Mysimba - er det sånn her alle tynne har det?

[AnonymBruker]

Jeg har forresten også en «stemme» som ofte sier at jeg har lyst på sjokolade, cola osv. Men den brøler ikke, det går stort sett fint å la det være. Jeg har erfart at det kan føles ganske annerledes. Da jeg var gravid, var det helt umulig å stå imot matsuget, det var stort sett det eneste jeg klarte å tenke på. Dersom jeg hadde hatt det sånn hele tiden, hadde jeg vært veldig overvektig, jeg hadde ikke hatt sjans. 

Anonymkode: 805b8...901

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Du sier "kan også ha", men da mener du altså at du ikke har den kontinuerlig, til enhver tid, uansett hva du gjør, slik jeg tror ts mener (for sånn har hvertfall jeg det)

Anonymkode: 03bea...838

Jeg hadde den stemmen kontinuerlig da jeg var overvektig (30 kg siden). Så jeg kjenner til den stemmen. Etter hvert som jeg ble slankere ble stemmen svakere. Kroppen ble vant til mindre mat og ropte mindre. Nå hører jeg denne stemmen sjeldent, og hvis jeg gjør det, skal det lite til for å stilne stemmen.

Anonymkode: 7f4a2...0cd

[AnonymBruker]

Joda, men jeg har en sterk metthetsfølelse. Det skal ikke mye mat til før kroppen sier nok, det samme gjelder snacks. Har aldri kunne relatert til de som har en "dessert mage", det siste jeg tenker på etter middag er mer mat. Så jeg har alltid vært slank, fordi jeg klarer ikke å overspise om jeg hadde prøvd engang, blir bare kvalm.

Anonymkode: 92d75...8da

[AnonymBruker]

Nei, sånn har ikke de tynne det. Jeg er slank, men jeg jobber HARDT for det. Jeg sykler til jobb hver dag, i regn, snø og motvind, over to mil. Jeg trener styrke tre ganger i uken. Jeg går lange turer i oppoverbakke. Jeg tenker konstant på den sjokoladen, det glasset med vin eller brus eller øl. Jeg utsetter og begrenser hva jeg spiser. Fyller halve tallerkenen med salat, selv om jeg har mer lyst på ris. Det KOSTER. Men det er verd det

Anonymkode: 0aa9e...e2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

I dag begynte jeg på mysimba. Etter 30 år med forsøk på slanking, skam, selvhat, spiseforstyrrelse, fedme, psykologer, kurer, dietter, treningsopplegg, penger ut av vinduet, mer selvhat og frustrasjon, så har jeg nå fått noen små blå piller. Jeg tok en i dag tidlig. Og det ble stille… 

Normalt sett på denne tiden av døgnet ville jeg cravet hva som helst. Aller helst skulle jeg hadde godteri, sammen med en god kopp te. I løpet av en vanlig dag er mat og godis det første jeg tenker på når jeg våkner. Fet mat, søt mat. Det er det kroppen min brøler etter, til enhver tid, hele døgnet. En smågodtpose i et skap på kjøkkenet gjør at jeg kommer meg gjennom dagen med masete unger og uendelig med gjøremål. Kommer det besøk må det to poser til. Den eneste måten å få hodet til å holde kjeft på i et par minutter, er å spise noe. 

Og nå er det stille. Det er helt, helt stille. Jeg spiser ikke noe, ikke tyggis engang. Jeg har ingen behov for noe som helst. Og det slår meg, er det sånn alle tynne har det? Har dere ikke den stemmen som konstant brøler at dere må spise noe, helst sjokolade? Den stemmen som ALDRI holder kjeft, uansett hva jeg gjør? Den stemmen som kan tvinges ned på et minstenivå ved hjelp av lavkarbo og ekstrem vilje, men som aldri er helt stille? Den stemmen som sier at den eneste måten å føle lykke på er ved å spise? 

