Mobbet i barnehagen og utestengt av søsken hjemme

[AnonymBruker]

Minste jenta vår på 5 år har den siste tiden mistrives sterkt i barnehagen og jeg ble helt knust da hun kom hjem og fortalte meg hva flere av jentene i bhg har sagt til henne. Hun har feks bursdag om to uker og for ett par dager siden hadde jentene bla ‘avstemning ‘ om ‘hvem tror bursdagen til xx kommer til å bli gøy?’ hvorpå bare ei liten superhelt av en støttende venn rakk opp hånda og holdt den der. De andre jentene ga tommel ned💔 Kjenner jeg får tårer i øynene bare av å skrive det.

Så kommer hun hjem til storesøster. Hun er to år eldre og de har et godt søskenforhold. Hun har derimot massevis av venninner til forskjell fra lillesøster. Og det er lite populært å dra på lillesøster. Dermed blir hun utestengt både i barnehagen og hjemme. Jeg vet at sistnevnte er en kjent problematikk i de fleste hjem med små barn. Syns likevel det oppleves ekstra vondt når lillesøster blir mobbet fra før.

Vi passer på å invitere barn fra barnehagen jevnlig, men siste tiden har ikke jenta mi ønsket å ha med noen fordi hun ikke tror de vil besøke henne siden de er så slemme i barnehagen. Så hun ønsker ikke en gang at jeg spør. Vennen hennes som støtter henne er her jevnlig, men hun er av den forsiktige og svært introverte typen og moren har sagt til meg at det er et dilemma at jenta hennes ikke får mer alene tid i bhg fordi jenta mi følger henne hvor enn hun går. Så hun har bedt meg snakke med jenta mi om at xx må få være litt alene av og til. Dette ble forståelig nok ikke så godt mottatt av jenta mi selv om jeg pakket det inn. Hun opplever jo avvisning fra alle kanter her og hun brast i høylytt sår gråt.

Jeg vurderer nå å kontakte helsesykepleier for rådgiving. Dette er for vondt og vanskelig å stå i alene. Og jeg syns det er vanskelig å finne en løsning mht søsken og venner. Jeg syns det er så vondt å se på avisningen lillesøster blir utsatt for hjemme samtidig som jeg skjønner at storesøster må få være i fred med vennene sine. Det har ført til at jeg nå har sagt til storesøster at om de vil være sammen uten lillesøster så kan de rett og slett ikke være hos oss. For å slippe at lillesøster kjenner på utestengelse også her. Så da går de heller henge hos andre. Vet ikke om dette er riktig løsning, men det var det beste jeg kom frem til her og nå.

Kan også tilføre at jeg har tenkt å ta det opp med ped.leder på avdelingen til jenta på mandag. Vurderer også å sende en melding til moren til jenta som plager henne mest. Dette er derimot så relativt nytt at jeg vil se det litt an for å være sikker på hvordan jeg skal formidle det. Prøve å fiske litt begge sider av historien osv. Kanskje det bare går over av seg selv. Kanskje gjør det feks vondt verre å fortelle videre hva de kalte henne. Det var så stygt og kjennetegner noe ved utseende hennes. Så jeg ønsker aller mest ønsker det skal bli glemt. Å ta det videre kan lett heller føre til at snøballen ruller og kallenavnet får etablere seg.
 

Hører også med til historien at jenta mi ikke ønsker jeg skal ta det videre. Føler likevel jeg egentlig ikke kan la være.

Kanskje noen her har noen råd til meg? Hva ville dere gjort i denne situasjonen?

💔

Anonymkode: cb9db...842

[AnonymBruker]

Barnehagen har plikt til å sørge for at barna har en bra hverdag, herunder ingen mobbing. Fokus på inkludering er en selvfølge.

Hadde bedt om et møte med pedleder, ikke bare sagt det i forbindelse med henting/levering. Dersom de ikke gjør tiltak/det bedrer seg, så er det møte med styrer. 

Selv om jenta di ikke vil du skal gjøre noe, så må du som voksen ta ansvar her. En 5-åring kan ikke bestemme det, og hun ver heller ikke hva som er best for seg selv. Hun trenger i utgangspunktet aldri å få vite noe dersom barnehagen gjør det på riktig måte. Feks «fotfølge» hun verste mer, prate mye om inkludering/at man er snille osv osv.

Får veldig vondt i mammahjertet selv. Har en 3-åring og en 1-åring og er livredd for at de skal bli mobba. De vil alle oppleve avvisning og kjipe ting i livet, men fæle ting over tid blir for tungt. Lykke til ❤️

Anonymkode: 56c4f...054

[BobbySocks]

Her må barnehagen på banen! Hvordan kan de godta dette?!

