Splid i vennekretsen - ei nybakt mor har tatt ut separasjon fordi far forlangte DNA-test

[AnonymBruker]

Dersom mannen hadde delt med meg at han hadde denne indre usikkerheten. At det ikke var noe som helst grunnlag for den, men den kom snikende inn. Dette kan jeg delvis forstå.

Hadde blitt noen runder med parterapi først. Muligens psykolog for å se hva denne usikkerheten bunner i. Mannen kommer med en pakke og har sine opplevelser fra tidligere og barndom samt personlighet som preger ham. Dette har jeg også. Om det blir fremlagt på en "rett" måte så hadde jeg ikke ansett det som manglende tillitt i forholdet. Iallfall om det ikke var noe andre ting som indikerte noe annet. Da hadde jeg testet barnet og kunne hatt tillit til mannen og forholdet. Vi kunne begge har jobbet oss igjennom dette sammen. 

I ts sitt tilfelle så hadde jeg gjort det samme. 

Anonymkode: 46700...3c8

[Sirah]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Synes det er en helt logisk grunn til å kutte et forhold, sånne giftige Andrew Tate menn hadde jeg ikke ville ta i med en ildtang.

Nei vet du hva, å be om dna test er 100 ganger verre enn om han hadde vørt utro, det er så stygt at jeg blir målløs. Hadde hatt NULL interesse av å «kjempe» for forholdet etter det.

Anonymkode: ac509...3de

Da får vi være enige om å være uenige og det er helt ok. Det er ikke meningen at man skal være enige om alt hele tiden.

[AnonymBruker]

Denne tråden er nok et godt eksempel på at kvinner på KG er pro-familieoppløsning. Det heies alltid frem som noe positivt å skille seg, og ingen grunn er liten nok til å avslutte et ekteskap.

Anonymkode: e62ec...6a2

[AnonymBruker]

Dette handler i bunn og grunn om tillitt. Han hadde fått DNA-testen sin, sånn at det var ute av verden. Jeg mener at noe annet hadde gått ut over barna. Samlivet hadde nok for min del vært over, da jeg ikke kan leve videre med en mann som ikke har tillit, når jeg sier at jeg ikke har vært utro. Han klarer jo tydelig ikke å slippe dette og en sånn mistanke blir vanskelig å leve videre med. 

Anonymkode: 561bf...f5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dersom mannen hadde delt med meg at han hadde denne indre usikkerheten. At det ikke var noe som helst grunnlag for den, men den kom snikende inn. Dette kan jeg delvis forstå.

Hadde blitt noen runder med parterapi først. Muligens psykolog for å se hva denne usikkerheten bunner i. Mannen kommer med en pakke og har sine opplevelser fra tidligere og barndom samt personlighet som preger ham. Dette har jeg også. Om det blir fremlagt på en "rett" måte så hadde jeg ikke ansett det som manglende tillitt i forholdet. Iallfall om det ikke var noe andre ting som indikerte noe annet. Da hadde jeg testet barnet og kunne hatt tillit til mannen og forholdet. Vi kunne begge har jobbet oss igjennom dette sammen. 

I ts sitt tilfelle så hadde jeg gjort det samme. 

Anonymkode: 46700...3c8

Er fint å høre at en DNA-forespørsel kan gå an hos deg. Men er overilt å ty til parterapi bare fordi mannen søker fasit på noe dødsviktig for han og som han har behov for å føle kontroll rundt. Da blir isåfall parterapien for din usikkerhets del, og ikke for hans.

Anonymkode: 6ba66...309

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor er det viktigere for deg at menn må jobbe med seg selv for å få bort irrasjonelt kontrollbehov rundt farskap, enn å bare ta den DNA-en og få alt avsegstyrt først som sist? 

Det jeg skriver om har ingenting med utroskap å gjøre. Det har ikke noe med kvinnen å gjøre. Det har med at mannen trenger å få den 100% sikre bekreftelsen svart på hvitt for å finne sjelero i livet. På samme måte som kvinner får sjelero av at barnet kommer ut av kvinnene fordi dem VET 100% sikkert at det barnet er deres. 

Det er ikke mye å forlange. Derfor mener jeg at alle fødsler i Norge burde ha lovpålagt DNA-testing opp mot far, så hadde vi sluppet usikkerhet og hele debatten i seg selv.

Anonymkode: 6ba66...309

Ville du vert sammen med en irrasjonell kvinne da? En som hele tiden tror du er utro selv om du aldri er noe annet sted enn på jobb og hjemme?

Anonymkode: 8c2fe...30d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ville du vert sammen med en irrasjonell kvinne da? En som hele tiden tror du er utro selv om du aldri er noe annet sted enn på jobb og hjemme?

