Ville du blitt i et dårlig forhol for å beskytte barna mot en ubrukelig far?

[AnonymBruker]

Han er god på å ta de med på ting og kjøre de på fritidsaktiviteter. Lager middag av og til og setter på en vask i ny og ne. Så alt er ikke negativt.

Men hvis vi skilles, må jeg sende de på samvær med en far som aldri tenker over noe,  hvordan han er mot de, som ikke ser problemet med å banne og snakke nedsettende om andre foran barna. Som glemmer at de skal vaske seg hver dag. Glemmer å gi de mat fordi han ikke er sulten selv. Barna kommer til å sove i skitne senger som aldri blir skiftet på i et skittent hjem som aldri blir vasket. Leksene blir ikke fulgt opp og han klarer ikke følge opp skole og følge med på hva de skal. Han ser ikke problemet med å sitte og drikke på kveldene. Jeg er den eneste voksne i huset. Jeg må veilede og forklare hver dag.

Da synes jeg faktisk det er bedre at de bor med begge foreldre selv om det ikke er topp stemning alltid. Men jeg sliter med å ha kjærestefølelser for et mannebarn.

Og nei, det er ikke bare å nekte 50/50.

Hva burde jeg gjøre? 

Han var ikke slik da vi møttes. Han viste sitt sanne jeg da barna kom. 

 

Anonymkode: 772ff...761

[AnonymBruker]

Men hva har du prøvd av samlivsterapi? 

Anonymkode: 09adb...71a

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon som deg. Mitt råd til deg er å gå. Han brøt meg ned psykisk og foran barna til slutt. 

Jeg holdt ut og holdt ut. Hadde jeg ikke reist fra han så tror jeg ikke jeg hadde vært her idag. Barna fortjener en forelder som tar vare på dem. 

Anonymkode: 340fd...bb8

[AnonymBruker]

Hvis du tenker det er bedre å ha det dårlig 100% enn 50%, så blir du.

Selv om du tenker du beskytter nå, så blir regnestykket ikke så mye annerledes. 90% vs 50% kanskje. 

Anonymkode: 65ee9...dda

[AnonymBruker]

Tenkte som deg i mange år. Gikk til slutt og fremmet sak om barnefordeling i retten. Far fikk samvær med tilsyn 2 timer 12 ganger i året. Far anket. I lagmannsretten fikk han 2 timer, med tilsyn, 6 ganger i året og han ble fradømt foreldreansvaret 

Anonymkode: d5dee...4bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenkte som deg i mange år. Gikk til slutt og fremmet sak om barnefordeling i retten. Far fikk samvær med tilsyn 2 timer 12 ganger i året. Far anket. I lagmannsretten fikk han 2 timer, med tilsyn, 6 ganger i året og han ble fradømt foreldreansvaret 

Anonymkode: d5dee...4bb

Var dette fysisk eller psykisk vold? 

Anonymkode: 340fd...bb8

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han er god på å ta de med på ting og kjøre de på fritidsaktiviteter. Lager middag av og til og setter på en vask i ny og ne. Så alt er ikke negativt.

Men hvis vi skilles, må jeg sende de på samvær med en far som aldri tenker over noe,  hvordan han er mot de, som ikke ser problemet med å banne og snakke nedsettende om andre foran barna. Som glemmer at de skal vaske seg hver dag. Glemmer å gi de mat fordi han ikke er sulten selv. Barna kommer til å sove i skitne senger som aldri blir skiftet på i et skittent hjem som aldri blir vasket. Leksene blir ikke fulgt opp og han klarer ikke følge opp skole og følge med på hva de skal. Han ser ikke problemet med å sitte og drikke på kveldene. Jeg er den eneste voksne i huset. Jeg må veilede og forklare hver dag.

Da synes jeg faktisk det er bedre at de bor med begge foreldre selv om det ikke er topp stemning alltid. Men jeg sliter med å ha kjærestefølelser for et mannebarn.

Og nei, det er ikke bare å nekte 50/50.

Hva burde jeg gjøre? 

Han var ikke slik da vi møttes. Han viste sitt sanne jeg da barna kom. 

 

Anonymkode: 772ff...761

Er ikke lett å ta valget om å flytte men man gjør det av flere grunner. Her burde grunnen være at du og barna har det bedre alene enn med han. Han vil jo innse etterhvert at det ikke fungerer å skure i vei sånn som han holder på pr nå når han har unger og hjem å ta vare på alene uten en kjerring som maser og passer på at han gjør ting mm. Bare å la det skure og gå en gooood stund, da vil det som regel ende med at han enten endrer seg noe eller gir deg største delen av omsorgen. 

[AnonymBruker]

Samlivsterapi.

Anonymkode: 7e663...58a

[AnonymBruker]

Ja. 

Jeg er en skygge av meg selv, men ungene er robuste og velfungerende på alle måter, både på skole og i fritiden. Far kjører til idrettsaktiviteter etc, alene hadde jeg ikke kunne fulgt de opp i like stor grad. Felles økonomi gjør også at ungene kan få holde på med ting som er viktig for dem, blant annet satse på idrett. For meg er  barnas behov mye viktigere enn om jeg har en kjæreste. 

Anonymkode: b2d2b...508

[AnonymBruker]

Jeg hadde bestilt time alene på Familievernkontoret og snakket gjennom tingene der. 

Så: vil far ha så mye samvær som du tror? Hvor lenge er det til barna kan bestemme selv hvor de vil være? 

Jeg ble selv i et voldelig forhold i mange år, og en av grunnene var at jeg ikke kunne ta sjansen på å ikke være der og beskytte barna om han ble sinna. Det ødela meg fullstendig.

Jeg får aldri vite om det var det beste å gjøre for ungenes del, men jeg er hundre prosent sikker på at han hadde laget et helvete for dem med rettssak og alt om jeg hadde gått før. Nå kan de bestemme selv. 

Anonymkode: 2c2dd...3ac

[AnonymBruker]

Ja, jeg gjør dette selv. Fungerer helt greit det, jeg fokuserer på de ok sidene ved ham, vi har en vennskapelig tone oss i mellom, jeg slipper å kun se ungene mine halvparten av tiden, og de er happy. De er det viktigste i livet mitt og det er viktigere for meg å ta vare på dem enn å gå fra mannen. Men én dag, da går jeg nok... 

Anonymkode: 1d0e5...f08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tenkte som deg i mange år. Gikk til slutt og fremmet sak om barnefordeling i retten. Far fikk samvær med tilsyn 2 timer 12 ganger i året. Far anket. I lagmannsretten fikk han 2 timer, med tilsyn, 6 ganger i året og han ble fradømt foreldreansvaret 

Anonymkode: d5dee...4bb

Neppe relevant for TS egentlig. Det skal ganske mye til for en dom der far får så lite samvær. 

Regner med det er en litt stygg forhistorie bak denne dommen.

Anonymkode: 4a76c...d9e

[AnonymBruker]

Menn...  Du kan ikke forvente at han er like intuitiv på alt som trengs å gjøres med hus og barn. De fleste menn fungerer ikke sånn. 

Hvordan er han ellers? Har han en grei relasjon til ungene? Hvordan er han mot deg? Hvilke positive sider kan styrkes ytterligere?

Det er klart at den negative delen av et samlivsbrudd veier tungt i dissfavør når det gjelder økonomi og ofte barnas beste. Men barn har heller ikke godt av å vokse opp i et miljø med dysfunksjon mellom foreldre. Min erfaring er iallefall å jobbe med det man har, det meste kan fikses eller gjøres tålelig, men man må lære seg å kommunisere.

Anonymkode: 44989...ee9