Upopulær mening: Det er ingenting etisk galt i å ta DNA-test bak mors rygg

[AnonymBruker]

Det kan føles vanskelig å gjennomføre en DNA-test uten at mor vet det, men det er verken moralsk eller etisk galt. En fars ønske om å forsikre seg om at han virkelig er faren, handler om grunnleggende trygghet og visshet rundt egen identitet og rolle. Å gjøre dette diskré, uten hensikt å såre noen, burde forstås som en ærlig handling og et legitimt behov. Det er verken mistillit eller egoisme, men en naturlig og menneskelig rettighet å kunne få en bekreftelse på noe så grunnleggende.

Å ta en DNA-test uten å informere mor handler ikke om mistillit, men om et naturlig menneskelig behov for trygghet. Fra et konsekvensetisk ståsted gir handlingen større ro og klarhet, og rettighetsetikken minner oss samtidig om at enhver far har rett til å kjenne sannheten om sin egen rolle.

Anonymkode: e8dee...980

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er lett for oss damer som vet at barnet er vårt. Menn kan jo ikke vite dette 100% sikkert, med mindre barnet er prikk lik ham. De fleste har vel ingen grunn til å tro at de har blitt lurt, så derfor er vel ikke DNA test så vanlig å ta for å få bekreftet dette.

Men jeg ville forstått det. Vet ikke hvordan jeg hadde håndtert dette dersom jeg var mann.

Anonymkode: a1bb4...999

[AnonymBruker]

Jeg er både enig og uenig. Om man vet man burde være trygg på at man er faren, men ikke klarer å legge usikkerheten bak seg, så er det å gjøre det i skjul kanskje verdt det for å bevare forholdet. Samtidig er det jo litt som utroskap - klarer man å holde et såpass kraftig tillitsbrudd skjult (det er jo to forskjellige ting, men begge deler er noe man burde la være i et godt forhold med tillit begge veier, men likevel gjør fordi man setter egne følelser først og skjuler seg bak at det ikke trenger oppdages).

Om man faktisk tror oppriktig at kona kan ha løyet om hvem som er faren, så mener jeg absolutt at det er mistillit inne i bildet, og da er kanskje ikke forholdet verdt å holde på uansett.

Jeg og mannen stoler helt på hverandre til vi får grunn til å mistenke noe annet, han ville såklart aldri engang tenkt tanken på at barnet vårt ikke er hans (som det såklart er).

Anonymkode: f6c48...008

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det kan føles vanskelig å gjennomføre en DNA-test uten at mor vet det, men det er verken moralsk eller etisk galt. En fars ønske om å forsikre seg om at han virkelig er faren, handler om grunnleggende trygghet og visshet rundt egen identitet og rolle. Å gjøre dette diskré, uten hensikt å såre noen, burde forstås som en ærlig handling og et legitimt behov. Det er verken mistillit eller egoisme, men en naturlig og menneskelig rettighet å kunne få en bekreftelse på noe så grunnleggende.

Å ta en DNA-test uten å informere mor handler ikke om mistillit, men om et naturlig menneskelig behov for trygghet. Fra et konsekvensetisk ståsted gir handlingen større ro og klarhet, og rettighetsetikken minner oss samtidig om at enhver far har rett til å kjenne sannheten om sin egen rolle.

Anonymkode: e8dee...980

Det tenker jeg er helt greit . Kunnskap gir trygghet . Har mye mer sansen for de som gjennomfører en dna test enn de som i årevis går å sier de ikke «tror « de er faren . 

[AnonymBruker]

Det skulle ikke vært mulig å få farskap før dette er bekreftet av DNA, Betalt av staten. Alle behandlet likt og ingen grunn til dårlig stemning.

Anonymkode: 84b14...bbd

[AnonymBruker]

Vi kvinner - hvis vi vil ha barn- må gå gjennom graviditet og fødsel med alt det fører med seg. Og en risiko med menn som ofte kan løpe fra ansvaret hvis de vil. Men fordelen vi har fra dette er at vi plutselig ikke får vite at vi har gjort noen gravid, at vi kan bestemme om vi vil ta abort eller ikke osv. Hvis en mann tror partneren er utro hele tiden så er det ofte et tegn på at han selv har vært det/ ville vært det ved første mulighet. Så han tenker at partneren tenker  og gjør ting på samme måte. 

Anonymkode: 29e7a...36b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det skulle ikke vært mulig å få farskap før dette er bekreftet av DNA, Betalt av staten. Alle behandlet likt og ingen grunn til dårlig stemning.

Anonymkode: 84b14...bbd

Feil. Det finnes privat firma i Norge og utlandet.

Det er ingenting galt i at en mann til ta dna test i hemmelighet. Jeg hadde ikke blitt sur om min ønsket det for jeg har ingenting å skjule.

Selve testen har ingenting med mor å gjøre. Det er en qtips eller ett hårstrå fra barn/far.

