Foreldre som ikke ser våre behov, overta hus

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg skjønner ikke, de er jo de gode snille foreldrene mine. 

Det pleide jeg også å si. Og så kom alt jeg hadde fortrengt frem i minnene mine igjen. Ikke alltid man vil se foreldrene sune for det de er. Og det kan bli skummelt. Det beste er å slippe alt selvbedrag. 

Anonymkode: d0da6...ee5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De har sine liv, med mye reising og "viktig" jobb. Orker ikke diskutere deres livsoppfatning med dem, men ja, det er en merkelig oppfatning...

Men tar du livsløgnen fra et menneske  osv....

Anonymkode: 081a2...584

Dette var veldig bekymringsfullt og 🚩🚩🚩. Jeg tror dere vil bli utnyttet hvis dere flytter dit. Det er sånn jeg leser det. 

Anonymkode: d0da6...ee5

[AnonymBruker]

Hvor bor mannens familie? Kommer dere nærmere eller lenger fra hans familie ved å flytte til ditt hjemsted? Er det hans hjemsted også?

Om det generelt er et fint sted å flytte til som dere begge har lyst til å flytte til så er det jo bare å si til foreldre at dere ikke lenger ønsker å overta huset og så kjøpe dere et hus. Det må vel være mulig å finne et annet fint hus som kan bli deres hjem.

Om dette huset er hele grunnen til å eventuelt flytte dit og ingen av dere ønsker å flytte til området sånn ellers ville jeg bare droppet hele greia. Det er jo veldig tydelig at de ikke har noen planer om å flytte ut med det første siden de tenker å pusse opp.

Hvorfor er det så viktig å ta over akkurat dette huset? Er det spesielt fint eller unikt?

Anonymkode: 716e1...303

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg syns vel først og fremst synd på mannen din som skal flyttes nærmere en spesiell og krevende svigerfamilie.... 

Anonymkode: 84398...d99

Neida, han flytter nærmere sine foreldre og bødre, men viktigst av alt, min hjemby er også hjembyen til fotballaget i hans hjerte OG flere studievenner. Han er gira. 

 

Anonymkode: 081a2...584

[AnonymBruker]

Hactar skrev (7 timer siden):

Men før du jobber for å få foreldrene dine på gli, tenk gjennom om det egentlig er noen fordel for dere å flytte i det hele tatt. Er det bedre oppvekstmiljø? Bedre bolig? Bedre økonomi?

Veier eventuelle fordeler opp for ulempene ved å trekke barna og dere opp fra det kjente og potensielt møte urimelige krav fra dine foreldre og søsken? Hva sier magefølelsen?

Om dere som kjernefamilie egentlig har det best der dere er nå, ville jeg ikke argumentert noe mer for å få overta foreldrene dine sin bolig. Legg heller frem at dere da sier fra dere retten til å overta huset. Så kan heller et av søsknene som allerede etablert i området få overta den dagen foreldrene dine føler seg klare. 

Bedre bolig, natur og oppvekstmiljø. Strammere økonomi .

Vi kan fint bli boende her, men regner med,vi da,heller flytter til mannens hjemsted, selv om det er et lite sted. 

Anonymkode: 081a2...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Sært at barnløse søsken tror at dere har mer tid til å hjelpe foreldre enn dem? 

Anonymkode: fb355...08a

Det reagerte jeg på og. Wtf 🥴 Hadde jeg flyttet nærmere mine foreldre med barnehagebarn og baby hadde jeg fått hjelp av dem, ikke motsatt! Jeg har faktisk nesten ikke et øyeblikk til overs å bruke på noen andre enn kjernefamilien i de mest intense årene der. 

Anonymkode: c519a...e6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg hjelper gladelig foreldrene mine hvis jeg har overskudd, men ikke slik at det går utover barna. Da må det bli at vi hjelper dem med flytting, redusering av ting osv. Inviterer dem på middag, er sammen rett og slett.

Ehm... Fra en som har vært gjennom "gamle foreldre"-perioden - dette er ekstremt naivt. Jo eldre de blir, jo mer tid går det. Det begynner med hjelp til oppussing, hente ting, ordne et og annet praktisk for dem, ta med litt ekstra når dere skal steder, så skal de skysses overalt når de plutselig ikke kan kjøre selv i en 10-15 års tid, til lege må de kjøres og følges, butikken, aktiviteter, du må dra på ærend for dem med handling, medisiner, hente pakker, skaffe klær, og etterhvert vaske hjemme hos dem, vaske, tørke, brette klærne, lage middager til dem, fikse banken, regninger og alt, ordne hjemmehjelp, slåss med kommunen om hva de har krav på som kommunen nekter fordi dere gjør det jo osv osv. 

