Hjelp! Gravid med en jeg holder på med

[AnonymBruker]

Hjelp! Fant nylig (to dager siden) ut at jeg er gravid med han jeg holder på med. Er nå i uke 2-3. Jeg fortalte han dette med en gang å han tok det ganske dårlig. Han mener vi er alt for unge da jeg er 20 og han er 23 år. Han mener også at vi ikke har økonomi eller kapasitet til det, siden han studerer nå. Jeg forstår det 100%, like vel vil jeg være helt sikker på at valget jeg tar om jeg vil beholde barnet eller ikke føles riktig for meg sånn at ikke jeg angrer på noe i ettertid. Jeg vil liksom ha en ordentlig samtale med han om fordelene og ulempene av begge sider om vi tar vare på det eller ikke, men synes det er vanskelig siden det virker som han bare presser på at jeg skal ta abort uten å snakke om det først. Jeg har jo lest at man får en del støttepenger når man har barn og han bor jo i leilighet med to soverom så sånn sett hvis jeg flyttet inn hadde det jo gått. Noen som skjenner seg igjen eller vært i en lignende situasjon? 

Anonymkode: 3ae21...3fc

[AnonymBruker]

Regner med at det er clearblue som sier 2-3 uker? Da er du i graviduke 5-6, for clearblue viser uker etter eggløsning. Enig i at han skylder deg en skikkelig samtale. Samtidig tror jeg ikke du kan regne med at det skal gå fint å flytte inn til han, og få et barn dere skal ta vare på sammen. Det er et vanskelig utgangspunkt når dere er så unge, ikke i et forhold, og han er veldig i mot graviditeten. Men du må likevel tenke gjennom hva som føles riktig for deg. Du kan ta kontakt med Amathea for å prate og sortere litt tanker. Jeg ville også pratet med noen jeg stoler på, enten venner eller familie. 

Anonymkode: 7c60a...1f5

[AnonymBruker]

Det første du skal gjøre er å finne ut om du vil beholde eller ikke. Dersom du bestemmer deg for å beholde må du forberede deg på å bli alenemamma. Som du skriver så holder dere på, dere er ikke seriøse. Det er derfor stor sjanse for at han ikke vil være med på dette, og at du ender opp alene. Og det må du være forberedt på.

Anonymkode: 44b53...71a

[Agatha]

Enig med de over, du kan ikke planlegge dette med utgangspunkt i at han har plass i sin leilighet. Du må bestemme deg for hva du vil med eller uten han i og med at dette ikke er et seriøst forhold. Det kan jo hende det funker mellom dere, men det må jo nesten være en slags bonus om det skulle gå den veien. Angående penger så vil du jo ha rett på noe støtte, men fett blir det nok ikke. Du må jo belage deg på å ta studiet som alle andre og få deg en jobb, men det går jo veldig fint for de aller fleste, også alenemødre som fikk barn tidlig 🙂 så alt i alt handler det om hvorvidt du ønsker å få et barn nå,med all glede og alt ansvar som følger med det?

[AnonymBruker]

Som de andre sier så er dette noe du må finne ut av. Det er stor sjanse for at du blir alenemor. 

Jeg har vært student og mamma. Akkurat den biten klarer man. Du får en del ekstra støtte økonomisk. Du kan også bo lenge i en leilighet med 1 soverom. Rik blir man ikke, men det går rundt. Litt avhengig av studie du tar, så kan universitetet legge godt tilrette for at du skal klare å fullføre studiet, men det finnes også studier hvor praksisperiodene blir kjempe vanskelig med barn. Det er viktig at du har god støtte fra familie dersom du beholder tenker jeg. Du kan også sjekke ut hvilke tilbud universitetsbarnehagen har for studenter. Vet at noen har gunstige ordninger når det er praksis eller eksamen. 

Lykke til med valget. 

Anonymkode: 698f5...7b7

[AnonymBruker]

Den som ikke ønsker har veto. Tenk på barnet og ikke deg selv.

Anonymkode: df0c0...b3d

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid med en jeg nettopp hadde møtt. Vi var i den alderen dere er. Men vi var i jobb. Jeg nettopp ferdig utdannet. Han hadde fast jobb men viste ikke helt hva han ville jobbe med senere. Jeg hadde en del penger på bok siden jeg hadde spart det meste jeg hadde tjent som lærling siden jeg bodde hjemme. Og boligprisene var veldig lav når vi møttes. Vi beholdte barnet. Vi er fortsatt sammen den dag i dag. 25 år senere. Men vi var enig begge to med å beholde da. Har han ikke villa behold så har jeg ikke beholdt det. 

