Støtte til unge voksne/pandemikullene

[AnonymBruker]

Vi har et voksent barn (25) i utleieenheten som bruker litt tid på å komme i gang med livet, eller det vil si, det er slik det ser ut for oss foreldre. Hører veldig gjerne fra både unge og foreldre hvordan dette ser ut fra deres synspunkt.

Utleiemarkedet er helt vanvittig for de unge i dag, det er helt sikkert. Det er derfor veldig fint å kunne leie ut til litt snillere pris. Balansegangen er - når gjør vi dem en bjørnetjeneste? En har deltidsjobb, den andre har studier (uten studiestøtte) og deltidsjobb. Begge gikk på en skikkelig smell i kjølvannet av pandemien og har brukt tid på å komme seg på bena igjen. Vi vet at hjelpen og støtten fra oss har fått dem "friskere" og tryggere igjen, og er uendelig glad for muligheten til å gjøre det, men nå lurer vi litt på om det snart er på tide å dytte litt vennlig videre? I så fall, hvordan skulle den praten foregått? Vi er ganske sikre på at de også lengter videre, til å ikke bo "hjemme", til å etablere seg og ikke føle at de snylter (deres egne ord), men når jeg ser på hvilke valg de tar for seg selv, blir jeg litt i tvil om de vet hva som skal til. Og når man ser på prisene på leie, strøm og mat osv fortoner det seg helt fjernt. (Er det i det hele tatt noen økonomiske støtteordninger, rettigheter eller liknende for unge som MÅ flytte hjemmefra? De har jo ikke dagpengegrunnlag når de bare har studier og småjobber.)

Hvordan i all verden klarer unge seg i dag hvis de IKKE kan bo gratis/billig hjemme til de er ferdig med studier og har fultidsjobb? Når regnes du som voksen i dag? Hvordan opplever unge det å være ung i dag? Det er nok forskjell på by og bygd her, selvfølgelig.
HJelper dere voksne barn? I så fall hvordan, og hvor går grensene?

 

Anonymkode: dd11a...691

[AnonymBruker]

De som studerer har studielån. De fleste jobber ved siden av det. Noen får litt hjelp av foreldrene.

Når" barnet" er 25 er det på tide å komme seg ut av sokkelen.

Anonymkode: 4453f...3ef

[AnonymBruker]

Den som studerer og ikke får studielån, vil vel få det når hen flytter hjemmefra? Og den andre får søke rundt og skaffe seg fulltidsstilling.

Anonymkode: 9091c...f05

[AnonymBruker]

Oioioi for en dulling. Er man ikke student så må man skaffe seg fulltidsjobb, som student kan man jobbe ved siden av lån. Du bruker bare pandemien som unnskyldning. 

Anonymkode: c0cc3...b3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når regnes du som voksen i dag?

På 18-årsdagen. 

Anonymkode: a5466...0e1

[minister-mio]

Oj for en dulling. Og du har selvfølgelig en god grunn til hvorfor, de er et pandemikull?! 

[jegerrinne]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

På 18-årsdagen. 

Anonymkode: a5466...0e1

Du har forsørger ansvar frem til 21 hvis de er under videregående utdanning 

[AnonymBruker]

Her har vi en som har bodd hjemme i læretiden siden jobben ikke er så langt fra der vi bor. Der har avtalen vært at minst halvparten + ska spars på egen konto til egenkapital. Noe ungdommen og har gjort. Har egentlig spart mer en halve lønna, av seg selv har ungdommen og fast handlet inn matvarer som pålegg, brød melk osv. Betalt selv for bil , tlf og forsikring.  Så håpe er at han får kjøpt egen bolig etter læretiden

Den andre starter i lære nå, må flytte pga avstand. Der har vi vært heldig at en i bedriften hadde en leilighet som ungdommen får leie billig, og da mener jeg billig 4500kr mnd inkludert strøm og ved. Har da ca 86 kvadratmeter 

Anonymkode: b7d00...9f6

[AnonymBruker]

Vi fikk Masse hjelp av svigers. Jeg gifta meg med sønnen dems når vi var 20. vi har vært sammen i 10 år og gift i 7 år. De ga oss bil i bryllups gave. Vi fikk leie billig i leiligheten de eier. Vi fikk fullført studiene våre; og så fikk vi barn. Mannen min fikk da en million i forskudd på arv sånn at vi kunne kjøpe familie gården dems. 
 

vi hadde ikke klart oss så bra økonomisk og få barn så unge hvis ikke det var for at de hjalp oss. De hjelper for såvidt de to andre sønnene sine også med forskudd på arv slik at de nå kan kjøpe seg leilighet og flytte ut fra familie hjemmet sitt i en alder av 24. 

vi er evig takknemlige alle sammen og blir selv inspirert til å gjøre det for våre barn når de blir større.

