Venneløs, singel og fryktelig ensom

[AnonymBruker]

Jeg er i en alder der mange rundt meg begynner å etablere seg med kjærester, ektefeller og barn. De fleste har jobb, og mange hobbyer som opptar tiden deres.

Jeg er singel og arbeidsledig, og mine venner er ikke, og har ikke lenger tid til meg. De har rett og slett til og med ghostet meg, og jeg gidder ikke forsøke lenger. 

Alle forsøk med å skaffe seg hobbyer er mislykket, og gir verken vennskap eller mestringsfølelse.

Jeg har prøvd å finne venner på nettet, men møtene er kleine, og jeg får rett og slett ikke meg til å forsøke igjen. Sist jeg forsøkte fikk jeg panikk, og jeg har tidligere måttet løpe for å kaste opp, når jeg har møtt dem. Andre er creepy, og jeg får kalde føtter, selv om jeg alltid blir veldig lei meg av å avvise dem.

Jeg går av og til ut på by'n også, men det er bare bråkete, og jeg ender opp med å drikke for mye i stedet for å finne noen å være med.

Jeg er rådvill. Jeg er fryktelig ensom.

Anonymkode: 6a73e...265

[AnonymBruker]

Ingen tips?

- TS

Anonymkode: 6a73e...265

[AnonymBruker]

Dater du og møter noen der? I perioder da jeg var singel datet jeg ganske aktivt. Prøvde også å være mer aktiv på trening osv, men var dating som sto for hovedsaken av sosiale hengen dessverre.

Prøvd de Hey Girl-gruppene? De som er kleine?

Anonymkode: 692d5...070

[AnonymBruker]

Føler med deg❤️ Du må jo bare fortsette å prøve. Broren min har giftet seg med en nydelig og snill dame fra Filipinene. De har det veldig fint sammen og hun er superskjønn. Hvis du er mann, kan det være noe for deg å gå litt utradisjonelle veier? 

Anonymkode: 4949a...03c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dater du og møter noen der? I perioder da jeg var singel datet jeg ganske aktivt. Prøvde også å være mer aktiv på trening osv, men var dating som sto for hovedsaken av sosiale hengen dessverre.

Prøvd de Hey Girl-gruppene? De som er kleine?

Anonymkode: 692d5...070

Ikke hørt om Hey Girl-gruppene.

Jeg har heller ikke datet. Hvor finner jeg folk å date som ikke er på nett?

Anonymkode: 6a73e...265

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Føler med deg❤️ Du må jo bare fortsette å prøve. Broren min har giftet seg med en nydelig og snill dame fra Filipinene. De har det veldig fint sammen og hun er superskjønn. Hvis du er mann, kan det være noe for deg å gå litt utradisjonelle veier? 

Anonymkode: 4949a...03c

Jeg er kvinne, men jeg ser ikke at noen skulle falle for meg i utlandet heller. Liker dessuten ikke å reise.

Anonymkode: 6a73e...265

[Gaia]

Har du noen hobbyer eller ting du kunne tenke deg å begynne med på fritiden?  Er det behov for folk som jobber på f.eks. frivilligsentral eller noe lignende i nærheten av deg mens du søker å jobber? Det er normalt å treffe folk på slike steder som man kanskje kan finne tonen med og blir kjent med. Man får som kjent sjelden nye (fysiske) venner av å sitte hjemme. 

[Janik98]

Anbefaler deg å sjekke ut kreative miljøer. De er flinke til å holde samlinger gående og det er lettere å knytte vennskap med noen som er litt open minded

[AnonymBruker]

Gaia skrev (Akkurat nå):

Har du noen hobbyer eller ting du kunne tenke deg å begynne med på fritiden?  Er det behov for folk som jobber på f.eks. frivilligsentral eller noe lignende i nærheten av deg mens du søker å jobber? Det er normalt å treffe folk på slike steder som man kanskje kan finne tonen med og blir kjent med. Man får som kjent sjelden nye (fysiske) venner av å sitte hjemme. 

Jeg jobbet frivillig i mange år, men det var ganske ensomt det også. Bedre, men jeg er for dårlig sosialt til å etablere noe.

Jeg har alltid likt hobbyer som er litt ensomme, som å lese, tegne, lage mat og se filmer. Hadde vært hyggelig å gjøre noe av det med noen.

Anonymkode: 6a73e...265

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er i en alder der mange rundt meg begynner å etablere seg med kjærester, ektefeller og barn. De fleste har jobb, og mange hobbyer som opptar tiden deres.

