Mysimba - er det sånn her alle tynne har det?

[AnonymBruker]

Jeg gikk på Mysimba i to uker spiste forsatte som en gris. 😅 Bare nå hadde jeg fått hode vondt som bvirklig.

Så her måte jeg over på flere tabletter men legen anbefalte meg sterk wegovy og jeg har aldri følgte meg så befriendes av mat tanker. Og det gir meg energi 😁 super fornøyd. 

Anonymkode: 0ef72...853

[AnonymBruker]

Aldri hørt om mysimba men har det enkelt ja. Hender jeg får lyst på godis, men spiser kun godteri på lørdagen, og da er det ikke alltid jeg har lyst på. Mister også matlysten når jeg er stresset, og stresser litt for mye til at det er sunt egentlig. Sikkert ikke sunnere å være nevrotisk enn overvektig. Men går greit å holde seg tynn ja. 

Anonymkode: 9d320...402

[AnonymBruker]

Virker som mange ikke aner hvor enormt mye fysisk aktivitet og fokus på kosthold som kreves for å fortsette å være tynn. Jeg er tynn, alltid vært det. Det er ikke bare det at jeg går lange turer daglig, trener, går i fjellet og andre aktiviteter.. det er også alt som skjer i mellom de øktene. Jeg sitter ikke på sofaen mye når jeg er hjemme, jeg tar nesten aldri rulletrapper og heis, jeg holder meg i mye bevegelse i stua hjemme.. det er liksom bare en livsstil av å alltid holde kroppen gående hele tiden i våken tilstand. Det hjelper ikke mye å gå tur en time om dagen om du sitter på ræva 23 timer. Jeg er så lei av å høre hvor heldig jeg er som er tynn. Jeg holder kroppen min tynn med å alltid holde meg aktiv. 

Anonymkode: a0d17...979

[AnonymBruker]

Nei, jeg er slank og for meg er virkelig hver dag en «krig». Jeg tenker på mat ganske så 24/7, har sinnsykt lyst på søte og feite ting og føler jeg fornekter meg til de fleste måltider. Handler vel mer om å venne seg til å være konstant sugen på noe, ikke stappmett og rasjonalisere følelser og fysiske lyster (maange runder med meg selv ila en dag). Den effekten du forteller om høres helt magisk ut 🥺

Anonymkode: 74ae2...dcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror det er mer sammensatt. Det finnes sikkert utallige versjoner av slike stemmer, med ulik intensitet og hos folk med ulike kropper. Og det er mye annet som spiller inn på hvor mye og hva man spiser eller ikke spiser. 

Men jeg kan svare TS at jeg har alltid vært tynn, og har ikke en slik stemme. En gang i blant han jeg ha noe jeg heller vil beskrive som et sug, og det suget setter jeg pris på. Det kommer når jeg virkelig trenger mat, typisk på kveldstid hvis jeg har hatt det veldig travelt og spist lite gjennom dagen. Men det er uproblematisk å velge noe annet enn sjokolade for å stille suget. 

Min utfordring med mat er derimot at jeg mister matlysten når jeg er veldig stresset eller lei meg, og mister raskt matlyst ved sykdom. Altså i perioder hvor jeg trenger normal matlyst. Jeg har venner som syns dette høres helt fjernt ut, og sier at "det er jo bare å spise" eller at jeg må spise sjokolade og drikke h-melk. Det er det altså ikke, maten vokser i munnen og jeg blir uggen og kvalm. På samme måte har jeg i liten grad opplevd dette med at hvis jeg vet at det ligger en sjokolade i skuffen så kan jeg ikke slutte å tenke på den før jeg har spist den. Mannen min har det sånn, så hvis jeg får lyst på sjokoladen, er den som regel borte for lengst. 

Jeg har inntrykk av at vi opplever sult og metthet, og tanker og følelser rundt mat ganske ulikt. Og det er nok skalaer og grader av alt også. Noen kan ha det litt som deg, uten at det er like intenst, og så tro at de har det akkurat som deg, men at de er flinke fordi de klarer å motstå stemmen. Jeg det at jeg ikke spiser mer enn jeg trenger i hvert fall ikke er vanskelig eller noen jobb. Men for andre med samme vekt og høyde, kan det være en god del jobb. 