Hvis dette er sånn alle andre har det, så skjønner jeg godt hvorfor så mange sier «det er bare å spise litt mindre og trene litt mer!»…

Anonymkode: 53bfa...d71

Jeg har vært tynn/ normal hele livet, og jeg føler skjeldent på et veldig sug etter noe, gjør jeg det er jeg rett og slett veldig sulten, sånn type gått i 10 timer på fjellet uten mat. Og er det som noe slikt det føles så må det være jævlig å stå i daglig. 
Jeg har nok vært heldig med gener, miljøfaktorer og hatt litt flaks. 

Jeg tenker jo at hadde det vært enkelt, hadde ikke overspising vært et problem, og det er flott det er kommet hjelpemidler for de som ønsker.
Veldig trist å lese om selvhatet, så håper du får jobbet gjennom det og til en plass der det ikke er maten og vekt som definerer hvem du er. 

Det er òg bekymringsverdig å gå i butikken og se hvordan næringslivet skor seg på å oppfordre til overspising. Potetgullposene er blitt gigantiske, smågodtposen er større enn brødposer, det mest usunne med høye kg priser står best plassert for impulskjøp - og null ansvar blir satt på dem. 
 

Anonymkode: 5cf68...fe2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Sult er en av våre sterkeste drifter, så det at alle tynne alltid er sultne, men motstandsdyktige, er 100 prosent bullshit.

Spiser du mer enn en voksen mann, uten at maten gjør deg tilfredsstillende mett? Sånn egentlig?
 

Anonymkode: 7458f...d86

Ja. Jeg kan spise en hel peppes pizza, og fortsatt være sulten etterpå. Jeg kan spise dobbelt av hva mannen min spiser, uten å kjenne meg mett. I følge mannen min har jeg ikke metthetsfølelse. 

Jeg spiser etter kalorier, ikke metthet. Skal sies at jeg har vært overvektig da. Slanket meg ned over 40 kg da jeg var i starten av 20-årene, og har holdt vekta i nesten 20 år. 

Anonymkode: f4e0f...f40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

I dag begynte jeg på mysimba. Etter 30 år med forsøk på slanking, skam, selvhat, spiseforstyrrelse, fedme, psykologer, kurer, dietter, treningsopplegg, penger ut av vinduet, mer selvhat og frustrasjon, så har jeg nå fått noen små blå piller. Jeg tok en i dag tidlig. Og det ble stille… 

Normalt sett på denne tiden av døgnet ville jeg cravet hva som helst. Aller helst skulle jeg hadde godteri, sammen med en god kopp te. I løpet av en vanlig dag er mat og godis det første jeg tenker på når jeg våkner. Fet mat, søt mat. Det er det kroppen min brøler etter, til enhver tid, hele døgnet. En smågodtpose i et skap på kjøkkenet gjør at jeg kommer meg gjennom dagen med masete unger og uendelig med gjøremål. Kommer det besøk må det to poser til. Den eneste måten å få hodet til å holde kjeft på i et par minutter, er å spise noe. 

Og nå er det stille. Det er helt, helt stille. Jeg spiser ikke noe, ikke tyggis engang. Jeg har ingen behov for noe som helst. Og det slår meg, er det sånn alle tynne har det? Har dere ikke den stemmen som konstant brøler at dere må spise noe, helst sjokolade? Den stemmen som ALDRI holder kjeft, uansett hva jeg gjør? Den stemmen som kan tvinges ned på et minstenivå ved hjelp av lavkarbo og ekstrem vilje, men som aldri er helt stille? Den stemmen som sier at den eneste måten å føle lykke på er ved å spise? 

Hvis dette er sånn alle andre har det, så skjønner jeg godt hvorfor så mange sier «det er bare å spise litt mindre og trene litt mer!»…

Anonymkode: 53bfa...d71

Jeg er ganske tynn, men jeg har den stemmen, jeg settet ned foten og sier nei til meg selv, samt trener mye generelt. I blant sklir det ut. 

