Støtte til unge voksne/pandemikullene

[AnonymBruker]

Jeg lurer også på hva som legges i «pandemikull». Jeg er selv 25 år, og avbrøt studiene under pandemien på grunn av psykiske utfordringer - men det er fire år siden. Jeg har rukket å få samboer, utdanning, bil, barn og hus siden da. Bør ikke jobben være gjort siden pandemien for å bedre de psykiske problemene, slik at ditt barn ikke trenger så mye støtte fra dere foreldre? Slik jeg forstår det av svaret ditt så er det den største utfordringen. Jeg mener at et sted går grensen for hva dere som foreldre kan og bør gjøre, og det finnes heldigvis mange støtteapparater i Norge, avhengig av hva utfordringene er. Type terapi om psyken er den største utfordringen, NAV og lånekassen for økonomi, og så videre. Det er deilig å være i komfortsonen, men da skjer det heller ingen mestring og det gir lite motivasjon til endring.

Anonymkode: f9b42...74d

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon dette..

I forhold til støtteordninger så er det arbeidsavklaringspenger (AAP) som er ment å sikre den delen man er for syk til å jobbe, hvis man er minst 50% syk. Det kan man søke uten å ha vært i jobb/sykmeldt først. Utover det finnes det bostøtte, og sikkert flere andre ordninger. 

Livet kan være tøft noen ganger. Høres ut som dere har gjort en super innsats for ungdommen deres. Slik jeg forstår deg er dilemmaet nå balansegangen mellom omsorg og trygghet, versus "hvilepute." Ikke så lett dette, å hjelpe noen fremover samtidig som man ikke vil risikere å velte noe litt skjørt man har jobbet for å få på plass. 

Studerer ungdommen? Jobber? Deltid? Hva er status? Ville tatt en prat ut i fra situasjonen slik den er, og snakket litt om "veien videre." Tør å prate om neste steg, om det er studier/jobb/egen bolig, litt om hva som kreves, hvordan dere kan hjelpe, hva vedkommende synes frister med det og hva som kan virke skummelt. Det finnes mange middelveier, det må ikke gå fra mye hjelp til ingen hjelp, og det betyr heller ikke at man ikke kan gå både litt opp og ned i hjelp ettersom hva som vil kreves. Dere kjenner ungdommen deres best, men utfordrer deg på å åpne litt til dialog. Litt nervepirrende vil slike overganger være, og det skal de være, men det skal også være innen rimelighetens grenser. Dere kommer nok til å finne ut av det sammen! 

Masse lykke til, TS.

Anonymkode: bcf9a...f31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde ventet ulike oppfatninger, men nedlatende, selvgod moralisering i denne graden kom litt overraskende. Også litt overraskende med så lite kunnskap om og respekt for utfordringer med psykisk helse, men dere som har perfekte barn får nyte det så lenge det varer. 
Vi har hatt en balansegang med hvor mye vi skal presse en ung person som var mer eller mindre sengeliggende med depresjon i 7-8 måneder etter å ha måttet avbryte halvveis i drømmestudiet sitt under andre lockdown. Og noen, ofte gutter, modnes senere. Jeg tenker vi kommer til å ha en samtale om forventninger igjen snart, og stille litt spørsmål til ettertanke. Nå er jeg mest takknemlig for at vi er en sammensveiset familie som løfter hverandre. Det at man alltid blir sterk av motstand, er en sannhet med modifikasjoner, på et tidspunkt flater den kurven ut og kommer tilbake senere i form av utbrenthet og dårligere helse. 

Anonymkode: dd11a...691

Ikke hør på dem, TS. Du har fått unødvendig mye krasse svar i tråden her. Man blir sterk av motstand som man har ressurser til å håndtere, når motstanden overgår ressursene så sliter det på helsa. Man lærer av det, får erfaringer og blir sterk, men man bærer også med seg den kostnaden det hadde. Det kommer til å gå fint med ungdommen din, men drit i de svarene du har fått i tråden her av de som sitter på sin høye hest. De faller ned en gang de også, og da får vi håpe de møter noen med bedre holdninger enn seg selv til å hjelpe seg opp igjen.

Anonymkode: bcf9a...f31

[AnonymBruker]

Tenker at de på den alderen tapte nok litt erfaring iom at de hadde kortest ansiennitet og var ufaglærte og ble permittert først. Men de hadde heller ikke noen større verdier permitteringer gikk ut over. 

Skal man snakke om pandemikull handler det vel heller om de som gikk i 1 og 2 trinn under lockdown her i Oslo, som ikke hadde digital kompetanse nok til å få utbytte av alternativet og som mistet enormt mye sosial trening, som vi ser konsekvensen av i dag. Samme med de som gikk på ungdomsskolen som kom totalt uforberedt til vgs, og de som gikk på vgs som kom uforberedt til studier. 

Man må hjelpe barna å ta seg selv i nakken. Å slutte på et studie er et valg. Da må man stå for det, og finne seg et nytt ett eller jobbe. SYV måneder med depping etter dropout er sykelig. Da ligger det mer bak, som verken korona eller dropout har skylda for. 25åringer må få leve sitt eget liv. Jo lenger de bor i kjelleren, jo verre blir det. 

Anonymkode: 49769...d46