Ptsd, hva er dine symptomer? Milde og mer seriøse

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dersom en terapeut hadde oppdaget at en pasient har emosjonelle flashbacks, eller andre flashbacks, så hadde de fortalt det til pasienten. Og forklart hva det er, hvorfor det skjer m.m. Det er en del av terapeutens jobb, å informere om hva, hvorfor, hvordan etc.

Nå har denne personen aldri blitt fortalt at hun har flashbacks og derfor skriver at hun ikke har det. 

Anonymkode: 3dadd...aa2

Jeg tror ikke at min terapeut noen gang nevnte emosjonelle flashback. Jeg tror vi bare kalte dem for reaksjoner på triggere. Jeg skal ikke si sikkert da, for jeg var virkelig fjern mentalt på den tiden. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Da får hun ta ansvar selv og å lese journalen da. 

Emosjonelle flashbacks er ikke noe man glemmer heller. Det er ganske traumatisk å gjenoppleve traumer på den måten. Jeg får det som oftest med dissosiasjon, som blir trigget av diverse triggere og når jeg sitter i terapirommet og skal prate om traumer ned på detaljnivå. 

Husker lite fra de første 4 årene i terapi selv på grunn av dissosiasjon. Psykologen skrev lange og detaljerte beskrivelser fra timen på grunn av det. 

Anonymkode: 3dadd...aa2

For min del kunne det kanskje vært en hjelp å vite om dette. Men jeg vet ikke om det nødvendigvis er det for alle. Egentlig gjør det kanskje ikke så mye forskjell om folk tenker på det som reaksjoner på triggere eller som emosjonelle flashback? Sånn bortsett fra når man diskuterer med fremmede på nettet. 

Det ville aldri falt meg inn å lese journalen fra den tiden. Da sier jeg heller feil enn å jobbe meg gjennom det der. Så "da har hun et ansvar for å...". Nei, hun har ærlig talt ikke det. Ikke jeg heller. Vi har diagnosen og det er det. Vi skal ikke måtte lese gjennom hele journalen for å kanskje kunne få mer kjøtt på beinet for å overbevise fremmede om at vi har diagnosen. 

Anonymkode: 9be87...ea5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Da får hun ta ansvar selv og å lese journalen da. 

Emosjonelle flashbacks er ikke noe man glemmer heller. Det er ganske traumatisk å gjenoppleve traumer på den måten. Jeg får det som oftest med dissosiasjon, som blir trigget av diverse triggere og når jeg sitter i terapirommet og skal prate om traumer ned på detaljnivå. 

Husker lite fra de første 4 årene i terapi selv på grunn av dissosiasjon. Psykologen skrev lange og detaljerte beskrivelser fra timen på grunn av det. 

Anonymkode: 3dadd...aa2

Hun skriver jo at hun har ADHD i tillegg, det kan påvirke. Nei selvsagt glemmer man ikke emosjonelle flashbacks. Men du har jo også antydet at emosjonelle flashbacks ikke gjelder, og det er ikke sånn at dine erfaringer må gjelde for alle.

Anonymkode: 50e1d...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tror ikke at min terapeut noen gang nevnte emosjonelle flashback. Jeg tror vi bare kalte dem for reaksjoner på triggere. Jeg skal ikke si sikkert da, for jeg var virkelig fjern mentalt på den tiden. 

For min del kunne det kanskje vært en hjelp å vite om dette. Men jeg vet ikke om det nødvendigvis er det for alle. Egentlig gjør det kanskje ikke så mye forskjell om folk tenker på det som reaksjoner på triggere eller som emosjonelle flashback? Sånn bortsett fra når man diskuterer med fremmede på nettet. 

Det ville aldri falt meg inn å lese journalen fra den tiden. Da sier jeg heller feil enn å jobbe meg gjennom det der. Så "da har hun et ansvar for å...". Nei, hun har ærlig talt ikke det. Ikke jeg heller. Vi har diagnosen og det er det. Vi skal ikke måtte lese gjennom hele journalen for å kanskje kunne få mer kjøtt på beinet for å overbevise fremmede om at vi har diagnosen. 

Anonymkode: 9be87...ea5

Så enig med deg i dette. Å lese gjennom journalen kan være en utrolig sterk trigger for det første. Og hvorfor i all verden skal man lese journalen, man har da tross alt fått diagnosen. 

 

Anonymkode: 50e1d...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jo, det kan man absolutt glemme. Det er ganske vanlig å fortrenge ting med ptsd, spesielt vonde og ubehagelige ting. Og hvis man ikke vet at man har det, hvordan skal psykologen fange det opp? De fleste psykologer merker ikke at man dissosierer en gang. 