Og søster må få klar beskjed om at her inkluderer vi!

[AnonymBruker]

Dette er en sak for ped leder, ja. 

Har jenta di familievenner, venner i nabolaget eller blandt dine venner, som ikke går i samme barnehage? En kusine eller fetter på samme alder? Det kan være en fin støtte nå, og så kan man være litt annerledes med sånne venner også. 

Anonymkode: 06c82...2ad

[AnonymBruker]

Be om møte med barnehagen. Og så fortsetter du med å invitere hjem unger til dere. Legg til rette for lek og vennskap. Inviter gjerne med foreldrene til jentene, og bygg relasjoner til de, slik at jenta di også blir invitert hjem på besøk. Ikke beskyld unger for mobbing. Når de er så små tenker de seg ikke om og har ikke utviklet empati enda. De begynner først med lek sammen fra to-tre-årsalderen. Ville ikke sagt til jenta di at hun må la denne introverte jenta være i fred. Det er stygt og vil bare føre til at jenta di blir usikker. Høres også spesielt ut av moren, som problematiserer at jenta di vil være mye sammen med hennes barn. Da må hun heller lære sitt eget barn å sette grenser for seg selv på en ordentlig måte. Veldig trist å lese om situasjonen. Ville absolutt invitert alle jentene hjem for playdate, der jenta di kan føle seg trygg. Gjør at det blir morsomt å komme på besøk, la barna høre på musikk de selv velger, ha noen artige leker som de kan holde på med sammen. Jeg tror du kommer lengre med det, og å bygge opp jenta di, enn å plassere henne i en offerrolle. 

Anonymkode: 3bec8...b77

[AnonymBruker]

Kanskje dere kan gjøre noe gøyt med søsteren. f.eks badeland bare du, datter og søster

Anonymkode: 91cdb...8bb

[AnonymBruker]

Lille jenta di😢

Bytte barnehage? Begynner hun på skolen til høsten? Jeg ville gjort som andre anbefaler her og be om møte med bhg. Sørg også for at skolen får informasjon om situasjonen og at hun derfor ikke kan gå i samme klasse som mobberne. Mobberne bør splittes i ulike klasser også.

Anonymkode: e0917...bb8

[AnonymBruker]

Slutt å vurdere og kontakt ped.leder og foreldre med en gang.

 

Anonymkode: 14ba1...971

[AnonymBruker]

Be om en samtale med pedleder med en gang. Det er veldig viktig at de får vite dette så fort som mulig slik at de kan sette inn tiltak tidlig så det ikke utvikler seg. Jenter kan være ganske utspekulerte å gjøre slik i det skjulte. 

Anonymkode: 75258...f03

[AnonymBruker]

Så trist, TS. Bra at du tar tak i det ♥️

Hadde også invitert noen venner av 5-åringen hjem og observert det sosiale spillet litt. Kanskje trenger jenta di litt veiledning i hvordan hun setter grenser/sier fra når oppførselen til andre barn ikke er grei o.l. 

Anonymkode: 59e6c...057

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 29.3.2025 den 23.56):

Be om møte med barnehagen. Og så fortsetter du med å invitere hjem unger til dere. Legg til rette for lek og vennskap. Inviter gjerne med foreldrene til jentene, og bygg relasjoner til de, slik at jenta di også blir invitert hjem på besøk. Ikke beskyld unger for mobbing. Når de er så små tenker de seg ikke om og har ikke utviklet empati enda. De begynner først med lek sammen fra to-tre-årsalderen. Ville ikke sagt til jenta di at hun må la denne introverte jenta være i fred. Det er stygt og vil bare føre til at jenta di blir usikker. Høres også spesielt ut av moren, som problematiserer at jenta di vil være mye sammen med hennes barn. Da må hun heller lære sitt eget barn å sette grenser for seg selv på en ordentlig måte. Veldig trist å lese om situasjonen. Ville absolutt invitert alle jentene hjem for playdate, der jenta di kan føle seg trygg. Gjør at det blir morsomt å komme på besøk, la barna høre på musikk de selv velger, ha noen artige leker som de kan holde på med sammen. Jeg tror du kommer lengre med det, og å bygge opp jenta di, enn å plassere henne i en offerrolle. 

Anonymkode: 3bec8...b77

Ekspander  

Vi snakker om femåringer her? Empati utvikles i 2-3 års alderen, så ikke undervurder dem. 