Det du beskriver høres i hvert fall veldig slitsomt ut, så fantastisk at Mysimba har så god effekt ❤️ 

Anonymkode: ece57...c29

Ja. Trøstespising er fjernt for meg. Skjønner jo at folk er forskjellige, men det siste jeg har lyst på når jeg er nedfor, er mat/snacks/sukker. Prøvde å spise sjokolade en gang hamsteren døde, og jeg måtte gå på jobb, og en kollega sa det ville hjelpe, men det hjalp ikke i det hele tatt. Smakte ikke noe godtJeg må ha det bra for å nyte mat tror jeg.

Anonymkode: 9d320...402

[AnonymBruker]

Har hatt det slikt som deg hele livet ts. Har prøvd mange ganger å gå ned i vekt  men har bare gått opp igjen og my høyere enn startvekta. 
 

Nå er jeg der at jeg har en helt annen motivasjon, en indre drive for å ned i vekt og bli der. Jeg har i tillegg knekt koden for min del, hvordan jeg skal klare vektnedgang uten det forferdelige tankekjøret. Løsningen for meg er fasting. 18:6. Mellom de 6 timene kan jeg spise og jeg velger nå å spise mest proteiner og sunne karbohydrater og sunt fett. Da jeg startet med det, så jeg at jeg spiste meg veeeldig mett på ren kylling/kjøtt/fisk/egg/cottage cheese/yoghurt og ved siden av har jeg mye grønnsaker/salat og litt frukt og frø/nøtter.

Cravingen etter sukker er derfor borte. Jeg har nesten ikke lyst på melk i kaffen lengre heller, fordi jeg ikke ønsker å drikke kalorier. Jeg ønsker å være sunn, slank og ha det godt med meg selv.
 

I dag er det lørdag, vanligvis ville jeg ha startet dagen med kaffe latte med sirup og innen tidspunktet nå så hadde jeg nok hatt 2-3 av de med en sjokolade. I kveld hadde vi etter et godt måltid med vin, spist snacks av chips og is og godteri som smågodt eller sjokolade.

Men nå er lørdagene lik som ellers. Jeg kan spise en dessert om jeg vil, men jeg holder meg unna sjokolade og godteri, for jeg vet hvor mye det trigger til å spise mer. Så langt i dag har jeg spist en liten tallerken med egg og bacon, litt agurk og tomat. Senere i kveld blir det biff og masse stekte grønnsaker, dropper saus og potet. På den måten spiser jeg meg skikkelig mett og når jeg er ferdig velger jeg å ikke spise mer resten av kvelden, selv om magen rumler. Drikker vann. 
 

spisevinduet kan variere fra 12-18, 14-20 osv. 

For min del har dette senket den evige cravingen og «stemmen». Også er det så så mye enklere å bare forholde meg til at jeg ikke skal spise før jeg er innenfor de 6 timene. Og innenfor de, kan jeg velge hva jeg ønsker å spise. Ingenting er neimat, bare valg.

Anonymkode: bdeea...853

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Virker som mange ikke aner hvor enormt mye fysisk aktivitet og fokus på kosthold som kreves for å fortsette å være tynn. Jeg er tynn, alltid vært det. Det er ikke bare det at jeg går lange turer daglig, trener, går i fjellet og andre aktiviteter.. det er også alt som skjer i mellom de øktene. Jeg sitter ikke på sofaen mye når jeg er hjemme, jeg tar nesten aldri rulletrapper og heis, jeg holder meg i mye bevegelse i stua hjemme.. det er liksom bare en livsstil av å alltid holde kroppen gående hele tiden i våken tilstand. Det hjelper ikke mye å gå tur en time om dagen om du sitter på ræva 23 timer. Jeg er så lei av å høre hvor heldig jeg er som er tynn. Jeg holder kroppen min tynn med å alltid holde meg aktiv. 

Anonymkode: a0d17...979

Tja.. Jeg har alltid vært tynn, og er en slappfisk. Liker ikke å gå turer. Det handler jo om kalorier inn/kalorier ut... Og jeg spiser ikke så mye tror jeg. Har i perioder dårlig matlyst pga stress. Ikke sunt i det hele tatt å sitte så mye som jeg gjør, men det blir feil å si at man må være aktiv for å holde seg slank. Ingen i min familie er overvektige. Noen er fjellgeiter som går turer med og uten ski flere ganger i uka, andre er som meg, moren og bestemoren min. Sitter mye og ser tv og surfer på nettet/strikker, og trener ikke, men er slanke/tynne alle sammen.

