Gå til innhold

Er jeg for kravstor, eller bør jeg gå fra mannen?


AnonymBruker
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Er jeg for kravstor og bør skjerpe meg, eller er det nå på veien mot slutten? 

Jeg og min forlovende har vært kjærester i 10 år, vi har to barn sammen. 
Helt siden etter vi flyttet sammen (3 år som kjærester) så har han alltid vært dårlig på å ta initiativ på å gjøre noe sammen, vise kjærlighet eller gjøre noe fint for meg fordi han elsker meg. 
Han er til tider flink på å vise meg kjærlighet i form av stryking på ryggen, kyss, initiativ til sex o.l men aldri noe mer som krever litt mer planlegging. 

Han har alltid vært en type som utsetter ting til det siste minutt, og det visste jeg etter hvert når vi var sammen - og har valgt å akseptere det (da alle er forskjellige, selv om det til tider kan være frustrerende) 

Men han bruker aldri noe tid eller energi på å gjøre noe mer for meg. Ikke en gang blomster kjøper han til meg med mindre jeg nevner det. Han ber meg aldri ut på date, eller overrasker meg. Heller ikke til min 30 års dag lagde han noe arrangement for meg selv om jeg uttrykte at dette hadde jeg et ønske om at han skulle gjøre. 
 

Og før dere sier: gjør du noe tilbake? JA. Det gjør jeg. Jeg har alltid vært flink på å uttrykke min kjærlighet ved form av overraskelser, eller invitasjon til date o.l. 

jeg ordnet overraskelsesbursdag til han når han fylte 30, jeg inviterer ofte på date (både ute og hjemme), jeg overrasket han med zip-line i Oslo i fjor sommer, og senest i dag så ordnet jeg en fin frokost og hadde booket massasje til han. 
Alt dette fordi han jobber mye, og pusser opp mye og jeg vet han er sliten, og jeg ønsker å glede han fordi jeg elsker han så mye. 

Det er jo helt tydelig at vi prater forskjellig kjærlighetsspråk, men når jeg har tatt opp dette - og tro meg jeg har tatt opp dette i alle år, at jeg ønsker mer bekreftelse på hans kjærlighet til meg så sier han at han skal bli bedre. Men han blir aldri det. 

Jeg tror ikke han er utro, men føler også at han er distansert fra oss som familie, og jeg må mase på han for å få han til å hjelpe meg med ting når det gjelder barn eller her hjemme. 
 

Er det bare slik mannfolk er og må jeg bare tåle dette? 

Anonymkode: a397a...4c9

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Min partner og jeg har vært sammen i åtte år og i hver mnd av de årene har jeg fått blomster for å markere datoen vi ble sammen. Det er nesten hundre buketter...! Så har jeg fått til morsdag, bursdagen min, 17 mai og andre dager jeg ikke kommer på i farten.

Poenget er at det finnes mannfolk som gjør ting for å markere at du er viktig for dem. Om du har tatt det opp med din mann og han fremdeles ikke gjør noe for å markere at du er viktig for ham...vel... da er du rett og slett ikke viktig for han.

Jeg har sagt det her før: "når folk viser deg hvem de er: tro på dem!"

Anonymkode: 441a9...cf0

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

 

Jeg tror ikke han er utro, men føler også at han er distansert fra oss som familie, og jeg må mase på han for å få han til å hjelpe meg med ting når det gjelder barn eller her hjemme. 
 

Er det bare slik mannfolk er og må jeg bare tåle dette? 

Anonymkode: a397a...4c9

Er problemet at han ikkje gir deg blomster, gåver og overaskelser på merkedagar eller at han ikkje drar halvparten av lasset i kvardagen?

Anonymkode: a631e...76e

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Er jeg for kravstor og bør skjerpe meg, eller er det nå på veien mot slutten? 

Jeg og min forlovende har vært kjærester i 10 år, vi har to barn sammen. 
Helt siden etter vi flyttet sammen (3 år som kjærester) så har han alltid vært dårlig på å ta initiativ på å gjøre noe sammen, vise kjærlighet eller gjøre noe fint for meg fordi han elsker meg. 
Han er til tider flink på å vise meg kjærlighet i form av stryking på ryggen, kyss, initiativ til sex o.l men aldri noe mer som krever litt mer planlegging. 

