a...ea6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Herregud så mentalt svake dere er. Synes synd på psykologene som må lytte til deres sutring.

Anonymkode: bb90a...ca2

De går 6 år på skolen for å gjøre dette, de har valgt det selv. Og hvem er det som blir psykologer? Ofte de som har egne problemer.

Anonymkode: 2687a...ea6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Big business på andres nød. 

Anonymkode: 2687a...ea6

Det samme gjelder leger, begravelsesbyrå osv. Skal vi slutte å ha slike funksjoner i sammfunnet da mener du? 

 

Forøvrig et veldig bra innlegg 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Selvfølgelig blir man re-traumatisert når man går til psykolog. Det er eneste måten å jobbe med traumene sine effektivt på er å åpne dem. Det kan være vondt og smertefullt å jobbe med seg selv og se seg selv i speilet. Det er ingen dans på roser. 

Når jeg opplever meg re-traumatisert så oppsøker jeg mennesker jeg vet jeg kan snakke med. Psykisk helse feks. Da "tømmer" jeg hode for tanker slik at jeg kan klare å håndtere nye impulser. 

Når man går til psykolog så er det viktig at man prater enormt mye. Man kan prate med seg selv, bruke musikk, snakke til en bamse, et dyr eller lignende. Å sette ord på det som er vondt er veldig viktig. Skrive dagbok. Det er mange ting som kan hjelpe. 

Folk har et ansvar selv også. 

Anonymkode: 1ed70...ddb

 

 

En god del pasienter kommer på psykologen sitt kontor hver 14. dag og imellomtiden jobber de ikke selv med sine utfordringer. Da blir en sjeldent bedre.

Anonymkode: 6259f...d82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det samme gjelder leger, begravelsesbyrå osv. Skal vi slutte å ha slike funksjoner i sammfunnet da mener du?

Nei, overhodet ikke. Snakker her om de som blir dårligere og verre, disse 10-15% som de selv innrømmer.

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En god del pasienter kommer på psykologen sitt kontor hver 14. dag og imellomtiden jobber de ikke selv med sine utfordringer. Da blir en sjeldent bedre

Snakker her om de som blir verre, de som gjør en innsats, men hvor ansvaret ligger på psykologen. Hvem tar ansvaret her? Hvordan måles det (ingen måling i dag)? Du ser jo disse sakene med Peder Kjøs og Finn Skårderud. Hvor mange av slike saker finnes det hos de som er mindre ressursterke, og som ikke sier i fra? Psykologene selv innrømmer jo selv at det ikke finnes systemer for å fange opp skadelig terapi, hvorfor lager de ikke et slikt system, når de selv ser svakheten i eksisterende praksis?

TS

Anonymkode: 2687a...ea6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Herregud så mentalt svake dere er. Synes synd på psykologene som må lytte til deres sutring.

Anonymkode: bb90a...ca2

Syns på psykologen? De har valgt yrket hvor de får betalt for å høre på andres sutring. De har også valgt å ta svært lang utdanning fordi dette er noe de har lyst til  gjøre. Det er ingen som er psykolog fordi de ikke hadde mulighet til å jobbe med noe annet. 

Du kunne like gjerne si at det er synd på leger som må møte syke mennesker.

Anonymkode: d48c1...c18