Hvordan takle manne-babyen min?

[AnonymBruker]

Kjæresten startet å studere for 2 år siden, fordi han ønsket å utvikle seg som person og øke lønnen. Jeg jobber turnus (inkludert annen hver helg) så han må ofte ta seg av datteren vår på 6 år i helgene. Er ikke veldig imponert over innsatsen hans på skolen, han legger ikke ned mye innsats utenom det som MÅ gjøres. Han får under middels karakter i de «lette» fagene og stryker i de fagene som krever mer innsats. 

Jeg har prøvd å ta det opp med han på en ordentlig måte at han må gjør en bedre innsats, jobbe mer med skole og et minimum burde vær at han består eksamenene. Han er helt enig, men det skjer ikke mye. Han klager mye over at han ikke får gjort noe når han er alene med 6-åringen i helgene fordi hun krever så mye oppmerksomhet og han får ikke konsentrert seg når hun avbryter hele tiden. Samtidig så setter han seg gjerne ned å spiller PC-spillet sitt i et par timer (som ikke kan pauses og krever full konsentrasjon i ca 30 min av gangen). Og når han stryker er det fordi «er ikke nok timer i døgnet, er umulig å få gjort noe når jeg hele tiden må vær med 6-åringen» osv. Har blitt et skikkelig irritasjonsmoment som tærer skikkelig på hvordan jeg ser på han som kjæreste og far til mitt barn. Får rett og slett avsmak…

Hva hadde dere gjort? Fortsatt og mast (som gjør han irritert), eller bare la han seile sin egen sjø frem til jeg får så avsmak at jeg ber om skilsmisse?

Anonymkode: 27ace...cfd

[AnonymBruker]

Det er ingenting du kan gjøre.

Anonymkode: 67389...cdd

[AnonymBruker]

Dette er vel en omskriving av tidligere innlegg?

Jeg hadde nok heller ikke kunnet studere i helger med barn. Helger er jo tiden for å finne på ting med dem.

Hvis dette er ditt stebarn kan du vel bare gjøre det slutt

Anonymkode: 0fa1b...f2e

[AnonymBruker]

Du får ikke endra han så du må finne ut om det er noe du kan leve med eller ikke.

Anonymkode: 8a439...360

[AnonymBruker]

Det er ikke gitt at studenter som har barn har tid til å game flere timer hver dag. Da må man prioritere tiden man har. Han må bare finne ut hvordan skjerpe seg mer, og stå på mer.

Anonymkode: df2a5...de5

[AnonymBruker]

Det er ingen ting du kan gjøre. Han er ikke interessert i å endre seg for deg eller barnet eller seg selv.

Anonymkode: 8b1ef...8a7

[BobbySocks]

Det siste. Du får ikke endret en voksen mann.

[AnonymBruker]

Som de over sier, det er ikke du som skal gjøre noe, det er han. Hvis han ikke gidder det så må du jo bare bestemme deg om dette er noe du kan leve med eller ikke. Husk at å la dette ture og gå er også et valg.  

Anonymkode: 170e2...be5

[AnonymBruker]

Femte innlegget ditt om dette, med små justeringer av detaljer.begynner å lure på om du er et lite troll. 

Anonymkode: cbca5...8f9

[AnonymBruker]

Er han en mannebaby eller er du en selvforherligende kvinne som må ta ut frustrasjonen din over å selv ikke være prima ut på menn?

Anonymkode: f82a9...220

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Er han en mannebaby eller er du en selvforherligende kvinne som må ta ut frustrasjonen din over å selv ikke være prima ut på menn?

Anonymkode: f82a9...220

Er man ikke manne-baby når man prioriterer gaming over både studier og sitt eget barn?

ts

Anonymkode: 27ace...cfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er man ikke manne-baby når man prioriterer gaming over både studier og sitt eget barn?

ts

Anonymkode: 27ace...cfd

Hvorfor fortsetter du å være sammen med han?

Anonymkode: 0fa1b...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Samtidig så setter han seg gjerne ned å spiller PC-spillet sitt i et par timer (som ikke kan pauses og krever full konsentrasjon i ca 30 min av gangen). Og når han stryker er det fordi «er ikke nok timer i døgnet, er umulig å få gjort noe når jeg hele tiden må vær med 6-åringen» osv. Har blitt et skikkelig irritasjonsmoment som tærer skikkelig på hvordan jeg ser på han som kjæreste og far til mitt barn. Får rett og slett avsmak…

Hva hadde dere gjort? Fortsatt og mast (som gjør han irritert), eller bare la han seile sin egen sjø frem til jeg får så avsmak at jeg ber om skilsmisse?

Når han klager på for lite tid, så er det jo bare å påpeke hvordan han kaster bort tid med denne gamingen og at han bare seg selv å takke. Det er valg som han selv gjør. Han prioriterer jo ikke studiene sine, men han prioriterer spillingen. Da blir det som blir det. Det er ikke synd på han. 

Det er klart at ungen krever sitt, det er sånn det er å ha barn. Han tar hånd om ungen hver annen helg. Du tar sikkert hånd om ungen alle andre dager og helger. Han høres jo ut som en samværsforeldre allerede... 

Anonymkode: 2b257...3e5

[lilyy]

Du endrer han ikke. La han stryke i fagene og holde på. Hvis du lar han gjøre feil klarer han vel å innse de senere og vokse

[AnonymBruker]

Når du ser på han som en manne-baby er det jo bare en vei videre. Vet han at det er slik han blir omtalt? 