Han har alltid vært en type som utsetter ting til det siste minutt, og det visste jeg etter hvert når vi var sammen - og har valgt å akseptere det (da alle er forskjellige, selv om det til tider kan være frustrerende) 

Men han bruker aldri noe tid eller energi på å gjøre noe mer for meg. Ikke en gang blomster kjøper han til meg med mindre jeg nevner det. Han ber meg aldri ut på date, eller overrasker meg. Heller ikke til min 30 års dag lagde han noe arrangement for meg selv om jeg uttrykte at dette hadde jeg et ønske om at han skulle gjøre. 
 

Og før dere sier: gjør du noe tilbake? JA. Det gjør jeg. Jeg har alltid vært flink på å uttrykke min kjærlighet ved form av overraskelser, eller invitasjon til date o.l. 

jeg ordnet overraskelsesbursdag til han når han fylte 30, jeg inviterer ofte på date (både ute og hjemme), jeg overrasket han med zip-line i Oslo i fjor sommer, og senest i dag så ordnet jeg en fin frokost og hadde booket massasje til han. 
Alt dette fordi han jobber mye, og pusser opp mye og jeg vet han er sliten, og jeg ønsker å glede han fordi jeg elsker han så mye. 

Det er jo helt tydelig at vi prater forskjellig kjærlighetsspråk, men når jeg har tatt opp dette - og tro meg jeg har tatt opp dette i alle år, at jeg ønsker mer bekreftelse på hans kjærlighet til meg så sier han at han skal bli bedre. Men han blir aldri det. 

Jeg tror ikke han er utro, men føler også at han er distansert fra oss som familie, og jeg må mase på han for å få han til å hjelpe meg med ting når det gjelder barn eller her hjemme. 
 

Er det bare slik mannfolk er og må jeg bare tåle dette? 

Anonymkode: a397a...4c9

Nei mannfolk er ikke slik og du skal ikke tåle det og fortsette et liv som ikke gjør deg glad.
Om det for han ikke er viktig hvordan du har det er jo ting litt vanskelig.
Vurdert en terapeut for å få hjelp til den delen av kommunikasjonen og kanskje vekke opp en forståelse om at dere må velge forholdet begge to. 

Anonymkode: 43e85...9ab

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kjære, vakre vene. Det er da bare bagateller, det du klager på. Du må ikke finne på å gå fra ham på grunn av dette! Tenk på barna. De fortjener å vokse opp med to foreldre som holder sammen. Hvis du synes han tar lite initiativ, så ta litt initiativ selv, da. Gjør det beste ut av det. Man går da ikke fra en partner, ødelegger familien, lager problemer for barna og ydmyker seg overfor familien bare på grunn av noen blomster og litt sex? Skjerpings!!

Anonymkode: 20527...e82

  • Liker 4
  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hvis du liker å være sammen med ham bør du ikke gå fra ham. 

Da er resten bare bagateller. 

Anonymkode: 2cc97...c5f

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er jo tydelig at dere er nødt til å snakke. Hva var det om førte dere sammen? Hva liker dere med hverandre? Hvordan ønsker dere å ha det sammen? 

Endret av Gaia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å glede sin partner eller ektefelle er alltid viktig, det er små ting som totalt sett vil bety mye over tid.
Likevel så er det enda viktigere at han er en god pappa og følger opp barna i aktiviteter/turer og skole.

Hvis han derimot sørger for 60% eller mer av den totale økonomien til familien må nok TS se igjennom fingrene på litt her.
Det er steintøft å stå alene 🙄

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Man kan virkelig ikke forlate mannen sin over noe som dette..? Hvis du er glad i ham, og han i deg, men dere har ulike kjærlighetsspråk så kan det ordnes lett ved å snakke sammen. Hvis det stikker dypere, ar du føler han overhodet ikke er glad i deg fordi han ikke gjør akkurat disse tingene, kan du jo snakke med ham igjen, eller selv se etter hans måter å vise at han er glad i deg. Og at du gjør ting for ham som du selv egentlig vil ha er jo også litt dødfødt. Sikkert hyggelig nok, men kanskje han setter pris på andre ting enn deg.

Anonymkode: 930da...5a8

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Prinsessa av? 

Anonymkode: 77fd2...2f4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk er forskjellige ts. Ikke verre enn det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Alt dette fordi han jobber mye, og pusser opp mye

 

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

jeg må mase på han for å få han til å hjelpe meg med ting når det gjelder barn eller her hjemme

Hvem tror du han jobber hardt for? Julenissen?

Du kommer til å angre hvis du går fra han.

Anonymkode: 19055...4dc

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg skjønner deg godt. Du har et emosjonelt behov som han aldri har klart å dekke. På grunn av det føler du deg lite elsket og satt pris på. Det er nesten som han kunne vært med hvem som helst av andre kvinner, du er ikke noe spesiell liksom.. det utløser sorg og distanse, og noe i deg sier at du ikke skal trekke forholdet alene, du vil ikke være «mannen» i forholdet..

