Relasjonene mine har gått skeis hele livet

[AnonymBruker]

Du har blitt utredet, sier du. 

Har du fått oversikt over hvilke diagnoser de hat utelukket? De utreder ikke alle for alt, de utreder for diagnoser de mistenker kan ligge bak. F.eks autisme er ofte oversett hos kvinner, fordi de tilsynelatende fungerer nokså normalt sosialt, og avvik kan ses så små at de tolkes som en del av vedkommendes personlighet. 

Det er en tanke som bør tenkes når du har slitt i alle relasjoner, inkludert til egne foreldre og de andre ungene i barnehagen. Du kan ha vært uheldig og fått en skjevutvikling av sosiale årsaker fra start, men det er også mulig at årsaken til at foreldre ikke forstår barnets behov er at barnet er utenfor boksen. Tenk så mye juling et ADHD-barn ville få for få tiår siden, med fortvilte foreldre som ville tror at problematferd hos barnet måtte bety at de ikke tok hardt nok i. 

Anonymkode: 708eb...f04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det jeg ser når jeg leser er at du har traumer som trigges som gjør at du kommer utenfor ditt toleransevindu. Kroppen din er stresset og i beredskap. Det gjør det ekstra vanskelig. 

At de syns det er ubehagelig at du velger å ta det opp i etterkant virker litt rart. Det hadde vært enda rarere om du unngikk hele problemet syns jeg. 

Kan du fortelle dem at du har traumer som gjør at ting blir ekstra vanskelig og utfordrende for deg. Jeg er åpen med mine venner. De har litt mer forståelse samtidig som de har utfordret meg mye, men man må være trygg i seg selv psykisk, ellers blir man fort overkjørt av andre. Det vet best osv. Du må bare gjøre slik og slik.

Min erfaring er at det går i perioder. Det hjelper å trigge det som er vanskelig for da kan det minske. Det heter eksponeringsterapi. Så må man selv finne ut hvor mye man orker å utsette seg for i forhold til hvor mye energi man har.

Jeg har traumer selv så jeg har opplevd veldig mye av det du forteller her. 

Jeg fryser til om jeg får klem av mennesker jeg ikke er trygge på. 

Du er ikke alene om dette. Jeg har snakket med mange mennesker som har det slik som deg. 

Ta det litt med ro og prøv å slappe av. Ikke la de stresse deg. Det gjør deg ikke noe godt. Prøv om du kan bevare roen. Det er viktig. 

Så gjør noe ekstra godt for deg selv når ting går på tverke. 

Håper det blir bedre for deg ❤️

 

 

Anonymkode: 86feb...fb9

Takk for innspill. Tror du har rett i mye her. Men for eksempel kollegaer er vanskelig å kreve noe fra, og hvis ledelse har låst seg på at jeg må si unnskyld for alt og de ingenting så kjenner jeg på at min verdighet liksom blir litt pulverisert. Skulle ønske jeg klarte å tenke at jeg ikke trenger bekreftelse fra noen av dem, men sånn er det ikke, for de vil bruke ting mot meg i fremtiden hvis jeg tar på meg skylden for ting som står på dem og ikke meg. De vil forskyve eget ansvar over på meg. Det er uaktuelt for meg å stå i. 

Gjøre noe ekstra godt for meg selv ja. For meg så overlever jeg bedre hvis jeg føler at jeg ser bra ut. Har brukt en del sparepenger siste tiden på klær. Det har faktisk provosert noen at jeg kler meg og sminker meg ekstra pent på jobb (vi har ikke noen dresscode, må bare ikke kle meg vulgært). Men det er det eneste jeg virkelig mestrer nå. 

 

Anonymkode: d9d40...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du har blitt utredet, sier du. 

Har du fått oversikt over hvilke diagnoser de hat utelukket? De utreder ikke alle for alt, de utreder for diagnoser de mistenker kan ligge bak. F.eks autisme er ofte oversett hos kvinner, fordi de tilsynelatende fungerer nokså normalt sosialt, og avvik kan ses så små at de tolkes som en del av vedkommendes personlighet. 