Anonymkode: d1164...b81

[AnonymBruker]

Dette virker som veldig avansert utestengelse fra barn på 5 år. Det er smått utrolig at barnehagen ikke fanger opp dette. Ta kontakt med barnehagen i morgen, og kom i dialog. 

Anonymkode: bc84e...c65

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 29.3.2025 den 22.32):

Minste jenta vår på 5 år har den siste tiden mistrives sterkt i barnehagen og jeg ble helt knust da hun kom hjem og fortalte meg hva flere av jentene i bhg har sagt til henne. Hun har feks bursdag om to uker og for ett par dager siden hadde jentene bla ‘avstemning ‘ om ‘hvem tror bursdagen til xx kommer til å bli gøy?’ hvorpå bare ei liten superhelt av en støttende venn rakk opp hånda og holdt den der. De andre jentene ga tommel ned💔 Kjenner jeg får tårer i øynene bare av å skrive det.

Så kommer hun hjem til storesøster. Hun er to år eldre og de har et godt søskenforhold. Hun har derimot massevis av venninner til forskjell fra lillesøster. Og det er lite populært å dra på lillesøster. Dermed blir hun utestengt både i barnehagen og hjemme. Jeg vet at sistnevnte er en kjent problematikk i de fleste hjem med små barn. Syns likevel det oppleves ekstra vondt når lillesøster blir mobbet fra før.

Vi passer på å invitere barn fra barnehagen jevnlig, men siste tiden har ikke jenta mi ønsket å ha med noen fordi hun ikke tror de vil besøke henne siden de er så slemme i barnehagen. Så hun ønsker ikke en gang at jeg spør. Vennen hennes som støtter henne er her jevnlig, men hun er av den forsiktige og svært introverte typen og moren har sagt til meg at det er et dilemma at jenta hennes ikke får mer alene tid i bhg fordi jenta mi følger henne hvor enn hun går. Så hun har bedt meg snakke med jenta mi om at xx må få være litt alene av og til. Dette ble forståelig nok ikke så godt mottatt av jenta mi selv om jeg pakket det inn. Hun opplever jo avvisning fra alle kanter her og hun brast i høylytt sår gråt.

Jeg vurderer nå å kontakte helsesykepleier for rådgiving. Dette er for vondt og vanskelig å stå i alene. Og jeg syns det er vanskelig å finne en løsning mht søsken og venner. Jeg syns det er så vondt å se på avisningen lillesøster blir utsatt for hjemme samtidig som jeg skjønner at storesøster må få være i fred med vennene sine. Det har ført til at jeg nå har sagt til storesøster at om de vil være sammen uten lillesøster så kan de rett og slett ikke være hos oss. For å slippe at lillesøster kjenner på utestengelse også her. Så da går de heller henge hos andre. Vet ikke om dette er riktig løsning, men det var det beste jeg kom frem til her og nå.

Kan også tilføre at jeg har tenkt å ta det opp med ped.leder på avdelingen til jenta på mandag. Vurderer også å sende en melding til moren til jenta som plager henne mest. Dette er derimot så relativt nytt at jeg vil se det litt an for å være sikker på hvordan jeg skal formidle det. Prøve å fiske litt begge sider av historien osv. Kanskje det bare går over av seg selv. Kanskje gjør det feks vondt verre å fortelle videre hva de kalte henne. Det var så stygt og kjennetegner noe ved utseende hennes. Så jeg ønsker aller mest ønsker det skal bli glemt. Å ta det videre kan lett heller føre til at snøballen ruller og kallenavnet får etablere seg.
 

Hører også med til historien at jenta mi ikke ønsker jeg skal ta det videre. Føler likevel jeg egentlig ikke kan la være.

Kanskje noen her har noen råd til meg? Hva ville dere gjort i denne situasjonen?

💔

Anonymkode: cb9db...842

Ekspander  

Hvis hun skal begynne på skolen til høsten, så prøv å få til at hun ikke begynner i samme klasse som de som mobber henne. Dette kan fortsette videre i skoleløpet hvis utgangspunktet er dårlig. 

Anonymkode: 9d32d...973

[AnonymBruker]

Dette er jo en ukultur i barnehagen som de må ta tak i. Men du bør også ta det med foreldrene til de andre barna slik at dere sammen kan prøve å løse dette. 

Anonymkode: d03cb...c23

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at ingen liker henne da?

Anonymkode: 983e8...d43

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 29.3.2025 den 22.41):

Barnehagen har plikt til å sørge for at barna har en bra hverdag, herunder ingen mobbing. Fokus på inkludering er en selvfølge.

Hadde bedt om et møte med pedleder, ikke bare sagt det i forbindelse med henting/levering. Dersom de ikke gjør tiltak/det bedrer seg, så er det møte med styrer. 