Anonymkode: 9d320...402

[AnonymBruker]

Det finnes kanskje et tredje alternativ til "flaks" og "viljestyrke og disiplin" når det gjelder folk som holder seg slanke hele livet.  Mannen min har hatt BMI 20 siden tenårene (nå i midten av 50-årene).  Han slår meg ikke som en mann med spesielt mye viljestyrke, men han elsker å trene, jo lengre, fortere og brattere (kondisjon), jo bedre.  Når fysisk aktivitet er det beste som finnes, blir det jo ikke et ork eller strev - og han er enormt stillesittende/sofaliggende hele tiden utenom de timene han trener.  Går ikke ett skritt for mye.  Og han spiser mye.  Tynnheten er bare en naturlig følge av at han får holde på med det han liker aller, aller best hver eneste dag i livet.

Anonymkode: a1291...dd2

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

I dag begynte jeg på mysimba. Etter 30 år med forsøk på slanking, skam, selvhat, spiseforstyrrelse, fedme, psykologer, kurer, dietter, treningsopplegg, penger ut av vinduet, mer selvhat og frustrasjon, så har jeg nå fått noen små blå piller. Jeg tok en i dag tidlig. Og det ble stille… 

Normalt sett på denne tiden av døgnet ville jeg cravet hva som helst. Aller helst skulle jeg hadde godteri, sammen med en god kopp te. I løpet av en vanlig dag er mat og godis det første jeg tenker på når jeg våkner. Fet mat, søt mat. Det er det kroppen min brøler etter, til enhver tid, hele døgnet. En smågodtpose i et skap på kjøkkenet gjør at jeg kommer meg gjennom dagen med masete unger og uendelig med gjøremål. Kommer det besøk må det to poser til. Den eneste måten å få hodet til å holde kjeft på i et par minutter, er å spise noe. 

Og nå er det stille. Det er helt, helt stille. Jeg spiser ikke noe, ikke tyggis engang. Jeg har ingen behov for noe som helst. Og det slår meg, er det sånn alle tynne har det? Har dere ikke den stemmen som konstant brøler at dere må spise noe, helst sjokolade? Den stemmen som ALDRI holder kjeft, uansett hva jeg gjør? Den stemmen som kan tvinges ned på et minstenivå ved hjelp av lavkarbo og ekstrem vilje, men som aldri er helt stille? Den stemmen som sier at den eneste måten å føle lykke på er ved å spise? 

Hvis dette er sånn alle andre har det, så skjønner jeg godt hvorfor så mange sier «det er bare å spise litt mindre og trene litt mer!»…

Anonymkode: 53bfa...d71

Høres mest ut som ADHD dette du sliter med ang hva du sier hodet jobber med og ut fra hvor stille det har blitt. Men så urolig flott at medisinen du får nå fungerer på flere plan tenker jeg 👏

[AnonymBruker]

Jeg er tynn, har vært tynn hele livet, og er nå 54 år. Jeg har ingen stemmer som sier at jeg trenger hverken mat eller gåtteri. Spiser 3 sunne måltider om dagen, fordi jeg synes det er fornuftig. Gir meg selv av og til "ferie" en og annen helg. Da spiser jeg kanskje 1-2 måltider, vanligvis bare ett.

Anonymkode: d0fd6...f0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

I dag begynte jeg på mysimba. Etter 30 år med forsøk på slanking, skam, selvhat, spiseforstyrrelse, fedme, psykologer, kurer, dietter, treningsopplegg, penger ut av vinduet, mer selvhat og frustrasjon, så har jeg nå fått noen små blå piller. Jeg tok en i dag tidlig. Og det ble stille… 

Normalt sett på denne tiden av døgnet ville jeg cravet hva som helst. Aller helst skulle jeg hadde godteri, sammen med en god kopp te. I løpet av en vanlig dag er mat og godis det første jeg tenker på når jeg våkner. Fet mat, søt mat. Det er det kroppen min brøler etter, til enhver tid, hele døgnet. En smågodtpose i et skap på kjøkkenet gjør at jeg kommer meg gjennom dagen med masete unger og uendelig med gjøremål. Kommer det besøk må det to poser til. Den eneste måten å få hodet til å holde kjeft på i et par minutter, er å spise noe. 

Og nå er det stille. Det er helt, helt stille. Jeg spiser ikke noe, ikke tyggis engang. Jeg har ingen behov for noe som helst. Og det slår meg, er det sånn alle tynne har det? Har dere ikke den stemmen som konstant brøler at dere må spise noe, helst sjokolade? Den stemmen som ALDRI holder kjeft, uansett hva jeg gjør? Den stemmen som kan tvinges ned på et minstenivå ved hjelp av lavkarbo og ekstrem vilje, men som aldri er helt stille? Den stemmen som sier at den eneste måten å føle lykke på er ved å spise? 