Anonymkode: 52ef5...75c

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon som deg, 23 år gammel. Ble uplanlagt gravid med en mann jeg hadde kjent i to måneder. Jeg var også student og økonomien var ikke på topp. Han støttet meg uansett hva jeg ønsket, men jeg bestemte meg for å ta abort og han var enig i valget. Grunnen var at jeg personlig ikke ønsker å være alenemamma, og jeg kjente han ikke godt nok da til å vite om jeg jeg ville at han skulle være far til mine barn. Abort var tøft mentalt for begge, men har ikke angret en eneste dag, for det var ikke riktig på den tiden. Men, vi holdt sammen, og nå ett år senere er vi planlagt gravid med første bebi og elsker hverandre så høyt. Med andre ord hadde det nok gått helt fint om vi valgte å beholde for ett år siden, men jeg turte ikke å ta sjansen. 

Anonymkode: 48af6...4a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har vært i samme situasjon som deg, 23 år gammel. Ble uplanlagt gravid med en mann jeg hadde kjent i to måneder. Jeg var også student og økonomien var ikke på topp. Han støttet meg uansett hva jeg ønsket, men jeg bestemte meg for å ta abort og han var enig i valget. Grunnen var at jeg personlig ikke ønsker å være alenemamma, og jeg kjente han ikke godt nok da til å vite om jeg jeg ville at han skulle være far til mine barn. Abort var tøft mentalt for begge, men har ikke angret en eneste dag, for det var ikke riktig på den tiden. Men, vi holdt sammen, og nå ett år senere er vi planlagt gravid med første bebi og elsker hverandre så høyt. Med andre ord hadde det nok gått helt fint om vi valgte å beholde for ett år siden, men jeg turte ikke å ta sjansen. 

Anonymkode: 48af6...4a0

Trist historie.

Anonymkode: 8e251...7e4

[petterm]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hjelp! Fant nylig (to dager siden) ut at jeg er gravid med han jeg holder på med. Er nå i uke 2-3. Jeg fortalte han dette med en gang å han tok det ganske dårlig. Han mener vi er alt for unge da jeg er 20 og han er 23 år. Han mener også at vi ikke har økonomi eller kapasitet til det, siden han studerer nå. Jeg forstår det 100%, like vel vil jeg være helt sikker på at valget jeg tar om jeg vil beholde barnet eller ikke føles riktig for meg sånn at ikke jeg angrer på noe i ettertid. Jeg vil liksom ha en ordentlig samtale med han om fordelene og ulempene av begge sider om vi tar vare på det eller ikke, men synes det er vanskelig siden det virker som han bare presser på at jeg skal ta abort uten å snakke om det først. Jeg har jo lest at man får en del støttepenger når man har barn og han bor jo i leilighet med to soverom så sånn sett hvis jeg flyttet inn hadde det jo gått. Noen som skjenner seg igjen eller vært i en lignende situasjon? 

Anonymkode: 3ae21...3fc

Jeg er enig i at han skylder deg en ordentlig samtale.

Det at han ikke ønsker det betyr vel at han ikke ser for seg/ikke føler seg trygg på at forholdet deres vil vare.

Til syvende og sist er det bare du som kan bestemme om du skal beholde. Det hadde selvfølgelig vært lettere om du følte at han støttet deg, og var der for deg, samme hva du bestemmer deg for.

Har du noen andre rundt deg som kan støtte deg? 

[AnonymBruker]

Finn først ut av hva du vil. Jeg ble gravid som 21 åring, og eksen ble i første omgang med på lasset.

Kort oppsummert: Har aldri angret på barnet. Vi har gode ordninger i Norge, spesielt om du ønsker å studere med barn. Og det var lett å finne andre i samme situasjon, som kunne hjelpe hverandre litt med praktiske ting i hverdagen. Angrer jeg på at jeg ikke ble alene fra start? Egentlig. Men det er lett å være etterpåklok, og jeg kunne ikke visst hvor dårlig forholdet vårt ville utvikle seg.

Anonymkode: ce4d2...e49

[AnonymBruker]

Velger du å beholde må du forholde deg til barnefar til barnet er voksen. 

Om du har familie og venner rundt deg så er det veldig bra. Men det er ingen selvfølge at dem hjelper til. Så velger du å beholde så må du være forberedt på at dere må klare dere selv, alt annet er en bonus.

Å det er heller ingen garanti for at du får et barn som er "enkelt". Alt fra klistremerke, kolikk, diagnoser, lærevansker, mobbing. Det er mye man kan støte på som man må takle.

Det er også dyrt med barn å da tenker jeg ikke bare på baby eller småbarnsperioden. Barnet ditt kan få bruk for briller, tannregulering det blir kanskje en konfirmasjon, blir det en jente ønsker hun seg kanskje en bunad. 

