Mobbet i barnehagen og utestengt av søsken hjemme

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hva er grunnen til at ingen liker henne da?

Anonymkode: 983e8...d43

Venninnen til lillesøsteren min ble utestengt av noen fra 1 klasse alder fordi hun hadde rødt hår. Hun var også veldig stille og sjenert. Hun var et lett offer for noen som ikke hadde det bra hjemme og som trengte noen å ta det ut på. Som trengte noen å hevde seg på.

Vi skulle sette fra oss sekkene i gangen når vi kom på skolen. Når den lille venninnen til min lillesøster satte i fra seg sin sekk så flyttet lederen i mobbegjengen sekken sin vekk fra den lille venninnen sin sekk. Bare fordi det var "ekkelt" at de to sekkene sto inntill hverandre. Hun fikk også alle de andre til å gjøre det samme. Jeg varslet til læreren, men det ble ikke noe bedre. Dette var på begynnelsen av 90 tallet.

Det var utallige slike eksempler. Ganske usynlige eksempler.

Anonymkode: 74490...c55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Minste jenta vår på 5 år har den siste tiden mistrives sterkt i barnehagen og jeg ble helt knust da hun kom hjem og fortalte meg hva flere av jentene i bhg har sagt til henne. Hun har feks bursdag om to uker og for ett par dager siden hadde jentene bla ‘avstemning ‘ om ‘hvem tror bursdagen til xx kommer til å bli gøy?’ hvorpå bare ei liten superhelt av en støttende venn rakk opp hånda og holdt den der. De andre jentene ga tommel ned💔 Kjenner jeg får tårer i øynene bare av å skrive det.

Så kommer hun hjem til storesøster. Hun er to år eldre og de har et godt søskenforhold. Hun har derimot massevis av venninner til forskjell fra lillesøster. Og det er lite populært å dra på lillesøster. Dermed blir hun utestengt både i barnehagen og hjemme. Jeg vet at sistnevnte er en kjent problematikk i de fleste hjem med små barn. Syns likevel det oppleves ekstra vondt når lillesøster blir mobbet fra før.

Vi passer på å invitere barn fra barnehagen jevnlig, men siste tiden har ikke jenta mi ønsket å ha med noen fordi hun ikke tror de vil besøke henne siden de er så slemme i barnehagen. Så hun ønsker ikke en gang at jeg spør. Vennen hennes som støtter henne er her jevnlig, men hun er av den forsiktige og svært introverte typen og moren har sagt til meg at det er et dilemma at jenta hennes ikke får mer alene tid i bhg fordi jenta mi følger henne hvor enn hun går. Så hun har bedt meg snakke med jenta mi om at xx må få være litt alene av og til. Dette ble forståelig nok ikke så godt mottatt av jenta mi selv om jeg pakket det inn. Hun opplever jo avvisning fra alle kanter her og hun brast i høylytt sår gråt.

Jeg vurderer nå å kontakte helsesykepleier for rådgiving. Dette er for vondt og vanskelig å stå i alene. Og jeg syns det er vanskelig å finne en løsning mht søsken og venner. Jeg syns det er så vondt å se på avisningen lillesøster blir utsatt for hjemme samtidig som jeg skjønner at storesøster må få være i fred med vennene sine. Det har ført til at jeg nå har sagt til storesøster at om de vil være sammen uten lillesøster så kan de rett og slett ikke være hos oss. For å slippe at lillesøster kjenner på utestengelse også her. Så da går de heller henge hos andre. Vet ikke om dette er riktig løsning, men det var det beste jeg kom frem til her og nå.

Kan også tilføre at jeg har tenkt å ta det opp med ped.leder på avdelingen til jenta på mandag. Vurderer også å sende en melding til moren til jenta som plager henne mest. Dette er derimot så relativt nytt at jeg vil se det litt an for å være sikker på hvordan jeg skal formidle det. Prøve å fiske litt begge sider av historien osv. Kanskje det bare går over av seg selv. Kanskje gjør det feks vondt verre å fortelle videre hva de kalte henne. Det var så stygt og kjennetegner noe ved utseende hennes. Så jeg ønsker aller mest ønsker det skal bli glemt. Å ta det videre kan lett heller føre til at snøballen ruller og kallenavnet får etablere seg.
 

