Har et barn. Få et til? Angre?

[AnonymBruker]

Har et barn men vet ikke om jeg vil ha et til. Går frem og tilbake hele veien, for og i mot. Klarer ikke ta et valg. Innerst inne vil jeg ha to, men redd for å ødelegge alt. At det holdt med et barn..

Dere med et barn, angrer dere på at dere ikke fikk to? Dere med to barn, angrer dere på at dere ikke holdt dere til et?

 

Anonymkode: 80a86...a10

[AnonymBruker]

Er sååååå glad vi fikk to! Så sykt mange fordeler jeg ser ved å ha søsken. Men klart, det krever jo dobbelt så mye på en måte også. Men verdt hvert sekund slitenhet synes jeg. Har to jenter med 25 mnd mellom.

Anonymkode: 074ae...210

[AnonymBruker]

Vi ville alltid ha tre. Gikk for tre. 

Bortsett fra litt under de verste oppkastrundene i svangerskapene så har jeg aldri angret. Selv om det jo var temmelig travelt i perioder med tre stk under 5 år. 

Anonymkode: b46b1...7d9

[AnonymBruker]

Jeg ville ha en. Men så ble jeg gravid. Prøver nå å heller se på det positive ved å ha to tette. De får nok mye glede av hverandre.

Anonymkode: 11061...8f9

[AnonymBruker]

Angrer på nr to ja.

Anonymkode: bd0ed...1cb

[AnonymBruker]

Fikk ett barn, og var veldig sikker på at jeg ikke ønsket flere. Fornøyd med valget mitt!

Anonymkode: 78e3b...3d8

[AnonymBruker]

Livet var mye enklere med én 

Anonymkode: fe7c2...3e1

[AnonymBruker]

Stort gap mellom mine to. Skulle gjerne ønske de var nærmere i alder, men sånn ble det ikke. Elsker begge to like høyt, og er glad jeg har to. Skulle helst hatt tre, men det tar vi oss ikke råd til.

Anonymkode: 61b5c...fcc

[AnonymBruker]

Har tre tette og angrer ikke 🥰

Anonymkode: 6ed0c...039

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn som er stor nå, og det er en av de beste avgjørelsene jeg har tatt i livet ☺️ Mer fred og ro hjemme, ingen søskenkonflikter og nok tid til både ham, samboer og meg selv. Jeg er også enebarn og ingen av oss har savnet søsken. Barn er sammen med andre barn på alle andre arenaer enn hjemme, så ensomme blir de ikke. Jeg har respekt for flerbarnsforeldre, men nei. Det er ikke for meg ☕️☁️

Anonymkode: 4b593...94a

[AnonymBruker]

Spørs jo veldig på livssituasjonen din da. Hvor gammel er du? Godt forhold til partner? Støtteapparat? Ok økonomi?

Anonymkode: cc194...cc1

[AnonymBruker]

Hva med to med litt aldersforskjell? "To tette" er jo veldig i vinden nå, men det må jo være lov å si at det kaoset ikke er for alle - selv om det sikkert er fordeler også.. 

Vi har seks år mellom våre. Synes det er fint  Ja, vi måtte jo "begynne på nytt" når lillesøster kom. De har heller ikke noe voldsomt tett vennskapsforhold for de har jo ulike interesser og behov. 

Men samtidig er eldste selvgående - kler på seg selv, er selvhjulpen på do og finner seg en skive ved behov. Han kan også prates med og reflektere sammen med, vi har ikke hatt noe søskensjalusi eller krangling fordi eldste er så "voksen" og kan forklares ting  Han er også veldig flink å lære lillesøster ting, forklare henne og kan jo også "passe" henne mens jeg feks er i dusjen. Det er også enkelt å sørge for mye alenetid med dem begge to, fordi de har ikke ønsker om å bli med på den andres aktiviteter. Ingen sjalusi fordi den ene "får jo lov til". 

Aldersforskjellen jevner seg jo ut etter hvert også, og man kan jo ha gode søskenforhold uavhengig av alder. Min mann feks har et svært tett og nært søskenforhold til sin 15 år eldre søster - selv om han har småbarn og hun gjerne snart blir bestemor 😄Samtidig tåler ikke jeg trynet på min to år yngre bror 😅 Så alder spiller ikke nødvendigvis noen rolle for om de blir gode venner eller ikke. 

Hva med å gi det litt tid og se det an? Kanskje er dere fornøyd med 1. Kanskje kommer nr 2 med litt aldersforskjell? 

Anonymkode: ed14c...5c7

[AnonymBruker]

Forferdelig å lese at noen kan skrive at de angrer på barn nr 2. Hvis man kan skrive det her, luer jeg på om man også lar det skinne igjennom overfor barnet.

Jeg var også usikker på barn nr 2, pga helserelaterte forhold. Men vi prioriterte det å gi barn nr 1 et søsken, en å dele sin livshistorie og oppvekst med, foran dette. Vi tenkte også at på et tidspunkt blir foreldre et omsorgsansvar, og da er det godt å være to. Og når vi ikke er mer, er det godt å ha noen å ha en felles fortid med. En å minnes sammen med.

Så for oss handlet barn nr 2 om mye mer enn VÅR TID. At det kan være mer jobb i perioder, ja selvsagt. Men man skal være ganske hjelpeløs og inkompetent som forelder for ikke å takle det.Det å ha to kan også være en avlastning. Det er fire år mellom våre. Det var kanskje litt mye da de var små, men nå som voksne, har de mye glede av hverandre og aldersforskjellen har ikke den samme effekten. Og det er tross alt flere voksne år i et liv, enn barneår.