Det er en tanke som bør tenkes når du har slitt i alle relasjoner, inkludert til egne foreldre og de andre ungene i barnehagen. Du kan ha vært uheldig og fått en skjevutvikling av sosiale årsaker fra start, men det er også mulig at årsaken til at foreldre ikke forstår barnets behov er at barnet er utenfor boksen. Tenk så mye juling et ADHD-barn ville få for få tiår siden, med fortvilte foreldre som ville tror at problematferd hos barnet måtte bety at de ikke tok hardt nok i. 

Anonymkode: 708eb...f04

Ja de har utredet for ADHD, personlighetsforstyrrelser, autisme. Men jeg er altfor sosial og kontaktsøkende til å diagnostiseres med autisme. Jeg er kjempegod på å få kontakt og danne relasjoner, men problemet oppstår i relasjonene. Jeg nevnte selv til utreder at jeg lurte på om jeg kunne ha PTSD, så de har nok vurdert dette også, men konkludert med det jeg skrev i HI. 

Anonymkode: d9d40...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det har faktisk provosert noen at jeg kler meg og sminker meg ekstra pent på jobb

Hvordan vet du dette?

Anonymkode: a7ccc...e69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Takk for innspill. Tror du har rett i mye her. Men for eksempel kollegaer er vanskelig å kreve noe fra, og hvis ledelse har låst seg på at jeg må si unnskyld for alt og de ingenting så kjenner jeg på at min verdighet liksom blir litt pulverisert. Skulle ønske jeg klarte å tenke at jeg ikke trenger bekreftelse fra noen av dem, men sånn er det ikke, for de vil bruke ting mot meg i fremtiden hvis jeg tar på meg skylden for ting som står på dem og ikke meg. De vil forskyve eget ansvar over på meg. Det er uaktuelt for meg å stå i. 

Gjøre noe ekstra godt for meg selv ja. For meg så overlever jeg bedre hvis jeg føler at jeg ser bra ut. Har brukt en del sparepenger siste tiden på klær. Det har faktisk provosert noen at jeg kler meg og sminker meg ekstra pent på jobb (vi har ikke noen dresscode, må bare ikke kle meg vulgært). Men det er det eneste jeg virkelig mestrer nå. 

 

Anonymkode: d9d40...f1c

Da hadde jeg enten byttet jobb eller skrevet logg. Du kan ikke fortsette å ta på deg skyld du ikke har. Det er ikke rettferdig.

Stort sett så forstår de fleste hva som er rettferdig bare man tør å sette ord på det. Gjør de ikke det så er de ikke reale og veldig lite sympatiske mennesker. 

Det må du minne deg selv på. Mine arbeidsgivere forstår veldig godt min situasjon. Jeg er tydelig, konsis, konkret og ærlig. Orker ikke å forholde meg til mennesker som ikke er det. Da blir jeg syk pga mine traumer. 

Du har et ansvar for deg selv.

Har du vurdert å gå til legen med dette? 

Forklare situasjonen? 

Om du kan klare å sette ord på dette for legen din så vil jeg tro du blir sykmeldt, for dette er ikke bra for deg eller holdbart. 

Anonymkode: 86feb...fb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Takk for innspill. Tror du har rett i mye her. Men for eksempel kollegaer er vanskelig å kreve noe fra, og hvis ledelse har låst seg på at jeg må si unnskyld for alt og de ingenting så kjenner jeg på at min verdighet liksom blir litt pulverisert. Skulle ønske jeg klarte å tenke at jeg ikke trenger bekreftelse fra noen av dem, men sånn er det ikke, for de vil bruke ting mot meg i fremtiden hvis jeg tar på meg skylden for ting som står på dem og ikke meg. De vil forskyve eget ansvar over på meg. Det er uaktuelt for meg å stå i. 

Gjøre noe ekstra godt for meg selv ja. For meg så overlever jeg bedre hvis jeg føler at jeg ser bra ut. Har brukt en del sparepenger siste tiden på klær. Det har faktisk provosert noen at jeg kler meg og sminker meg ekstra pent på jobb (vi har ikke noen dresscode, må bare ikke kle meg vulgært). Men det er det eneste jeg virkelig mestrer nå. 