 

Anonymkode: 1430c...95b

Det er en myte at man fortrenger og glemmer. Faktisk så er det det traumatiske man husker best på en eller annen måte. Om ikke hode så husker kroppen det. Det man glemmer er de positive og nøytrale tingene i livet når man står i noe traumatisk. 

En psykolog fanger opp dissosiasjon og emosjonell flashbacks. Om de ikke gjør det så er de en veldig dårlig terapeut. Når noe utenom det unormale skjer i terapirommet så skal man prate om det, og selv om at du selv ikke vet hva det er du beskriver så vil psykologen forstå. 

Anonymkode: 3dadd...aa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg tror ikke at min terapeut noen gang nevnte emosjonelle flashback. Jeg tror vi bare kalte dem for reaksjoner på triggere. Jeg skal ikke si sikkert da, for jeg var virkelig fjern mentalt på den tiden. 

For min del kunne det kanskje vært en hjelp å vite om dette. Men jeg vet ikke om det nødvendigvis er det for alle. Egentlig gjør det kanskje ikke så mye forskjell om folk tenker på det som reaksjoner på triggere eller som emosjonelle flashback? Sånn bortsett fra når man diskuterer med fremmede på nettet. 

Det ville aldri falt meg inn å lese journalen fra den tiden. Da sier jeg heller feil enn å jobbe meg gjennom det der. Så "da har hun et ansvar for å...". Nei, hun har ærlig talt ikke det. Ikke jeg heller. Vi har diagnosen og det er det. Vi skal ikke måtte lese gjennom hele journalen for å kanskje kunne få mer kjøtt på beinet for å overbevise fremmede om at vi har diagnosen. 

Anonymkode: 9be87...ea5

Journalen er for din egen del, og har ingenting med denne tråden å gjøre. Journalen er et nyttig verktøy som kan hjelpe deg i terapien og hjelpe deg med å forstå deg selv og det du sliter med, se fremgang i terapien og livet. 
 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Så enig med deg i dette. Å lese gjennom journalen kan være en utrolig sterk trigger for det første. Og hvorfor i all verden skal man lese journalen, man har da tross alt fått diagnosen. 

 

Anonymkode: 50e1d...d58

Dersom journalen er triggende så betyr det at terapi er triggende og da går du i skadelig terapi. 

Anonymkode: 3dadd...aa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Journalen er for din egen del, og har ingenting med denne tråden å gjøre. Journalen er et nyttig verktøy som kan hjelpe deg i terapien og hjelpe deg med å forstå deg selv og det du sliter med, se fremgang i terapien og livet. 
 

Dersom journalen er triggende så betyr det at terapi er triggende og da går du i skadelig terapi. 

Anonymkode: 3dadd...aa2

Jeg kjenner ingen som sitter og leser igjennom journalen sin fra DPS, men fokuserer på diagnosen de har fått og evnt behandling. 

Hvorfor er det å trigges av å lese journalen hjemme hos seg selv, ensbetydende med at terapien man får er skadelig? 

Anonymkode: 50e1d...d58

[AnonymBruker]

PTSD er blitt en vits. Før noe som var forbeholdt de som virkelig hadde traumer, altså noe som alvorlig som å være nær døden. Nå er det noe folk griper fatt i bare de har hatt en litt trøblete oppvekst. Hver gang jeg hører den "diagnsosen" så tenker jeg "here we go again" og det er alltid de samme sarte sjelene.

Shellshock er vel nå betegnelsen på det som en gang var ptsd.

Anonymkode: 5639e...a7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg kjenner ingen som sitter og leser igjennom journalen sin fra DPS, men fokuserer på diagnosen de har fått og evnt behandling. 

Hvorfor er det å trigges av å lese journalen hjemme hos seg selv, ensbetydende med at terapien man får er skadelig? 

Anonymkode: 50e1d...d58

Da kjenner du ingen som har gått til en god behandler. 

Journalen reflekterer bare alt som blir sagt og delt i terapitimene. Verken mer eller mindre. Takler du ikke å lese om det du selv har sittet å pratet om i terapien uten å bli trigget, så er terapi skadelig for deg. 

Anonymkode: 3dadd...aa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

PTSD er blitt en vits. Før noe som var forbeholdt de som virkelig hadde traumer, altså noe som alvorlig som å være nær døden. Nå er det noe folk griper fatt i bare de har hatt en litt trøblete oppvekst. Hver gang jeg hører den "diagnsosen" så tenker jeg "here we go again" og det er alltid de samme sarte sjelene.

Shellshock er vel nå betegnelsen på det som en gang var ptsd.