Det er veldig mye å tenke igjennom og det bilder deg for resten av ditt liv. 

Anonymkode: df0c0...b3d

[AnonymBruker]

Hvis du beholder så er sjansen veldig stor for at du blir alene med barnet 

Jeg kan godt forstå at han ikke ønsker samboerskap med noen han akkurat har blitt kjent med. Og barn i en så usikker situasjon er selvfølgelig også skremmende.

Valget om å beholde er sitt,men tror du gjør lurt i å ikke tvinge han til noe forhold. Han kan bli en samværsfar etter hvert 

Anonymkode: 4fb60...57c

[AnonymBruker]

Selv om dere beholder er det ingen garanti at han vil bli samboer eller at dere fungere i lengden

 

Anonymkode: 903da...042

[AnonymBruker]

“Vi”? Tror du bare må du regne med at det er DU. Dere er ikke i et forhold, dere er veldig unge. Det er ganske usannsynlig at han vil ønske at du skal flytte inn - og gjør du det, vil «forholdet» uansett ryke. 
Spørsmålet du må stille deg, er vil DU ha barn? Du må regne med å ha det 100% alene. Finn ut hvilke stønader du kan få, og hvordan det vil bli økonomisk. Når han studerer vil du få veldig lite barnebidrag, så ikke tro at det vil være en gullgruve akkurat. 
Han har fortalt deg at han ikke ønsker å bli pappa. Da må du ta konsekvensene av det: Enten tar du abort, eller så må du planlegge for et liv 100% alene med et barn. 

Anonymkode: 940ac...9e3

[AnonymBruker]

Han har meldt seg ut. Ta et selvstendig valg og la han forholde seg til svaret du kommer kommer frem til. Han bestemmer ikke her.

Anonymkode: e4279...923

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

. Jeg har jo lest at man får en del støttepenger når man har barn og han bor jo i leilighet med to soverom så sånn sett hvis jeg flyttet inn hadde det jo gått.

Dere 'holder på', men du tenker at å bli samboere er en god ide? Han ønsker jo ikke dette barnet en gang. Han vil nok ikke at du skal flytte inn en gang. Han vil jo ikke være kjærest med deg, da hadde dere gjort mer enn å bare ha sex. 

Om du beholder, må du nok belage deg å bli alene om dette barnet. Og ja, der er noen støtteordninger, men det er ikke på langt nær nok til å dekke hva det faktisk koster å ha et barn. 

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Han mener vi er alt for unge da jeg er 20 og han er 23 år. Han mener også at vi ikke har økonomi eller kapasitet til det, siden han studerer nå.

Han studere, hva gjør du? Han har et poeng i at dere er unge. Samt økonomi og kapasitet. En baby er ingen dans på roser. Det er altoppslukende. Spesielt om du er alene. 

 

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg vil liksom ha en ordentlig samtale med han om fordelene og ulempene av begge sider om vi tar vare på det eller ikke, men synes det er vanskelig siden det virker som han bare presser på at jeg skal ta abort uten å snakke om det først.

For han er det ikke noe å diskutere. Du kan ikke tvinge han til å snakke om dette. Dette er noe du er alene om. Du kan skrive han opp som far, men siden han er student er det ikke noe å hente i barnebidrag før han har kommet seg i jobb. Da er kun såkalt bidragsforskudd for deg å hente. 

Du trenger å kikke på denne siden: https://www.nav.no/alene-med-barn

Anonymkode: 42055...e3e

[AnonymBruker]

Du må ikke beholde på grunnlag av at dere eventuelt skal være en familie. Da må du ta utganspunktet i at du kan bli helt alene og må ordne eget sted du og babyen kan bo. Han ønsker ikke barnet og vanskelig å si hvordan han kan reagerer om du beholder. Kan bære nag og være bitter. Dere er så unge så modenheten hans er kanskje ikke helt på plass. Om det er riktig for deg å beholde så gjør du det❤️

Anonymkode: 3744c...60a

[AnonymBruker]

Hva er best for barnet? 

Eller dreier dette bare seg om hva du føler og vil?

Anonymkode: 47031...1f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du må ikke beholde på grunnlag av at dere eventuelt skal være en familie. Da må du ta utganspunktet i at du kan bli helt alene og må ordne eget sted du og babyen kan bo. Han ønsker ikke barnet og vanskelig å si hvordan han kan reagerer om du beholder. Kan bære nag og være bitter. Dere er så unge så modenheten hans er kanskje ikke helt på plass. Om det er riktig for deg å beholde så gjør du det❤️

Anonymkode: 3744c...60a

Det er denne argumentasjonen som skaper fattige og vanskeligstilte barn. 

 

Anonymkode: 47031...1f9