 

Anonymkode: d9d40...f1c

Hva er det konkret de mener du må ta ansvar for siden du må be om unnskyldning?

Kan du sette ord på det? 

Anonymkode: 86feb...fb9

[AnonymBruker]

Har du noen i nær familie du kan snakke fortrolig med, som kan hjelpe deg å forstå hvordan andre kan oppfatte deg? Evt. en tidligere venn du fortsatt har en ok tone med? Det kan hjelpe veldig. 
Du vet allerede at du har tendens til å tolke alt i verste mening, der har du en stor jobb å gjøre. Ellers kan det være noe med måten du kommuniserer på, forventninger til andre, holdninger eller annet. Lurt å grave litt, for å finne ut av årsaker.

Anonymkode: 87c1d...0bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da hadde jeg enten byttet jobb eller skrevet logg. Du kan ikke fortsette å ta på deg skyld du ikke har. Det er ikke rettferdig.

Stort sett så forstår de fleste hva som er rettferdig bare man tør å sette ord på det. Gjør de ikke det så er de ikke reale og veldig lite sympatiske mennesker. 

Det må du minne deg selv på. Mine arbeidsgivere forstår veldig godt min situasjon. Jeg er tydelig, konsis, konkret og ærlig. Orker ikke å forholde meg til mennesker som ikke er det. Da blir jeg syk pga mine traumer. 

Du har et ansvar for deg selv.

Har du vurdert å gå til legen med dette? 

Forklare situasjonen? 

Om du kan klare å sette ord på dette for legen din så vil jeg tro du blir sykmeldt, for dette er ikke bra for deg eller holdbart. 

Anonymkode: 86feb...fb9

Jeg skriver logg allerede, problemet er at ting skjer litt skjult og så får jeg skylden for å tolke ting i verste mening. Det er godt mulig at jeg gjør det, men hele ansvaret legges på meg og den andre parten får liksom «rett» i at man bare kan fortsette som før og ikke tenke noe mer over egen atferd. 

Men jo, jeg prøver å formulere meg så godt jeg kan når jeg først får rom til å tenke. Jeg bare er ikke helt sikker på at budskapet når frem, fordi jeg er jo store stygge ulven uansett kan det virke som. 

Nei dette er ikke bra for meg, det er helt sant. Men ting blir veldig mye verre når jeg ikke er på jobb, for tankene spinner og jeg får det så vondt med meg selv. Jeg lar dem definere meg og det er veldig usunt, og det forsterkes av å ikke være på jobb når de er på jobb. 

Anonymkode: d9d40...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan vet du dette?

Anonymkode: a7ccc...e69

Det har kommet noen spydige kommentarer. Det er lenge siden, men det var ikke noe god følelse. Jeg skulle ha latt det ligge og ignorert det, men jeg klarer sjelden det. 

Anonymkode: d9d40...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skriver logg allerede, problemet er at ting skjer litt skjult og så får jeg skylden for å tolke ting i verste mening. Det er godt mulig at jeg gjør det, men hele ansvaret legges på meg og den andre parten får liksom «rett» i at man bare kan fortsette som før og ikke tenke noe mer over egen atferd. 

Men jo, jeg prøver å formulere meg så godt jeg kan når jeg først får rom til å tenke. Jeg bare er ikke helt sikker på at budskapet når frem, fordi jeg er jo store stygge ulven uansett kan det virke som. 

Nei dette er ikke bra for meg, det er helt sant. Men ting blir veldig mye verre når jeg ikke er på jobb, for tankene spinner og jeg får det så vondt med meg selv. Jeg lar dem definere meg og det er veldig usunt, og det forsterkes av å ikke være på jobb når de er på jobb. 

Anonymkode: d9d40...f1c

Du kan ikke endre dem, men du kan endre måten du velger å forholde deg til det på. 

Anonymkode: 86feb...fb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er det konkret de mener du må ta ansvar for siden du må be om unnskyldning?

Kan du sette ord på det? 

Anonymkode: 86feb...fb9

Alt som har skjedd i fortiden, hvor ting jeg sa og gjorde ga dem ubehag. Men de ga også meg ubehag, som førte til at jeg sa de tingene jeg sa, og ingen anerkjenner det. 

