Mysimba - er det sånn her alle tynne har det?

[AnonymBruker]

I dag begynte jeg på mysimba. Etter 30 år med forsøk på slanking, skam, selvhat, spiseforstyrrelse, fedme, psykologer, kurer, dietter, treningsopplegg, penger ut av vinduet, mer selvhat og frustrasjon, så har jeg nå fått noen små blå piller. Jeg tok en i dag tidlig. Og det ble stille… 

Normalt sett på denne tiden av døgnet ville jeg cravet hva som helst. Aller helst skulle jeg hadde godteri, sammen med en god kopp te. I løpet av en vanlig dag er mat og godis det første jeg tenker på når jeg våkner. Fet mat, søt mat. Det er det kroppen min brøler etter, til enhver tid, hele døgnet. En smågodtpose i et skap på kjøkkenet gjør at jeg kommer meg gjennom dagen med masete unger og uendelig med gjøremål. Kommer det besøk må det to poser til. Den eneste måten å få hodet til å holde kjeft på i et par minutter, er å spise noe. 

Og nå er det stille. Det er helt, helt stille. Jeg spiser ikke noe, ikke tyggis engang. Jeg har ingen behov for noe som helst. Og det slår meg, er det sånn alle tynne har det? Har dere ikke den stemmen som konstant brøler at dere må spise noe, helst sjokolade? Den stemmen som ALDRI holder kjeft, uansett hva jeg gjør? Den stemmen som kan tvinges ned på et minstenivå ved hjelp av lavkarbo og ekstrem vilje, men som aldri er helt stille? Den stemmen som sier at den eneste måten å føle lykke på er ved å spise? 

Hvis dette er sånn alle andre har det, så skjønner jeg godt hvorfor så mange sier «det er bare å spise litt mindre og trene litt mer!»…

Anonymkode: 53bfa...d71

[AnonymBruker]

Høres ut som selvsuggesjon. Mysimba virker ikke på den måten. 

Anonymkode: b7ea9...8c3

[AnonymBruker]

Dersom du spiser for å døyve følelser så er det der du må starte. En pille fikser ikke dette over natten. Kanskje du trenger samtaleterapi? Mange tynne sliter med sine egne greier, kanskje det er overtrening, alkohol, ocd eller andre usunne mestringsstrategier. 

Anonymkode: cc593...143

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

I dag begynte jeg på mysimba. Etter 30 år med forsøk på slanking, skam, selvhat, spiseforstyrrelse, fedme, psykologer, kurer, dietter, treningsopplegg, penger ut av vinduet, mer selvhat og frustrasjon, så har jeg nå fått noen små blå piller. Jeg tok en i dag tidlig. Og det ble stille… 

Normalt sett på denne tiden av døgnet ville jeg cravet hva som helst. Aller helst skulle jeg hadde godteri, sammen med en god kopp te. I løpet av en vanlig dag er mat og godis det første jeg tenker på når jeg våkner. Fet mat, søt mat. Det er det kroppen min brøler etter, til enhver tid, hele døgnet. En smågodtpose i et skap på kjøkkenet gjør at jeg kommer meg gjennom dagen med masete unger og uendelig med gjøremål. Kommer det besøk må det to poser til. Den eneste måten å få hodet til å holde kjeft på i et par minutter, er å spise noe. 

Og nå er det stille. Det er helt, helt stille. Jeg spiser ikke noe, ikke tyggis engang. Jeg har ingen behov for noe som helst. Og det slår meg, er det sånn alle tynne har det? Har dere ikke den stemmen som konstant brøler at dere må spise noe, helst sjokolade? Den stemmen som ALDRI holder kjeft, uansett hva jeg gjør? Den stemmen som kan tvinges ned på et minstenivå ved hjelp av lavkarbo og ekstrem vilje, men som aldri er helt stille? Den stemmen som sier at den eneste måten å føle lykke på er ved å spise? 