Selv om jenta di ikke vil du skal gjøre noe, så må du som voksen ta ansvar her. En 5-åring kan ikke bestemme det, og hun ver heller ikke hva som er best for seg selv. Hun trenger i utgangspunktet aldri å få vite noe dersom barnehagen gjør det på riktig måte. Feks «fotfølge» hun verste mer, prate mye om inkludering/at man er snille osv osv.

Får veldig vondt i mammahjertet selv. Har en 3-åring og en 1-åring og er livredd for at de skal bli mobba. De vil alle oppleve avvisning og kjipe ting i livet, men fæle ting over tid blir for tungt. Lykke til ❤️

Anonymkode: 56c4f...054

Ekspander  

Ta dette opp med pedleder. Men si fra at du ønsker at de følger med litt på sidelinjen, siden barnet ditt ikke ønsker dette. Slik at de ikke lager en greie av dette. 

Styrk ditt eget barn i å stå i seg selv. Gjør litt aktiviteter sammen med barnet, slik at motrorikk iht feks baklspill etc blir bedre.  Er de litt ensomne, er det ofte litt plass til dem på feks forballbanen etc. Da skaper du noen lommer de kan være i. Er de helt håpløse i all idrett, så vil de også falle ut der.  

Barnet er litt  ung ennå, men når gammel nok, så vil jeg anbefale  kampsport om det  er mulig der dere bor. De jobber mye med selvtillit og respekt for andre,  så ofte gode miljøer der. Et godt grunnlag kan være turn eller dans som hun sannsynlig  kan starte på nå. 

Sliter hun med mestring og motivasjon,  så jobb med dette via fritidsaktiviteter. 

Dans ol er aktiviteter som produserer mest endorfiner, og kan være den lille vekta, som unngår depresjon. 

Har hun ikke gode relasjoner med andre,  så må dere skape noen rom som gir barnet ditt en liten plass. 

Anonymkode: c81d5...ddc

[AnonymBruker]

Ja, du må snakke med pes leder. I går! For dette har fått gå for langt. Men du må også faktisk snakke med de andre jentemammaene. De har sikkert ingen anelse om hva som foregår. Disse andre jentene prøver ut ulike adferder i barnehagen for å hevde seg selv også er det ikke sikkert  de overhode forstår hvilke konsekvenser det har for datteren din. Så her er du avhengig av at de andre foreldrene legger inn repetitiv samtaler hjemme om inkludering og mobbing der de snakker med ungene om det på et overordnet nivå. Jeg håper og tror de tar dette på største alvor når de blir gjort oppmerksom på det. 

Også må du snakke med dattera de om hva man skal si og gjøre for å få venner. Hvordan hun skal svare når noen er slem, si ifra til en voksen og alt det der. 

Men snakk med de andre foreldrene. Jeg hadde blitt helt fortvilet hadde det vært min datter som viste tendenser til mobbing og utestenging. Og jeg hadde villet vite det så raskt som mulig for å kunne iverksette tiltak. 

Håper det ordner seg og at dere får jobbet godt med dette nå før skolestart. ♥️

Anonymkode: 10964...c72

[NoaideBiehtar]

Kontakt barnehagen! Ville ikke kontaktet andre foreldre ennå, la barnehagen gjøre sitt først og be om tett oppfølging. Mobbingen skjer i barnehager også. 

Går barnet på en aktivitet? Hvis ikke ville jeg begynt. Er hun usikker så begynn gjerne med noe der du som forelder er delaktig. Vi går for eksempel på foreldre-barn svømming. Det har hatt fantastisk effekt på selvtillit. Fotball er også svært sosialt. Klatring kan gjøres sammen med både foreldre og søsken. 

I forhold til storesøsken, kanskje ha en dag eller to i uka der kun dere som familie er sammen? Dra ut på tur, finn på noe. Gi barnet en følelse av tilhørighet. 

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 30.3.2025 den 6.30):

Hva er grunnen til at ingen liker henne da?

Anonymkode: 983e8...d43

Ekspander  

Er det slik du oppdrar barna dine til å behandle mennesker de ikke liker? 

Anonymkode: ff1cb...3d3

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 30.3.2025 den 7.01):

Er det slik du oppdrar barna dine til å behandle mennesker de ikke liker? 

Anonymkode: ff1cb...3d3

Ekspander  

Det er dessverre ikke til å stikke under en stol at det ofte er *noe* som gjør at dette skjer. Det betyr selvsagt ikke at det fortsatt er greit, men det er viktig å ha øynene oppe.

Anonymkode: 89dcc...a88