Anonymkode: d9d40...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det har kommet noen spydige kommentarer. Det er lenge siden, men det var ikke noe god følelse. Jeg skulle ha latt det ligge og ignorert det, men jeg klarer sjelden det. 

Anonymkode: d9d40...f1c

Det må du lære deg. Da forstår jeg at du får vondt. Det var dette jeg mente med å være trygg i seg selv. Du må ikke tillegge andre så mye innflytelse på deg. Det er det du gjør. 

Dette kan du øve på. Det har jeg gjort. 

Dette er essensen av det som skjer i dine relasjoner. Nå som du er klar over det kan du gjøre noe med det.

Kritikk vil du alltid få uansett hvor du befinner deg. Hvordan du velger å forholde deg til dette er helt avgjørende for hvordan andre oppfatter deg. 

Øv deg på å øke tåleevnen din. Da vil det kunne gå bedre etterhvert. Gråten vil komme, men da kan du bearbeide. Så kommer du stadig videre. Ta kontroll over triggingen og prøv om du kan ligge i forkant. 

Jeg trigger meg selv aktivt for da vet jeg at jeg får det bedre psykisk. 

Gir dette mening for deg?

Anonymkode: 86feb...fb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Alt som har skjedd i fortiden, hvor ting jeg sa og gjorde ga dem ubehag. Men de ga også meg ubehag, som førte til at jeg sa de tingene jeg sa, og ingen anerkjenner det. 

Anonymkode: d9d40...f1c

Sjeldent andre mennesker anerkjenner noe som helst. Jo fortere du lærer deg det, jo bedre og lykkeligere vil du få det. 

Jeg heier på deg 🥳🥳🥳

Anonymkode: 86feb...fb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du noen i nær familie du kan snakke fortrolig med, som kan hjelpe deg å forstå hvordan andre kan oppfatte deg? Evt. en tidligere venn du fortsatt har en ok tone med? Det kan hjelpe veldig. 
Du vet allerede at du har tendens til å tolke alt i verste mening, der har du en stor jobb å gjøre. Ellers kan det være noe med måten du kommuniserer på, forventninger til andre, holdninger eller annet. Lurt å grave litt, for å finne ut av årsaker.

Anonymkode: 87c1d...0bd

Jeg snakker mye med samboer og med moren min. Det er til stor hjelp, men har sine begrensninger slik som at en samboer ikke kan fungere som psykolog, og mor er jo veldig biased siden hun har sine sårheter av at hun ikke var en god nok mor for meg i barndommen (selv om hun i stor grad erkjenner dette i dag).

Jeg håper at gruppeterapi kan være nøkkelen for meg. 

Anonymkode: d9d40...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det må du lære deg. Da forstår jeg at du får vondt. Det var dette jeg mente med å være trygg i seg selv. Du må ikke tillegge andre så mye innflytelse på deg. Det er det du gjør. 

Dette kan du øve på. Det har jeg gjort. 

Dette er essensen av det som skjer i dine relasjoner. Nå som du er klar over det kan du gjøre noe med det.

Kritikk vil du alltid få uansett hvor du befinner deg. Hvordan du velger å forholde deg til dette er helt avgjørende for hvordan andre oppfatter deg. 

Øv deg på å øke tåleevnen din. Da vil det kunne gå bedre etterhvert. Gråten vil komme, men da kan du bearbeide. Så kommer du stadig videre. Ta kontroll over triggingen og prøv om du kan ligge i forkant. 

Jeg trigger meg selv aktivt for da vet jeg at jeg får det bedre psykisk. 

Gir dette mening for deg?

Anonymkode: 86feb...fb9

Tusen takk, det er nyttig ja. Litt vanskelig å forholde seg til, men kan absolutt prøve. 

Nå som jeg har en stabil samboer og et stabilt hjem (som jeg ikke har hatt før i voksen alder) så er dette enklere. Men fordi ting henger igjen fra fortiden er det litt vanskelig å endre. Jeg skulle gjerne byttet jobb og startet med blanke ark på et annet sted, men det er ikke så enkelt akkurat nå å bytte jobb. 

