Relasjonene mine har gått skeis hele livet

[AnonymBruker]

Jeg er så sliten nå at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Samboer er borte i helgen og jeg strever med å være alene fordi tankene om dette blir helt altoverskyggende. Jeg har det helt fint ellers men dette har tært på meg over tid og snart er det ikke mer igjen av meg. 

Jeg har ingen diagnose, for det har jeg blitt utredet for, men psykiatere og psykologer mener at pga mye belastning i relasjoner som jeg har måttet oppleve (foreldre som ikke forsto mine behov og ikke anerkjente følelsene mine, mobbing i barnehagen og hele grunnskolen, ingen stabile vennerelasjoner i oppveksten, voldtekt som ung voksen, psykisk mishandling fra kjærester, og alle vennerelasjoner som har gått skeis i voksen alder) , så har jeg endt opp med et strev som gjør at jeg fortsatt sliter med relasjoner. Jeg har aldri forstått hva som har gått galt i relasjonene og jeg har aldri fått hjelp til å forstå det heller. Og veldig ofte har jeg følt at jeg alltid blir syndebukk og at all skyld blir fordelt til meg. Selv i konflikter der alle vet at den andre også har opptrådt dumt. Og det føles alltid veldig urettferdig, og til tross for veldig dårlig selvbilde har jeg forstått at jeg må beholde en viss verdighet og kan ikke ta på meg skylden for det andre har sagt og gjort mot meg også. 

Nå er jeg så utslitt og sliten av dette med relasjonene at en del av meg kjenner at jeg snart ikke orker mer. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med meg selv eller hvor jeg skal gjøre av meg. 

Jeg har blitt anbefalt gruppeterapi og skal begynne i dette snart, men vil jo ikke få noen eventuell effekt av behandling før etter mange samtaler både med terapeuten og med gruppa. 

Kan noen her bare fortelle meg at de opplever noe lignende og gi meg litt håp? Det er jo ikke lov å skrive noe om selvmordstanker her, og jeg har ikke det heller egentlig, men jeg bare har så utrolig lite igjen å gå på og jeg orker virkelig ikke mer snart…. 

Anonymkode: d9d40...f1c

[AnonymBruker]

Kan du beskrive noen av de relasjonene som har gått galt? 

Er det noen spesielle situasjoner som du kan huske gjorde veldig inntrykk på deg?

Anonymkode: 86feb...fb9

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Nå har jeg kommet til et punkt i livet hvor jeg ikke klarer lengre å inngå i dype relasjoner. Jeg leste i en annen tråd om ei som har engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse og kunne kjenne meg veldig igjen i mye av det hun beskrev. Ikke for å selvdiagnosere meg selv, men jeg fant en liten trygghet i den diagnosen og behandlingsformene for det. Mentaliserings basert  terapi og kognitiv adferdsterapi. Begge de behandlings metodene tror jeg uansett er gull for både deg og meg som sliter med relasjons bygging. Jeg tror mye av det du og jeg føler i møte med andre mennesker kanskje er redsel for å bli avvist eller at man aldri føler seg god nok på grunn av ens tidligere erfaringer i relasjoner. Vet ikke om dette hjelper så mye, men anbefaler deg å lese opp på det selv om hverken jeg eller du har den diagnosen.

Anonymkode: fb60f...81f

[AnonymBruker]

Har du vurdert å ta kontakt med noen av de tidligere relasjonene for å høre hva som gikk galt? Det kan kanskje være litt brutalt, men da får du forhåpentligvis ihvertfall kanskje noen svar.

Anonymkode: a7ccc...e69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Kan du beskrive noen av de relasjonene som har gått galt? 

Er det noen spesielle situasjoner som du kan huske gjorde veldig inntrykk på deg?

Anonymkode: 86feb...fb9

Det som er vanskelig for meg er jo å beskrive hva som har gått galt. For jeg har aldri forstått eller fått hjelp til å forstå det. Og hadde jeg beskrevet noe av det her tror jeg det fort kunne blitt misforstått eller at jeg hadde ikke klart å få frem saken godt nok med alle sider av saken til at man kunne analysere det her over et forum. Eneste jeg klarer å hekte det til er det jeg beskriver i HI, om at jeg opplever at jeg alltid urettvist blir tildelt all skyld, også der andre har opptrådt dumt (og det har blitt kommentert utenfra at vedkommende oppførte seg dumt). 

Anonymkode: d9d40...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Kan du beskrive noen av de relasjonene som har gått galt? 