Anonymkode: 57738...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har vært tynn/ normal hele livet, og jeg føler skjeldent på et veldig sug etter noe, gjør jeg det er jeg rett og slett veldig sulten, sånn type gått i 10 timer på fjellet uten mat. Og er det som noe slikt det føles så må det være jævlig å stå i daglig. 
Jeg har nok vært heldig med gener, miljøfaktorer og hatt litt flaks. 

Jeg tenker jo at hadde det vært enkelt, hadde ikke overspising vært et problem, og det er flott det er kommet hjelpemidler for de som ønsker.
Veldig trist å lese om selvhatet, så håper du får jobbet gjennom det og til en plass der det ikke er maten og vekt som definerer hvem du er. 

Det er òg bekymringsverdig å gå i butikken og se hvordan næringslivet skor seg på å oppfordre til overspising. Potetgullposene er blitt gigantiske, smågodtposen er større enn brødposer, det mest usunne med høye kg priser står best plassert for impulskjøp - og null ansvar blir satt på dem. 
 

Anonymkode: 5cf68...fe2

Bare en liten notis, chipsposene er gigantiske med masse luft og dyrere pris 😅

Anonymkode: 57738...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nei, ikke alle tynne har det sånn. Noen kanskje. Men mange av oss tynne er tynne fordi vi jobber aktivt for det. Hver dag. Tar de sunne matvalgene hver dag. Kjøper aldri inn godteri, fordi vi VET at vi ikke kan ha det i skapene. Trener selv om vi egentlig ikke gidder akkurat den dagen. Så nei, alle tynne har det ikke kjempelett. Mange jobber aktivt hver dag for å ha en sunn og slank kropp. Jobber hardt for det.

Anonymkode: 7f4a2...0cd

Jepp, selv er jeg slank og veltrent. Har fått kommentarer hvor de kaller meg heldig som ser sånn ut. 

Dette handler ikke om flaks, men viljestyrke og disiplin. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil bli overvektig, har bestemt meg for å ha en sterk kropp. 

Spiser sunt og trener fem, seks dager i uka og skeier ut når jeg har lyst, men aldri tre dager på rad. 

Kan heller ikke ha sjokolade eller snacks i skapet, da ryker jeg på en smell. For to år siden hadde jeg en periode hvor jeg ga litt faen og plutselig veide jeg 15 kg mer enn jeg burde. Alle klær ble trange og jeg likte ikke eget speilbilde. 

Da var det tre måneder på kaloritelling og en sterk innsats på alle måter. Vips, så var jeg nede i riktig vekt igjen. Skal aldri tillate meg å gå opp så mye, men er aldri redd for å skeie ut i en ferie eller lignende. 

Lever et godt liv, selv om jeg ikke spiser sjokolade hver kveld. Men det koster litt egeninnsats. Mitt valg er å være sunn i en slank kropp! 

Anonymkode: 561a5...f7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jepp, selv er jeg slank og veltrent. Har fått kommentarer hvor de kaller meg heldig som ser sånn ut. 

Dette handler ikke om flaks, men viljestyrke og disiplin. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil bli overvektig, har bestemt meg for å ha en sterk kropp. 

Spiser sunt og trener fem, seks dager i uka og skeier ut når jeg har lyst, men aldri tre dager på rad. 

Kan heller ikke ha sjokolade eller snacks i skapet, da ryker jeg på en smell. For to år siden hadde jeg en periode hvor jeg ga litt faen og plutselig veide jeg 15 kg mer enn jeg burde. Alle klær ble trange og jeg likte ikke eget speilbilde. 

Da var det tre måneder på kaloritelling og en sterk innsats på alle måter. Vips, så var jeg nede i riktig vekt igjen. Skal aldri tillate meg å gå opp så mye, men er aldri redd for å skeie ut i en ferie eller lignende. 