Anonymkode: 5639e...a7d

PTSD er fortsatt forbeholdt de som virkelig har traumer. De færreste som har hatt traumer i oppvekst får PTSD-diagnose. 

Du får bare tenke "here we go again", men PTSD (og kompleks ptsd) er fortsatt en alvorlig lidelse forårsaket av alvorlige traumer. DPS er ikke slepphendte med å gi ut den diagnosen. 

Anonymkode: 50e1d...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

PTSD er blitt en vits. Før noe som var forbeholdt de som virkelig hadde traumer, altså noe som alvorlig som å være nær døden. Nå er det noe folk griper fatt i bare de har hatt en litt trøblete oppvekst. Hver gang jeg hører den "diagnsosen" så tenker jeg "here we go again" og det er alltid de samme sarte sjelene.

Shellshock er vel nå betegnelsen på det som en gang var ptsd.

Anonymkode: 5639e...a7d

At det var soldater som først fikk diagnosen betyr ikke noe annet enn at vi levde i en verden av og for menn. Selvsagt fikk ikke voldtatte og misbrukte småjenter og damer diagnose på den tiden. Men så oppdaget de at symptomene var de samme og at det handlet om traumatiske hendelser i det store og hele, ikke bare krig. 

Anonymkode: 9be87...ea5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Da kjenner du ingen som har gått til en god behandler. 

Journalen reflekterer bare alt som blir sagt og delt i terapitimene. Verken mer eller mindre. Takler du ikke å lese om det du selv har sittet å pratet om i terapien uten å bli trigget, så er terapi skadelig for deg. 

Anonymkode: 3dadd...aa2

Merkelig bombastisk. 

Anonymkode: 9be87...ea5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2025 den 22.11):

Jeg benytter denne tråden til en liten utblåsning. Helvete heller blir lei meg av å lese denne listen og hvordan faenskapet 2 mennesker fant ut at de skulle drive med har tatt fra meg hele livet.

Mareritt hver natt samt hyppige emosjonelle flashbacks

Er underaktivert som gjør at jeg ikke fysisk er i stand til å gjøre noe som helst

Skvettenhet 

Grunnleggende følelse av at jeg er utrygg 

Kronisk skam 

Mye skyldfølelse 

Isolerer meg mye i hjemmet

Isolerer meg fra samboeren min fysisk og emosjonelt 

Fysiske plager pga stress som hårtap, vonde muskler, susing i ører, eksem osv 

Dissosiasjon med hukommelsestap 

Veksler mellom å sove for lite og for mye 

Div angst 

Manglende evne til å regulere følelser som har ført til alvorlig rusbruk 

..og sikkert mye mer  

Anonymkode: 7c439...9ca

Kan du forklare hva/hvordan emosjonelle flashbacks oppleves?

Anonymkode: 25b62...12f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er en myte at man fortrenger og glemmer. Faktisk så er det det traumatiske man husker best på en eller annen måte. Om ikke hode så husker kroppen det. Det man glemmer er de positive og nøytrale tingene i livet når man står i noe traumatisk. 

En psykolog fanger opp dissosiasjon og emosjonell flashbacks. Om de ikke gjør det så er de en veldig dårlig terapeut. Når noe utenom det unormale skjer i terapirommet så skal man prate om det, og selv om at du selv ikke vet hva det er du beskriver så vil psykologen forstå. 

Anonymkode: 3dadd...aa2

Tror du burde lese svaret mitt igjen. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

PTSD er blitt en vits. Før noe som var forbeholdt de som virkelig hadde traumer, altså noe som alvorlig som å være nær døden. Nå er det noe folk griper fatt i bare de har hatt en litt trøblete oppvekst. Hver gang jeg hører den "diagnsosen" så tenker jeg "here we go again" og det er alltid de samme sarte sjelene.

Shellshock er vel nå betegnelsen på det som en gang var ptsd.

Anonymkode: 5639e...a7d

At folk griper fatt i det og at de faktisk får diagnosen er to ulike ting. Det er ikke en diagnose som gis lett. Går du til dps er sjansen mye større for å ende med en annen diagnose, vil jeg påstå. 

Du ville sikkert tenkt at jeg også var sart. Jeg snakker lavt, lager ikke noe styr, passer på å ikke være i veien eller forstyrre og unnskylder meg for alt. Mister du en blyant i golvet i nærheten av meg skvetter jeg en halvmeter.

Men det er jeg ikke. 