Anonymkode: 0c5f4...bc3

[AnonymBruker]

Tja, når man er 25 er det jo på tide å smake litt på "voksenlivet". Det er jo en hard overgang, men man må jo bare trå ut i det. Lære seg økonomi, budsjett, kvalitet i egen hverdag. Da må man jo bort fra foreldre. Var selv misunnelig på de som fikk alt mulig rett i fanget av foreldre, men er i dag faktisk takknemlig for at vi måtte starte fra bar bakke. Man blir jo sterkere av motgang, og man setter mye mer pris på det man selv har oppnådd og bygd opp. Den selvstendigheten og mestringsfølelsen har definitivt gjort oss til sterkere mennesker. Synes ikke det er slemt å unne barna sine dette sånn egentlig.

Anonymkode: 306da...68c

[AnonymBruker]

Jeg var 25 da jeg var ferdig med de første delene av studiene mine, og fikk bo hos min mor i ett år mens jeg hadde jobb i hjemkommunen min. Jeg betalte så klart for meg, men jeg har også et veldig godt forhold til min mor, så det gikk bra å bo under samme tak i ett år før jeg kom meg inn i full jobb "på ordentlig". Hadde det vært tilfellet for mitt barn, så hadde jeg gjort det samme, men hen er såpass gira på å bo for seg selv, at jeg ikke tror at det blir aktuelt. 😅

Anonymkode: a2edb...17b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Vi har et voksent barn (25) i utleieenheten som bruker litt tid på å komme i gang med livet, eller det vil si, det er slik det ser ut for oss foreldre. Hører veldig gjerne fra både unge og foreldre hvordan dette ser ut fra deres synspunkt.

Utleiemarkedet er helt vanvittig for de unge i dag, det er helt sikkert. Det er derfor veldig fint å kunne leie ut til litt snillere pris. Balansegangen er - når gjør vi dem en bjørnetjeneste? En har deltidsjobb, den andre har studier (uten studiestøtte) og deltidsjobb. Begge gikk på en skikkelig smell i kjølvannet av pandemien og har brukt tid på å komme seg på bena igjen. Vi vet at hjelpen og støtten fra oss har fått dem "friskere" og tryggere igjen, og er uendelig glad for muligheten til å gjøre det, men nå lurer vi litt på om det snart er på tide å dytte litt vennlig videre? I så fall, hvordan skulle den praten foregått? Vi er ganske sikre på at de også lengter videre, til å ikke bo "hjemme", til å etablere seg og ikke føle at de snylter (deres egne ord), men når jeg ser på hvilke valg de tar for seg selv, blir jeg litt i tvil om de vet hva som skal til. Og når man ser på prisene på leie, strøm og mat osv fortoner det seg helt fjernt. (Er det i det hele tatt noen økonomiske støtteordninger, rettigheter eller liknende for unge som MÅ flytte hjemmefra? De har jo ikke dagpengegrunnlag når de bare har studier og småjobber.)

Hvordan i all verden klarer unge seg i dag hvis de IKKE kan bo gratis/billig hjemme til de er ferdig med studier og har fultidsjobb? Når regnes du som voksen i dag? Hvordan opplever unge det å være ung i dag? Det er nok forskjell på by og bygd her, selvfølgelig.
HJelper dere voksne barn? I så fall hvordan, og hvor går grensene?

 

Anonymkode: dd11a...691

Jeg har 2 barn som er 22 og 23, begge studerere og bor på hybel, de studerer 100% og har begge deltidsjobb ved siden av. Det samme har alle vennene deres. Støtteordninger? Det er ens eget ansvar å fosørge seg slv, er du student har du studielån og jobber ved siden av. Det er sånn det er for de aller fleste studenter.

En må slutte tro at staten skal betalee for det meste. Vet ikke om du har bodd under en stein om du ikke skjønner at stort sett alle unge som studerer ofte bor på hybel og jobber ved siden av studielånet sitt.

Og når barnet er passert 25 så er det absolutt å regne som voksen, det vil jeg si de er det året de går ut av VGS, det er det året de fleste fyller 19.

Begge våre bor pg studerer i Oslo, så det er kostbart absolutt, mensånn er det for alle. En kan ikke gå rundt og bruke pandemien som skyld for alt, den på 25 var vel ferdig med VGS da, min eldste var russ det året det stengte ned. Og alle vennene til våre har klart seg helt flott

Anonymkode: bd544...28e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Den som studerer og ikke får studielån, vil vel få det når hen flytter hjemmefra? Og den andre får søke rundt og skaffe seg fulltidsstilling.

