Hvordan tenker du?

[Gjest Gjest_Mia_*]

Jeg lå og stusset litt på dette inatt, hvordan folk tenker. Selv tenker jeg sjelden i hele setninger, stort sett bare "fornemmer" jeg tankene. Har ingen direkte indre monolog med meg selv, ord for ord. Opplever at det ikke trengs, jeg trenger jo ikke sette ord på tankene for å vite hva jeg selv tenker.

Men jeg ble litt nysgjerrig på hvordan andre folk har det på dette området. Når du f.eks. sitter på bussen og kikker ut, tenker du ordrett på det du ser utenfor, akkurat som du skulle snakke til deg selv, eller lar du tankene og fornemmelsene bare komme og gå uten å "konkretisere" dem.

Kronglete skrevet kanskje..

[Gjest Bellatrix]

Noen ganger gjør jeg som du, ser og føler ting uten ord. Mens andre ganger har jeg en slags indre monolog.

[Cata]

Jeg tenker stort sett i hele setninger. Fører gjerne lange, tause monologer med meg selv.

[Gjest Gjesta]

Noen ganger gjør jeg som du, ser og føler ting uten ord. Mens andre ganger har jeg en slags indre monolog.

←

Sånn har jeg det og. Og noen ganger tar disse monologene helt av, så jeg begynner å tenke på dustete ting som hva som skjer når folk ikke har postkasse og sånt.

Endret 12. mars 2006 av Violetta

[Gjest Bellatrix]

[Gjest Hilde K S]

Sånn har jeg det og. Og noen ganger tar disse monologene helt av, så jeg begynner å tenke på dustete ting som hva som skjer når folk ikke har postkasse og sånt.  

←

Sånn er jeg også. Jeg lurer på mye rart jeg har tenkt på.

[Gjest Lea]

Jeg tenker absolutt i hele setninger. Noen ganger tenker jeg så voldsomt at jeg ikke er sikker på om jeg sier ting høyt eller ikke

[Gjest 2324]

Jeg tenker i hele setninger.

[Gjest gjesta]

Jeg tenker i hele setninger og med bilder.

[Gjest Gjesta]

Jeg tenker i hele setninger og i fragmenter. Alt ettersom. Sånn metatenkning kan man jo nesten bli litt småtussete av foresten

[Gjest gjesta]

Tenker i hele setninger stort sett hele tiden, tror jeg.

[Malama]

Somregel i hele setninger, ja i hele HISTORIER rett og slett, men det kan jo komme en "streiftanke" sånn uten videre også også, bare en fornemmelse eller et bilde.

Men somregel så er det hele setninger og historier.

[Gjest Gjesta]

Jeg tenker i hele setninger og i fragmenter. Alt ettersom. Sånn metatenkning kan man jo nesten bli litt småtussete av foresten 

←

Hva er metatenkning?

[Gjest Gjest_Mia_*]

Ser at flertallet her tenker i hele setninger. Blir ikke dette litt tungvindt da? Da jeg stod opp idag og dro opp rullegardina og så det var fint vær ute tenkte jeg ikke "Idag er det fint vær!". Jeg bare konstaterte at sola skinte og lot det egentlig være med dèt inntrykket. Jeg "snakket" ikke til meg selv iform av setninger, det er det sjelden jeg gjør.

Mulig jeg er litt for lite analyserende ift. egne tanker og bare tar alt som dukker opp i hodet for god fisk.

[Gjest Emeldina]

Tror jeg tenker i både setninger, fragmenter og bilder. Og i følelser..?

Faren min er utenlandsk; var 20 år da han kom til Norge, og har bodd her i 36 år, og snakker derfor perfekt norsk - og morsmål. Jeg spurte han en gang hvilket språk han tenker på, men det visste han faktisk ikke! Rare greier..

[Gjest Gjest]

Jeg tenker i ord, monolog, nopen ganger setninger og taler men for det aller meste i bilder. Og film.

[Gjest camillo]

Jeg tenker i inntrykk, veldig sjelden i hele setninger.

[Gjest Gjesta]

Hva er metatenkning?

←

Å tenke over at man tenker

[Gjest Gjesta]

Å tenke over at man tenker 

←

Uff, litt sånn Elling altså. Eller Violetta. Uten øvrig sammenligning.

[Malama]

Når jg tenker lange fortellinger... dagdrømmer kan du så, når jeg gpr til jobb eller ligger og skal sove eller ja kjede emg og tenker, tenker fortellinger, da tenker jeg faktsik ofte i en indre monolog på engelsk jeg. Det til tross for at jeg ikke egentig er spesielt god i engelsk engang, jeg har aldri bodd andre steder enn i Norge....

Selvsagt tenker jeg nok minst like ofte på norsk altrså, særlig streiftankene mine, men det er kke med vilje jeg tneker på engelsk heller da, når jeg oppdager det så ndrer jeg det gjerne til norsk fordi jeg synes jeg "bør" tenke på norsk. Men jeg oppdager det ikke før jeg blir i tvil om et ord, f.eks...