Hører også med til historien at jenta mi ikke ønsker jeg skal ta det videre. Føler likevel jeg egentlig ikke kan la være.

Kanskje noen her har noen råd til meg? Hva ville dere gjort i denne situasjonen?

💔

Anonymkode: cb9db...842

Skjønner at det er vondt og sårt, men du kan ikke forvente at storesøster på 7 skal måtte ta med lillesøster når hun er med venninner. Da ødelegger du for eldste søster etterhvert også. Det er ikke så kult å drasse på lillesøsteren sin, og det er stor forskjell i alder når en er 5 og en er 7, den ene på 7 er mer moden og  må faktisk få lov å ha sine egne venner. Har selv døtre med 2 års mellomrom, så kjenner til den at lillesøster ville være med de større, men her må du ta hensyn til storesøster og ikke pålegge hun å ta med den lille når de skal leke og hun har venninner på besøk

Anonymkode: 292ca...3e4

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt en god samtale med minstejenta i dag og sagt at det hun opplever i barnehagen ikke er greit, og at hun har vært kjempeflink som har fortalt dette til deg. Videre ville jeg sagt at det er veldig viktig at mamma snakker med de voksne i barnehagen slik at de vet hva som skjer og kan hjelpe til når ting blir vanskelig. 

 

Jeg mener det er viktig at jenta di vet at de voksne i barnehagen vet hva som skjer. I stede for å snakke med ped.leder og be de følge med uten at hun vet noe. Det handler jo om at hun kanskje kan føle seg litt mindre alene i en fæl situasjon når hun vet at de voksne kjenner til det som skjer og hun ikke trenger å stå i det alene. Kanskje det blir enklere for jenta di å si i fra når situasjonen oppstår også. Dessuten bør jo de voksne i barnehagen få beskjed av ped.leder om å være tett på, så de kan veilede jentegjengen i det ting oppstår.

 

Jeg hadde i hvert fall avventer litt med å snakke med de andre foreldrene til barnehagen har fått undersøkt omfanget. Da blir det litt mer enn "jenta mi forteller at...." som mange kan finne på å avfeie 🙄 men når du, eller helst barnehagen tar opp med foreldrene hva som er observert og gjort av tiltak så er det ikke så lett å avfeie med at "mitt barn ville aldri gjort noe slikt..".

 

I forhold til hjemmesituasjonen så tenker jeg at en 7 åring er vel ikke med venninner hjem hver eneste dag? Og om hun er det så hadde jeg lagt inn en "familiedag" en hverdag i uka der dere gjør noe hyggelig sammen som familie. Kanskje lage litt ekstra god middag sammen, er det noen hobbyaktiviteter jente liker å gjøre, som de kan gjøre sammen? 

 

Håper dette ordner seg fort ❤️

Anonymkode: 87cea...95e

[AnonymBruker]

Mobbing skjer i aller høyeste grad barnehagen, dessverre. Den fremste oppgaven til de som jobber der er å sørge for at barna har det bra, og da bør observasjon av barna være pri 1. Hvordan har de ikke fått med seg dette? 

Og ja, du må selvfølgelig si ifra til pedleder, så får du en samtale der dere setter opp konkrete tiltak rundt alle barna. Dette er et kjempeproblem for datteren din, men blir det ikke tatt tak i tar «mobberne» mest sannsynlig med atferden sin inn på skolen. 

Er datteren din skolestarter? Da kan du be om et møte med sosiallærer om dette ikke bedrer seg  veldig raskt.

Og ja, du bør også snakke med de andre foreldrene. De aner garantert ingenting. De færreste vil være forelder til en mobber. 

Anbefaler forøvrig å være spørrende - du har bare fått en side av saken. Hva har barnehagen sett? Og når du snakker til foreldrene er det veldig viktig at du holder fokus på «min datter sa dette hjemme» og «min datter føler seg mobbet og utestengt». Ikke beskyld andre for å være mobbere åpenlyst, det blir det bare konflikter og steile fronter av.