Er det noen spesielle situasjoner som du kan huske gjorde veldig inntrykk på deg?

Anonymkode: 86feb...fb9

Jeg kan beskrive en situasjon forresten. En jentegjeng der jeg gjorde alt jeg kunne for å være god venninne for alle. Alle slet psykisk og jeg var den som hadde det bedre den gangen. Og jeg strakk meg så langt for noen av dem at de sugde livet ut av meg. Viste seg etterhvert at de baksnakket meg. Jeg endte vennskapet til dem etter at de tvang meg til å invitere en gjest til min egen fest, som jeg ikke ønsket å ha hjemme hos meg. De mente jeg var ekskluderende som ikke ville ha denne personen med på min fest. Denne personen var kun en bekjent jeg hadde truffet et par ganger, men som allerede hadde rukket å ødelegge et vors jeg hadde med klaging og veldig dårlig stemning. 

Anonymkode: d9d40...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Nå har jeg kommet til et punkt i livet hvor jeg ikke klarer lengre å inngå i dype relasjoner. Jeg leste i en annen tråd om ei som har engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse og kunne kjenne meg veldig igjen i mye av det hun beskrev. Ikke for å selvdiagnosere meg selv, men jeg fant en liten trygghet i den diagnosen og behandlingsformene for det. Mentaliserings basert  terapi og kognitiv adferdsterapi. Begge de behandlings metodene tror jeg uansett er gull for både deg og meg som sliter med relasjons bygging. Jeg tror mye av det du og jeg føler i møte med andre mennesker kanskje er redsel for å bli avvist eller at man aldri føler seg god nok på grunn av ens tidligere erfaringer i relasjoner. Vet ikke om dette hjelper så mye, men anbefaler deg å lese opp på det selv om hverken jeg eller du har den diagnosen.

Anonymkode: fb60f...81f

Tusen takk for fint svar. Denne diagnosen passer nok ikke meg dessverre, da jeg ikke er unnvikende. Håper at du finner svar for deg i den og at du får hjelp❤️

Anonymkode: d9d40...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Har du vurdert å ta kontakt med noen av de tidligere relasjonene for å høre hva som gikk galt? Det kan kanskje være litt brutalt, men da får du forhåpentligvis ihvertfall kanskje noen svar.

Anonymkode: a7ccc...e69

Problemet er at mange av de opplever jeg at har fordelt all skyld til meg når jeg har opplevd det urettferdig, så hvis jeg kontakter de i ettertid så får de jo liksom rett. 

Anonymkode: d9d40...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Problemet er at mange av de opplever jeg at har fordelt all skyld til meg når jeg har opplevd det urettferdig, så hvis jeg kontakter de i ettertid så får de jo liksom rett. 

Anonymkode: d9d40...f1c

Men hvordan du opplever det stemmer ikke nødvendigvis med hvordan ting faktisk er.

Anonymkode: a7ccc...e69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det som er vanskelig for meg er jo å beskrive hva som har gått galt. For jeg har aldri forstått eller fått hjelp til å forstå det. Og hadde jeg beskrevet noe av det her tror jeg det fort kunne blitt misforstått eller at jeg hadde ikke klart å få frem saken godt nok med alle sider av saken til at man kunne analysere det her over et forum. Eneste jeg klarer å hekte det til er det jeg beskriver i HI, om at jeg opplever at jeg alltid urettvist blir tildelt all skyld, også der andre har opptrådt dumt (og det har blitt kommentert utenfra at vedkommende oppførte seg dumt). 

Anonymkode: d9d40...f1c

Jeg forventer ikke at du vet hva som har gått galt. Om du kunne beskrevet en situasjon, eller funnet noe lignende så er det lettere å svare deg. 

At andre opptrår dumt kan være vanskelig å forhindre. Det har egentlig ikke så mye å si. Det er hvordan du velger å håndtere det som er vesentlig. 

Viser du feks emosjonell ustabilitet, så vil de fleste mennesker avvise deg for de vet ikke hvordan de skal forholde seg til det. 

Jeg vet hvordan det er. Har vært der selv, men jeg klarer å sette grenser. Finner meg ikke i tull fra andre. 

Er du ikke trygg på deg selv så får du vondt. Det er mange mennesker som ikke er noe gode. 

Det er litt vanskelig å gi råd eller svare deg når du ikke har konkrete eksempler. 

Jeg vil bare prøve å hjelpe deg om jeg kan. 

Anonymkode: 86feb...fb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg forventer ikke at du vet hva som har gått galt. Om du kunne beskrevet en situasjon, eller funnet noe lignende så er det lettere å svare deg. 