Jeg er singel og arbeidsledig, og mine venner er ikke, og har ikke lenger tid til meg. De har rett og slett til og med ghostet meg, og jeg gidder ikke forsøke lenger. 

Alle forsøk med å skaffe seg hobbyer er mislykket, og gir verken vennskap eller mestringsfølelse.

Jeg har prøvd å finne venner på nettet, men møtene er kleine, og jeg får rett og slett ikke meg til å forsøke igjen. Sist jeg forsøkte fikk jeg panikk, og jeg har tidligere måttet løpe for å kaste opp, når jeg har møtt dem. Andre er creepy, og jeg får kalde føtter, selv om jeg alltid blir veldig lei meg av å avvise dem.

Jeg går av og til ut på by'n også, men det er bare bråkete, og jeg ender opp med å drikke for mye i stedet for å finne noen å være med.

Jeg er rådvill. Jeg er fryktelig ensom.

Anonymkode: 6a73e...265

Vi er i samme båt

Anonymkode: 43214...ae4

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt kontakt med kommunens lavterskeltilbud og blitt med på ulike tilbud kommunen har. Da får du litt mer å fylle hverdagene med. De fleste kommuner har i dag f.eks. treningstilbud på dagtid (ulike tilbud, f.eks. Aktiv på dagtid, Frisklivsentralen), men også turgrupper og annet. Sjekk ut hva som skjer av gratistilbud ellers i kommunen - foredrag, utstillinger, konserter... og gå bevisst inn for å prøve nye ting, lære noe nytt, noe du ikke vet noe om fra før, for da vil du også møte helt andre mennesker enn du ellers kommer i kontakt med.

Jeg ville også ha blitt med i noe frivillig arbeid, der vil du også fått et større nettverk. I tillegg kan det være positivt å ha på en CV når du søker arbeid.

Det er ikke alltid man finner venner med det samme, det kan ta tid, både fordi man gjerne må møte mange, og så skal det klaffe også. Men bare det å få flere bekjente er et godt skritt i riktig retning, og noen av disse kan så utvikle seg til vennskap etterhvert.

Jeg har vært der, pga. langvarig sykdom og dermed også svært dårlig økonomi. Så det er fullt mulig å få både et større nettverk og nære venner igjen, selv når det virker mørkt og umulig. Man må jobbe for det selv, og det tar tid, men man må bare fortsette å være aktiv, ta initiativ, utfordre seg selv, og by positivt på seg selv. Jeg måtte utfordre meg selv og komme meg ut av noen komfortsoner jeg hadde, tørre å prøve helt nye ting, men det har virkelig vært verdt det. Så ikke gi opp!

 

Anonymkode: 78053...623

[AnonymBruker]

Janik98 skrev (1 minutt siden):

Anbefaler deg å sjekke ut kreative miljøer. De er flinke til å holde samlinger gående og det er lettere å knytte vennskap med noen som er litt open minded

Jeg har erfart at jeg bare blir en i mengden. Får meg ikke venner der. Eventuelt mister jeg motet fordi jeg er så lite kreativ og talentfull 

Anonymkode: 6a73e...265

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ville tatt kontakt med kommunens lavterskeltilbud og blitt med på ulike tilbud kommunen har. Da får du litt mer å fylle hverdagene med. De fleste kommuner har i dag f.eks. treningstilbud på dagtid (ulike tilbud, f.eks. Aktiv på dagtid, Frisklivsentralen), men også turgrupper og annet. Sjekk ut hva som skjer av gratistilbud ellers i kommunen - foredrag, utstillinger, konserter... og gå bevisst inn for å prøve nye ting, lære noe nytt, noe du ikke vet noe om fra før, for da vil du også møte helt andre mennesker enn du ellers kommer i kontakt med.

Jeg ville også ha blitt med i noe frivillig arbeid, der vil du også fått et større nettverk. I tillegg kan det være positivt å ha på en CV når du søker arbeid.

Det er ikke alltid man finner venner med det samme, det kan ta tid, både fordi man gjerne må møte mange, og så skal det klaffe også. Men bare det å få flere bekjente er et godt skritt i riktig retning, og noen av disse kan så utvikle seg til vennskap etterhvert.

Jeg har vært der, pga. langvarig sykdom og dermed også svært dårlig økonomi. Så det er fullt mulig å få både et større nettverk og nære venner igjen, selv når det virker mørkt og umulig. Man må jobbe for det selv, og det tar tid, men man må bare fortsette å være aktiv, ta initiativ, utfordre seg selv, og by positivt på seg selv. Jeg måtte utfordre meg selv og komme meg ut av noen komfortsoner jeg hadde, tørre å prøve helt nye ting, men det har virkelig vært verdt det. Så ikke gi opp!