Anonymkode: 3f54c...048

[AnonymBruker]

Mobbing er dessverre et problem man kan se i barnehagen. Jeg har jobbet i barnehage i mange år og jeg har selv vært borti jentegjenger med utestenging, hvisking og latterliggjøring. Jenter kan være veldig utspekulerte og man skal ikke undervurdere 5åringer. 

Her må de ansatte i barnehagen på banen, de må være tett på og slå ned på den slags atferd. Det må du kreve. Utenom det, skriv ned alt datteren din forteller med dato. Da kan du ha noe å henvise til når du tar det opp. Også i forhold til andre foreldre. Dette kan følge henne til skolen og bli et skikkelig problem. 

Anonymkode: 4795c...b28

[AnonymBruker]

Så trist å lese   For det første må du ta alvorlige møter med bhg her. Med ped.leder, skikkelige møter. Og evt vurdere å bytte bhg, helt seriøst. Slik skal ikke barn ha det! Og megaviktig at vi som foreldre forteller tingene som skjer som de ikke får med seg. 

På hjemmebane støtter jeg 100% at storesøster og venner ikke skal ekskludere. Jeg tenker det kan være veldig viktig. Jeg innså faktisk akkurat nå hvor viktig det kan være. For å støtte tanken din kan jeg fortelle at her har det vært regelen i alle år, fra start faktisk. Vet ikke hvor det kom fra, men antagelig så enkelt som at jeg så hvor lei seg den som ble ekskluder ved beøsk ble, i sitt eget hjem, at jeg tenkte at det er jo veldig ugreit. Man skal være trygg og glad i sitt eget hjem, alle fire som bor her. Altså, ikke alltid osv, men akkurat å føle seg trist pga ekskludering tenker jeg de er utsatt for nok i bhg-hverdag, at det kan vi ikke ha hjemme også. I starten gikk det bare en vei, siden storesøster naturligvis var først ute med besøk. Men nå er de 7 og 9, og det har gått begge veier i flere år. Jeg sier ikke at de MÅ leke sammen med søsteren sin (har to jenter med akkurat to år mellom), men de skal inkluderes hvis de VIL og ber om det. Det er vår regel og den oppstå svært tidlig. 

Og akkurat nå innser jeg hva den regelen har bidratt med. Lillesøster her har litt færre venner, skal sies, men etter skolestart blir det et stadig større nettverk. Det kan skyldes at hun har aldri akseptert å bli ekskludert, hun har hjemme blitt fortalt at vi (voksne) mener hun er verdt å være sammen med og at hun har rett til å være inkludert. Det kan ha hatt stor betydning for selvtilliten hennes. Har ikke tenkt over dette før nå… 

Og ellers, storesøster aksepterer dette helt fint. Hun liker jo like mye å få være med lillesøster og venner hvis hun vil. Lillesøster er veldig godt likt blant storesøsters venner, faktisk litt så hun har nok egentlig noen gode venner i dem også. De kan finne på å invitere begge jentene våre på besøk for at de vil ha med minste å leke også. Vennene har aldri hatt problemer med å inkludere lillesøster. Storesøster kanskje…men her er regelen absolutt og som du sier, skal de være her skal alle være med hvis de vil. Storesøster er veldig hjemmekjær, så hun aksepterer betingelsene. Jeg har selvsagt fulgt med, vært streng, forklart for alle, og passet på å følge opp regelen underveis.

Så jeg heier på denne regelen, og tenker den har hatt stor nytte her i huset. Enda mer enn jeg har tatt inn over meg før nå.

 

 

Ang denne (under) fremstår jo dette veldig usympatisk slengt ut her. Samtidig er jeg også litt enig i innholdet og tenker det er lurt å tørre å tenke gjennom dette, for barnets skyld. For er det en grunn så 1) kan det gjøres noe med og 2) det blir en bjørnetjeneste å ikke gjøre noe med det, for om det er en årsak vil jo den bare bli med videre i livet. Det er selvsagt vanskelig å ta inn over seg at ting ikke er topp for eget barns del, særlig om man kommer til erkjennelse at man helt ubevisst har bidratt. Det kan være så tungt. MEN, oppsiden er muligheten til å gjøre endringer. 