Anonymkode: 1430c...95b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2025 den 21.00):

 

 

Du krangler jo på at personen har diagnosen. Og du vil ikke være med på noe annet enn visuelle flashbacks kvalifiserer til flashbacks. Jeg forstår at du nok reagerer brått på at personen sier "har ikke flashbbacks", men tror du virkelig ikke at i utredning så forstår terapeuten at pasienten faktisk har flashbacks, selv om det ikke innebefatter visuelle flashbacks? 

Jeg ante ikke selv at det som slo ned som akutt lyn av følelser i situsjoner som trigget minner om traumer, faktisk var flashbacks. 

Anonymkode: 50e1d...d58

Nei jeg gjør ikke det! Hva må bare gidde å lese alle kommentarene før du kaster deg over tastaturet og prøver å forsvare en person mot noe jeg ikke en gang har sagt? Men jeg kan prøve en gang til med teskje og om det ikke går inn da så gir jeg opp. Personen saM hun ikke kjente seg igjen i PTSD men i komplex PTSD. Jeg svarte bare da at man kunne ikke få diagnosen kompleks PT D uten å først oppfylle kriteriene til PT SD. Dette sa vedkommende at ikke stemte og jeg glad da linker som bekreftet at jo dette stemte. Jeg sa ingenting om at vedkommende ikke hadde noen av diagnosene. vedkommende svarte også at kompleks det var såpass betydelig og at ikke engang spesialister klarte å forstå kriteriene. Jeg henviste da også til kilder for å vise at dette ikke stemte og at diagnosekriteriene var veldig tydelige. Igjen har jeg ikke påstått at vedkommende ikke har diagnosen. 

Anonymkode: f9b09...405

[AnonymBruker]

Mine behandlere var ikke opptatt av flashbacks, men snakket en del om triggere.  Triggere er et begrep som jeg forstår, det er handlinger/reaksjoner som "skjer automatisk" hos meg, eks hvorfor jeg bråstopper om jeg skal opp i høyder (det er noe kroppen gjør av seg selv uten at jeg vet eller forståe hvorfor, men det ser ut som om jeg treffer en usynlig vegg). Det er når jeg opplever klaustrofobi fordi noen kommer for nær. Det er mine lynraske reaksjoner når noe plutselig skjer (lyd, bevegelse eller annet plutselig). Det er hvorfor jeg blir plutselig lynende forbanna uten å forstå det selv..

Å bastant uttale at folk MÅ selv ta ansvar og lese journalen sin er så sneversynt og besswerwisser at jeg blir helt matt. Å bli retraumaterisert for å tilfredsstille andre må være det mest idiotiske jeg har hørt.

Nest mest idiotisk er den som påstår at folk ikke glemmer eller fortrenger vonde ting. Selvsagt blir vonde opplevelser stengt ute og glemt: det er en helt vanlig beskyttelsemekanisme. 

Dere to, i selskap med flere men særlig dere to gjør denne tråden til en farse. Ingen bør sitte hjemme i sin trygge stue og lire av seg "kunnskap" og "diagnoser" slik det gjøre her i denne tråden. Til oss som vet hva vi har til diagnoser: ikke gi disse mer oppmerksomhet, og til dere som ikke vet hva dere har (eller ikke har): kontakt faghjelp! Å søke kunnskap i en slik forum som KG kan faktisk gjøre mer skade enn hjelp (særlig pga dem som mener de vet alt slik noen her tydeligvis gjør).

Anonymkode: 4d0dd...a63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Dersom en terapeut hadde oppdaget at en pasient har emosjonelle flashbacks, eller andre flashbacks, så hadde de fortalt det til pasienten. Og forklart hva det er, hvorfor det skjer m.m. Det er en del av terapeutens jobb, å informere om hva, hvorfor, hvordan etc.

Nå har denne personen aldri blitt fortalt at hun har flashbacks og derfor skriver at hun ikke har det. 

Anonymkode: 3dadd...aa2

Dette!

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Kanskje hun dissosierer såpass mye at ikke all informasjon som formidles når frem? Det er mye jeg ikke husker fra mine timer hos DPS. 

Anonymkode: 50e1d...d58

 

Selvsagt er det mye man ikke husker fra terapi timene! Men om man har store utfordringer med dissosiering  vil en terapeut fange opp dette på et eller annet tidspunkt. Og om man har flashback enten i form av bilder eller emosjoner så vil man være klar over dette. For om man overhodet ikke registrerer eller rapporterer om noe form for flashbacks så kan man ikke få PTSD diagnosen. Og under en utredning for denne diagnosen så blir man jo spesifikt spurt om flashbacks. 

 

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Da får hun ta ansvar selv og å lese journalen da. 