 

Anonymkode: 78053...623

Jeg er for funksjonshemmet til en del av de aktivitetstilbudene som ski, sykling, gåturer osv. Jeg liker ikke store folkemengder, spesielt ikke konserter, mye fordi jeg også er veldig lav, så jeg ser ingenting. Museum og slikt liker jeg, men hvor finner jeg noen å gå med?

 

Anonymkode: 6a73e...265

[AnonymBruker]

Er det ikke verdt å prøve å date på nett når du ønsker å møte noen da? Siden du ikke er på fester og andre sosiale treff med venner er det ikke så lett å møte noen utenom datingapper. Det finnes jo mange som har funnet kjærligheten på den måten, selv om det også ofte ikke funker så bra. Dating kan rett og slett være ganske krevende.
 

Så leit å høre at du er ensom❤️Vært der selv og det er vondt. Det jeg tenker er at du kanskje har mistet litt selvtilliten din av å bli avvist av de gamle vennene dine, og at det er grunnen til at det nå er kleint å stressende når du skal møte andre. Hvordan har du hatt det sosialt i livet fram til nå? Er det et mønster for deg å kjenne deg ensom og føle at du ikke helt hører til? I så fall hadde jeg vurdert å finne en å prate med om det, f.eks. en terapeut. 
 

Sender deg en klem

Anonymkode: a85bf...59e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har erfart at jeg bare blir en i mengden. Får meg ikke venner der. Eventuelt mister jeg motet fordi jeg er så lite kreativ og talentfull 

Anonymkode: 6a73e...265

Kva med kor? 

Eg vart med i det lokale koret her i bygda då eg flytta hit for nokre år sidan. For meg var det veldig lavterskel. Du er i eit rom og syng saman med andre, og får deg fleire bekjente. Hundre prosent av dei som syng i kor er kjekke folk.

Etterkvart har eg blitt litt venninner med to av dei og blir invitert med på ting  

Anonymkode: 15b80...b3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det ikke verdt å prøve å date på nett når du ønsker å møte noen da? Siden du ikke er på fester og andre sosiale treff med venner er det ikke så lett å møte noen utenom datingapper. Det finnes jo mange som har funnet kjærligheten på den måten, selv om det også ofte ikke funker så bra. Dating kan rett og slett være ganske krevende.
 

Så leit å høre at du er ensom❤️Vært der selv og det er vondt. Det jeg tenker er at du kanskje har mistet litt selvtilliten din av å bli avvist av de gamle vennene dine, og at det er grunnen til at det nå er kleint å stressende når du skal møte andre. Hvordan har du hatt det sosialt i livet fram til nå? Er det et mønster for deg å kjenne deg ensom og føle at du ikke helt hører til? I så fall hadde jeg vurdert å finne en å prate med om det, f.eks. en terapeut. 
 

Sender deg en klem

Anonymkode: a85bf...59e

Jo, men som skrevet er mange av møtene på nett veldig vanskelige for meg. Jeg får panikk eller så er alt bare smertefullt og/eller kleint.

Anonymkode: 6a73e...265

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kva med kor? 

Eg vart med i det lokale koret her i bygda då eg flytta hit for nokre år sidan. For meg var det veldig lavterskel. Du er i eit rom og syng saman med andre, og får deg fleire bekjente. Hundre prosent av dei som syng i kor er kjekke folk.

Etterkvart har eg blitt litt venninner med to av dei og blir invitert med på ting  

Anonymkode: 15b80...b3f

Åh haha, med min sangstemme? Høres jo veldig fint ut ellers. 

Anonymkode: 6a73e...265

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er for funksjonshemmet til en del av de aktivitetstilbudene som ski, sykling, gåturer osv. 

 

Anonymkode: 6a73e...265

I så fall er kor perfekt!  

Anonymkode: 15b80...b3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er det ikke verdt å prøve å date på nett når du ønsker å møte noen da? Siden du ikke er på fester og andre sosiale treff med venner er det ikke så lett å møte noen utenom datingapper. Det finnes jo mange som har funnet kjærligheten på den måten, selv om det også ofte ikke funker så bra. Dating kan rett og slett være ganske krevende.
 

Så leit å høre at du er ensom❤️Vært der selv og det er vondt. Det jeg tenker er at du kanskje har mistet litt selvtilliten din av å bli avvist av de gamle vennene dine, og at det er grunnen til at det nå er kleint å stressende når du skal møte andre. Hvordan har du hatt det sosialt i livet fram til nå? Er det et mønster for deg å kjenne deg ensom og føle at du ikke helt hører til? I så fall hadde jeg vurdert å finne en å prate med om det, f.eks. en terapeut. 
 

