Ptsd, hva er dine symptomer? Milde og mer seriøse

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du som er diagnostisert PTSD, hva er dine symptomer?Jeg vil gjerne høre om de som har mildere symptomer og de som har alvorlige som gjør livet umulig. 

Opplevde et traume for fem år siden og mer og mer kjenner jeg at mye jeg kjenner på kanskje kan linkes dit.. 

Anonymkode: a5238...2bd

Det finner du i hvilken som helst fagbok om psykiatri. Du kan ikke bruke et forum til å sjekke om dine symptomer stemmer overens med de andre skriver. 

Anonymkode: 5b8e7...05f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En lege gir ikke psykiatriske diagnoser, legen henviser til DPS for utredning. Er spesialist her som gir diagnose. 

Anonymkode: 50e1d...d58

Det stemmer ikke. Diagnoser blir gitt av leger (psykiater).  fastlege gir ikke diagnose. 

Anonymkode: 5b8e7...05f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er jo ikke det ts ber om?

Anonymkode: 547f3...82b

Jeg tolket det på samme måte. TS opplevde noe traumatisk, hun har ikke noe diagnose, hun har noen symptomer og spør på nett hva andre med den diagnosen har av symptomer. Så hvordan ellers skal man tolke det?

Anonymkode: f9b09...405

[AnonymBruker]

Jeg benytter denne tråden til en liten utblåsning. Helvete heller blir lei meg av å lese denne listen og hvordan faenskapet 2 mennesker fant ut at de skulle drive med har tatt fra meg hele livet.

Mareritt hver natt samt hyppige emosjonelle flashbacks

Er underaktivert som gjør at jeg ikke fysisk er i stand til å gjøre noe som helst

Skvettenhet 

Grunnleggende følelse av at jeg er utrygg 

Kronisk skam 

Mye skyldfølelse 

Isolerer meg mye i hjemmet

Isolerer meg fra samboeren min fysisk og emosjonelt 

Fysiske plager pga stress som hårtap, vonde muskler, susing i ører, eksem osv 

Dissosiasjon med hukommelsestap 

Veksler mellom å sove for lite og for mye 

Div angst 

Manglende evne til å regulere følelser som har ført til alvorlig rusbruk 

..og sikkert mye mer  

Anonymkode: 7c439...9ca

[AnonymBruker]

Mine symptomer er tørrhet i munnen, krisetanker om alt jeg ikke kan kontrollere,  hodepine/migrene både om jeg gruer eller gleder meg til noe spesielt som skal skje som jeg ikke kan kontrollere, iskalde hender og føtter, luft i magen, humørsvinginger, dobbeltsjekker ALT jeg gjør sånn at jeg ikke skal gjøre feil og få straff, blir lett stresset og overstimulert, skvetter lett av den minste ting, hukommelsesproblemer, generelt angstfølelse i hverdagen. Knytter seg i magen hver gang jeg hører noen åpner en boks med klikkelyd (brusboks, ølboks etc). Gjenopplever hendelser med vold veldig livlig om jeg ser noe som minner meg på hendelser fra barndommen.
 

Har en del traumer etter alkoholisert forelder og psykisk og fysisk vold. Jeg klarer meg bedre når jeg går i terapi. Snakker mye med de rundt meg om hvordan det har vært. Føler at det hjelper om folk skjønner litt hva jeg har gått gjennom sånn at de også kan forstå meg litt bedre. Dette er muligens en redsel for at folk skal misforstå meg, så jeg har et sterkt ønske om å forklare ting.. jobber med saken!