Lever et godt liv, selv om jeg ikke spiser sjokolade hver kveld. Men det koster litt egeninnsats. Mitt valg er å være sunn i en slank kropp! 

Anonymkode: 561a5...f7c

Ser deg, samme med meg, jeg er ikke sterk og trent av meg selv, det er et prosjekt og god fysisk form avtar etter 14 dager uten trening, eller noe sånt, mitt mål er også å ha en sterk og frisk kropp og det kommer ikke rekende av seg selv. Og uten stikk til ts, det kommer ikke med tabletter heller så hopp på muligheten og tren deg sterk samtidig som du går ned i vekt. 

Anonymkode: 57738...760

[Linazer]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det skjer ikke over natta. 🙄

Anonymkode: 8e8f3...504

Eh, jo. Etter første pille så ble jeg raskere mett og tenkte ikke på mst før. 

[AnonymBruker]

Jeg tynn og har en stemme i hodet som maser... men har vært overvektig før. 

Jeg har jobbet mest med å akseptere situasjonen. Det er ikke farlig å kjenne ubehag. Det er heller ikke farlig å være sulten. 

Anonymkode: 9c727...41d

[Athod]

Har ikke noen stemme i hodet nei. Er magen som sier fra hos meg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ser deg, samme med meg, jeg er ikke sterk og trent av meg selv, det er et prosjekt og god fysisk form avtar etter 14 dager uten trening, eller noe sånt, mitt mål er også å ha en sterk og frisk kropp og det kommer ikke rekende av seg selv. Og uten stikk til ts, det kommer ikke med tabletter heller så hopp på muligheten og tren deg sterk samtidig som du går ned i vekt. 

Anonymkode: 57738...760

Jeg sa vel aldri noe om min fysiske form 😅 Jeg trener jeg og, både kardio og styrke, og er i helt ok form. Den kunne selvfølgelig vært bedre, det kunne vel de fleste sin, men den er helt ok. 

Jeg sykler til og fra jobb, med og uten tilhenger med unger i, vi går turer, vi leker ute. Det går an å være i ok fysisk form selv om man er spiseforstyrret og overvektig, tro det eller ei. 

Anonymkode: 53bfa...d71

[AnonymBruker]

Mysimba virket veldig godt på meg. 

Men så måtte jeg slutte på tablettene, og fikk i retur matlysta fra helvete, jeg var bunnløs, verre en noensinne og slukte alt som var i alle skap, og gikk fort opp igjen alt jeg hadde gått ned. Var bunnsulten 24 timer i døgnet. 

Nå har jeg vært skikkelig streng med meg selv siden januar, og gått ned 16 kg uten noe hjelpemiddel. 

Anonymkode: b140c...e50

[AnonymBruker]

Jeg ser jeg kunne formulert meg mer presist i HI. 

De som aldri har vært overvektige, de som bare er naturlig tynne, har de det stille i hodet mtp mat?

Og det er ikke sånn at jeg har sjokolade eller smågodt tilgjengelig hele tiden, da hadde jeg nok veid 200 kg. Men jeg skulle ønske jeg hadde det. Og et eller annet i kroppen min ønsket at jeg hadde det, for suget/stemmen/behovet er der absolutt hele tiden. Det går ut over hele resten av livet mitt. Og det hjelper ikke å spise knekkebrød eller gulrot, det går ikke over. Jeg kan være så mett at jeg kjennes ut som jeg skal sprekke, det er der likevel! 

Ta feks min mann, som jeg nå har sett på i 15 års forhold. Han spiser ferdigpizza og sjokolade og chips, drikker cola og kaffe latte med sirup. Daglig. Og er like forbanna tynn. Han kan helt fint la vær, han gjør det fordi han liker smaken ifølge seg selv, ikke fordi han må. Han trener ALDRI, han sykler til og fra jobb (15 min hver vei) og det er det. 