Hvis dette er sånn alle andre har det, så skjønner jeg godt hvorfor så mange sier «det er bare å spise litt mindre og trene litt mer!»…

Anonymkode: 53bfa...d71

Pillene funker ikke sånn og du merker ikke virkning så fort. Jeg har gått på Mysimba litt over et år. Og for noe dritt, de sluttet virke og etter det så bllir en sulten som aldri før, får en vanvittig matlyst og lsyst å spise 24/7, aldri noen gang hatt lignende. Og hører flere har hatt det samme, ,akkurat som om noe er kortsluttet og en kan spise og spise. 

Så det du skriver bli bare for dumt

Anonymkode: 2e5ae...b12

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (2 minutter siden):

Høres mest ut som ADHD dette du sliter med ang hva du sier hodet jobber med og ut fra hvor stille det har blitt. Men så urolig flott at medisinen du får nå fungerer på flere plan tenker jeg 👏

Interessant da Mysimba inneholder bupropion, en antidepressive som av og til blir anbefalt de som sliter med depresjon og har ADHD (da under navnet Wellbutrin).

Det er ofte antidepressiv-delen av Mysimba som gir bivirkninger og også, for mange, en følelse av nummenhet eller "noe er annerledes". For noen kan dette være så ubehagelig at de ikke takler oppstart av Mysimba. 

Jeg har nå gått på Mysimba i tre år, og fungerer svært godt på den. Har tidligere gått på (annen) antidepressiva, men kombinasjonen av bupropion og naltrekson demper både depresjon, uro og suget etter "noe".  Det eneste aberet har vært problemer i forhold til operasjon, da smertelindring og naltrekson ikke fungerer sammen. Men det ordnet seg ved å seponere i god tid. Bare vær obs på det hvis en blir utsatt for en ulykke....oppgi at du går på Mysimba, så slipper du at smertelindringen du får ikke virker. (Morfin og opioider)

Anonymkode: 58b99...05a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Pillene funker ikke sånn og du merker ikke virkning så fort. Jeg har gått på Mysimba litt over et år. Og for noe dritt, de sluttet virke og etter det så bllir en sulten som aldri før, får en vanvittig matlyst og lsyst å spise 24/7, aldri noen gang hatt lignende. Og hører flere har hatt det samme, ,akkurat som om noe er kortsluttet og en kan spise og spise. 

Så det du skriver bli bare for dumt

Anonymkode: 2e5ae...b12

Det DU skriver blir bare for dumt.

Din erfaring betyr ikke = alles erfaring! Det betyr kun DIN erfaring. 

Andre har andre erfaringer, som TS.

Anonymkode: 01f66...211

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Tja.. Jeg har alltid vært tynn, og er en slappfisk. Liker ikke å gå turer. Det handler jo om kalorier inn/kalorier ut... Og jeg spiser ikke så mye tror jeg. Har i perioder dårlig matlyst pga stress. Ikke sunt i det hele tatt å sitte så mye som jeg gjør, men det blir feil å si at man må være aktiv for å holde seg slank. Ingen i min familie er overvektige. Noen er fjellgeiter som går turer med og uten ski flere ganger i uka, andre er som meg, moren og bestemoren min. Sitter mye og ser tv og surfer på nettet/strikker, og trener ikke, men er slanke/tynne alle sammen.

Anonymkode: 9d320...402

Ja, jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Ingen i familien på morssiden er overvektige her heller, noen er aktive typer, andre ikke. Jeg er relativt aktiv, men det er en glede, ikke en jobb. Moren min elsker å strikke og lese bøker, og sitter mye i ro etter at hun ble pensjonist, men er like tynn. Hun spiser sikkert litt mindre, men ikke bevisst.

Jeg er lav og tynn og legger ikke på meg fordi jeg nok spiser ganske lite fordi jeg ikke har lyst på mer. Som du skrev lenger opp har jeg også utfordringen at jeg må ha det bra for å nyte mat, så stress skaper trøbbel. Å løpe i skogen reduserer mitt stress. Og nå på våren pleier jeg å kjenne på buksene at jeg legger på meg litt. Det tror jeg er fordi det går an å løpe mer i skogen, og løpeturer i skogen reduserer stress og øker matlyst, så jeg spiser mer enn i vinterhalvåret. 

Anonymkode: ece57...c29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Høres ut som selvsuggesjon. Mysimba virker ikke på den måten. 

Anonymkode: b7ea9...8c3

Jo, den gjøt det - i starten. Jeg hadde det helt likt. Etter et år var effekten dog borte og jeg sluttet på pillene.

