Kan man bli "overelsket"?

[Zafran]

Takknemmelig for noen synspunkter her.

Er i et samboer forhold med en mann (flyttet sammen for 2 måneder siden, ble sammen for 1 år siden)

Jeg er forholdsvis selvstendig, og tror at man må være et individ selv om man lever i et parforhold. Han er tydeligvis av en annen oppfattning. Han er verdens snilleste, jeg vet han ville gått gjennom ild for meg, men det er så vondt å se at et annet menneske forlater/ofrer alle sine prinsipper, sitt engasjement, for å beholde et annet. Han har rett ut blitt en tøffel. Spør hvem jeg snakker med, hvem jeg fikk tekstmelding av, ringer 10 ganger om dagen om vi ikke er sammen, føler at jeg ikke en gang får være i fred på toalettet Er dette snilt? Jeg vet han bare vil være god, men jeg føler meg helt kvalt.

Jeg har bedt pent om litt space, men det gjør det bare enda verre- han blir knust, seier han nekter å gi opp, alltid vil elske meg, kommer til å gi opp livet hvis vi ikke klarer dette osv. Og jeg føler meg presset. Ansvarlig- jeg vet ikke.

Samlivet lider selvfølgelig også av dette. Vi har ikke "vært sammen" på over 1,5 måned. (han repekterer dette fullt ut, prøver aldri å presse meg) Følelsene mine er helt borte- han fungerer mer som en lillebror enn noe annet- må passse på, støtte han, trøste hele tiden. Selv på mitt svakeste er jeg sterkere enn han, jeg føler meg ensom.

Han er usikker på meg fordi jeg ikke klarer å leve i symbiose med annet menneske, at jeg har egne venner, og vil ha mitt eget liv, samtidig som vi er sammen. Det er vel årsaken til at han reagerer som han gjør. Jo hardere han holder, jo mer flykter jeg

Har jeg blitt elsket i hjel? Jeg vet ikke om jeg klarer mer av dette, selv om jeg vet at ingen vil ta vare på meg resten av livet mer enn han. Det vil bli trygt på alle måter, men er det verdt det?

Bekalger at dette ble litt langt, er bare ufattelig frustrert og trist. Håper at noen kan hjelpe meg å sette ting litt i perspektiv. Takknemmelig for alle svar

Vennlig hilsen ny forum bruker

[Shea]

Høres ut som typen din har et seriøst problem med sin egen selvtllit.

Første jeg tenkte var : Trøbbel og stalker.

Tror om han fortsetter på dette viset som du beskriver er det sansynligvis tryggest å forlate før det blir en besettelse for han.

Ofte kan det gå galt med slike mennesker som er så besatt. Det er en mulighet for at besettelsen blir så sterk at dem tyr til urasjonelle og stygge reaskjoner som voldt og forfølgelse.

Rådet mitt blir å skrive et brev eller ta en skikkelig sammtale. Virker ikke det så forlat han.

[Gjest Gjest]

Uff, jeg føler med deg!

En slik mann har jeg også vært sammen med. Han var som en stor bomsete, logrende hund,overlykkelig for å se meg, alltid i håp om at jeg skulle "aktivisere" han med noe. Jeg gjorde slutt etter fire måneder (bodde ikke sammen, da!), for jeg orket virkelig ikke all hengivenheten.

For min del holder det ikke å ha en snill og føyelig type. Jeg må ha en mann jeg kan tja - hva da? Ære og respektere? Vel, i hvert fall beundre på en måte. Og en snill "dott" klarer man ikke respektere og beundre, dessverre.

Slik du beskriver han, kan jeg ikke helt tro at han vil endre seg raskt nok til å redde forholdet. Men du vet selv hva du tåler. Det skumle med en sånn type er, som du sier; man føler seg som mor eller beskyttende storesøster, og ikke kjæreste og elskerinne.

Men husk: Du er ikke ansvarlig for andres lykke. Ikke bli i forholdet hvis det ikke kan forandres til å bli mer likevektig. Han blir sannsynligvis veldig fortvilet, men du får hjelpe han på vei til større selvinnsikt. Jeg fikk min eks inn i en samtalegruppe (det viste seg at han hadde lettere personlighetsforstyrrelse, noe med sosial angst): Det var ikke lett å avslutte forholdet når jeg visste han ikke hadde det bra med seg selv, men jeg hadde altså ikke ork eller kapasitet (eller lyst) til å bli spesialsykepleier og mamma for en jevnaldrende. Jeg hadde større ambisjoner for meg selv - jeg ville være i et "voksent" , likeverdig forhold.

Du er nødt til å snakke med han, og sikkert mange ganger, inntil det bryter det skallet han har rundt seg for å beskytte seg mot verden(?)

Visdomsord på veien som jeg selv har levd etter mange ganger:

"Det er ikke lett å forandre seg, men det er det eneste som nytter!"

Jeg må også legge til at jeg også kjenner til problemet fra den andre siden, da jeg selv var ung og usikker for femten år siden, og svært tiltrukket av en sterk personlighet av en mann jeg var sammen med. Jeg "trengte" en sterk ryggrad som han, og hadde panikk for å bli dumpet... Så var det det som skjedde tilslutt, etter å ha klamret meg til han i årevis. Og gjett hva?! Jeg overlevde fint! Jeg lærte til og med å bli mer selvstendig etterpå!

[Gjest Gjest]

Ny tråd om samme tema, fra samme nick? Hvorfor det?

[Gjest ¤Humlen¤]

Det er jo ikke snakk om at han er "for snil"! han eier ikke egen integritet. Det er kjedelig med mennesker uten selvtillit og ambisjoner - dessverre.

[Gjest Gjest]

Har jeg blitt elsket i hjel? Jeg vet ikke om jeg klarer mer av dette, selv om jeg vet at ingen vil ta vare på meg resten av livet mer enn han. Det vil bli trygt på alle måter, men er det verdt det?

←

Nei, du blir ikke elsket ihjel. For dette er på ingen måte kjærlighet.

Jeg vet ikke om jeg klarer mer av dette, selv om jeg vet at ingen vil ta vare på meg resten av livet mer enn han. Det vil bli trygt på alle måter, men er det verdt det?

←

Er trygghet så viktig for deg at du er villig til å leve resten av livet sammen med en mann som ikke klarer å elske deg på en oppriktig måte, men som er avhengig av deg for selv å kunne leve?

Tror du virkelig en mann som ikke er i stand til å være lykkelig og ta vare på seg selv, sitt eget liv og sin egen lykke uavhengig av andre mennesker, vil være i stand til å ta vare på deg, ditt liv og din lykke?

Nei. Det er ikke verdt det.

Gjør deg selv en tjeneste og kom deg ut av dette forholdet.

Gjør ham en tjeneste og gi ham frihet til å bli kjent med seg selv, slik at han kan erfare hvordan det er å ta vare på seg selv og sin egen lykke helt uavhengig av andre mennesker.

Fortsetter du dette forholdet med de følelsene du har allerede nå gjør du dere begge en bjørnetjeneste. Det er ingen tjent med.

[Nelle]

Var meg over der.