Anonymkode: a2131...d19

[AnonymBruker]

Akkurat der er gamle folk merkelige… min farmor nærmer seg 90 år og er egentlig en oppegående dame. Men hun har angret i 10 år på at hun solgte huset. Og drømmer seg bort i nytt hus fremdeles 🙈 det var enebarnet hennes som stod for ALT det praktiske. Sønnen eget hus, full jobb og selv i 60 årene (og litt å stri med på toppen av dette og), men min farmor ser null problemer med dette. Strengt tatt har hun økonomi til å kjøpe hjelp, men alt falt på sønnen. Hus hun drømmer seg bort i ligger også 45 min kjøring unna sønnen 🙈 

Min farmor er god og snill, og rettferdig. Men at det ikke var rett å legge hele denne jobben på sønnen, det ser hun ikke 🙈

Anonymkode: b65f6...2c2

[AnonymBruker]

Dine foreldre kanskje ikke er helt klar til å gi opp hjemmet sitt og flytte. Det må være lov for dem å ha sterke følelser med tanke på det. Samtidig kan de heller ikke forvente at dere flytter tilbake uten å ha fast bolig. Dere bør prate sammen, og være forståelsesfulle for hverandres situasjon. Ikke la dette ødelegge relasjonene mellom dere. Ang det å hjelpe foreldrene, bør vel de som bor i nærheten kunne trø til. 

Anonymkode: c8815...63c

[AnonymBruker]

Et vennepar av meg flyttet til hans hjemsted fordi de skulle overta huset til foreldrene hans etterhvert, skulle bare pusse opp først. Nå 10 år senere har de bygd sitt eget nye hus istedet, de gadd tilslutt ikke vente lenger. Heldigvis hadde de ikke barn ennå, og forholdet holdt, men kan ikke si at de anbefaler denne opplevelsen...

Anonymkode: 92df3...e21

[AnonymBruker]

Kan tenkes at dette er bare tanker de har hatt om fremtiden *dette må vi gjøre fordi vi blir jo gamlere og trenger en mindre bolig* og så når det blir realitet så står de på bremsene fordi det blir en stor forandring som de Kansje ikke helt har tenkt gjennom. Men å være sure når dere ikke flytter inn i en liten leilighet for å vente på dem? Det er rart. 

Men jeg lurer på, om dere har råd til å kjøpe en bolig til 8 mill ( for jeg antar at dere må betale ut dine søsken) hvorfor ikke bare kjøpe noe annet? 

Anonymkode: cb089...e83

[NoaideBiehtar]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Neida, han flytter nærmere sine foreldre og bødre, men viktigst av alt, min hjemby er også hjembyen til fotballaget i hans hjerte OG flere studievenner. Han er gira. 

 

Anonymkode: 081a2...584

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Bedre bolig, natur og oppvekstmiljø. Strammere økonomi .

Vi kan fint bli boende her, men regner med,vi da,heller flytter til mannens hjemsted, selv om det er et lite sted. 

Anonymkode: 081a2...584

Men hvorfor er det da så viktig å overta foreldrene dine sitt hus, faktisk så viktig at dere ikke vil flytte uten dette huset? 

Det er jo helt merkelig å la hus være det som avgjør hvor man skal leve. Kjøp et annet hus da vel? 

Dårlig gjort av foreldrene dine, ja, men samtidig stopper de kanskje dere fra å gjøre noe dere egentlig ikke vil?

[Amossa]

Dine foreldre har forventninger som vil by på problemer.  De forventer at dere skal hjelpe dem i hverdagen.  Vil tro at dere, som ung familie, har mer enn annet å tenke på.  Mitt råd er å holde på avstanden og beholde det gode forholdet videre.  