Anonymkode: b6f93...e90

[Himmelen_91]

Fikk tv på ryggen min når jeg var liten, det var med vilje. Tisset på meg i 10 år. Den dagen idag jeg hater når noen nærmer seg ryggen min eller tar på den. Jeg sliter med å puste om mannen min holder rundt meg, ingen får lov til å ta på ryggen. Å ta meg dusj er så vanskelig, det å få vann rennende på ryggen, det gir meg helt angst. Så prøvde jeg også å ende livet for 15 år siden. Tok ca 20 sovepiller, den dagen idag sliter jeg fortsatt med å svelge tabletter om jeg må ta noe smertestillende, det må jeg helst unngå. Da holder jeg på å spy, blir så innmari kvalm og bare brekker meg. 

Endret søndag kl 20:17 av Himmelen_91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg er hyper-selvstendig, ber ikke om hjelp og sliter med å ta i mot hjelp selv om jeg sliter meg selv ihjel. Jeg kan være døden nær og enda ikke slippe noen til. Jeg kjenner heller ikke smerte ordentlig, bare blokkerer det ut og kjører på. Det minner nok om et punktert dekk: det er tydelig et problem og jeg må stoppe for å fikse det, men likevel kjører jeg bare på. Brenner heller opp hele bilen enn å innrømme at det er et problem.

Jeg har ikke vanlig reaksjoner når det gjelder smertestillende og medikamenter. Blir sint av Valium, dårlig effekt av smertestillende og sliter med å slippe kontrollen.

Kontroll er en stor greie hos meg. Jeg skal ha kontroll, jeg skal alltid ha en plan, reserveplan, og alt på stell. Jeg skal alltid vite hvor nødutgangen er, holder hånden over drinken min og er generelt mistroisk overfor folk. Grunnen til at jeg er så skeptisk og kontrollerende er (tro det eller ei) et forsvarsmekanismer for å redde meg selv fra nettopp meg selv. Jeg er sårbar og naiv, men det hadde du aldri visst om du møtte meg.

Jeg gråter aldri, jeg har blokkert alle følelsene unntatt sinne. Det har vært mitt drivkraft gjennom alle år: mitt sinne og min evne til å forsvare meg selv. Jeg bryr meg ikke om det er en muskelknuter på 190 som står overfor meg, føler jeg meg truet så går jeg all inn og alt går i svart. 

Jeg har ikke flashbacks, men jeg har stemmer i hodet som snakker til meg (blant annet min mors) og alt er alltid min feil. Har forferdelig dårlig selvtillit. Jeg har aldri fått lov til å utforske meg selv og min egen identitet, så jeg har egentlig ingen egen identitet. 

Jeg liker ikke nærhet, men trenger det. Lengter etter trygghet og kjærlighet men skyr det om det dukker opp. Sex er forvirrende for meg, vet aldri hva som er porno og hva som er normalt, hva jeg skal gjøre, hva han syntes er godt.. jeg oversender alt.. ja det gjør jeg igrunnen med alt, ikke bare med partner og sex. 

Jeg passer ikke inn i PTSD diagnosen, men K-PTSD ble skrevet med meg i tankene tror jeg. Det forteller det meste om meg og hvorfor jeg er som jeg er... i tillegg med ADHD så får du et ganske godt bilde av meg. 

Anonymkode: 4d0dd...a63

Nå er det sånn at du kan ikke få kompleks PTSD med mindre du fyller kriteriene for PTSD og flashback er faktisk et av kriteriene man må oppfylle for å kunne få diagnosen.

Anonymkode: f9b09...405

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det finner du i hvilken som helst fagbok om psykiatri. Du kan ikke bruke et forum til å sjekke om dine symptomer stemmer overens med de andre skriver. 

Anonymkode: 5b8e7...05f

Det er ikke det jeg skal heller. Jeg vil bare høre litt hvordan andre kan oppleve denne diagnosen. Bedre å få det fra mennesker enn fra et oppslagsverk. 

ts

Anonymkode: a5238...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg tolket det på samme måte. TS opplevde noe traumatisk, hun har ikke noe diagnose, hun har noen symptomer og spør på nett hva andre med den diagnosen har av symptomer. Så hvordan ellers skal man tolke det?