Eks kan det jo være en viss sammenheng mellom det som skjer hjemme og livet i bhg. Det kan potenisielt være at å bli fortalt hjemme at andre skal få leke i fred, tas inn som en sannhet om at man ikke kan forvente å få være med. Ikke alltid barna klarer å forstå at det liksom bare skal gjelde hjemme, men ikke i barnehagen. Ofte blir alt man sier til dem en sannhet om seg selv rett og slett. Så «søster skal få leke med sine venner i fred», kan for en lillesøster bli til «jeg er ikke verdt å leke med og det mener selv mamma og pappa». Og en slik holdning gjør noe med en, og jeg tror man blir et lett offer for andre som sliter sosialt, hvilket er veldig mange i barnehagealder, fordi det jo handler om sosial læring mye av tiden. 

Så ville vurdert om selvtilliten og selvrespekten hos barnet oppleves som bra eller ikke, og hvis ikke (sannsynlig), søkt opp info om hvordan å styrke barnets selvtillit og selvrespekt.

For jeg ser på mine, der vi bevisst har tilegnet oss kompetanse om å styrke barnas evne til å like seg selv og stå på for seg selv, så har det jo funket veldig bra. De er veldig godt likt, har nesten noen små «fanklubber» rundt seg, og jeg følger meget godt med på at det ikke går over til mobbing av andre osv, men iflg lærere og egen opplevelse skjer det absolutt ikke. Hvilket også stemmer med teorien, at barn med god selvtillitt og selvrespekt ikke trenger å mobbe andre. De har det bra med den de er, og det har jo aktivt jobbet for. Og der er regelen om ingen ekskludering hjemme en av bitene kanskje. 
 

Evt om det er andre ting som ligger bak, om man ikke fungerer sosialt feks. Som kan hjelpes med.

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hva er grunnen til at ingen liker henne da?

Anonymkode: 983e8...d43

Anonymkode: ca9c7...424

[AnonymBruker]

Denne saken har jo flere aspekter, både hjemme og i bhg. Det er helt feil å forvente at en 5-åring alltid skal få leke med storesøster og vennene hennes, her bommer du grovt når du forventer det og i tillegg nekter eldste besøk. Det eneste du oppnår med det er at eldste ser yngste som grunn til at hun ikke får lov å være med sine venner, og det fremmer ikke et godt søskenforhold. Du må også forklare yngste hvorfor hun ikke kan forvente å være med søsteren og venninnene. Som andre har nevnt kan det være lurt å melde henne på en aktivitet der hun kan bli kjent med andre i et nytt miljø, og kjenne på mestring ved det. 
Når det gjelder bhg må du snakke med ped.leder. Det er ikke sikkert de har oppfattet omfanget av det din datter opplever, men de kan sette inn tiltak, snakke med barna, dele opp grupper til lek, hjelpe datteren din å komme i kontakt med andre enn den ene venninnen som er på grensen til å ha fått nok, og ta opp på foreldremøter at det utvikler seg en ukultur i jentegruppen, og hvordan foreldrene sammen kan jobbe for å bedre dette. Jeg syns ikke du skal kontakte andre foreldre i første omgang, du bør heller la bhg lede an. Du ser jo hvor vanskelig det er for deg å ta grep om din datters oppførsel når du har fått tilbakemelding fra en mor på at hennes datter blir kvelt av å bli forfulgt av din datter, hvordan tror du da det kommer til å medføre endring om du begynner å ringe de andre jenteforeldrene? Neppe bedre, bhg kan styre dette på en helt annen måte. De kan også ha enkeltsamtaler med foreldre og gi beskjed om at barnet deres initierer slik og sånn, kalle andre x og y, at det er kommet klager, og at de forventer at foreldrene tar det opp på hjemmebane. 

Anonymkode: 7bfec...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Barnehagen har plikt til å sørge for at barna har en bra hverdag, herunder ingen mobbing. Fokus på inkludering er en selvfølge.