Sender deg en klem

Anonymkode: a85bf...59e

Takk for klemmen forresten 🩷

Jeg har alltid slitt sosialt. Jeg har funksjonsnedsettelser som gjør det ekstra vanskelig. Jeg har vært hos terapeut før, men det er veldig ensomt det også.

Anonymkode: 6a73e...265

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg er for funksjonshemmet til en del av de aktivitetstilbudene som ski, sykling, gåturer osv. Jeg liker ikke store folkemengder, spesielt ikke konserter, mye fordi jeg også er veldig lav, så jeg ser ingenting. Museum og slikt liker jeg, men hvor finner jeg noen å gå med?

 

Anonymkode: 6a73e...265

Jeg tenkte ikke på store konserter. Tenkte på lokale konserter som ofte er gratis. Det kan være alt fra kulturskolen, jazzklubb, folkemusikk, rock, klassisk, mer moderne (du må ikke like alt på forhånd, det er viktig å få helt nye impulser, omgås andre enn du normalt gjør, utfordre deg til å ta litt initiativ til å snakke med nye personer). Mange biblioteker har ulike tilbud, konserter, opplesninger, samarbeid med teater, foredrag av lokale personer, fagseminarer, kjente personer. Museet her jeg bor (og biblioteket, noen kafeer og andre steder) har ulike håndarbeidsmøter, strikking, hekling, helt andre typer håndarbeid.

Gallerier og utstillinger er også rolige steder å dra.

En annen sa kor, og det støtter jeg også! De jeg kjenner som går i kor stortrives med det, selv to som syntes kor var det siste de ville begynne med Man trenger ikke en gang ha særlig god sangstemme, mange kor har svært lav terskel for å inkludere nye, ofte er det nok at du har lyst å prøve deg. Det mange ikke tenker på, det er at det å synge i kor, det er litt som å spille i et stort orkester - om du ikke synger helt rent hele tiden, det betyr ikke så veldig mye, for når alle synger så smelter stemmer sammen og man hører ikke rusket. Miljøet i de korene jeg kjenner til er veldig godt, folk er veldig inkluderende, og jeg vet flere som har fått venner i kor!

Som sagt, sjekk ut hvilke tilbud som finnes i din kommune. Vet at i min kommune finnes det også noen mer kreative tilbud som lavterskeltilbud.

Begynner du å gå på noe, så kan du spørre noen der om de vil gå sammen på noe annet du vet om. 

Jeg måtte som sagt utfordre meg selv på flere områder, også det å tørre å gå alene på ting, tørre å ta initiativ til å snakke med andre. Ofte er det bare småting som gjør at andre åpner seg også, man mange er redde for å bryte isen, så noen må ta første og kanskje andre steg. Og det blir lettere etterhvert.

Men du må ha tålmodighet og utholdenhet, for det å skape vennskap tar ofte tid. Jeg bestemte meg for at jeg skulle jobbe målbevisst i noen år fremover for å utvide nettverket mitt og få nye venner. Første 1-2 årene hadde jeg ikke fått særlig nye venner, men jeg hadde fått flere bekjente, som i seg selv beriket livet, selv om de ikke var nærere venner. Men jeg fortsatte å jobbe aktivt for å bli kjent med flere, utfordret meg selv, og har nå fått en god del bekjente, flere ikke veldig nære venner, men som likevel gir mye positivt, og så har jeg fått noen et par-tre nærere venner. Dette har tatt meg ca fem år, gått gradvis. Men nå tenker jeg at det å opprettholde et godt nettverk og ha gode venner, det vil alltid være noe jeg bør jobbe bevisst for. Nettverk og venner må pleies gjennom livet, og noen vil falle fra av ulike årsaker, så man bør alltid være oppmerksom på å fortsette å jobbe for å ha gode og nære relasjoner rundt seg.

Det eneste du vet er at om du ikke gjør noe, og du ikke er villig til å jobbe for dette over tid, så vil ensomheten fortsette. Så sett igang Forsøk å sette pris på prosessen det er å jobbe med å utvide nettverket ditt og få deg nye venner! Du vil lære mye om deg selv om du tør gå litt utenfor egen komfortsone.

 

Ps. Du kan sjekke med biblioteket, eller henge opp en lapp om noen vil være med i en lesegruppe, siden du liker å lese. Det finnes tegne- og maleklubber de fleste steder, mange steder har filmklubber. Det kan også være gode steder å begynne, siden du sier du liker å lese, tegne, se film.

Anonymkode: 78053...623