Anonymkode: d4761...b08

[AnonymBruker]

For barna er det ofte veldig fint å ha søsken. I barndommen er det perfekt å ha søsken om aldersforskjellen ikke er for stor.  Når barna blir voksne og foreldrene blir gamle og trenger mer omsorg og hjelp er det også veldig godt å ikke være enebarn med aleneansvar for gamle og syke foreldre. Selv har jeg tre søsken, og min kone er enebarn. Kona har alltid savnet egne søsken når hun ser hvilke bånd jeg har til mine søsken. Jeg er veldig glad i mine søsken og deres familier, og de er de nærmeste vennene våre.

Vi har valgt å få tre barn, og angrer ikke på det.

Anonymkode: 981dc...8d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er sååååå glad vi fikk to! Så sykt mange fordeler jeg ser ved å ha søsken. Men klart, det krever jo dobbelt så mye på en måte også. Men verdt hvert sekund slitenhet synes jeg. Har to jenter med 25 mnd mellom.

Anonymkode: 074ae...210

Kan du ikke bare si 2 år?🙄

Anonymkode: 9ff07...be6

[AnonymBruker]

Jeg er glad jeg fikk 2. Det er slitsomt at de er så tett i alder,men nå begynner de å ha mer til felles og leker sammen. Jeg ønsker nr 3 mannen vil ikke. Det er kjempe sårt for meg da jeg virkelig vil ha en til og en stor familie.

Anonymkode: a5e07...e91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Forferdelig å lese at noen kan skrive at de angrer på barn nr 2. Hvis man kan skrive det her, luer jeg på om man også lar det skinne igjennom overfor barnet.

Jeg var også usikker på barn nr 2, pga helserelaterte forhold. Men vi prioriterte det å gi barn nr 1 et søsken, en å dele sin livshistorie og oppvekst med, foran dette. Vi tenkte også at på et tidspunkt blir foreldre et omsorgsansvar, og da er det godt å være to. Og når vi ikke er mer, er det godt å ha noen å ha en felles fortid med. En å minnes sammen med.

Så for oss handlet barn nr 2 om mye mer enn VÅR TID. At det kan være mer jobb i perioder, ja selvsagt. Men man skal være ganske hjelpeløs og inkompetent som forelder for ikke å takle det.Det å ha to kan også være en avlastning. Det er fire år mellom våre. Det var kanskje litt mye da de var små, men nå som voksne, har de mye glede av hverandre og aldersforskjellen har ikke den samme effekten. Og det er tross alt flere voksne år i et liv, enn barneår.

Anonymkode: d4761...b08

Barn nr to skal være en støtte for barn nr en..

Man kan få ti unger og det er fortsatt ingen garanti for at foreldrene får noe hjelp på sine eldre dager, eller bare et av barna blir stående med alt ansvar alene. 

Heller ingen garanti for at barna blir får et nært forhold. 

Ønsker man seg flere barn, så få flere barn. Men ikke få barn bare fordi førstefødte skal få søsken

Å ja det er faktisk mennesker som angrer på barna de fikk. 

Anonymkode: 88693...8e7

[Ny Bruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har et barn men vet ikke om jeg vil ha et til. Går frem og tilbake hele veien, for og i mot. Klarer ikke ta et valg. Innerst inne vil jeg ha to, men redd for å ødelegge alt. At det holdt med et barn..

Dere med et barn, angrer dere på at dere ikke fikk to? Dere med to barn, angrer dere på at dere ikke holdt dere til et?

 

Anonymkode: 80a86...a10

Når du er så usikker, så bør du ikke få et til. Enda.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Barn nr to skal være en støtte for barn nr en..

Man kan få ti unger og det er fortsatt ingen garanti for at foreldrene får noe hjelp på sine eldre dager, eller bare et av barna blir stående med alt ansvar alene. 

Heller ingen garanti for at barna blir får et nært forhold. 

Ønsker man seg flere barn, så få flere barn. Men ikke få barn bare fordi førstefødte skal få søsken

Å ja det er faktisk mennesker som angrer på barna de fikk. 

Anonymkode: 88693...8e7

Det er få ting man har garantier for her i livet. Så å bruke ordet "garanti" koblet opp mot barn, blir nærmest å se på barnet som en ting man kan benytte angreretten på. Hvilket man ikke kan.

Så ja, et barn skal ideelt sett være ønsket. Men det skjer at man er usikker, og hopper i det uansett. Det gjorde vi. Og vi har ikke angret. Det at ts veier for eller imot, viser at ts både ønsker og kanskje ikke ønsker et barn til. Spørsmålet er hvorfor. Er det fordi det barnet ts har nå er lite og krevende, så er det en periode som går over. Da er det et dårlig argument for å velge bort nr 2. Er det fordi helsen, livet generelt eller forholdet ikke er tilpasset nr 2, så er det noe annet. Da bør man kanskje lande på å kun ha ett barn. 

Jeg tenker at det uansett må ligge veldig mye bak for å regelrett angre på barna man får. Men i likhet med andre valg man tar, og som man så angrer på, må man stå i det og gjøre det beste ut av det. Så da kan ts stille seg et spørsmål: det barnet ts nå har, angrer ts på det, eller er gleden ved barnet tross alt større enn arbeidet det medfører? I så fall er det sannsynlig at også nr 2 vil gi glede.

Anonymkode: d4761...b08

[AnonymBruker]

Jeg tenker at så lenge du er usikker, bør du ikke få nr to. 

Jeg har et barn, og har aldri angret på at det ikke har blitt flere. Vi har det veldig harmonisk, ja faktisk. Ungen er tenåring og skal straks på vgs. 

Anonymkode: 47bb8...547