Anonymkode: 5348a...d14

[AnonymBruker]

Det er selvsagt helt greit å ta en slik test, men best å gjøre det i skjul. Da får man bekreftelse på at man er far, og kan legge den sykelige sjalusien litt vekk. Man blir en bedre ektemann, og en bedre far av slik kunnskap om man har slike tanker. Vinn-vinn for begge parter om mannen i utgangspunktet er en usikker sjalu type. 

Anonymkode: 72fa8...1bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Feil. Det finnes privat firma i Norge og utlandet.

Det er ingenting galt i at en mann til ta dna test i hemmelighet. Jeg hadde ikke blitt sur om min ønsket det for jeg har ingenting å skjule.

Selve testen har ingenting med mor å gjøre. Det er en qtips eller ett hårstrå fra barn/far.

Du skjønner ikke hva han skriver. Han mener at ingen skal bli registrert som far, før staten har tatt en obligatorisk DNA-test som bekrefter farskapet. 

Anonymkode: 72fa8...1bb

[AnonymBruker]

I disse tider er det uhyre naivt å ta en dnatest utenfor det norske helsevesen

https://nrkbeta.no/2025/03/28/selskapet-har-samlet-inn-norsk-dna-na-gar-de-konkurs-hva-skjer-med-dataene-vare-da/

 

Koblingen dna og forsikringer og boliglån er absolutt ikke for drøy i våre Elon Musk dager. 

Anonymkode: 0020f...676

[AnonymBruker]

For en syk tråd.

«Det er ingenting galt å gå bak ryggen på partneren din. Det er helt ok å logge deg inn på partneren some og smuglese alle chattene og å sjekke mailer og telefonloggen.»

 

Anonymkode: 732f2...99f

[Linneah2013]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det kan føles vanskelig å gjennomføre en DNA-test uten at mor vet det, men det er verken moralsk eller etisk galt. En fars ønske om å forsikre seg om at han virkelig er faren, handler om grunnleggende trygghet og visshet rundt egen identitet og rolle. Å gjøre dette diskré, uten hensikt å såre noen, burde forstås som en ærlig handling og et legitimt behov. Det er verken mistillit eller egoisme, men en naturlig og menneskelig rettighet å kunne få en bekreftelse på noe så grunnleggende.

Å ta en DNA-test uten å informere mor handler ikke om mistillit, men om et naturlig menneskelig behov for trygghet. Fra et konsekvensetisk ståsted gir handlingen større ro og klarhet, og rettighetsetikken minner oss samtidig om at enhver far har rett til å kjenne sannheten om sin egen rolle.

Anonymkode: e8dee...980

At en far vil ta en DNA test mener jeg er veldig forståelig der de er i et, kanskje, nytt forhold. Men der paret er gift, er det litt mer spesielt, det må da være en grunn til at mannen ikke stoler på dama, så kan man jo spørre seg om man vil være sammen med et menneske man ikke stoler på, må være slitsomt. Men, som sagt, jeg har full forståelse av at en mann vil være sikker, og ingen dame bør motsette seg det.

[AnonymBruker]

Det er alltid etisk galt å gå bak ryggen på partner når det kommer til usikkerheter og spesielt når det gjelder felles barn.

En DNA test i 2025 er ikke ufarlig informasjon. Det er mye verdi i den informasjonen og vi vet ennå ikke omfanget av hvordan dette kan misbrukes på sikt. 

Menn flest burde forøvrig ta ansvar og jobbe med seg selv, jobbe med egne følelser og problemstillinger før de lager barn.
Det sier enormt mye om ts sine personlige feil og mangler at han forsvarer det å gå bak partneres rygg. Det er ikke en mann som burde være i et forhold, aller minst anskaffe barn.

Anonymkode: d60f0...f33

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (24 minutter siden):

Det tenker jeg er helt greit . Kunnskap gir trygghet . Har mye mer sansen for de som gjennomfører en dna test enn de som i årevis går å sier de ikke «tror « de er faren . 

Min far var slik. Han hadde vært gift før han ble sammen med min mor. Tidligere ekteskap flere barn. Ble slutt og skilsmisse fordi eksen sa ho hadde vært utro.  Ene søsknene som er 4 år yngre enn meg.  Sa min far i alle år han trodde ikke var hans, de andre halv søsknene vokste jeg opp med, de bodde med far min. Men ikke den minste. Fikk høre hele oppveksten at han ikke trodde det var hans sønn.  Og ekskona ville ikke teste  for på den tiden var ikke det normalt

Han gikk bort for noen år siden. Jeg tok slik test via slektsforskning og da kom det opp der. Halvbror og det var han min far i alle år trodde ikke var hans. Så tenkt mange ganger, hva hvis den DNA prøven min far hadde spurt om i 71 hadde blitt gjort, hadde eks far min og den gutten hatt kontakt, hadde vi andre søsknene og fått mer kontakt. Nå er vi bare fremmede overfor hverandre

Anonymkode: 7298d...6fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Min far var slik. Han hadde vært gift før han ble sammen med min mor. Tidligere ekteskap flere barn. Ble slutt og skilsmisse fordi eksen sa ho hadde vært utro.  Ene søsknene som er 4 år yngre enn meg.  Sa min far i alle år han trodde ikke var hans, de andre halv søsknene vokste jeg opp med, de bodde med far min. Men ikke den minste. Fikk høre hele oppveksten at han ikke trodde det var hans sønn.  Og ekskona ville ikke teste  for på den tiden var ikke det normalt

