Kjefter dere på stebarna?

[AnonymBruker]

Hvordan gir dere beskjed til stebarna om ting som ikke er greit? Jeg har vært stemor til to jenter i 12 år nå, fra de var små. Nå er de tenåringer, og de roter! Vi har alltid hatt et godt forhold, og jeg er ikke en som kjefter og roper, men nå holder jeg på å klikke (innvendig)!

Jeg skulle ønske jeg bare kunne få en utblåsning, og bli ferdig med det. Men jeg er redd for å ødelegge det gode forholdet jeg har til dem om jeg nå, etter så mange år, plutselig skal begynne å «kjefte». De tar mine ting (klær, hudpleie osv) uten å spørre, og slenger det fra seg over alt. De griser som fy på badet og kjøkkenet, og jeg har bare lyst til å ta dem i nakken og si «seriøst?! Synes du det er greit å gå fra dette slik?»

Mye enklere med egne barn, der kan jeg være veldig tydelig og direkte, vise at jeg er irritert og frustrert. 

Hvordan sier dere fra til stebarna deres om ting som ikke er greit? Og det er ikke vits til å si noe til mannen, jeg har prøvd. Han sier han har snakket med barna om det, men det blir ingen forandring. Jeg tror jeg må ta det i deg jeg ser noe.

Anonymkode: a4023...413

[Kålrota]

Jeg kjefter ikke på noen, men kan si fra til bonusbarna også. Hvis det er større ting, sier vi fra til våre egne. 
Tenåringsrot snakker vi om hele tiden og forsøker å gi eksempler på hva som er akseptabelt og ikke. Noen tar det lettere enn andre. 

[AnonymBruker]

Kjefter ikke på noen, men sier fra om ting som er ugreit ja. 

Anonymkode: e3f83...986

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg kunne kjefte på stebarna jeg hadde en gang. Men sa jeg ifra om at de måtte sette inn i oppvaskmaskinen etter seg, og kaste søppel i søppeldunken, så fikk jeg høre fra pappaen at jeg hadde dårlige holdninger mot barna…altså.

men samtidig så skulle jeg stå på pinne for barna og gi alt. Det var en kamp jeg aldri kunne vinne. Nå er det eks og eks-stebarn. Og har jeg lært noe, så skal jeg aldri ha stebarn igjen

Anonymkode: 8afed...00f

[AnonymBruker]

Har to bonusbarn og de behandles helt likt som eget barn.

Jeg kjefter ikke, men jeg er streng og konsekvent når det må til.

Nå anser vi alle ungene som våre da. 

Anonymkode: 8f54a...8ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hvordan gir dere beskjed til stebarna om ting som ikke er greit? Jeg har vært stemor til to jenter i 12 år nå, fra de var små. Nå er de tenåringer, og de roter! Vi har alltid hatt et godt forhold, og jeg er ikke en som kjefter og roper, men nå holder jeg på å klikke (innvendig)!

Jeg skulle ønske jeg bare kunne få en utblåsning, og bli ferdig med det. Men jeg er redd for å ødelegge det gode forholdet jeg har til dem om jeg nå, etter så mange år, plutselig skal begynne å «kjefte». De tar mine ting (klær, hudpleie osv) uten å spørre, og slenger det fra seg over alt. De griser som fy på badet og kjøkkenet, og jeg har bare lyst til å ta dem i nakken og si «seriøst?! Synes du det er greit å gå fra dette slik?»

Mye enklere med egne barn, der kan jeg være veldig tydelig og direkte, vise at jeg er irritert og frustrert. 

Hvordan sier dere fra til stebarna deres om ting som ikke er greit? Og det er ikke vits til å si noe til mannen, jeg har prøvd. Han sier han har snakket med barna om det, men det blir ingen forandring. Jeg tror jeg må ta det i deg jeg ser noe.

Anonymkode: a4023...413

Regler er viktig. Da sier man det med en tydelighet og ikke kjefte metode. Det er oppdragelse de trenger. Hvis de tar dine ting, da må du sette det en annen plass. For å ha en skille. 

Anonymkode: 496db...a96

[AnonymBruker]

Hvis mannen din ikke reagerer på at de roter i dine hudpleieprodukter hadde jeg rotet hans ting utover. Gjemt tannbørsten hans. . Ærlig talt. 

Anonymkode: cc940...37b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Regler er viktig. Da sier man det med en tydelighet og ikke kjefte metode. Det er oppdragelse de trenger. Hvis de tar dine ting, da må du sette det en annen plass. For å ha en skille. 

Anonymkode: 496db...a96

Jeg har flyttet hudpleien min inn på soverommet. Som også har blitt et irritasjonsmoment for meg, siden jeg nå må drasse ting med meg inn på badet og tilbake hver gang jeg skal bruke det. 
 