Jeg skjønner at hvis man har vært overvektig og klart å nå normalvekt så kan man fremdeles ha dette maset innvendig. Jeg har selv vært normalvektig, men klarte ikke å forbli det uansett hvor hardt jeg kutter kalorier og trente. 

Det er fascinerende hvordan det kan være helt «stille». Uansett om jeg ikke blir tynn av det her, så er det veldig deilig å ha litt fred og ro. Ikke den konstante dragningen mot å spise et eller annet… 

Anonymkode: 53bfa...d71

[AnonymBruker]

Har dere stemmer i hodet som forteller dere hva dere skal gjøre så burde dere dra til psykolog.

Anonymkode: 3436e...11b

[AnonymBruker]

Vil tro det. Jeg tenker aldri på mat utenom når jeg er skikkelig sulten. Ser på mat utelukkende som bensin for kroppen og har aldri veldig lyst på noen spesiell mat. Spiser til jeg er mett og da er jeg ferdig med å tenke på mat på mange timer. 

Anonymkode: 17d71...023

[AnonymBruker]

Har ikke sånn at jeg MÅ ha noen ting. Men har jo selvsagt lyst på snop innimellom. Problemet med snop er at jeg kan ha ekstremt lyst på det, men blir skikkelig kvalm og uggen av å spise det. Da tar jeg heller bær og frukt og koser meg med det. Blir aldri kvalm og uggen av sunn mat. Men det er vel kanskje sånn at jo mer man spiser av en ting jo mer får man lyst på det, kroppen blir vant til den type mat. Så i mitt hode handler det mye om selvkontroll. Hvis jeg ikke spiser snop får jeg ikke lyst på det, og når jeg spiser det blir jeg dårlig så da vil jeg ikke ha mer. 

Anonymkode: 2d5a1...f89

[AnonymBruker]

Jeg tror det er mer sammensatt. Det finnes sikkert utallige versjoner av slike stemmer, med ulik intensitet og hos folk med ulike kropper. Og det er mye annet som spiller inn på hvor mye og hva man spiser eller ikke spiser. 

Men jeg kan svare TS at jeg har alltid vært tynn, og har ikke en slik stemme. En gang i blant han jeg ha noe jeg heller vil beskrive som et sug, og det suget setter jeg pris på. Det kommer når jeg virkelig trenger mat, typisk på kveldstid hvis jeg har hatt det veldig travelt og spist lite gjennom dagen. Men det er uproblematisk å velge noe annet enn sjokolade for å stille suget. 

Min utfordring med mat er derimot at jeg mister matlysten når jeg er veldig stresset eller lei meg, og mister raskt matlyst ved sykdom. Altså i perioder hvor jeg trenger normal matlyst. Jeg har venner som syns dette høres helt fjernt ut, og sier at "det er jo bare å spise" eller at jeg må spise sjokolade og drikke h-melk. Det er det altså ikke, maten vokser i munnen og jeg blir uggen og kvalm. På samme måte har jeg i liten grad opplevd dette med at hvis jeg vet at det ligger en sjokolade i skuffen så kan jeg ikke slutte å tenke på den før jeg har spist den. Mannen min har det sånn, så hvis jeg får lyst på sjokoladen, er den som regel borte for lengst. 

Jeg har inntrykk av at vi opplever sult og metthet, og tanker og følelser rundt mat ganske ulikt. Og det er nok skalaer og grader av alt også. Noen kan ha det litt som deg, uten at det er like intenst, og så tro at de har det akkurat som deg, men at de er flinke fordi de klarer å motstå stemmen. Jeg det at jeg ikke spiser mer enn jeg trenger i hvert fall ikke er vanskelig eller noen jobb. Men for andre med samme vekt og høyde, kan det være en god del jobb. 

Det du beskriver høres i hvert fall veldig slitsomt ut, så fantastisk at Mysimba har så god effekt ❤️ 

Anonymkode: ece57...c29