Anonymkode: 37174...723

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Min mann er helt lik men han viser omsorg og kjærlighet på andre måter. Når vi giftet oss så måtte jeg innfinne meg i at jeg valgte han og ikke kjærlighetsspråket hans. Jeg kan ikke endre han, og masing og være lei seg for at han ikke gjør noe fint for meg er bare stressende for han. Jeg tenker du er for kravstor og visste veldig godt hvordan han var før dere fikk barn. Du valgte han og få barn med han tross personligheten hans. Jeg syns det er trist over for barna deres om du forlater han på et sånt tynt grunnlag. Dette er noe dere kan ta opp i par terapi for å lære nøkler til å kommunisere bedre på kjærlighetsfronten. Det er noe som må læres på begge parter. Jeg tror ikke din mann spør etter så fine gaver du gir han. Da har du jo ikke lært deg hans kjærlighetsspråk heller akkurat. Du gir han bare det du ønsker deg og så forlanger du av han at han skal gjøre det samme.

Anonymkode: 54c86...9e5

  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er jeg for kravstor og bør skjerpe meg, eller er det nå på veien mot slutten? 

Jeg og min forlovende har vært kjærester i 10 år, vi har to barn sammen. 
Helt siden etter vi flyttet sammen (3 år som kjærester) så har han alltid vært dårlig på å ta initiativ på å gjøre noe sammen, vise kjærlighet eller gjøre noe fint for meg fordi han elsker meg. 
Han er til tider flink på å vise meg kjærlighet i form av stryking på ryggen, kyss, initiativ til sex o.l men aldri noe mer som krever litt mer planlegging. 

Han har alltid vært en type som utsetter ting til det siste minutt, og det visste jeg etter hvert når vi var sammen - og har valgt å akseptere det (da alle er forskjellige, selv om det til tider kan være frustrerende) 

Men han bruker aldri noe tid eller energi på å gjøre noe mer for meg. Ikke en gang blomster kjøper han til meg med mindre jeg nevner det. Han ber meg aldri ut på date, eller overrasker meg. Heller ikke til min 30 års dag lagde han noe arrangement for meg selv om jeg uttrykte at dette hadde jeg et ønske om at han skulle gjøre. 
 

Og før dere sier: gjør du noe tilbake? JA. Det gjør jeg. Jeg har alltid vært flink på å uttrykke min kjærlighet ved form av overraskelser, eller invitasjon til date o.l. 

jeg ordnet overraskelsesbursdag til han når han fylte 30, jeg inviterer ofte på date (både ute og hjemme), jeg overrasket han med zip-line i Oslo i fjor sommer, og senest i dag så ordnet jeg en fin frokost og hadde booket massasje til han. 
Alt dette fordi han jobber mye, og pusser opp mye og jeg vet han er sliten, og jeg ønsker å glede han fordi jeg elsker han så mye. 

Det er jo helt tydelig at vi prater forskjellig kjærlighetsspråk, men når jeg har tatt opp dette - og tro meg jeg har tatt opp dette i alle år, at jeg ønsker mer bekreftelse på hans kjærlighet til meg så sier han at han skal bli bedre. Men han blir aldri det. 

Jeg tror ikke han er utro, men føler også at han er distansert fra oss som familie, og jeg må mase på han for å få han til å hjelpe meg med ting når det gjelder barn eller her hjemme. 
 

Er det bare slik mannfolk er og må jeg bare tåle dette? 

Anonymkode: a397a...4c9

Han jobber og pusser opp mye? Pusser han ikke opp for dere alle sammen da? Herregud så snilt av han! Dere snakker forskjellig kjærlighetsspråk og det virker ikke som om du ser hans kjærlighet dessverre. Kanskje gan må bli flinkere til å minne deg på dette, hvis du er blind for det?

Og kanskje han ikke liker å finne på masse ting? Kanskje hans definisjon på et godt samliv er mye hjemmetid hvor man nyter hverandres selskap.

Hadde jeg pusset opp mye i tillegg til full jobb hadde jeg ikke ønsket full rulle med masse aktivitet så ofte. Da hadde jeg ønsket å lage en enkel og god middag og spise denne hjemme før litt kos i sofaen og senga 

Anonymkode: 3eb0d...7b3

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Alt dette fordi han jobber mye, og pusser opp mye og jeg vet han er sliten, og jeg ønsker å glede han fordi jeg elsker han så mye. 