Emosjonelle flashbacks er ikke noe man glemmer heller. Det er ganske traumatisk å gjenoppleve traumer på den måten. Jeg får det som oftest med dissosiasjon, som blir trigget av diverse triggere og når jeg sitter i terapirommet og skal prate om traumer ned på detaljnivå. 

Husker lite fra de første 4 årene i terapi selv på grunn av dissosiasjon. Psykologen skrev lange og detaljerte beskrivelser fra timen på grunn av det. 

Anonymkode: 3dadd...aa2

Spot on!  Og med tanke på at flashbacks er et av kriteriene for diagnosen så må en terapeut stille spørsmål om dette ved utredning.

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jo, det kan man absolutt glemme. Det er ganske vanlig å fortrenge ting med ptsd, spesielt vonde og ubehagelige ting. Og hvis man ikke vet at man har det, hvordan skal psykologen fange det opp? De fleste psykologer merker ikke at man dissosierer en gang. 

 

Anonymkode: 1430c...95b

 

Ja man kan glemme og fortrenge større eller mindre deler av sine traumer, og det er derfor kommer fragmatiske biter,men man kan ikke glemme å fortrenge absolutt alt. For om man ikke husker noe fra traumene og ikke får noen flashbacks enten det er i form av bilder eller emosjonelle så kan man heller ikke få diagnosen. Å bare sånn at folk igjen ikke skal komme med en eller annen påstand og beskylde meg for noe jeg ikke har sagt så sier jeg ingenting her om at vedkommende ikke har diagnosen. Jeg snakker på generelt grunnlag.

Anonymkode: f9b09...405

[AnonymBruker]

Insomni

Kronisk stress i kroppen

Muskelspenninger

Veldig følsom for all stimuli (koffein og andre sentralstimulerende spesielt) men også andre ting

Høyt blodtrykk

Isolerer meg fra omverden mye

Hatt en del tvangstanker og tvangspreget atferd

Mest av alt kjenner jeg at jeg er mye eldre enn min alder skulle tilsi. Jeg er sliten. Jeg er trøtt. Jeg har lite å gi

 

Anonymkode: 6b2ac...9ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Mine behandlere var ikke opptatt av flashbacks, men snakket en del om triggere.  Triggere er et begrep som jeg forstår, det er handlinger/reaksjoner som "skjer automatisk" hos meg, eks hvorfor jeg bråstopper om jeg skal opp i høyder (det er noe kroppen gjør av seg selv uten at jeg vet eller forståe hvorfor, men det ser ut som om jeg treffer en usynlig vegg). Det er når jeg opplever klaustrofobi fordi noen kommer for nær. Det er mine lynraske reaksjoner når noe plutselig skjer (lyd, bevegelse eller annet plutselig). Det er hvorfor jeg blir plutselig lynende forbanna uten å forstå det selv..

Å bastant uttale at folk MÅ selv ta ansvar og lese journalen sin er så sneversynt og besswerwisser at jeg blir helt matt. Å bli retraumaterisert for å tilfredsstille andre må være det mest idiotiske jeg har hørt.

Nest mest idiotisk er den som påstår at folk ikke glemmer eller fortrenger vonde ting. Selvsagt blir vonde opplevelser stengt ute og glemt: det er en helt vanlig beskyttelsemekanisme. 

Dere to, i selskap med flere men særlig dere to gjør denne tråden til en farse. Ingen bør sitte hjemme i sin trygge stue og lire av seg "kunnskap" og "diagnoser" slik det gjøre her i denne tråden. Til oss som vet hva vi har til diagnoser: ikke gi disse mer oppmerksomhet, og til dere som ikke vet hva dere har (eller ikke har): kontakt faghjelp! Å søke kunnskap i en slik forum som KG kan faktisk gjøre mer skade enn hjelp (særlig pga dem som mener de vet alt slik noen her tydeligvis gjør).

Anonymkode: 4d0dd...a63

Takk for et veldig godt innlegg! Fullstendig enig med deg ❤️ 

Anonymkode: 50e1d...d58

[AnonymBruker]

Når jeg leser svarene deres i denne tråden kan jeg ikke la være å tenke på en kollega av meg. Hun har hatt en tøff barndom vet jeg, er veldig konfliktskapende og ryker ofte uklar. Men det som fikk meg til å tenke på PTSD er den måten hun intens får opp i ting ( gjerne konflikter), klarer ikke å slippe saker og blir nærmest manisk. 
Huff får vondt av henne. Kan det faktisk skyldes PTSD?

Anonymkode: 3a531...6ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Huff får vondt av henne. Kan det faktisk skyldes PTSD?

Vær så snill å ikke sett diagnose på andre. Hadde du likt det om noen gjorde det med deg? 

Anonymkode: 1430c...95b