Gå til innhold

Når livet butter. Igjen.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Etter og vært i et psykisk voldelig forhold. Kommet seg ut og vekk.  Så var man alene en stund etter det. 
 

Tok steget, startet dating og møtte en flott person. Holdt på i 8 måneder. Den personen og jeg likte det vi hadde - min følelser kom, og hen prøvde å få samme følelser. Det skjedde ikke. 
 

Følte dette var hen jeg alltid skulle møte og muligens ende opp med. Det var Trygt, dramafritt. Og vi hadde det Hyggelig, morsomt og delte gode stunder sammen. Nå er det over. Ingen krangel..

Nå står jeg igjen alene føler jeg. Kontakten må brytes og jeg er ikke klar til å gå fra daglig kontakt til null kontakt. Vil videre, men når er jeg bra nok for en annen? Vil det skje, eller er jeg dømt til å bli en sær gammal mann med flyktige forhold til den dagen jeg dør? 
 

Mann41

Anonymkode: 4b1fd...79b

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det faktum at du bruker hen får meg til å tro at du blir en sær gammel enslig mann med flyktige dårlige forhold. 

Anonymkode: 01b46...1e3

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fokuset var på hen. Takk for det. Hun. 
Beklager det. 
 

ts. 

Anonymkode: 4b1fd...79b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Har du bearbeidet det forholdet og mishandlingen?

Anonymkode: e7cdb...518

Ja, tenker det. Var alene i en stund etter at jeg valgte å gå. Jobbet med meg selv, og særlig selvfølelsen og selvtilliten som var ganske skadeskutt. Så lyst på livet og følte meg klar for å møte en jente med gode verdier og sunne grenser som jeg sjøl har. 
 

Gikk til psykolog for å komme meg vekk vekk fra traume båndet som noen kaller det. Har blitt et bedre menneske som tar vare på meg selv bedre, og ser fremover. Tankekverning, og selvdømmingen er borte. 
 

Føltes ut som nå fant jeg en partner som fortjener meg og vice versa. Bare at hun fikk ikke de rette følelsene selv om alt annet var bra mellom oss. Følte meg trygg, og ga det en sjanse uten at jeg lot min baggasje prege det nye. 

Anonymkode: 4b1fd...79b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Etter og vært i et psykisk voldelig forhold. Kommet seg ut og vekk.  Så var man alene en stund etter det. 
 

Tok steget, startet dating og møtte en flott person. Holdt på i 8 måneder. Den personen og jeg likte det vi hadde - min følelser kom, og hen prøvde å få samme følelser. Det skjedde ikke. 
 

Følte dette var hen jeg alltid skulle møte og muligens ende opp med. Det var Trygt, dramafritt. Og vi hadde det Hyggelig, morsomt og delte gode stunder sammen. Nå er det over. Ingen krangel..

Nå står jeg igjen alene føler jeg. Kontakten må brytes og jeg er ikke klar til å gå fra daglig kontakt til null kontakt. Vil videre, men når er jeg bra nok for en annen? Vil det skje, eller er jeg dømt til å bli en sær gammal mann med flyktige forhold til den dagen jeg dør? 
 

Mann41

Anonymkode: 4b1fd...79b

Du er ikke dømt til noe som helst. Tankesettet ditt gjør deg ikke noe godt. Da var det ikke dette som skulle bli noe. Du får prøve å være litt mer skeptisk neste gang. Hold igjen til du føler det er riktig. Er ikke verre enn det. Lykke til. 

Anonymkode: a5694...25f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...