 

Anonymkode: d9d40...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Sjeldent andre mennesker anerkjenner noe som helst. Jo fortere du lærer deg det, jo bedre og lykkeligere vil du få det. 

Jeg heier på deg 🥳🥳🥳

Anonymkode: 86feb...fb9

Men hvorfor jeg må anerkjenne alt og dem ingenting, det er det jeg strever med. Det er ikke rettferdig. 

Takk❤️

Anonymkode: d9d40...f1c

[AnonymBruker]

Mine tanker (jeg er syk og det blir kanskje rotete, spør om du lurer på noe): pga måten du har blitt møtt gjennom hele oppveksten så har du dårlig selvbilde og vanskeligheter med å sette grenser. Kanskje også med å vite hvor grensene dine går. Hvordan sette grenser når man ikke engang direkte har noen? Din erfaring er at andre kjører over deg. Du strever og gjør så godt du kan, du er garantert en god og empatisk person, men du blir bare behandlet dårlig, alltid. Ingen er like gode og empatiske tilbake og du blir syndebukken som du skriver. 

Hovedproblemet handler om at du ikke har bearbeidet alt det vonde inni deg. Alle vonde følelser av å alltid ha vært alene. Ikke ha noen som virkelig er der for deg. Når du ikke gjør dette, så fortsetter du i samme gamle spor og samme gamle vane. Som er å velge personer som ligner de du alltid har hatt rundt deg. Du velger, ubevisst, personer som ikke kan møte deg ordentlig, på et dypere plan. Relasjonen er dømt til å gå utover deg allerede fra start. Også føles det som at du er problemet nok en gang, for hvorfor skulle du ikke være det når alle sier det? Det er bare det at du ikke kjenner deg igjen i anklagene. Fordi de er falske.

Du har nok en gang møtt emosjonelt umodne personer som ikke kan ta ansvar for egne handlinger og skylder på alle andre. Så står du der da, veldig tilgjengelig for å få ansvaret. Du kikker og graver innover og prøver virkelig å finne ut hva som gikk galt. Det som gikk galt var dem, alltid dem. De evner ikke å se innover eller reflektere over egne handlinger, de leter bare etter en syndebukk. Og disse menneskene tiltrekker du deg eller du blir tiltrukket av dem. Fordi de er noe kjent for deg, for nervesystemet ditt. 

Jeg var altfor lenge i dette sporet selv og det er ufattelig ødeleggende. Jeg klarte heldigvis å våkne opp og forstå sammenhengen. Jeg har kommet en lang vei i helingen, men har enda langt igjen. En stor forskjell er derimot at jeg nå finner og velger sunnere mennesker. Ingen rundt meg anklager meg lenger for alt mulig. Eller for noe som helst. Jeg begynner å se at jeg faktisk er den bra personen som jeg selv egentlig syntes at jeg var hele tiden. Folk liker meg, de vil være med meg og det er sunne forhold! Altså, forskjellen dette gjør for meg er ekstrem! Jeg var faktisk hele tiden en bra person, men jeg omga meg med totalt feil mennesker. 

Jeg vet det er litt fy fy å si, men TikTok har hjulpet meg veldig for å klare å se mønstrene, for å bygge meg opp og for å ta meg dit jeg er idag. Antakelig hadde jeg ikke vært her jeg er nå uten TikTok. Jeg har i og for seg også en bok å anbefale om du er interessert. Adult Children of Emotionally Immature Parents av Lindsay C Gibson. 

Anonymkode: 5a722...0f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Tusen takk, det er nyttig ja. Litt vanskelig å forholde seg til, men kan absolutt prøve. 

Nå som jeg har en stabil samboer og et stabilt hjem (som jeg ikke har hatt før i voksen alder) så er dette enklere. Men fordi ting henger igjen fra fortiden er det litt vanskelig å endre. Jeg skulle gjerne byttet jobb og startet med blanke ark på et annet sted, men det er ikke så enkelt akkurat nå å bytte jobb. 

 

Anonymkode: d9d40...f1c

Det forstår jeg. Takk for at du åpnet deg. Det er ikke alltid så lett å finne ut alt alene. Ikke for meg heller. 