Klær, som sko og jakker, som er ute i gangen, forsyner de seg bare av og så slenges det på gulvet etterpå. Irriterende! 
 

Mannen viser forståelse, og synes også det er vanskelig. Men endring blir det ikke. Så jeg skulle ønske jeg bare kunne ha sagt klart i fra når jeg så de tok mine ting i bruk eller rotet og ikke ryddet etter seg. Jeg er veldig dårlig på det og er redd for å «ødelegge» forholdet til dem, at de skal bli ukomfortable og føle at de ikke er velkomne.

 

TS

Anonymkode: a4023...413

[Marimma]

Jeg korrigerer, ja. Hadde lett tatt tingene mine og bedt de holde labbene sine unna andre sine ting. Vil de låne kan de spørre pent. Hadde mannen min bedt meg slutte å korrigere når ungen hans gjør noe ugagn så hadde jeg ledd av ham. Klart du skal si fra, du bor der du også! Herlighet, hva skal det bli av disse mine/dine-barna som ingen tørr å irettesette…

[AnonymBruker]

90% av tiden sier jeg ingenting. Lar mannen ta den oppgaven.

Har eksplodert på stesønn et par ganger. Det er når far selv har sagt ifra, og ikke når frem. Sønnen står og sutrer og kverulerer selv om han har fått beskjed ti ganger at han ikke får mer godteri, mer skjerm eller blir kjørt dit han vil når han vil.

Han er 12 og sutrer mer enn vårt barn på 2. Jeg har alltid lyst å si fra, men holder det som regel inne.

Han hører mer på meg enn på far, antakeligvis fordi han ikke er like trygg på meg. Så far har ikke noe imot at jeg sier noe når jeg gjør det.

Anonymkode: a9994...43a

[AnonymBruker]

Vi hadde en sånn runde.. Jeg behandler bonusbarn likt som egne barn og sier fra når ting ikke er greit. Da ble det bråk og de ville flytte til mor fordi jeg var "slem" 🙃

Anonymkode: b6f2c...ffb

[AnonymBruker]

«Jeg hadde satt stor pris på om du spurte, før du bare tar tingene mine. Nå har du brukt opp den dyre sminkefjerneren min, så det trekkes fra ukelønn. Jeg har snakket med faren din, og han er enig. Du vet du får låne, men å bare ta er helt uaktuelt! Ok?» 

«Hvis vi alle skal trives og ha det bra, må alle bidra. Sånn som badet så ut i dag morges, er ikke greit. Det kan du gå og rydde nå. Jeg er ikke hushjelp, og du vet at det er ditt ansvar å ta etter deg selv.»

Sa i fra til far at jeg kom til å ta det opp: 

«Nå har X brukt opp ditt og datt, har jeg din tillatelse til å si fra? For det er ikke greit. Eller vil du ta det?» 

Nå vet de at jeg er skikkelig skvær og real, og at jeg ikke kjefter og smeller. Men tydelig, det er jeg! 

Anonymkode: f5804...71f

[AnonymBruker]

Sånn kan det dessverre være å ha tenårings jenter. Vet ikke hvor gml dine barn er  eller hvor ofte jentene er hos dere, men kanskje en reaksjon på at de faktisk har 2 hjem? 

Men så klart kan du si i fra - på samme måte som du gjør dine egne. 

 

Anonymkode: fa089...2b0

[AnonymBruker]

Mange gode råd her, takk for det ☺️ synes det er ekstra vanskelig å «kreve» så veldig mye av dem, siden de er her kun annenhver helg og ferier. Tror det ville vært lettere å behandle dem som egne om de var her oftere. 
 

De får ikke ukelønn her (siden de sjelden er her), så kan ikke trekke noe fra den😅 Vanskelig med faste oppgaver og, men at de rydder etter seg selv og spør før de tar andres ting, det synes jeg at jeg kan forvente.

En av grunnene til at jeg er så forsiktige med dem, er vel at det henger igjen fra starten av forholdet vårt, da barnemor gjorde alt for å ødelegge mellom oss og få barna til å mislike meg. Derfor har jeg latt far ta alle kamper med dem. Føler at forholdet er så skjørt, at det er så mye som står på spill..

TS

Anonymkode: a4023...413

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sånn kan det dessverre være å ha tenårings jenter. Vet ikke hvor gml dine barn er  eller hvor ofte jentene er hos dere, men kanskje en reaksjon på at de faktisk har 2 hjem? 

Men så klart kan du si i fra - på samme måte som du gjør dine egne. 