Anonymkode: 9091c...f05

Då får fortsatt studielån om du bor hjemme, men det blir ikke omgjort på samme måten som om du bor borte 

Anonymkode: bd544...28e

[Marimma]

Studielån, deltidsjobb og en hard overgangsperiode på havregryn og nudler frem til man har gjort seg noen harde lærepenger om kostnader. Voksne som bor hjemme etter de er 23-24 ser jeg på som svært uselvstendige.

[Summeer]

Mine eldste går videregående, og vi begynner jo nå praten for alvor om livet etter vgs. Vi snakker om hvilke middager vi spiser som er innafor et studentbudsjett, og hva som gir mye næring for pengene. Hvor mye det koster å bo, og at de må klare å holde av penger når de ønsker seg noe. De jobber begge ved siden av vgs, og har tjent sine første penger selv fra de var 14. Klager de over kjip jobb så må de bare gå ut å finne noe annet. Vi leser over søknader og cver og hjelper med "voksenformuleringer". Disse tingene gjør vi med 15 åringer. Du er ti år for sent ute! (Ok, deltidsjobber forsvant kanskje i stor grad under pandemien, men det er noen år siden lockdown nå...)

[AnonymBruker]

Pandemikull? Hvem er det? Alle mine tre barn, som er født i 06, 09 og 14 kjente hardt på pandemien på hver sin måte- men det er jo ikke noe vi definerer de med i dag!

Anonymkode: 222ae...a1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Pandemikull? Hvem er det? Alle mine tre barn, som er født i 06, 09 og 14 kjente hardt på pandemien på hver sin måte- men det er jo ikke noe vi definerer de med i dag!

Anonymkode: 222ae...a1e

Samme her, og mine da (pandemitiden) hjemmeboende ungdommer ser ikke ut som om har tatt skade av pandemitiden. Tror ikke de kjente hardt på det engang. Vi hadde struktur på hverdagen, faste treningstider, familieaktiviteter, hytteturer ol. for å lyse opp hverdagen.

Det e kanskje lettere for en jevngammel søskenflokk å komme gjennom noe sånt uten varig skade?

Tror vi som var heldige, også må forstå at denne tiden har satt spor hos andre.

 

Anonymkode: d2dac...dc1

[minister-mio]

Hvis man først skal snakke om "pandemikull" hvordan er en som i dag er 25 en del av dette? Hva legger du egentlig i "pandemikull"? Det høres til nød ut noen som ble født under pandemien, men den var jo for fem år siden.

Snakk om å finne et eller annet å unnskylde utilstrekkelighet med.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ventet ulike oppfatninger, men nedlatende, selvgod moralisering i denne graden kom litt overraskende. Også litt overraskende med så lite kunnskap om og respekt for utfordringer med psykisk helse, men dere som har perfekte barn får nyte det så lenge det varer. 
Vi har hatt en balansegang med hvor mye vi skal presse en ung person som var mer eller mindre sengeliggende med depresjon i 7-8 måneder etter å ha måttet avbryte halvveis i drømmestudiet sitt under andre lockdown. Og noen, ofte gutter, modnes senere. Jeg tenker vi kommer til å ha en samtale om forventninger igjen snart, og stille litt spørsmål til ettertanke. Nå er jeg mest takknemlig for at vi er en sammensveiset familie som løfter hverandre. Det at man alltid blir sterk av motstand, er en sannhet med modifikasjoner, på et tidspunkt flater den kurven ut og kommer tilbake senere i form av utbrenthet og dårligere helse. 

Anonymkode: dd11a...691

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde ventet ulike oppfatninger, men nedlatende, selvgod moralisering i denne graden kom litt overraskende. Også litt overraskende med så lite kunnskap om og respekt for utfordringer med psykisk helse, men dere som har perfekte barn får nyte det så lenge det varer. 
Vi har hatt en balansegang med hvor mye vi skal presse en ung person som var mer eller mindre sengeliggende med depresjon i 7-8 måneder etter å ha måttet avbryte halvveis i drømmestudiet sitt under andre lockdown. Og noen, ofte gutter, modnes senere. Jeg tenker vi kommer til å ha en samtale om forventninger igjen snart, og stille litt spørsmål til ettertanke. Nå er jeg mest takknemlig for at vi er en sammensveiset familie som løfter hverandre. Det at man alltid blir sterk av motstand, er en sannhet med modifikasjoner, på et tidspunkt flater den kurven ut og kommer tilbake senere i form av utbrenthet og dårligere helse. 

Anonymkode: dd11a...691

Men du sier jo ingenting i hi om at det er snakk om en som har hatt alvorlig psykiske problemer. Da stiller det seg helt annerledes. Du sier jo det er utfordringer knyttet til å være en del av et pandemikull hva enn det betyr.