Jeg kommer meg aldri over bruddet

[AnonymBruker]

Var sammen med en mann med narsissistiske trekk i nesten et år (ikke bare noe jeg sier...). Han var bare opptatt av seg selv og at alle likte han, spurte aldri meg om hvordan jeg hadde det, hva jeg hadde gjort eller noe om mitt liv i det heletatt. Forholdet var av og på hele tiden. Han ble kald og borte i dagesvis, sa han ikke klarte å være i et forhold, for så å komme tilbake og elske meg over alt på jord ett par dager. Så snudde det igjen. Jeg ble et nervøst vrak av det og hadde det vondt 90% av tiden. Så plutselig ble alt kjempefint, han så for seg en fremtid med meg og vi la planer. Brått en dag ble han borte, blokkerte meg, snudde ryggen til og gikk når jeg dro hjem til han. Alt uten en eneste forklaring. Elsket meg på lørdag ble borte på søndag.

Jeg har hatt det helt grusomt etter bruddet (i begynnelsen av januar). Jeg fungerer ikke i hverdagen, er alvorlig deprimert, går på antidepressiva og gråter flere ganger hver eneste dag. Selv om jeg hadde det fælt 90% av tiden hadde jeg tatt han tilbake på sekundet. Og det er så jævlig å tenke på! For jeg vet jo at jeg fortjener så mye bedre. Jeg holdt, ut, jeg lagde unnskyldninger for han og jeg godtok løgn på løgn på løgn. Og enda så klarer jeg ikke komme meg videre. Vil bare ha han tilbake, ha tilbake de smulene han ga meg. 

Har hatt noen timer hos psykolog (har ikke så god råd, så må vente litt, men legen har sendt henvisning). Har også snakket mye med legen min om dette. 

Hvorfor klarer jeg ikke å skjønne at jeg fortjener bedre? At jeg hadde fått det enda værre om dette hadde fortsatt? Jeg har mistet helt troen på at jeg kan finne en ny og bedre mann. Jeg tenker at det bare er han. At han er "min person" og at vi kunne fått det så fint om han bare hadde turt å slippe meg inn. Men han klarte jo aldri det. Alt var ustabilt og vondt. Enda så lengter jeg etter det, lengter etter de gode stundene vi hadde. Og det blir liksom ikke bedre i det heletatt. 3 måneder har gått og jeg har det like vondt. Jeg har ikke hørt noe fra han etter at han ble borte, er blokkert og han svarer ikke på noen av de mange og lange mailene jeg har sendt. Og jeg vil nok aldri få et svar på hvorfor dette skjedde. Så hvordan kan jeg gå videre? Folk sier at jeg må jobbe med meg selv, men hvordan? Jeg er bare sliten, vil sove døgnet rundt og fungerer ikke på jobb eller hjemme. Noen som har opplevd lignende og har noen råd?

Anonymkode: 7482d...343

[AnonymBruker]

Les de andre trådene dine, du har fått mange gode råd og svar allerede.

Anonymkode: d407d...63d

[AnonymBruker]

Enig med personen over. Du må virkelig ta tak.

Anonymkode: 66ec7...3fc

[AnonymBruker]

Men du vet jo hva som skjedde. Han ville ikke mer og han er feig. Hva mer trenger du å vite? Hvorfor tror du at det gjør noe til eller fra? 

Anonymkode: 92c1a...1fe

[Mardina]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Var sammen med en mann med narsissistiske trekk i nesten et år (ikke bare noe jeg sier...). Han var bare opptatt av seg selv og at alle likte han, spurte aldri meg om hvordan jeg hadde det, hva jeg hadde gjort eller noe om mitt liv i det heletatt. Forholdet var av og på hele tiden. Han ble kald og borte i dagesvis, sa han ikke klarte å være i et forhold, for så å komme tilbake og elske meg over alt på jord ett par dager. Så snudde det igjen. Jeg ble et nervøst vrak av det og hadde det vondt 90% av tiden. Så plutselig ble alt kjempefint, han så for seg en fremtid med meg og vi la planer. Brått en dag ble han borte, blokkerte meg, snudde ryggen til og gikk når jeg dro hjem til han. Alt uten en eneste forklaring. Elsket meg på lørdag ble borte på søndag.

Jeg har hatt det helt grusomt etter bruddet (i begynnelsen av januar). Jeg fungerer ikke i hverdagen, er alvorlig deprimert, går på antidepressiva og gråter flere ganger hver eneste dag. Selv om jeg hadde det fælt 90% av tiden hadde jeg tatt han tilbake på sekundet. Og det er så jævlig å tenke på! For jeg vet jo at jeg fortjener så mye bedre. Jeg holdt, ut, jeg lagde unnskyldninger for han og jeg godtok løgn på løgn på løgn. Og enda så klarer jeg ikke komme meg videre. Vil bare ha han tilbake, ha tilbake de smulene han ga meg. 

Har hatt noen timer hos psykolog (har ikke så god råd, så må vente litt, men legen har sendt henvisning). Har også snakket mye med legen min om dette. 

Hvorfor klarer jeg ikke å skjønne at jeg fortjener bedre? At jeg hadde fått det enda værre om dette hadde fortsatt? Jeg har mistet helt troen på at jeg kan finne en ny og bedre mann. Jeg tenker at det bare er han. At han er "min person" og at vi kunne fått det så fint om han bare hadde turt å slippe meg inn. Men han klarte jo aldri det. Alt var ustabilt og vondt. Enda så lengter jeg etter det, lengter etter de gode stundene vi hadde. Og det blir liksom ikke bedre i det heletatt. 3 måneder har gått og jeg har det like vondt. Jeg har ikke hørt noe fra han etter at han ble borte, er blokkert og han svarer ikke på noen av de mange og lange mailene jeg har sendt. Og jeg vil nok aldri få et svar på hvorfor dette skjedde. Så hvordan kan jeg gå videre? Folk sier at jeg må jobbe med meg selv, men hvordan? Jeg er bare sliten, vil sove døgnet rundt og fungerer ikke på jobb eller hjemme. Noen som har opplevd lignende og har noen råd?

