Alenemødre med veloppdragne barn:

[AnonymBruker]

Jeg rekker ingenting! Hverken følge de opp så tett som de trenger begge to, holde fast på rutiner f.eks. ved matbordet, holde det ryddig og å få de til å legge seg uten mas eller,  gud forby, kjefting. Er så møkklei. Og aller verst, barna er drittlei. 

Barna er 4 og 6. 1 aktiv og 1 rolig. 

 

Anonymkode: 97f3e...5ed

[AnonymBruker]

Selv folk som er to rekker ikke alt ts. Så prøv å senk skuldrene og tenke at du gjør så godt du kan ❤️

Anonymkode: d8e87...929

[AnonymBruker]

Ja, det er tøft å være alenemor. Det betyr ikke at man ikke har tid til å oppdra ungene. Det handler om rutiner, og forberedelse. Gjør klart alt som kan gjøres klart dagen før barnehage, samt forbered ungene på ting som skal skje, slik at det ikke blir noen overraskelser. 

Få de til å gjøre enkle oppgaver, som f.eks. å ta med tallerkner og glass på kjøkkenet (6-åringen kan også læres til å sette inn i oppvaskmaskina). La de få belønninger for å oppføre seg bra (ikke mat eller snop), men gjør noe koselig sammen. 

Anonymkode: 338fe...2f3

[AnonymBruker]

Hva lurer du på? Ser bare påstander i innlegget ditt. 

Du har to ulike barn. Det betyr at du må ha to ulike tilnærminger til de. Du må finne metoder for å holde fast på rutinene, men samtidig så endrer også barna seg hele tiden. De blir jo eldre. Jeg har jo sett hvordan mitt barn har endret seg hele tiden, det betyr jo at jeg også må endre meg og min tilnærming med henne. 

Det hjelper også å snakke med barna, og ikke bare til de. 

Anonymkode: 5aa13...7b3

[AnonymBruker]

Jeg har vært alenemor (barna er voksne nå) og de er meget godt oppdratt, om jeg får si det selv.  

Ro og mye tid var viktig for meg og også for barna som var ganske sensitive. Vi hadde derfor ikke mange fritidsaktiviteter. !-2 ganger hver i uken anså jeg som mer enn nok. 

Ved måltidene skulle vi ikke noe annet enn å sitte sammen uansett, så jeg skjønner ikke helt hvordan du ikke har tid til å holde fast ved rutiner der? Det er jo ikke noe annet du skal i den tiden? Jeg lagde ganske enkle middagsretter som barna stort sett likte (fiskepinner en gang i uken...), men prøvde også å introdusere nye retter og ikke minst grønnsaker slik at de ikke fikk så begrenset repertoar. La stor vekt på koselig samtale rundt bordet. 

Rydding gjorde vi sammen før leggetid og så ryddet jeg ekstra pluss vasket kjøkkenet etter at de hadde lagt seg. Både 4 og 6 åringer kan sette inn i oppvaskmaskinen, noen på den alderen tar ut også. 

Prøv å snakke med barna, ikke kjefte så mye. Det har ingen effekt uansett. 

Anonymkode: 66e35...c39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har vært alenemor (barna er voksne nå) og de er meget godt oppdratt, om jeg får si det selv.  

Ro og mye tid var viktig for meg og også for barna som var ganske sensitive. Vi hadde derfor ikke mange fritidsaktiviteter. !-2 ganger hver i uken anså jeg som mer enn nok. 

Ved måltidene skulle vi ikke noe annet enn å sitte sammen uansett, så jeg skjønner ikke helt hvordan du ikke har tid til å holde fast ved rutiner der? Det er jo ikke noe annet du skal i den tiden? Jeg lagde ganske enkle middagsretter som barna stort sett likte (fiskepinner en gang i uken...), men prøvde også å introdusere nye retter og ikke minst grønnsaker slik at de ikke fikk så begrenset repertoar. La stor vekt på koselig samtale rundt bordet. 

Rydding gjorde vi sammen før leggetid og så ryddet jeg ekstra pluss vasket kjøkkenet etter at de hadde lagt seg. Både 4 og 6 åringer kan sette inn i oppvaskmaskinen, noen på den alderen tar ut også. 

Prøv å snakke med barna, ikke kjefte så mye. Det har ingen effekt uansett. 

Anonymkode: 66e35...c39

F.eks. at minstemann ikke vil sitte ved bordet. Hvordan tar du tak i det? Og løper til/fra bordet... Ts.

Anonymkode: 97f3e...5ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

F.eks. at minstemann ikke vil sitte ved bordet. Hvordan tar du tak i det? Og løper til/fra bordet... Ts.

Anonymkode: 97f3e...5ed

Jeg hadde aldri den problemsstillingen. De satt kort tid da, riktignok. 

Men jeg ser at broren min sliter med det med begge sine barn som er 3 og 6, og de er to voksne... Ser ut for meg som om de resignerer og lar barna herje fritt. Det er også veldig fysiske, herjete barn, jeg hadde rolige barn. 

Barn på 4 og 6 kan man jo snakke med. Fortell om ønskede regler ved bordet i fredstid, utenom måltidene. Eks "vi sitter ved bordet til begge barna har spist opp". "Ikke lov å løpe mens vi spiser" osv. 

Anonymkode: 66e35...c39

[AnonymBruker]

Pappa døde da vi var små, og mamma var alene med oss. Hun gikk ned til 60% stilling så vi kunne ha litt korte dager i bhg hvis vi trengte det (jeg gikk i park).