At andre opptrår dumt kan være vanskelig å forhindre. Det har egentlig ikke så mye å si. Det er hvordan du velger å håndtere det som er vesentlig. 

Viser du feks emosjonell ustabilitet, så vil de fleste mennesker avvise deg for de vet ikke hvordan de skal forholde seg til det. 

Jeg vet hvordan det er. Har vært der selv, men jeg klarer å sette grenser. Finner meg ikke i tull fra andre. 

Er du ikke trygg på deg selv så får du vondt. Det er mange mennesker som ikke er noe gode. 

Det er litt vanskelig å gi råd eller svare deg når du ikke har konkrete eksempler. 

Jeg vil bare prøve å hjelpe deg om jeg kan. 

Anonymkode: 86feb...fb9

Takk for at du ønsker å hjelpe. Jeg har ikke tenkt på det på denne måten før, for jeg har ikke fått noen mulighet til å ha den innfallsvinkelen, om å se på hvordan jeg håndterer ting og om jeg viser emosjonell ustabilitet. Skulle ønske jeg fikk en slik type behandling med bevisstgjøring i relasjonene mine i tidlig voksen alder. 

Jeg skrev et svar med et eksempel om en jentegjeng jeg var i, rett under mitt forrige svar, så du det?

Kom på etter at jeg postet det, at de jentene mente jeg krevde for mye av dem. Men de sa det bare bak ryggen min. Andre har ment at jeg tolker ting i verste mening. Noen har sagt de blir redde for hvordan de skal formulere seg så jeg ikke tar ting ille opp. Men jeg kan jo ikke bruke den informasjonen til noe for jeg føler det jeg føler i situasjonen, hvordan skal jeg liksom endre hvordan jeg opplever ting? Mindfullness fungerer ikke for det har jeg prøvd. Så håper gruppeterapi kan fungere. 

 

Anonymkode: d9d40...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Kom på etter at jeg postet det, at de jentene mente jeg krevde for mye av dem. Men de sa det bare bak ryggen min. Andre har ment at jeg tolker ting i verste mening. Noen har sagt de blir redde for hvordan de skal formulere seg så jeg ikke tar ting ille opp.

Men da har du jo noen svar, kanskje du skal ta det opp i behandling?

Anonymkode: a7ccc...e69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Takk for at du ønsker å hjelpe. Jeg har ikke tenkt på det på denne måten før, for jeg har ikke fått noen mulighet til å ha den innfallsvinkelen, om å se på hvordan jeg håndterer ting og om jeg viser emosjonell ustabilitet. Skulle ønske jeg fikk en slik type behandling med bevisstgjøring i relasjonene mine i tidlig voksen alder. 

Jeg skrev et svar med et eksempel om en jentegjeng jeg var i, rett under mitt forrige svar, så du det?

Kom på etter at jeg postet det, at de jentene mente jeg krevde for mye av dem. Men de sa det bare bak ryggen min. Andre har ment at jeg tolker ting i verste mening. Noen har sagt de blir redde for hvordan de skal formulere seg så jeg ikke tar ting ille opp. Men jeg kan jo ikke bruke den informasjonen til noe for jeg føler det jeg føler i situasjonen, hvordan skal jeg liksom endre hvordan jeg opplever ting? Mindfullness fungerer ikke for det har jeg prøvd. Så håper gruppeterapi kan fungere. 

 

Anonymkode: d9d40...f1c

Baksnakking er ikke greit. Det skal du ikke akseptere. Da må du konfrontere dem, og få dem til å komme konkrete eksempler på hva det er som gjør at du er en krevende person å forholde seg til. Det er ikke alt vi er bevisste på. Noe kan handle om mønstre. Det som ofte gjentar seg må man prøve å være bevisst på. Se for deg at du skal prøve å knekke/løse en kode. Du må jo ikke gi deg før du har knekt den. 

Ta avstand til problemet og ikke tenk at du er et problem. Du har et problem med å forstå dem, og de har et problem med å forstå deg. Det kan skape brudd i gjensidig kommunikasjon. Ikke påta deg all skyld. Dialog er en toveis kommunikasjon ellers er det en monolog som i en tale. 

Du må bli trygg på deg selv så du kan vite med deg selv hva du kan ta seriøst eller ikke. Få dem til å forklare ordentlig.

Oppfører de seg irrasjonellt og sier du lager drama så er de ikke gode mennesker. Da oppfører de seg ikke greit. 