Hvis dette er sånn alle andre har det, så skjønner jeg godt hvorfor så mange sier «det er bare å spise litt mindre og trene litt mer!»…

Anonymkode: 53bfa...d71

Nei, ikke alle tynne har det sånn. Noen kanskje. Men mange av oss tynne er tynne fordi vi jobber aktivt for det. Hver dag. Tar de sunne matvalgene hver dag. Kjøper aldri inn godteri, fordi vi VET at vi ikke kan ha det i skapene. Trener selv om vi egentlig ikke gidder akkurat den dagen. Så nei, alle tynne har det ikke kjempelett. Mange jobber aktivt hver dag for å ha en sunn og slank kropp. Jobber hardt for det.

Anonymkode: 7f4a2...0cd

[AnonymBruker]

Jeg er tynn og kan også ha den stemmen i hodet du beskriver. Den stemmen som roper at jeg må spise noe. Men da velger jeg ikke smågodt, men kanskje et knekkebrød med kokt egg på. Det er forskjellen.

Anonymkode: 7f4a2...0cd

[AnonymBruker]

Nei. Spiser vanlig og sunn mat 4 ganger til dagen. Får ingen cravings. Er mett på vanlig mat så trenger ikke snop, kaker og snacks.

Anonymkode: 0823c...a28

[AnonymBruker]

Jeg er tynn, men den stemmen roper ofte i hodet mitt også. Nå har jeg f.eks spist en pakke kjeks på 30 min. Men jeg spiser 12-1300 kcal om dagen for å kunne tillate meg det iblant. 

Anonymkode: 13ff6...19f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Høres ut som selvsuggesjon. Mysimba virker ikke på den måten. 

Anonymkode: b7ea9...8c3

Kanskje det bare er placebo 😅

Anonymkode: 53bfa...d71

[AnonymBruker]

Ja, sånn er det 

Anonymkode: 0a3dc...d1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Dersom du spiser for å døyve følelser så er det der du må starte. En pille fikser ikke dette over natten. Kanskje du trenger samtaleterapi? Mange tynne sliter med sine egne greier, kanskje det er overtrening, alkohol, ocd eller andre usunne mestringsstrategier. 

Anonymkode: cc593...143

Jeg har gått i samtaleterapi, i flere runder. Jeg har fulgt opplegg, skrevet matplaner, snakket om følelsene mine, kjent på følelsene mine, identifisert følelsene mine. Men ingen av dem har klart å temme stemmen og det sinnsyke suget etter mat…

Anonymkode: 53bfa...d71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er tynn og kan også ha den stemmen i hodet du beskriver. Den stemmen som roper at jeg må spise noe. Men da velger jeg ikke smågodt, men kanskje et knekkebrød med kokt egg på. Det er forskjellen.

Anonymkode: 7f4a2...0cd

Da har vi ikke samme stemme. Min stopper nemlig ikke etter et knekkebrød med kokt egg. Den roper bare videre. Og videre. Og videre. Og høyere og høyere….

Anonymkode: 53bfa...d71

[AnonymBruker]

min erfaring... og nå, dager etter jeg skrev det, har noen av "bivirkningene" kommet tilbake; begrenset matlyst og betydelig redusert søtsug

 

 

Anonymkode: 40407...6f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nei, ikke alle tynne har det sånn. Noen kanskje. Men mange av oss tynne er tynne fordi vi jobber aktivt for det. Hver dag. Tar de sunne matvalgene hver dag. Kjøper aldri inn godteri, fordi vi VET at vi ikke kan ha det i skapene. Trener selv om vi egentlig ikke gidder akkurat den dagen. Så nei, alle tynne har det ikke kjempelett. Mange jobber aktivt hver dag for å ha en sunn og slank kropp. Jobber hardt for det.