Jeg husker fra min oppvekst at jeg hadde ganske mye samvittighet overfor mamma. Det var liksom inneforstått for oss at vi måtte dra i samme retning for at ting skulle fungere. Og vi korrigerte hverandre. Det at pappa var borte tvang oss kanskje mer sammen som et team.

 Nå som voksen tenker jeg at det kanskje ble litt mye, at mamma tok en slags offerrolle og spilte litt mye på samvittigheten. Jeg burde kanskje hatt litt mer frihet til å gjøre feil. Men det var slik det ble. Ingen oppdragelse er perfekt.

Anonymkode: e443c...5fa

[AnonymBruker]

Tror ikke du skal sammenligne deg altfor mye med andre. Dine barn har forskjellige egenskaper fra andre sine barn, og du har andre egenskaper fra andre voksne, i tillegg er du én. Og det er nødvendigvis ikke sånn at de som har så stille, snille barn nødvendigvis har ære for det, barn som er rolige, sjelden protesterer etc er ofte sånn fra naturens side, og ikke fordi deres foreldre gjør så innmari mye forskjell fra deg. I tillegg så kan det for noen voksne være vanskeligere å organisere, dette gir ekstra utfordringer i et hjem. Har man egenskapen til å organisere så er jo det en mye enklere jobb for dem.

Bare noen tanker TS.

Anonymkode: 00372...7f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Tror ikke du skal sammenligne deg altfor mye med andre. Dine barn har forskjellige egenskaper fra andre sine barn, og du har andre egenskaper fra andre voksne, i tillegg er du én. Og det er nødvendigvis ikke sånn at de som har så stille, snille barn nødvendigvis har ære for det, barn som er rolige, sjelden protesterer etc er ofte sånn fra naturens side, og ikke fordi deres foreldre gjør så innmari mye forskjell fra deg. I tillegg så kan det for noen voksne være vanskeligere å organisere, dette gir ekstra utfordringer i et hjem. Har man egenskapen til å organisere så er jo det en mye enklere jobb for dem.

Bare noen tanker TS.

Anonymkode: 00372...7f9

Det var hyggelige ord. Ja, jeg har problemer med å organisere. Ble veldig merkbart etter barn nr 2. Er helt tilbakestående sammenlignet med før. Ts

Anonymkode: 97f3e...5ed

[AnonymBruker]

Vært alene med 2 siden de var små, alltid hatt det rent, ryddig og veloppdragne hjelpsomme barn, høflige og skoleflinke. Det med barn som oppfører seg hr da ikke noe med om en er alene eller ikke. Hos oss har vi alltid hatt rutiner på ting, alt fra handling, lekser, middagslaging etc. Og barna må selv holde rommene sine ryddige.

Men jeg er et overskuddsmenneske, så for meg er det ikke noe probem med full jobb, hus , hund og barn. Det er jo forskjell på oss, men det å ha det rent, ryddig og ha rutiner kommer du langt med. Og når barna er 4 og 6 så kan de hjelpe til med diverse.

Det å være alene med barn er ingen unnskyldning for barn med dårlig oppførsel

Anonymkode: 0a2c1...342

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vært alene med 2 siden de var små, alltid hatt det rent, ryddig og veloppdragne hjelpsomme barn, høflige og skoleflinke. Det med barn som oppfører seg hr da ikke noe med om en er alene eller ikke. Hos oss har vi alltid hatt rutiner på ting, alt fra handling, lekser, middagslaging etc. Og barna må selv holde rommene sine ryddige.

Men jeg er et overskuddsmenneske, så for meg er det ikke noe probem med full jobb, hus , hund og barn. Det er jo forskjell på oss, men det å ha det rent, ryddig og ha rutiner kommer du langt med. Og når barna er 4 og 6 så kan de hjelpe til med diverse.

Det å være alene med barn er ingen unnskyldning for barn med dårlig oppførsel

Anonymkode: 0a2c1...342

Da er jeg tydeligvis ikke det overskuddsmennesket du er. Sliter med alt det du nevner. Må sies at jeg ble ekstremt utbrent for 2 år siden og har ikke fått energinivået tilbake. Ts.

Anonymkode: 97f3e...5ed

[AnonymBruker]

Jeg har to veldig forskjellige barn. Et oppdragent og ett uoppdragent. Det uoppdragne krever veldig mye støtte og oppmerksomhet og vil helst ha bevertning hele tiden. 

Minste er nå 6 år og det går sakte men sikkert fremover, heldigvis. Men jeg er rimelig tappet. Det var et hardt brudd, og det har tatt tid å stable livet på beina igjen. Det er krevende å ta bare på barn, jobbe 100 prosent og så prøve å få livet til å fungere når alt er kaos på innsiden.

Anonymkode: 2deba...544

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Da er jeg tydeligvis ikke det overskuddsmennesket du er. Sliter med alt det du nevner. Må sies at jeg ble ekstremt utbrent for 2 år siden og har ikke fått energinivået tilbake. Ts.

Anonymkode: 97f3e...5ed

Er de hos BF på samvær? Jeg har vært 100% alene med mine siden min mann døde når de var små. Men for meg har det alltid vært viktig å holde ting rent og ryddig og også forvente at de sitter pent når de spiser, hjelper med å rydde rommene sine, de lærte tidlig legge tøy i skittentøyskurvene etc.

Tenker du bør ta deg en uke, slappe av og hente deg inn, Start med rutiner  på alt fra når dere står opp til når dere må være ut døra på morningen. handle på en fast dag, eller bestill fra Oda eller lignende hjem. Sørg for å ha det ryddig, det letter mye på trivsel og la barna delta i husarbeid/hjelpe til

Anonymkode: 0a2c1...342