Håper du ser forskjellen og hva jeg vil fram til. 

Når andre mennesker kommer med en påstand overfor meg.

Feks Jeg er teit.

Da spør jeg: Hva er det jeg gjør som gjør at dere tenker jeg er teit?

Jeg forventer et konkret svar på det. Får jeg ikke det så er det: "Hadet bra. Snakkes aldri". 

Da gjør jeg meg selv beinhard. Slike mennesker vil en jo ikke noe godt. Det merkes jo. 

Gir dette mening for deg?

Synes du dette virker logisk?

 

Anonymkode: 86feb...fb9

[AnonymBruker]

Kan høres ut som du har borderline, som meg. Heldigvis veldig gode sjangser for bedring og gruppeterapi hjalp meg mye (å se seg selv og sine følelser i relasjon til andres, få tilbakemeldinger og lære å gi på en god måte, sette grenser osv). Lykke til 💕

Anonymkode: 5e291...56c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Problemet er at mange av de opplever jeg at har fordelt all skyld til meg når jeg har opplevd det urettferdig, så hvis jeg kontakter de i ettertid så får de jo liksom rett. 

Anonymkode: d9d40...f1c

De får bare rett om du blir overemosjonell, og ikke klarer å styre emosjonene dine.

Om man tar ting litt nært så er det ekstra viktig å sette grenser. 

Når man feks merker at emosjonene kommer, og det blir vanskelig så er det lov å si at man trenger en pause. Nå ble det litt mye. 

 

Anonymkode: 86feb...fb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Kan høres ut som du har borderline, som meg. Heldigvis veldig gode sjangser for bedring og gruppeterapi hjalp meg mye (å se seg selv og sine følelser i relasjon til andres, få tilbakemeldinger og lære å gi på en god måte, sette grenser osv). Lykke til 💕

Anonymkode: 5e291...56c

Jeg har ikke noen diagnose, har jo blitt utredet. 
Takk for det❤️

Anonymkode: d9d40...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Baksnakking er ikke greit. Det skal du ikke akseptere. Da må du konfrontere dem, og få dem til å komme konkrete eksempler på hva det er som gjør at du er en krevende person å forholde seg til. Det er ikke alt vi er bevisste på. Noe kan handle om mønstre. Det som ofte gjentar seg må man prøve å være bevisst på. Se for deg at du skal prøve å knekke/løse en kode. Du må jo ikke gi deg før du har knekt den. 

Ta avstand til problemet og ikke tenk at du er et problem. Du har et problem med å forstå dem, og de har et problem med å forstå deg. Det kan skape brudd i gjensidig kommunikasjon. Ikke påta deg all skyld. Dialog er en toveis kommunikasjon ellers er det en monolog som i en tale. 

Du må bli trygg på deg selv så du kan vite med deg selv hva du kan ta seriøst eller ikke. Få dem til å forklare ordentlig.

Oppfører de seg irrasjonellt og sier du lager drama så er de ikke gode mennesker. Da oppfører de seg ikke greit. 

Håper du ser forskjellen og hva jeg vil fram til. 

Når andre mennesker kommer med en påstand overfor meg.

Feks Jeg er teit.

Da spør jeg: Hva er det jeg gjør som gjør at dere tenker jeg er teit?

Jeg forventer et konkret svar på det. Får jeg ikke det så er det: "Hadet bra. Snakkes aldri". 

Da gjør jeg meg selv beinhard. Slike mennesker vil en jo ikke noe godt. Det merkes jo. 

Gir dette mening for deg?

Synes du dette virker logisk?

 

Anonymkode: 86feb...fb9

Tusen takk for innspill. Det virker absolutt logisk. Men tingen er at jeg gjør nettopp dette, tar ikke på meg all skyld, krever at de også ser sin del av ting. Men de vil ikke det. Dette har forøvrig skjedd med kollegaer også og leder mente jeg måtte si unnskyld, med andre ord påta meg all skyld. Samtidig som dette kravet ikke ble stilt de andre. For meg er det fullstendig urettferdig å bli avkrevd å si unnskyld for ting jeg har gjort feil og så skal ikke andre ta ansvar for det man selv har gjort. Jeg må ta hele skylden liksom. 