Anonymkode: f9b09...405

Jeg er ,som sagt, ingen som selvdiagnostiserer meg. Jeg vil bare høre litt hvordan andre opplever diagnosen for kanskje å tørre å gå til noen som kan hjelpe meg og finne ut OM dette er en diagnose som stemmer for meg. Jeg går ikke ut og sier jeg har PTSD fordi om jeg finner noen med samme symptomer. Ikke legg til meg andre hensikter enn jeg har, er du snill. 

Anonymkode: a5238...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er ,som sagt, ingen som selvdiagnostiserer meg. Jeg vil bare høre litt hvordan andre opplever diagnosen for kanskje å tørre å gå til noen som kan hjelpe meg og finne ut OM dette er en diagnose som stemmer for meg. Jeg går ikke ut og sier jeg har PTSD fordi om jeg finner noen med samme symptomer. Ikke legg til meg andre hensikter enn jeg har, er du snill. 

Anonymkode: a5238...2bd

Jeg sa ingenting om dine hensikter jeg kommenterte bare hvordan jeg tolket det liksom en annen her i tråden. Om du oppriktig lurer på om du har PTSD er det mye bedre å lese deg opp på hva som er kriterier for å få diagnosen for mange av symptomene som nevnes her i tråden er ikke nødvendigvis alltid symptomer man finner når man leser om diagnosen. Og det kan fort skape mye mer forvirring.

https://www.traumebehandling.no/oppdage/diagnostisering/ptsd/

Anonymkode: f9b09...405

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg sa ingenting om dine hensikter jeg kommenterte bare hvordan jeg tolket det liksom en annen her i tråden. Om du oppriktig lurer på om du har PTSD er det mye bedre å lese deg opp på hva som er kriterier for å få diagnosen for mange av symptomene som nevnes her i tråden er ikke nødvendigvis alltid symptomer man finner når man leser om diagnosen. Og det kan fort skape mye mer forvirring.

https://www.traumebehandling.no/oppdage/diagnostisering/ptsd/

Anonymkode: f9b09...405

Jeg velger å lage denne tråden, så det trenger du ikke bry deg med. Jeg har selvsagt ikke tenkt å la svar i denne tråden bestemme mitt livsvalg. 

Anonymkode: a5238...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg velger å lage denne tråden, så det trenger du ikke bry deg med. Jeg har selvsagt ikke tenkt å la svar i denne tråden bestemme mitt livsvalg. 

Anonymkode: a5238...2bd

Og btw så har jeg for lenge siden lest den du linka til. 

Anonymkode: a5238...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Og btw så har jeg for lenge siden lest den du linka til. 

Anonymkode: a5238...2bd

Beklager at jeg prøvde å hjelpe til. Det skal ikke gjenta seg.

Anonymkode: f9b09...405

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Beklager at jeg prøvde å hjelpe til. Det skal ikke gjenta seg.

Anonymkode: f9b09...405

Ts må jo få lov til å være nysgjerrig på hvilke symptomer vi andre har. Hva hun skal bruke den infoen til er hennes sak. Det er vel ikke noe å bli furt for.

Anonymkode: 7c439...9ca

[AnonymBruker]

Jeg hadde veldig alvorlig ptsd etter årevis med trakkasering fra en eks. Såpass at jeg isolerte meg hjemme og hadde stor angst for å bevege meg utenfor døra. Krøp også rundt på gulvet når det kom biler utenfor. Jobben var likevel en trygg sone, for der kunne han ikke nå meg. Sjefen min hadde gitt klar beskjed til ham om at han ville bli anmeldt om han viste seg der, og vakter og sikkerhetssjekk ved døra. Frem og tilbake mellom hus og jobb var å bite redsel i seg, og jeg klarte å handle og gå steder dersom jeg hadde et av mine trygge (voksne) mennesker med meg. I bilen følte jeg meg trygg når jeg hadde låst døra og kjørte. 