Det er naivt å tro. 

Anonymkode: ffbf9...e0e

[AnonymBruker]

De ansatte og foreldre må på banen. Hadde jeg fått vite at min datter var aktivt med på å mobbe et annet barn, så hadde jeg virkelig skammet meg, og tenkt at jeg har feilet som foreldre. 

Anonymkode: ff1cb...3d3

[AnonymBruker]

Ser ut som brudd på barnehagelovens §41 og 42. Dersom det ikke blir satt inn tiltak etter å ha meldt fra til barnehagens styrer må du melde til kommunen.

Det er ikke storesøsters ansvar å sørge for at lillesøster har noen å være med. Hvis du presser på kan du skape et både dårligere søskenforhold og problemer for storesøster når venninnene reagerer på reglene hjemme hos dere.

Anonymkode: 705e6...018

[AnonymBruker]

Dette skulle dere ha tatt opp med pedleder for lenge siden.
I morgen den dag gir du beskjed om hvordan lillejenta di har det  i barnehagen. 
De er jo bare 5 år , og jeg er rystet over å høre at de allerede i den alderen har lært å vært stygge med hverandre 

Anonymkode: e4d5d...031

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Minste jenta vår på 5 år har den siste tiden mistrives sterkt i barnehagen og jeg ble helt knust da hun kom hjem og fortalte meg hva flere av jentene i bhg har sagt til henne. Hun har feks bursdag om to uker og for ett par dager siden hadde jentene bla ‘avstemning ‘ om ‘hvem tror bursdagen til xx kommer til å bli gøy?’ hvorpå bare ei liten superhelt av en støttende venn rakk opp hånda og holdt den der. De andre jentene ga tommel ned💔 Kjenner jeg får tårer i øynene bare av å skrive det.

Så kommer hun hjem til storesøster. Hun er to år eldre og de har et godt søskenforhold. Hun har derimot massevis av venninner til forskjell fra lillesøster. Og det er lite populært å dra på lillesøster. Dermed blir hun utestengt både i barnehagen og hjemme. Jeg vet at sistnevnte er en kjent problematikk i de fleste hjem med små barn. Syns likevel det oppleves ekstra vondt når lillesøster blir mobbet fra før.

Vi passer på å invitere barn fra barnehagen jevnlig, men siste tiden har ikke jenta mi ønsket å ha med noen fordi hun ikke tror de vil besøke henne siden de er så slemme i barnehagen. Så hun ønsker ikke en gang at jeg spør. Vennen hennes som støtter henne er her jevnlig, men hun er av den forsiktige og svært introverte typen og moren har sagt til meg at det er et dilemma at jenta hennes ikke får mer alene tid i bhg fordi jenta mi følger henne hvor enn hun går. Så hun har bedt meg snakke med jenta mi om at xx må få være litt alene av og til. Dette ble forståelig nok ikke så godt mottatt av jenta mi selv om jeg pakket det inn. Hun opplever jo avvisning fra alle kanter her og hun brast i høylytt sår gråt.

Jeg vurderer nå å kontakte helsesykepleier for rådgiving. Dette er for vondt og vanskelig å stå i alene. Og jeg syns det er vanskelig å finne en løsning mht søsken og venner. Jeg syns det er så vondt å se på avisningen lillesøster blir utsatt for hjemme samtidig som jeg skjønner at storesøster må få være i fred med vennene sine. Det har ført til at jeg nå har sagt til storesøster at om de vil være sammen uten lillesøster så kan de rett og slett ikke være hos oss. For å slippe at lillesøster kjenner på utestengelse også her. Så da går de heller henge hos andre. Vet ikke om dette er riktig løsning, men det var det beste jeg kom frem til her og nå.

Kan også tilføre at jeg har tenkt å ta det opp med ped.leder på avdelingen til jenta på mandag. Vurderer også å sende en melding til moren til jenta som plager henne mest. Dette er derimot så relativt nytt at jeg vil se det litt an for å være sikker på hvordan jeg skal formidle det. Prøve å fiske litt begge sider av historien osv. Kanskje det bare går over av seg selv. Kanskje gjør det feks vondt verre å fortelle videre hva de kalte henne. Det var så stygt og kjennetegner noe ved utseende hennes. Så jeg ønsker aller mest ønsker det skal bli glemt. Å ta det videre kan lett heller føre til at snøballen ruller og kallenavnet får etablere seg.
 