Anonymkode: 5a6a0...ef6

[Maleficenta]

Legg han ut på finn.no. Godt brukt mannebaby gis bort

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Kjæresten startet å studere for 2 år siden, fordi han ønsket å utvikle seg som person og øke lønnen. Jeg jobber turnus (inkludert annen hver helg) så han må ofte ta seg av datteren vår på 6 år i helgene. Er ikke veldig imponert over innsatsen hans på skolen, han legger ikke ned mye innsats utenom det som MÅ gjøres. Han får under middels karakter i de «lette» fagene og stryker i de fagene som krever mer innsats. 

Jeg har prøvd å ta det opp med han på en ordentlig måte at han må gjør en bedre innsats, jobbe mer med skole og et minimum burde vær at han består eksamenene. Han er helt enig, men det skjer ikke mye. Han klager mye over at han ikke får gjort noe når han er alene med 6-åringen i helgene fordi hun krever så mye oppmerksomhet og han får ikke konsentrert seg når hun avbryter hele tiden. Samtidig så setter han seg gjerne ned å spiller PC-spillet sitt i et par timer (som ikke kan pauses og krever full konsentrasjon i ca 30 min av gangen). Og når han stryker er det fordi «er ikke nok timer i døgnet, er umulig å få gjort noe når jeg hele tiden må vær med 6-åringen» osv. Har blitt et skikkelig irritasjonsmoment som tærer skikkelig på hvordan jeg ser på han som kjæreste og far til mitt barn. Får rett og slett avsmak…

Hva hadde dere gjort? Fortsatt og mast (som gjør han irritert), eller bare la han seile sin egen sjø frem til jeg får så avsmak at jeg ber om skilsmisse?

Anonymkode: 27ace...cfd

Du kan enten skille deg, fortsette å oppføre deg som en mamma eller være en voksen partner som aksepterer han for den han er og være på lag. Hva gjør du for å tilrettelegge for at han skal få tid til å studere? Oppfatter at han jobber i tillegg, 

Anonymkode: af122...efa

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne. Jeg begynte å studere for noen år siden, deltidsstudium. Dette trodde jeg skulle gå veldig greit med 50 % jobb ved siden av. Problemet ble at jeg ikke klarte å konsentrere meg, fordi det var krevende, og veldig vanskelig å studere hjemme med barn i hus. Jeg begynte da til slutt å gjøre andre ting som ikke krevde så mye, som å gjøre ekstra mye husarbeid, gå turer med hunden som absolutt ikke trengte det, pusle puslespill og male/pusse opp flere rom i huset.  Til slutt innså jeg at dette ikke passet for meg, og avsluttet studiet. Jeg innså at det ensomme stresset utdanningen førte med seg, gjorde at jeg nesten ble deprimert. Poenget mitt er at han nødvendigvis ikke er lat eller noe. Det kan være at det faktisk er for krevende, og da er det lettere å gjøre noe annet, som i dette tilfellet blir å spille. Jeg ville først og fremst prøvd å snakke med ham, før du begynner å snakke om skilsmisse. Det kan ligge noe mer bak. Mannen min forstod ikke problemet mitt heller, før jeg en dag ikke klarte mer. Da hadde jeg reist på hytta alene en helg for å "virkelig" studere, men endte opp med å legge kabal og gå turer i stedet. Det handlet overhodet ikke at jeg var noen "kvinnebaby" eller noe som helst annet. Det ble bare for mye for meg! Det kan være at dette har blitt for mye for ham også. 

Anonymkode: f8aa1...3b8

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du kan enten skille deg, fortsette å oppføre deg som en mamma eller være en voksen partner som aksepterer han for den han er og være på lag. Hva gjør du for å tilrettelegge for at han skal få tid til å studere? Oppfatter at han jobber i tillegg, 

Anonymkode: af122...efa

Pha alenemødre klarer å studere med barn hele tiden

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Når han klager på for lite tid, så er det jo bare å påpeke hvordan han kaster bort tid med denne gamingen og at han bare seg selv å takke. Det er valg som han selv gjør. Han prioriterer jo ikke studiene sine, men han prioriterer spillingen. Da blir det som blir det. Det er ikke synd på han. 

Det er klart at ungen krever sitt, det er sånn det er å ha barn. Han tar hånd om ungen hver annen helg. Du tar sikkert hånd om ungen alle andre dager og helger. Han høres jo ut som en samværsforeldre allerede... 

Anonymkode: 2b257...3e5

Det kan være mange grunner til at han ikke setter seg ned med studiene. Spillingen kan være for å få noe annet å tenke på. Jeg ble nesten deprimert av studiene, fordi jeg innså hvor mye det faktisk krevde av meg i forhold til disiplin og det å være helt alene om det. Jeg fikk samme reaksjonsmønster som han, bortsett fra at jeg ikke spilte dataspill, men fant på andre distraksjoner. Det er lov å tenke, før man konkluderer med at en person er det ene eller det andre..... Det er slettes ikke sikkert at dette handler om at han "ikke gidder", slik mange kvinner her inne bare har bestemt seg for. Kan dere ta mannen - eller svigermor - for noe, så er dere på hugget! 

Anonymkode: f8aa1...3b8