Jeg er selv over 70, men har ikke samme holdning som dine foreldre.  Så til dem som tror at alle eldre er like - det er vi ikke

[AnonymBruker]

Si tydelig til foreldrene at enten overtar dere huset nå ellers så blir det ikke noe av

Anonymkode: 99c65...9c5

[Alice123]

Har du i det hele tatt lyst til å overta huset, med tanke på hvor sære foreldrene dine viser seg å være? OM de i det hele tatt selger dere huset, vil de være i stand til å trekke seg helt tilbake og ikke ha alskens meninger om hva dere gjør med det? Om dere f.eks skal pusse opp, slå ned en vegg, etc., vil det bli et evig mas med synsing og mening fra dine foreldre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2025 den 12.56):

Det er vel en form for trøst at det er vanlig. Hadde bare ikke trodd det om mine foreldre. Søsknene mine sier de forstår foreldrene mine, og at vi ikke kan forvente at de skal flytte så raskt (om 5-6 mnd) og vende om på livet sitt. Samtidig er de veldig interessert i at vi skal flytte til hjemstedet mitt de og. De reiser mye og har mange fritidsaktiviteter, mens vi har små barn og er mye hjemme. De ser nok for seg at vi skal hjelpe en del til, for de har ikke tid, som de selv sier. Føler nesten de har snakket og planlagt dette sammen. 

Anonymkode: 081a2...584

Hvordan skal småbarnsforeldre lesses på enda flere oppgaver? Det er da dine søsken som har tid, ikke dere.

Anonymkode: 26a89...c81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Ehm... Fra en som har vært gjennom "gamle foreldre"-perioden - dette er ekstremt naivt. Jo eldre de blir, jo mer tid går det. Det begynner med hjelp til oppussing, hente ting, ordne et og annet praktisk for dem, ta med litt ekstra når dere skal steder, så skal de skysses overalt når de plutselig ikke kan kjøre selv i en 10-15 års tid, til lege må de kjøres og følges, butikken, aktiviteter, du må dra på ærend for dem med handling, medisiner, hente pakker, skaffe klær, og etterhvert vaske hjemme hos dem, vaske, tørke, brette klærne, lage middager til dem, fikse banken, regninger og alt, ordne hjemmehjelp, slåss med kommunen om hva de har krav på som kommunen nekter fordi dere gjør det jo osv osv. 

Anonymkode: a2131...d19

Vi står i dette nå - men bor endel timer unna.

Om vi hadde flyttet til hjembyen hadde vi blitt utbrent.

Sviger er kjempesnill, men begge hennes foreldre døde før noe slikt ansvar ble aktuelt- og hun mangler rett og slett innsikt.

Naboen skuffet snø for henne, kjempesnilt gjort! Responsen: «nå datt jeg nesten fordi ingen har skuffet snø». Hun er ikke fullt inn i demens, men forstår ikke at snø er kontinuerlig. 
 

Forstår ikke at vi ikke bare kan ringe en nabo og få dem til å skuffe taket, for «han gjorde det i 1995». Nekter flytte fordi alle andre kan vel bare ta alle oppgaver?

Hun forstår dessverre ikke logistikk, kostnad, regelverk osv lengre. 
 

Så om vi bodde der hadde hun tatt for gitt at voksent enebarn kunne tatt fri fra enhver situasjon for skyss/tjenester osv. 

At eventuelt noen har ansvar for alvorlig syke barn eller partner - eller er syke selv går ikke inn etter et visst punkt i kognitiv treghet/svikt. 
 

Feks under strengeste covid forstod hun ikke hvorfor ingen ønsket kjøre henne for å kjøpe blomster.

ALLE hadde karantene, og hun hadde symptomer selv som tilsa karantene. 
 

Vi forklarer dette, og forstår at ingenting når inn. Covid, jammen…..skal jo bare ha noe jord og blomster», og vi måtte sitte i 3 dager på telefon og forklare pandemi og at selvsagt vil ikke kreftsyk venninne og den eldre naboen kjøre en smittsom person . Svar: «Jammen jeg sitter jo bak?»
Altså…..

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Akkurat der er gamle folk merkelige… min farmor nærmer seg 90 år og er egentlig en oppegående dame. Men hun har angret i 10 år på at hun solgte huset. Og drømmer seg bort i nytt hus fremdeles 🙈 det var enebarnet hennes som stod for ALT det praktiske. Sønnen eget hus, full jobb og selv i 60 årene (og litt å stri med på toppen av dette og), men min farmor ser null problemer med dette. Strengt tatt har hun økonomi til å kjøpe hjelp, men alt falt på sønnen. Hus hun drømmer seg bort i ligger også 45 min kjøring unna sønnen 🙈 

Min farmor er god og snill, og rettferdig. Men at det ikke var rett å legge hele denne jobben på sønnen, det ser hun ikke 🙈

Anonymkode: b65f6...2c2

Akkurat slik 🙉

Som yngre kan selv verdens mest oppegpende og generøse menneske miste antennene totalt når hjernen skranter. 
 

Og er de litt freidige før dette blir det 10 ganger verre som årene går. 

Anonymkode: 4a9ec...2c0