Hører også med til historien at jenta mi ikke ønsker jeg skal ta det videre. Føler likevel jeg egentlig ikke kan la være.

Kanskje noen her har noen råd til meg? Hva ville dere gjort i denne situasjonen?

💔

Anonymkode: cb9db...842

Nitrist Læringsverkstedet?

Anonymkode: 26aaf...a0b

[AnonymBruker]

Hold det i bhg og det hjemme separat og få 5 åringen til å forstå at det er ulikt. Storesøster må få fred fra lillesøster og ha egne venner. Det er ikke utestengelse, det er å ha egne venner fra skolen. Lillesøster kan kun forvente å få være med storesøster når hun er alene og få henne til å forstå at det som skjer hjemme og i bhg ikke er det samme. 

Jeg stusser litt over at du ikke har noen tydelig relasjon til de andre foreldrene i bhg som gjør at dere kan finne på noe barn og foreldre så du kan observere dynamikken.

Når det gjelder bhg så må dere ta opp problematikken barnet opplever, be om observasjon.

Anonymkode: f4aa3...5e1

[AnonymBruker]

Barna er bare 5 år. Det er ikke rett at venninnens mor ber deg snakke med din datter om å ligge unna! Og at du gjorde det. Stakkar liten. 

Det rette her er å snakke med barnehagen. De har mye tiltak de kan gjøre. De kan trekke i tråder uten at unger merker det. De deler opp i mindre grupper, sørger for at barn som trenger pause fra hverandre får det. Splitter opp klikker, bygger opp om nye vennskap. Snakker om hvordan vi skal være med hverandre. 

Vi hadde også en utfordring med at et annet barn «beslagla» vårt barn hele tiden. Det andre barnet trivdes ikke så godt, så var frustrert og iblandt litt utagerende til andre. De var gode venner så vi støttet vennskapet, men det blir for sårbart å ha 1 venn. Hvis det andre barnet er syk, har man ingen. Og det er god sosial trening å ha flere vennskap samtidig, og delta i gruppe. Så vi snakket med ped.leder, og de gjorde sitt umerkelige arbeid.

Barna er i dag store og fortsatt veldig gode venner, da vi har unngått slitasjen som ellers kunne vært. Både det andre barnet og vårt barn behøvde å ha flere vennskap.

Anonymkode: 43fdc...82c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Barna er bare 5 år. Det er ikke rett at venninnens mor ber deg snakke med din datter om å ligge unna! Og at du gjorde det. Stakkar liten. 

Det rette her er å snakke med barnehagen. De har mye tiltak de kan gjøre. De kan trekke i tråder uten at unger merker det. De deler opp i mindre grupper, sørger for at barn som trenger pause fra hverandre får det. Splitter opp klikker, bygger opp om nye vennskap. Snakker om hvordan vi skal være med hverandre. 

Vi hadde også en utfordring med at et annet barn «beslagla» vårt barn hele tiden. Det andre barnet trivdes ikke så godt, så var frustrert og iblandt litt utagerende til andre. De var gode venner så vi støttet vennskapet, men det blir for sårbart å ha 1 venn. Hvis det andre barnet er syk, har man ingen. Og det er god sosial trening å ha flere vennskap samtidig, og delta i gruppe. Så vi snakket med ped.leder, og de gjorde sitt umerkelige arbeid.

Barna er i dag store og fortsatt veldig gode venner, da vi har unngått slitasjen som ellers kunne vært. Både det andre barnet og vårt barn behøvde å ha flere vennskap.