Han gikk bort for noen år siden. Jeg tok slik test via slektsforskning og da kom det opp der. Halvbror og det var han min far i alle år trodde ikke var hans. Så tenkt mange ganger, hva hvis den DNA prøven min far hadde spurt om i 71 hadde blitt gjort, hadde eks far min og den gutten hatt kontakt, hadde vi andre søsknene og fått mer kontakt. Nå er vi bare fremmede overfor hverandre

Anonymkode: 7298d...6fe

Det er ene og alene ekskona sin feil som ikke ville ta testen, det betyr hun ikke var sikker. Ferdig snakka.

Anonymkode: 87e48...1e3

[AnonymBruker]

Når man ser bort fra usikkerheten rundt om partner er utro, så vil jeg påstå at det ikke er viktig å vite at barnet er biologisk sitt.

Jeg er kvinne, og har to barn. Det første er unnfanget vha IVF og det andre på vanlig måte. Jeg kan ikke vite sikkert at førstefødte er biologisk min. For en stund etter at jeg ble befruktet, så var det en stor skandale ved det sykehuset om forbyttede egg. Jeg vet ikke om mitt egg egentlig tilhørte en annen kvinne. Jeg ønsker heller ikke å vite det. Jeg elsker begge barna mine like høyt. 

Anonymkode: e8e99...793

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er ene og alene ekskona sin feil som ikke ville ta testen, det betyr hun ikke var sikker. Ferdig snakka.

Anonymkode: 87e48...1e3

Det kan også være at hun var sikker, men ikke ønsket å være belemret med en barnefar som ikke stolte på henne. Om han var en drittsekk, så kan det ha vært bedre for barnet å vokse opp uten han.

Anonymkode: e8e99...793

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det kan også være at hun var sikker, men ikke ønsket å være belemret med en barnefar som ikke stolte på henne. Om han var en drittsekk, så kan det ha vært bedre for barnet å vokse opp uten han.

Anonymkode: e8e99...793

Kan si såpass mye at min far skulle egentlig ha den yngste også. Men min far orket ikke å slås. Han fikk foreldre retten for mine andre halvsøster pga hennes psyke, ho prøvde blandt annet å drukne den ene halvsøster min, lå inne på psykiatrisk flere ganger. Mens min far da stod med 4 barn i alderen 6 mnd til 5 år, så innrømmet ho utroskap da ho ble gravid med yngste. Så en dag da far min kom hjem fra jobb satt eldste broren min som da var 11 år på trappa med 3 av små søskene. Hørt han ofte fortelle om den opplevelsen han og de 3 andre hadde blitt kjørt på kino og når de kom gående hjem var mor borte og døra låst. Det gjorde at far min vandt i retten. Og det var jo ikke normalt på 70 tallet at ungene ble hos far slik sett ved skilsmisser

Så må vel si ho kan nå ikke vært helt god

Anonymkode: 7298d...6fe

[AnonymBruker]

Jeg ser begge sider her, Som kvinne så er jeg jo sikker på at mitt barn er mitt og jeg vet jo at min mann er far til mitt barn. Og jeg liker å tro at hadde min mann hatt usikkerhet om dette så hadde jeg blitt utrolig sur men hadde hatt forståelse for det da jeg selv ikke akkurat flommer over av tiltro til mine medmennesker. Men er redd noe hadde blitt ødelagt mellom oss, men det er jo like ødelagt om han velger å ta en test i skjul. 

Men hadde jeg vært mann og vært meg så hadde jeg nok testet for som sagt så flommer jeg ikke over av tillit til mine medmennesker og jeg er en type som måtte ha vært sikker. Men jeg hadde vært ærlig om at jeg hadde hatt behov for å vite, dette hadde vært avklart før vi hadde laget barnet for å si det slik.

Så ja, er ikke lett å være på begge sider.  

Anonymkode: baf82...8bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det kan føles vanskelig å gjennomføre en DNA-test uten at mor vet det, men det er verken moralsk eller etisk galt. En fars ønske om å forsikre seg om at han virkelig er faren, handler om grunnleggende trygghet og visshet rundt egen identitet og rolle. Å gjøre dette diskré, uten hensikt å såre noen, burde forstås som en ærlig handling og et legitimt behov. Det er verken mistillit eller egoisme, men en naturlig og menneskelig rettighet å kunne få en bekreftelse på noe så grunnleggende.

Å ta en DNA-test uten å informere mor handler ikke om mistillit, men om et naturlig menneskelig behov for trygghet. Fra et konsekvensetisk ståsted gir handlingen større ro og klarhet, og rettighetsetikken minner oss samtidig om at enhver far har rett til å kjenne sannheten om sin egen rolle.

Anonymkode: e8dee...980

Hva gjør man da, om man mistenker at de 3 barna har en annen far, men dna-tester dem og får som svar- en selv? 

Anonymkode: 3fe53...833