Anonymkode: 88e13...d71

[AnonymBruker]

Har opplevd begge deler og hvis man går en stund uten å kose seg med mat så lærer man seg jo også at det er mulig å ikke måtte fråtse mat hele tiden… 

Anonymkode: d48a7...278

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Nei, ingen "medisiner" virker plutselig sånn, så dette er placebo/innbilning. 

Jeg er selv slank (med litt godvilje), men er nødt til å velge riktig hele tiden. Dersom jeg kun skulle spist det jeg hadde mest lyst på, hadde jeg vært bælfeit.

Vekta ligger i hodet og den varige livsstilen, ikke i en pille eller sprøyte.

Anonymkode: 8e8f3...504

Det virket akkurat som ts beskriver for meg med Wegovy etter én dag. Og sånn ble det til jeg hadde gått ned 22 kg. 
 

Stoppet med Wegovy, og stemmen kom sakte men sikkert tilbake. Så jeg fikk starte på igjen, og stemmen forsvant igjen. Det er helt utrolig effektivt- og deilig. Etter å ha slitt med mat i flere år, opp og ned i vekt, dårlige tanker rundt mat, negativt selvsnakk osv, så ble dette HELT borte med Wegovy. 

Anonymkode: 09a27...b74

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (27 minutter siden):

Høres mest ut som ADHD dette du sliter med ang hva du sier hodet jobber med og ut fra hvor stille det har blitt. Men så urolig flott at medisinen du får nå fungerer på flere plan tenker jeg 👏

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Interessant da Mysimba inneholder bupropion, en antidepressive som av og til blir anbefalt de som sliter med depresjon og har ADHD (da under navnet Wellbutrin).

Det er ofte antidepressiv-delen av Mysimba som gir bivirkninger og også, for mange, en følelse av nummenhet eller "noe er annerledes". For noen kan dette være så ubehagelig at de ikke takler oppstart av Mysimba. 

Jeg har nå gått på Mysimba i tre år, og fungerer svært godt på den. Har tidligere gått på (annen) antidepressiva, men kombinasjonen av bupropion og naltrekson demper både depresjon, uro og suget etter "noe".  Det eneste aberet har vært problemer i forhold til operasjon, da smertelindring og naltrekson ikke fungerer sammen. Men det ordnet seg ved å seponere i god tid. Bare vær obs på det hvis en blir utsatt for en ulykke....oppgi at du går på Mysimba, så slipper du at smertelindringen du får ikke virker. (Morfin og opioider)

Anonymkode: 58b99...05a

Jeg er faktisk nettopp diagnostisert med ADHD 🤭 Men har ikke prøvd noen medisiner der enda. Kanskje det ikke trengs nå? Jeg opplever en veldig ro i kroppen, veldig merkelig følelse. Men jeg er ikke deprimert, det var jeg for mange år siden, da gikk jeg på zoloft. Kjennes ikke likt ut. Kanskje kroppen min bare liker bupropion bedre? 🤷‍♀️

Skal huske det med smertelindring!

Anonymkode: 53bfa...d71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Pillene funker ikke sånn og du merker ikke virkning så fort. Jeg har gått på Mysimba litt over et år. Og for noe dritt, de sluttet virke og etter det så bllir en sulten som aldri før, får en vanvittig matlyst og lsyst å spise 24/7, aldri noen gang hatt lignende. Og hører flere har hatt det samme, ,akkurat som om noe er kortsluttet og en kan spise og spise. 

Så det du skriver bli bare for dumt

Anonymkode: 2e5ae...b12

Beklager at opplevelsene mine er for dumme 🤷‍♀️ 

Nå har jeg jo aldri sluttet med mysimba, så jeg vet ikke noe om hvordan jeg vil reagerer på det. Alt jeg prøver nå er å dele hvordan jeg opplever kroppen min og livet mitt akkurat nå. Så igjen, beklager hvis det er for dumt..

TS

Anonymkode: 53bfa...d71

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (35 minutter siden):

Høres mest ut som ADHD dette du sliter med ang hva du sier hodet jobber med og ut fra hvor stille det har blitt. Men så urolig flott at medisinen du får nå fungerer på flere plan tenker jeg 👏

Mysimba inneholder Wellbutrin, som har positiv effekt på ADHD. Har selv gått på Wellbutrin og den fungerte som fullverdig ADHD-medisin for meg, helt til den plutselig sluttet å fungerere.

Anonymkode: 14ec0...809