 

Anonymkode: a397a...4c9

I alle dager stakkars mann. Han gjør jo allerede døds mye for deg!! Det er jo ikke mer man kan forlange. Du får sikkert siste ordet i alt han pusser opp også. Jeg syns han viser veldig tydelig at han elsker deg. Jeg hadde heller ikke orket å gjøre noe for mannen min om jeg jobbet og pusset opp hele dagen lang og var mega sliten.

Anonymkode: 54c86...9e5

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker

Jeg syns du høres litt masete og kravstor ut… Det er vel helt normalt å ikke ha overskudd til å ta initiativ til dates og overraskelser når dere tydeligvis har små barn og pusser opp! Veldig hyggelig at du gjør det, men det vil jeg si er ekstra og ikke noe du kan forvente av ham. Respekter at dere er ulike der. Hvis dere har det fint sammen, syns jeg det virker helt koko å vurdere å forlate han når dere i tillegg har felles barn, fordi han ikke planlegger overraskelser for deg.

Jeg har vært sammen med en mann som er litt som deg, og det var faktisk litt styrete. Han var kjempegod til å planlegge overraskelser, men føltes som han holdt regnskap på om jeg gjorde nøyaktig det samme tilbake. Ble tydelig skuffet når jeg pleide forholdet på en annen måte. Han følte kanskje at jeg ikke var takknemlig nok. Men jeg ville ikke egentlig ha masse overraskelser og fancy greier, jeg ville bare gjøre helt vanlig hyggelig ting sammen, gjerne spontant og ting vi ble enige om i fellesskap. Det føltes som han så på seg selv som verdens snilleste som gjorde ting for meg, men for meg føltes det mer som noe han gjorde for å framstå som en god kjæreste, ikke fordi han først og fremst gjorde det fordi jeg skulle bli glad. Og litt som at han gjorde ting, for så å vente på at jeg gjorde noe like bra til gjengjeld. Jeg viste kjærlighet på min måte, og skulle ønske det var nok å være sammen, ha det fint, være fysiske med hverandre og si at man var glad i hverandre.

Men om han gjør lite med barna og heimen for øvrig, skjønner jeg det mye mer. Med mindre han bruker opp alle kreftene på oppussing (for fellesskapet), da syns jeg du bør gi han litt slack.

Anonymkode: 64fc5...4be

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hvem som helst kan vise "kjærlighet" ved å gå i butikken og kjøpe en bukett, eller ringe en restaurant for å bestille bord! Å stryke på deg, og pusse opp huset er ekte kjærlighet. Tenk hvis han skulle ønske at du pusset opp mer.

Kanskje han skriver på et manneforum; "er jeg for kravstor, eller skal jeg forlate henne? Jeg sliter meg ut på oppussing. Og når jeg endelig skal slappe av, så har hun lagt planer for zipline og gudene vet hva. Kunne hun ikke tatt initiativet til at vi pusset opp sammen? Er det bare materielle ting som dates og blomster hun liker? Elsker hun meg ikke?"

Anonymkode: b28ae...78b

  • Liker 2
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Vil heller ha en mann som pusser opp, enn en som kjøper blomster.

Vil heller ha en mann som er fornøyd med å være hjemme med meg, enn en som må ut på zipline for at det skal skje noe.

Så folk er forskjellig.

 

Anonymkode: 178cd...5c1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg ville ikke skilt meg kun pga dette, spesielt ikke når dere har barn sammen. 

Har han andre måter han viser kjærlighet på? 

Mitt kjærlighetsspråk er absolutt ikke å gi gaver eller å overraske partner med ting, det faller veldig lite naturlig for meg. Han er nok litt mer der enn meg, men ikke i veldig stor grad.

Jeg viser kjærlighet for han ved å ordne praktiske ting, gjøre det hyggelig rundt oss og i hjemmet vårt, lage frokost og middag, og f.eks. ta barna en dag så han kan sove litt lenger. Og så viser jeg det ved å kose og stryke på han, ha sex osv. 

Vi har heldigvis nokså likt kjærlighetsspråk, men han er nok "flinkere" til å gi gaver. 

Hva er mannen din sitt kjærlighetsspråk? For hvis han aldri viser at han bryr seg om ditt velvære eller at han elsker deg, da skjønner jeg godt at du vil skilles. Men synes det er ganske overdrevent å vurdere å forlate han fordi han ikke gjør de tingene du ønsker deg. Skjønner at det er frustrerende siden du har etterspurt det så lenge, men noen grunn til skilsmisse er det vel ikke? 

Anonymkode: 83d17...522

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...