 

Anonymkode: fa089...2b0

Jeg har selv tenåringsbarn, en jente og en gutt. Så jeg vet veldig godt hvor rotete og egosentriske de kan være 😅 men det er selvsagt mye lettere for meg å si i fra når jeg er irritert, og kreve at de skal ordne opp etter seg, når det er egne barn. Skulle ønske jeg greide å være like tydelig med stebarna og, og at de fortsatt ville være trygge på at jeg var glad i dem.

TS

Anonymkode: a4023...413

[Ulrikke]

Har hatt tre bonusbarn, og sammen har vi ett som nå er i slutten av tenårene.

Jeg er ingen "kjefter", men jeg har ikke skilt på hvem som har født hvem når jeg har gitt beskjed. Beskjed har de fått alle fire. Har jeg vært urimelig, har jeg bedt om unnskyldning, uansett hvem som har født den det gjaldt. Har de vært urimelige, har de fått beskjed om det, også uansett hvem det var.

Godt forhold til alle den dag i dag, etter mer enn 20 år. Jeg sa rett ut til dem da, at jeg ikke kunne eller ville behandle dem "snillere" fordi jeg ikke var mammaen deres, her fikk de beskjed uansett hvem det gjaldt. Og at jeg selvfølgelig var mottakelig for ting andre veien også dersom de reagerte på noe. Tror det bidro til trygghet, de visste at den de så var "hele meg".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har flyttet hudpleien min inn på soverommet. Som også har blitt et irritasjonsmoment for meg, siden jeg nå må drasse ting med meg inn på badet og tilbake hver gang jeg skal bruke det. 
 

Klær, som sko og jakker, som er ute i gangen, forsyner de seg bare av og så slenges det på gulvet etterpå. Irriterende! 
 

Mannen viser forståelse, og synes også det er vanskelig. Men endring blir det ikke. Så jeg skulle ønske jeg bare kunne ha sagt klart i fra når jeg så de tok mine ting i bruk eller rotet og ikke ryddet etter seg. Jeg er veldig dårlig på det og er redd for å «ødelegge» forholdet til dem, at de skal bli ukomfortable og føle at de ikke er velkomne.

 

TS

Anonymkode: a4023...413

Dette hadde jeg aldri akseptert. Hvorfor har dere latt det gå så langt??

Her må dere ta en alvorsprat med begge to, både du og mannen din. Sammen. 
Dere får snakke om konsekvensene på forhånd. 
F.eks å inndra ukelønn hvis de rører dine ting. 
Vær streng og konsekvent.

Anonymkode: da482...73c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

90% av tiden sier jeg ingenting. Lar mannen ta den oppgaven.

Har eksplodert på stesønn et par ganger. Det er når far selv har sagt ifra, og ikke når frem. Sønnen står og sutrer og kverulerer selv om han har fått beskjed ti ganger at han ikke får mer godteri, mer skjerm eller blir kjørt dit han vil når han vil.

Han er 12 og sutrer mer enn vårt barn på 2. Jeg har alltid lyst å si fra, men holder det som regel inne.

Han hører mer på meg enn på far, antakeligvis fordi han ikke er like trygg på meg. Så far har ikke noe imot at jeg sier noe når jeg gjør det.

Anonymkode: a9994...43a

Ingen av delene er greit. 
Hverken at far ikke har autoritet i eget hjem, eller at du eksploderer på gutten. 
Søk hjelp?

Anonymkode: da482...73c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ingen av delene er greit. 
Hverken at far ikke har autoritet i eget hjem, eller at du eksploderer på gutten. 
Søk hjelp?

Anonymkode: da482...73c

Det er jo enkelt å si «søk hjelp» som om det løser alt.

Mor motarbeider alt av våre regler, og har sagt siden de var gift at barna ikke trenger å høre på far. En ansatt på et offentlig kontor kan ikke reversere flere års oppdragelse og dårlig samarbeid.

Far orker ikke ta kampene og jeg trekker meg stort sett unna.

Anonymkode: a9994...43a

[AnonymBruker]

Jeg behandler stebarna nøyaktig som jeg ville behandlet egne barn. 

Og jeg kjefter (har skjedd et par ganger, de har vært over 16 år da det skjedde og oppførte seg som idioter). Litt faen i helvete, dere vet bedre enn dette. Men jeg står ikke og skriker dem opp i ansiktet. 

Irettesetter, gir konsekvenser og drar ut internett om nødvendig. 

Dette er det "negative" som skjer, vil si at 98 % av alt vi gjør sammen, er positivt. Det jeg ville fram til, er at vi er en familie og da skal ingen måtte veie ordene sine eller være redd for å si det man mener. 

Mine ting er også mine ting, verken datter eller bonusdatter har tilgang til mine ting på badet, vi har heldigvis to bad, hvorav vårt er i forbindelse med soverom og walk in garderobe. Der har ingen av ungene noe som helst å gjøre, noe de også respekterer. 

Anonymkode: 7a4bf...a19