En annen ting som skjer er at når jeg blir konfrontert med noe ubehagelig så fryser jeg til. Jeg klarer ikke svare for meg. Og derfor har jeg tatt det opp i etterkant og så har folk reagert på at jeg har tatt det opp i etterkant for det var ubehagelig. Så med andre ord klarer jeg ikke stå i en ubehagelig konfrontasjon når de svarer imot med negative tilbakemeldinger om meg, for jeg blir helt fryst og lei meg og vet ikke hva jeg skal si før jeg får tenkt på det i mange dager etterpå. Og når folk opplever det som ugreit at jeg tar opp ting i ettertid så blir det jo veldig ubalanse i relasjonene.
 

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

De får bare rett om du blir overemosjonell, og ikke klarer å styre emosjonene dine.

Om man tar ting litt nært så er det ekstra viktig å sette grenser. 

Når man feks merker at emosjonene kommer, og det blir vanskelig så er det lov å si at man trenger en pause. Nå ble det litt mye. 

 

Anonymkode: 86feb...fb9

Ja men hvis jeg da kommer tilbake etter en pause som da må være over litt tid for min del før jeg kan svare, så får jeg bare skylda for at jeg har oppført meg ubehagelig som har tatt det opp i etterkant. 

Anonymkode: d9d40...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men da har du jo noen svar, kanskje du skal ta det opp i behandling?

Anonymkode: a7ccc...e69

Ja, tenker gjøre det. 

Anonymkode: d9d40...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tusen takk for innspill. Det virker absolutt logisk. Men tingen er at jeg gjør nettopp dette, tar ikke på meg all skyld, krever at de også ser sin del av ting. Men de vil ikke det. Dette har forøvrig skjedd med kollegaer også og leder mente jeg måtte si unnskyld, med andre ord påta meg all skyld. Samtidig som dette kravet ikke ble stilt de andre. For meg er det fullstendig urettferdig å bli avkrevd å si unnskyld for ting jeg har gjort feil og så skal ikke andre ta ansvar for det man selv har gjort. Jeg må ta hele skylden liksom. 

En annen ting som skjer er at når jeg blir konfrontert med noe ubehagelig så fryser jeg til. Jeg klarer ikke svare for meg. Og derfor har jeg tatt det opp i etterkant og så har folk reagert på at jeg har tatt det opp i etterkant for det var ubehagelig. Så med andre ord klarer jeg ikke stå i en ubehagelig konfrontasjon når de svarer imot med negative tilbakemeldinger om meg, for jeg blir helt fryst og lei meg og vet ikke hva jeg skal si før jeg får tenkt på det i mange dager etterpå. Og når folk opplever det som ugreit at jeg tar opp ting i ettertid så blir det jo veldig ubalanse i relasjonene.
 

Ja men hvis jeg da kommer tilbake etter en pause som da må være over litt tid for min del før jeg kan svare, så får jeg bare skylda for at jeg har oppført meg ubehagelig som har tatt det opp i etterkant. 

Anonymkode: d9d40...f1c

Det jeg ser når jeg leser er at du har traumer som trigges som gjør at du kommer utenfor ditt toleransevindu. Kroppen din er stresset og i beredskap. Det gjør det ekstra vanskelig. 

At de syns det er ubehagelig at du velger å ta det opp i etterkant virker litt rart. Det hadde vært enda rarere om du unngikk hele problemet syns jeg. 

Kan du fortelle dem at du har traumer som gjør at ting blir ekstra vanskelig og utfordrende for deg. Jeg er åpen med mine venner. De har litt mer forståelse samtidig som de har utfordret meg mye, men man må være trygg i seg selv psykisk, ellers blir man fort overkjørt av andre. Det vet best osv. Du må bare gjøre slik og slik.

Min erfaring er at det går i perioder. Det hjelper å trigge det som er vanskelig for da kan det minske. Det heter eksponeringsterapi. Så må man selv finne ut hvor mye man orker å utsette seg for i forhold til hvor mye energi man har.

Jeg har traumer selv så jeg har opplevd veldig mye av det du forteller her. 

Jeg fryser til om jeg får klem av mennesker jeg ikke er trygge på. 

Du er ikke alene om dette. Jeg har snakket med mange mennesker som har det slik som deg. 

Ta det litt med ro og prøv å slappe av. Ikke la de stresse deg. Det gjør deg ikke noe godt. Prøv om du kan bevare roen. Det er viktig. 

Så gjør noe ekstra godt for deg selv når ting går på tverke. 

Håper det blir bedre for deg ❤️

 

 

Anonymkode: 86feb...fb9

[Grüner]

Ikke så lett å si hvorfor du sliter med relasjoner ut fra det lille vi får vite her og siden vi bare får sett ditt perspektiv. Men siden du sliter med relasjoner er det veldig bra at du har fått plass på gruppeterapi.