Anonymkode: 43fdc...82c

Må bare kommentere dette, for jeg hadde en som fulgte meg som en klegg på barneskolen, og jeg holdt på å bli gal! Da var vi noen år eldre, så jeg ga tilslutt kraftig beskjed, og det endte med at ingen orket å forholde seg til denne jenta fordi de ikke ville bli den ny hun hengte seg på. Husk at for den moren som ga ts beskjed er det ts sitt barn som gjør at et annet barn ikke trives, og hun forsøker å løse det med foreldredialog (uten å lykkes tydeligvis). Saken har nok flere sider enn den ts presenterer her, dette er jo en av dem, og derfor er det lurt å gå i dialog med bhg fremfor å ringe rundt til foreldre. 

Anonymkode: 7bfec...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette skulle dere ha tatt opp med pedleder for lenge siden.
I morgen den dag gir du beskjed om hvordan lillejenta di har det  i barnehagen. 
De er jo bare 5 år , og jeg er rystet over å høre at de allerede i den alderen har lært å vært stygge med hverandre 

Anonymkode: e4d5d...031

De begynner tidlig. Vårt barn sliter i barnehagen med 3-åringer, som stenger ut ham fra leken siden han ikke var på samme avdeling på småbarnsavdeling.  Når de slo sammen to avdelinger så nekter de fra den ene avdelingen å leke med barn fra den andre avdelingen, der vårt barn står igjen som taperen siden han ønsker å leke med dem framfor de andre barna siden de er veldig fysiske av seg. 

Anonymkode: dc8d9...9a8

[AnonymBruker]

Jeg hadde byttet barnehage. Finn en barnehage der de har som en sterk del av opplegget å jobbe med kultur. Steinerbarnehage, for eksempel. 

Anonymkode: 2495e...9d7

[AnonymBruker]

Mange tillegger barnehagebarn mye. Det kan være så enkelt som at når 5-åringer ikke kan håndtere hverandre så prøver de å unngå hverandre. Det kan være manglende regulering og sosial kompetanse fra flere «sider» Ett barn som vil litt mer og ett barn som ikke vil, men ikke har lært å sette grenser på en snill måte og så eskalerer det og blir tolket som utestengelse. 

Når på året er ts barn født og når de andre er født, har de andre barna i bhg eldre søsken. Mye sånt avgjør barns modenhet. 

Hvordan barnet har taklet motgang før spiller rolle og hvorfor barnet presser då mye for å være med eldre søsken. Jeg har to år mellom mine (eldste gutt og yngste jente) og eldste får lov å si nei til å leke med yngste. 

Begge har også to kusiner som er like gamle som yngste og to år yngre enn yngste. Her tvinger søsteren min de to jevnaldrende kusinene å leke med yngste og det går ofte ikke bra, hun klarer ikke å henge med og blir sur om ikke alt er på yngstes betingelser. Det er litt sånn når det er besøk hos eldste og yngste vil være med og søstrene har fått elendig forhold og det merker vi på alle familiesammenkomster. Derfor er jeg kritisk til å se på to jenter med noen års mellomrom som «en pakke» Eldstes behov skal ikke bli overstyrt av yngstes behov.

Anonymkode: f4aa3...5e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

De begynner tidlig. Vårt barn sliter i barnehagen med 3-åringer, som stenger ut ham fra leken siden han ikke var på samme avdeling på småbarnsavdeling.  Når de slo sammen to avdelinger så nekter de fra den ene avdelingen å leke med barn fra den andre avdelingen, der vårt barn står igjen som taperen siden han ønsker å leke med dem framfor de andre barna siden de er veldig fysiske av seg. 

Anonymkode: dc8d9...9a8

Men da er det en usunn kultur i den barnehagen, og det er noe de ansatte burde tatt affære med ganske raskt. 
 

Anonymkode: e4d5d...031

[AnonymBruker]

Dette tar du opp med pedleder snarest. Vær tydelig på at din datter opplever mobbing og utestengelse. Barnehagen skal opprette en skriftlig tiltaksplan som du skal ha ha tilgang til å lese. Dersom dette ikke blir gjort eller ting ikke blir bedre, så melder du det inn til sivilombudsmannen. 

Du skal ikke vente å se noe som helst. Dette må barnehagen ta tak i før det utvikler seg og blir værre.

Anonymkode: f61aa...6b9