Anonymkode: 7482d...343

Samlivsbrudd er vondt og det tar tid å komme over det. Det viktigste rådet jeg kan gi deg er å gi det tid. Blokker personen overalt og bruk tid på deg selv. 

Jeg var også temmelig knust etter at jeg og eksen gikk fra hverandre etter 9 år. Nå har det gått ca. 9 mnd siden han flyttet. Og jeg har datet og funnet en fyr som jeg ønsker å satse på 🥰

Men det dummeste du kan gjøre, er å ta han tilbake. Det må du ikke finne på å gjøre og det tror jeg at du skjønner selv også... Men hvorfor sender du lange mail til han, når det er opplagt at dere ikke bør være sammen? Bruk nå heller tid på deg selv og ikke denne idioten av en fyr... 

[AnonymBruker]

Det er gått kort tid egentlig for 3 mnd er ikke lenge etter et sånt forhold. Jeg hadde også et sånt forhold i nesten et år. Bruddet var uventet og grusomt, og ingen avklaring akkurat som du beskriver. Det er to og et halvt år siden bruddet, og det er først nå jeg føler at jeg har det bedre. Ikke det du vil høre sikkert, men det er viktig å forstå at dette tar tid. Ikke sikkert det tar så lang tid for deg. Jeg var så deprimert at jeg nesten ikke klarte å fungere på lang tid, og måtte ta små steg for å langsomt få  det bedre. Snakk med noen du stoler på og oppsøk gjerne psykolog hvis det ikke er nok. Jeg tror at det å reise seg etter et brudd med en narsissist er noe av det vanskeligste man kan kan oppleve.

Anonymkode: db5fc...f46

[AnonymBruker]

Ikke ta ham tilbake...Du fortjener så mye bedre! Det går over, jeg lover. Bare vær sterk, og stå imot dersom han kommer tilbake, det bli aldr bedre. Hans straff er at han alltid kommer til å være miserabel, han må jo leve med seg selv.

Du har verden for dine føtter, se mulighetene og nyt at det blir bedre for hver dag som går ❤️

Anonymkode: 30035...d06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Var sammen med en mann med narsissistiske trekk i nesten et år (ikke bare noe jeg sier...). Han var bare opptatt av seg selv og at alle likte han, spurte aldri meg om hvordan jeg hadde det, hva jeg hadde gjort eller noe om mitt liv i det heletatt. Forholdet var av og på hele tiden. Han ble kald og borte i dagesvis, sa han ikke klarte å være i et forhold, for så å komme tilbake og elske meg over alt på jord ett par dager. Så snudde det igjen. Jeg ble et nervøst vrak av det og hadde det vondt 90% av tiden. Så plutselig ble alt kjempefint, han så for seg en fremtid med meg og vi la planer. Brått en dag ble han borte, blokkerte meg, snudde ryggen til og gikk når jeg dro hjem til han. Alt uten en eneste forklaring. Elsket meg på lørdag ble borte på søndag.

Jeg har hatt det helt grusomt etter bruddet (i begynnelsen av januar). Jeg fungerer ikke i hverdagen, er alvorlig deprimert, går på antidepressiva og gråter flere ganger hver eneste dag. Selv om jeg hadde det fælt 90% av tiden hadde jeg tatt han tilbake på sekundet. Og det er så jævlig å tenke på! For jeg vet jo at jeg fortjener så mye bedre. Jeg holdt, ut, jeg lagde unnskyldninger for han og jeg godtok løgn på løgn på løgn. Og enda så klarer jeg ikke komme meg videre. Vil bare ha han tilbake, ha tilbake de smulene han ga meg. 

Har hatt noen timer hos psykolog (har ikke så god råd, så må vente litt, men legen har sendt henvisning). Har også snakket mye med legen min om dette. 

Hvorfor klarer jeg ikke å skjønne at jeg fortjener bedre? At jeg hadde fått det enda værre om dette hadde fortsatt? Jeg har mistet helt troen på at jeg kan finne en ny og bedre mann. Jeg tenker at det bare er han. At han er "min person" og at vi kunne fått det så fint om han bare hadde turt å slippe meg inn. Men han klarte jo aldri det. Alt var ustabilt og vondt. Enda så lengter jeg etter det, lengter etter de gode stundene vi hadde. Og det blir liksom ikke bedre i det heletatt. 3 måneder har gått og jeg har det like vondt. Jeg har ikke hørt noe fra han etter at han ble borte, er blokkert og han svarer ikke på noen av de mange og lange mailene jeg har sendt. Og jeg vil nok aldri få et svar på hvorfor dette skjedde. Så hvordan kan jeg gå videre? Folk sier at jeg må jobbe med meg selv, men hvordan? Jeg er bare sliten, vil sove døgnet rundt og fungerer ikke på jobb eller hjemme. Noen som har opplevd lignende og har noen råd?

Anonymkode: 7482d...343

Hør her! Det tar 1 år ca. å komme helt over noen! Du må bare tenke at" alt skjer for en grunn" - du har fått en veldig verdifull erfaring og blir mye sterkere etterpå...husk...du lager deg kun en fantasi om han.....bare blokkere han......

Anonymkode: 3f279...199