Jeg brukte det jeg følte meg trygg angående til å "gå opp verden igjen ". Gikk med venninner og familie, gang på gang, til jeg følte meg trygg nok til å gå samme sted alene. Så måtte jeg gjøre det sted for sted, til jeg hadde gjenerobret det stedet som trygt å oppholde seg. 

Tok meg flere år, men det var faktisk ingen av venner eller familie som visste at dersom de ikke gikk med meg gikk jeg ikke. Det røpet jeg ikke før flere år senere. De trodde jeg bare var sosial som ba dem med på alt fra turer i nærområdet til å handle sammen. 

I dag regner jeg meg som kurert, men enkelte ting kan fremdeles trigge angsten. I dag er jeg imidlertid åpen om det når det skjer. 

Min store seier over dette var da jeg dro alene på utendørs teater med ungene, på sted jeg ikke hadde vært tidligere. Det markerte at jeg hadde overvunnet frykten, og den djevelen som satte slik frykt i meg. 

Nå reiser jeg til og med rundt i den store verden alene. Helt til Afrika har jeg vært på egenhånd. 

Anonymkode: 5b876...8f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts må jo få lov til å være nysgjerrig på hvilke symptomer vi andre har. Hva hun skal bruke den infoen til er hennes sak. Det er vel ikke noe å bli furt for.

Anonymkode: 7c439...9ca

Hva med å lese alle kommentarer i context? Først så svarte jeg trarter at jeg ikke ila henne noe som helst, men jeg bare forklarte hvorfor jeg svarte som jeg svarte på en annen kommentar. Så responderte jeg på det hun lurte på i hovedinnlegget og ved la også en link som jeg tenkte kunne være til hjelp. Og det var kommentaren hennes rundt den linken jeg la ved som jeg reagerte på. Så igjen vær så snill les alt kontekst før du kaster deg over over tastaturet og kommer med beskyldninger som overhodet ikke har rot i virkeligheten.

Anonymkode: f9b09...405

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nå er det sånn at du kan ikke få kompleks PTSD med mindre du fyller kriteriene for PTSD og flashback er faktisk et av kriteriene man må oppfylle for å kunne få diagnosen.

Anonymkode: f9b09...405

Nå er dette en ny diagnose her I Norge, det er mye forvirring ang hva som skal og ikke skal være med. Når spesialistene ikke kan uttale seg bastant om diagnosen og hva det innebærer så bør vel heller ikke du?

Jeg har blitt vurdert opp og ned, inn og ut de siste seks årene. Flesteparten av behandlerne har prøvd å unngå denne KPTSD diagnosen da retningslinjene, diagnosekodene og meningene omkring det spriker og er uklare. I utlandet har de derimot "bestemt seg for hvordan det skal være" men her i landet er vi i vår spede begynnelse.

Jeg vet mer om meg og min diagnose enn det du gjør, men takk for din mening.

Anonymkode: 4d0dd...a63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg sa ingenting om dine hensikter jeg kommenterte bare hvordan jeg tolket det liksom en annen her i tråden. Om du oppriktig lurer på om du har PTSD er det mye bedre å lese deg opp på hva som er kriterier for å få diagnosen for mange av symptomene som nevnes her i tråden er ikke nødvendigvis alltid symptomer man finner når man leser om diagnosen. Og det kan fort skape mye mer forvirring.

https://www.traumebehandling.no/oppdage/diagnostisering/ptsd/

Anonymkode: f9b09...405

Jeg er uenig med deg. Det er også bra å høre andres erfaringer skrevet med et normalt, folkelig hverdagsspråk. Og kanskje kommer det med ting som er naturlige eller ofte følger, men som ikke er diagnosekriterier. Det kan også være nyttig og fint. 

