Hvordan bli en best mulig «bonusmor» for en tenåring? Del gjerne erfaringer!

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne høre andres erfaringer! Jeg er i et seriøst forhold med en mann som har en sønn på 18 år som bor hjemme. Vi har vært sammen i cirka et halvt år nå. Jeg har ikke barn selv. Forhåpentligvis skal jeg være i livet til både sønnen og min kjæreste lenge, og jeg ønsker å bli en som sønnen også etter hvert kan stole på og forhåpentlig bli glad i etterhvert . Jeg har rett og slett lyst til å bli den beste «bonusmoren» jeg kan bli ( jeg skriver det i anførselstegn, for jeg skal jo ikke være en som oppdrar, men samtidig vil jeg jo komme inn i en voksenrolle som jeg må finne ut av) 😊

Jeg og kjæresten min bor ikke sammen enda, og jeg vet ikke om vi kommer til å bo sammen mens sønnen fortsatt bor hjemme, det får vi se etterhvert. Uansett er det en ny situasjon for meg og en uvant rolle. Jeg tenker at jeg vil være hyggelig og interessert og engasjert, og vise at jeg bryr meg om sønnen, jeg også. Jeg har møtt ham noen ganger og pratet litt, men han har jo sjelden mye tid av gangen og er mye ut og inn med kompiser og trening etc. Men han har heldigvis vært veldig aksepterende og positiv overfor meg og er glad for at pappaen er i et nytt forhold og har det bra🥰

Jeg vil gjerne høre andres erfaringer rundt det å komme inn som voksenperson i tenåringers liv. Jeg husker jo selv hvordan det var å være så ung, men å være den voksne som kunne vært forelderen, det er uvant for meg. Jeg kjenner ingen i samme situasjon, så jeg setter veldig pris på å høre fra dere som har vært gjennom det samme. Takk på forhånd 😊

Anonymkode: efdb2...927

[AnonymBruker]

Jeg tillater meg å gi meg selv et lite dytt. Håper jeg får høre andres erfaringer her😊

Anonymkode: efdb2...927

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal ta det helt rolig, og ikke presse på på noen måte. Du bor ikke sammen med faren hans en gang.

Gutten har både en far og en mor, og du blir en kjæreste av far. Så jeg ville bare tatt det helt som det kommer, det verste er folk som presser på og "vil inn i livet ditt". Gutten er snart voksen og flytter ut.

 

Anonymkode: 1aab3...08e

[AnonymBruker]

Dere har vært sammen veldig kort tid, og du kjenner hverken typen din noe særlig godt og helt sikkert ikke sønnen hans heller etter såpass kort tid.

Vær en venn og bli godt kjent med gutten.

Først når dere blir samboere kan du blande deg inn i oppdragelsen.

Snakker av erfaring😉

Anonymkode: c70d4...7e4

[AnonymBruker]

Få egne barn! Og prøv å være en vanlig hyggelig voksen overfor kjærestens barn.

Anonymkode: 75689...af0

[AnonymBruker]

Skjønner følelsen din, og det er et veldig fint utgangspunkt når du først skal bli en del av livet til kjæresten din. Når det er sagt, tenker jeg du kan dempe dine egne forventninger litt. Han er såpass gammel at det er litt svevende å tenke at du skal bli noen «drømmebonusforelder». Så lenge du er snill mot gutten og viser interesse for han når dere møtes, holder det i massevis. Så vil det gode forholdet komme over tid. 

Anonymkode: 818af...3f0

[AnonymBruker]

Han er voksen. Vær en hyggelig person mot han. Alt du kan gjøre. Han er jo ikke et barn

 

Anonymkode: 3758f...1d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Dere har vært sammen veldig kort tid, og du kjenner hverken typen din noe særlig godt og helt sikkert ikke sønnen hans heller etter såpass kort tid.

Vær en venn og bli godt kjent med gutten.

Først når dere blir samboere kan du blande deg inn i oppdragelsen.

Snakker av erfaring😉

Anonymkode: c70d4...7e4

Blande seg inn i oppdragelsen? Av en voksen person?

TS, du blir selvsagt aldri en «bonusmor» for en myndig voksen person. Du er fars kjæreste. Du kommer sikkert ikke til å bo under samme tak som ham en gang, ettersom han er 18 nå og dere bare har vært sammen et halvt år. Behandle ham akkurat som dine venners barn. Vær vennlig og avslappet. Ikke bland deg i noe.

Anonymkode: fd21e...ab8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Blande seg inn i oppdragelsen? Av en voksen person?

TS, du blir selvsagt aldri en «bonusmor» for en myndig voksen person. Du er fars kjæreste. Du kommer sikkert ikke til å bo under samme tak som ham en gang, ettersom han er 18 nå og dere bare har vært sammen et halvt år. Behandle ham akkurat som dine venners barn. Vær vennlig og avslappet. Ikke bland deg i noe.

Anonymkode: fd21e...ab8

Dette! Jeg så aldri på mammas kjæreste som noen som helst form for far. Du er en partner, ikke foreldre. Bare vær normal, og ikke prøv å prakke på han noe. Det blir bare utrolig kleint og kleggete. Han er for gammel for en "ny mor".

Anonymkode: 0fe1a...f4c

[AnonymBruker]

Jeg har kommet inn i et liv hvor barna hadde flyttet ut.

Da er de jo ikke barn, og jeg har heller aldri sett på meg selv som en bonusmor/stemor, eller satt meg i noe oppdrager-rolle. De ser jo heller ikke på meg som en mor liksom! Vi er gode venner, det er mer den innstillingen jeg har hatt da jeg gikk inn i det, og det har fungert bra. 

"Barnet" er jo gammelt nok til at du kan bli kjent med han over en pils på puben liksom, og han flytter også snart ut. Så bare dropp "bonusmor"-tankegangen, du er pappas kjæreste og vil aldri være i nærheten av en mor. Bare vær en fin del av familien, en han synes det er hyggelig å være med når han kommer hjem på besøk fra mililtæret eller studiene.

Pass deg for å legge deg opp i oppdragelsen, selvfølgelig kan dere prate om det og du kan gi råd der de bes om, men ikke begynn og kommander far til at han burde få sønnen til å spise mer fisk eller noe. Bare ikke vær en mor, det er nå mitt råd. Du er ikke det for han og vil heller aldri bli det. Men en bonus-bestemor blir du kanskje en dag!

Anonymkode: c203c...f2e