Anonymkode: 7f4a2...0cd

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er tynn, men den stemmen roper ofte i hodet mitt også. Nå har jeg f.eks spist en pakke kjeks på 30 min. Men jeg spiser 12-1300 kcal om dagen for å kunne tillate meg det iblant. 

Anonymkode: 13ff6...19f

Samme her. Jeg har en BMI på 18,7 og har jobbet hardt for kroppen min. Mener forresten ikke at alle burde ha så lav BMI som meg, men jeg har dessverre en figur som kler best å være petite. Jeg har mindre søtsug og cravings enn før, men det er fordi jeg har presset meg hardt for å stå imot cravings og lært meg strategier for å unngå å sprekke. 

Anonymkode: b97cf...438

[AnonymBruker]

På en måte ja… untatt ved pms, da blir det litt cravings. Men ellers tenker jeg lite på mat egentlig. Spiser jo fordi jeg må, så spist litt når jeg er sulten og går videre med dagen. 

Anonymkode: 421b1...d84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da har vi ikke samme stemme. Min stopper nemlig ikke etter et knekkebrød med kokt egg. Den roper bare videre. Og videre. Og videre. Og høyere og høyere….

Anonymkode: 53bfa...d71

Om vi har den samme stemmen eller ikke vet jeg ikke, men jeg kan fortsatt kjenne at jeg ikke er helt “mett” etter det knekkebrødet med kokt egg. Men det har samtidig hjulpet så mye at jeg klarer å sette strek, hvis du skjønner. Det blir etter hvert en vanesak å ikke være stappmett.

Selv opplever jeg at et kosthold med nok proteiner og fett stilner stemmen best. Blir det mye sukkermat og raske karbohydrater så slutter aldri kroppen min å rope på mer.

Anonymkode: 7f4a2...0cd

[AnonymBruker]

Er en normalvektig mann som hver j… dag må stå i mot søtsuget. Godteri liggende hjemme blir selvfølgelig spist med en gang. Det hender jeg kaster godteri-julegaver for eksempel, for å unngå å spise det. 

Anonymkode: e5573...360

[AnonymBruker]

Nei, ingen "medisiner" virker plutselig sånn, så dette er placebo/innbilning. 

Jeg er selv slank (med litt godvilje), men er nødt til å velge riktig hele tiden. Dersom jeg kun skulle spist det jeg hadde mest lyst på, hadde jeg vært bælfeit.

Vekta ligger i hodet og den varige livsstilen, ikke i en pille eller sprøyte.

Anonymkode: 8e8f3...504

[AnonymBruker]

Ikke sånn hos meg nei. Jeg er tynn, men jobber alltid hardt for det.

Anonymkode: ffff1...4f9

[AnonymBruker]

Jeg tror mange som strever med overvekt oppriktig tror at tynne mennesker har det veldig lett. De tenker at det er urettferdig at tynne “kan spise hva de vil” osv. Har lest kommentarer av den sorten, og har også fått sånne kommentarer selv. Det blir en form for ansvarsfraskrivelse. Litt sånn “stakkars meg som har en sånn helt spesiell og uvanlig kropp som bare MÅ ha godteri hele tiden”. Og: “Det er så mye lettere for alle andre som ikke har en kropp som bare MÅ ha godteri”.

Anonymkode: 7f4a2...0cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nei, ingen "medisiner" virker plutselig sånn, så dette er placebo/innbilning. 

Jeg er selv slank (med litt godvilje), men er nødt til å velge riktig hele tiden. Dersom jeg kun skulle spist det jeg hadde mest lyst på, hadde jeg vært bælfeit.

Vekta ligger i hodet og den varige livsstilen, ikke i en pille eller sprøyte.

Anonymkode: 8e8f3...504

Ustyrtelig morsomt at dere som ikke har prøvd Mysimba kan fortelle at dette er placebo.

Er dere fullstendig dumme? 

https://no.treated.com/vektreduksjon/mysimba/mysimba-spesifikasjoner

Anonymkode: 01f66...211