Jeg er ufør av ptsd, antakelig kptsd, men det er bare nevnt ordet kompleks i noen papirer. Jeg har blitt mye bedre nå enn da jeg ble ufør. Det jeg sliter med nå er i stor grad energien. Jeg har fryktelig lite energi. Jeg kan være glemsk og ukonsentrert. Jeg ender lett i dissosiasjon, ofte uten at jeg ser en klar årsak. Men ofte fordi det er mye generelt stress, så jeg totalt sett tåler mindre og da skal det vel lite til før jeg plutselig bikker over. Jeg sliter enda med relasjoner, med å føle meg verdig og ikke kjenne på skam (over hvem jeg er), men det har blitt mye bedre. 

Tidligere derimot var jeg veldig utrygg. Satt gjerne et trygt sted hjemme, i en krok. Lette alltid etter rømningsveier og gjemmesteder hvor enn jeg var. Redd for å være ute alene. Flashbacks. Mye sterkere dissosiasjon enn nå. Oftere og sterkere. Jeg valgte mennesker i livet mitt som trigget meg voldsomt og holdt meg i overlevelsesmodus som en normal. Ekstremt glemsk og ukonsentrert i perioder. Dype følelser av skam og skyldfølelse. Var sikker på at alle kunne lese historien på meg, så jeg skydde mennesker. Det er det jeg husker nå. 

Anonymkode: 9be87...ea5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nå er dette en ny diagnose her I Norge, det er mye forvirring ang hva som skal og ikke skal være med. Når spesialistene ikke kan uttale seg bastant om diagnosen og hva det innebærer så bør vel heller ikke du?

Jeg har blitt vurdert opp og ned, inn og ut de siste seks årene. Flesteparten av behandlerne har prøvd å unngå denne KPTSD diagnosen da retningslinjene, diagnosekodene og meningene omkring det spriker og er uklare. I utlandet har de derimot "bestemt seg for hvordan det skal være" men her i landet er vi i vår spede begynnelse.

Jeg vet mer om meg og min diagnose enn det du gjør, men takk for din mening.

Anonymkode: 4d0dd...a63

KPTSD har blitt brukt i mange år i Norge. Den kommer ikke offisielt på papiret før ICD-11 blir innført, men det er klart hva kriteriene er for det om. 

Hva slags uprofesjonelle behandlere du har vært borti aner jeg ikke. Men har aldri vært borti noen som unngår KPTSD diagnosen. 

Det at man må oppfylle kriteriene for PTSD i tillegg er det ingen uklarheter rundt. 

Anonymkode: 3dadd...aa2

[AnonymBruker]

Jeg har ikke flashbacks, sorry men har nok traumer etter mishandling til å mette det meste. Ingen tvil om min diagnose (diagnoser), og grunnen til at de prøvde å henge meg på "andre knagger" kan bare de vite med sikkerthet. Jeg er bare pasienten jeg og kan forholde meg til det de sier. 

Fikk nylig bekreftet KPTSD diagnosen (igjen) ca en måned siden etter at det var tvil om det pga koden i journalen min sa en ting mens notatet sa en annen og så måtte jeg høre om "hvor ny diagnosen er i Norge" og om tallerkenen og vurderingskriterier og masse jeg ikke gidder å skrive om til et fremmede på nett. 

Men du antar visst at psykiatri og diagnosesystemet er en tydelig definert felt der alle passer fint i båsene sine? 

Jeg passer ikke pent inn i min bås. Kjempet mot alle diagnosene mine, alle som en. Jeg er IKKE et offer! Jeg nekter å la meg bli definert av mine traumer. Jeg er mer enn en diagnosekode på et papir. Jeg blir sint av å ta Valium og jeg blir forbanna av "mindfullness øvelser". Å ha meg som pasient/bruker har nok vært en øyeåpner for mange i feltet for jeg viker fra normen og det som blir lært på skolen. Og gjett hva? Det er mange som meg! Dessverre glipper vi ofte gjennom sprekkene pga trangsynte bessewissere som deg.

Anonymkode: 4d0dd...a63