Gjør du så godt du kan så kan du ikke gjøre bedre. Lov meg at du minner deg selv på det. Du er god nok ❤️ 

Anonymkode: 86feb...fb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Mine tanker (jeg er syk og det blir kanskje rotete, spør om du lurer på noe): pga måten du har blitt møtt gjennom hele oppveksten så har du dårlig selvbilde og vanskeligheter med å sette grenser. Kanskje også med å vite hvor grensene dine går. Hvordan sette grenser når man ikke engang direkte har noen? Din erfaring er at andre kjører over deg. Du strever og gjør så godt du kan, du er garantert en god og empatisk person, men du blir bare behandlet dårlig, alltid. Ingen er like gode og empatiske tilbake og du blir syndebukken som du skriver. 

Hovedproblemet handler om at du ikke har bearbeidet alt det vonde inni deg. Alle vonde følelser av å alltid ha vært alene. Ikke ha noen som virkelig er der for deg. Når du ikke gjør dette, så fortsetter du i samme gamle spor og samme gamle vane. Som er å velge personer som ligner de du alltid har hatt rundt deg. Du velger, ubevisst, personer som ikke kan møte deg ordentlig, på et dypere plan. Relasjonen er dømt til å gå utover deg allerede fra start. Også føles det som at du er problemet nok en gang, for hvorfor skulle du ikke være det når alle sier det? Det er bare det at du ikke kjenner deg igjen i anklagene. Fordi de er falske.

Du har nok en gang møtt emosjonelt umodne personer som ikke kan ta ansvar for egne handlinger og skylder på alle andre. Så står du der da, veldig tilgjengelig for å få ansvaret. Du kikker og graver innover og prøver virkelig å finne ut hva som gikk galt. Det som gikk galt var dem, alltid dem. De evner ikke å se innover eller reflektere over egne handlinger, de leter bare etter en syndebukk. Og disse menneskene tiltrekker du deg eller du blir tiltrukket av dem. Fordi de er noe kjent for deg, for nervesystemet ditt. 

Jeg var altfor lenge i dette sporet selv og det er ufattelig ødeleggende. Jeg klarte heldigvis å våkne opp og forstå sammenhengen. Jeg har kommet en lang vei i helingen, men har enda langt igjen. En stor forskjell er derimot at jeg nå finner og velger sunnere mennesker. Ingen rundt meg anklager meg lenger for alt mulig. Eller for noe som helst. Jeg begynner å se at jeg faktisk er den bra personen som jeg selv egentlig syntes at jeg var hele tiden. Folk liker meg, de vil være med meg og det er sunne forhold! Altså, forskjellen dette gjør for meg er ekstrem! Jeg var faktisk hele tiden en bra person, men jeg omga meg med totalt feil mennesker. 

Jeg vet det er litt fy fy å si, men TikTok har hjulpet meg veldig for å klare å se mønstrene, for å bygge meg opp og for å ta meg dit jeg er idag. Antakelig hadde jeg ikke vært her jeg er nå uten TikTok. Jeg har i og for seg også en bok å anbefale om du er interessert. Adult Children of Emotionally Immature Parents av Lindsay C Gibson. 

Anonymkode: 5a722...0f5

Tusen takk. Holdt pusten mens jeg leste dette for jeg føler at det stemmer, men jeg våger liksom ikke å tro på det for de MÅ jo ha rett siden alle har sagt det samme om meg hele veien? 
Og hva med når dette er kollegaer? Når de nekter å reflektere innover og sier alt var min skyld og jeg må si unnskyld og ikke dem? Og lederen min? De MÅ jo ha rett? Jeg har jo ikke valgt å omgås disse menneskene… 

Anonymkode: d9d40...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det forstår jeg. Takk for at du åpnet deg. Det er ikke alltid så lett å finne ut alt alene. Ikke for meg heller. 

Gjør du så godt du kan så kan du ikke gjøre bedre. Lov meg at du minner deg selv på det. Du er god nok ❤️ 

Anonymkode: 86feb...fb9

Takk❤️❤️

Anonymkode: d9d40...f1c