Anonymkode: 8c2fe...30d

Igjen, irrasjonalet i hans kontrollbehov ligger ikke i at han tror du har vært utro. Det irrasjonelle fra hans ståsted er at DNA-testen ikke handler om deg som kvinne. Hadde hans usikkerhet vært knyttet opp til mistillit til deg så hadde DNA-test vært et rasjonelt ønske fra han, på tross for at du følte mistillit. Men det blir helt feil at du skal føle mistillit om han ber om DNA-test på hans egne vegner for å få den endelige bekreftelsen. 

Han er ikke irrasjonell til vanlig. Han mistenker deg ikke for noe. Han har bare et irrasjonelt kontrollbehov i akkurat dette dødsviktige tilfellet. Og da er DNA-test løsningen på alt, og dere kan leve i ro og mak og lykke og kjærlighet og tillit inn i evigheten.

Anonymkode: 6ba66...309

[AnonymBruker]

Du kan si til han: «Gi meg tilgang til tlf din og la meg sjekke meldinger på sosiale medier og se i søkeloggen, så skal jeg ta testen» 😁 

Anonymkode: 402f6...049

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Igjen, irrasjonalet i hans kontrollbehov ligger ikke i at han tror du har vært utro. Det irrasjonelle fra hans ståsted er at DNA-testen ikke handler om deg som kvinne. Hadde hans usikkerhet vært knyttet opp til mistillit til deg så hadde DNA-test vært et rasjonelt ønske fra han, på tross for at du følte mistillit. Men det blir helt feil at du skal føle mistillit om han ber om DNA-test på hans egne vegner for å få den endelige bekreftelsen. 

Han er ikke irrasjonell til vanlig. Han mistenker deg ikke for noe. Han har bare et irrasjonelt kontrollbehov i akkurat dette dødsviktige tilfellet. Og da er DNA-test løsningen på alt, og dere kan leve i ro og mak og lykke og kjærlighet og tillit inn i evigheten.

Anonymkode: 6ba66...309

Han tror ikke på at hun ikke har vært med en annen mann og vil ha bevis= dvs. DNA test.Men hun kan jo likevel ha vært utro tidligere (men ikke blitt gravid med en annen mann).  Og denne mannen har en ekstrem og irrasjonell frykt for at barnet han tar vare på og bruker tid på ikke er biologisk hans barn. Og har ikke tillit til partneren.

Anonymkode: 402f6...049

[AnonymBruker]

Sirah skrev (1 time siden):

Vi lever i et samfunn hvor folk helt har sluttet å være rause med hverandre og la tvilen komme hverandre til gode. I dag er alt fullstendig svart/hvitt. Jeg vet med meg selv at jeg er langt fra perfekt, det er ikke mannen min heller. Regner med at ikke du er det, eller noen andre her i tråden heller for den saks skyld. Det er ikke rart at skillsmissestatistikken er høy og at mange barn bor i bag mellom to hjem når noe slikt skal være skilsmissegrunn. Det er så klart sårt og indirekte bli beskyldt for utroskap, men det er en lav pris og betale for å gi mannen denne bekreftelsen tenker jeg. Kvinner bærer barnet i 9 måneder og er derfor aldri i tvil om at det er hennes barn. Menn gjør ikke dette og jeg kan godt forstå at noen kanskje ønsker denne bekreftelsen.

Det er jo helt vilt at det å ikke akseptere beskyldninger om utroskap betyr at man ikke er raus mot partneren sin. Hva med raushet den andre veien? Grunnløse beskyldninger om utroskap er å være raus? 

Anonymkode: c7e09...f90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Denne tråden er nok et godt eksempel på at kvinner på KG er pro-familieoppløsning. Det heies alltid frem som noe positivt å skille seg, og ingen grunn er liten nok til å avslutte et ekteskap.

Anonymkode: e62ec...6a2

Men det er jo mannen som starter hele prosessen ved å anklage kona for utroskap. Konas reaksjon er kun et resultat av at mannen setter samlivet på spill. 

Anonymkode: c7e09...f90

[Sirah]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo helt vilt at det å ikke akseptere beskyldninger om utroskap betyr at man ikke er raus mot partneren sin. Hva med raushet den andre veien? Grunnløse beskyldninger om utroskap er å være raus? 

Anonymkode: c7e09...f90

Du ser ikke at dette kan se annerledes ut fra mannen sin side? Han kan faktisk aldri være 100 prosent sikker på at barnet er hans.  Hvorfor? Fordi han aldri har gått gravid. For han er beskyldningene kanskje ikke grunnløse engang? Hva vet du om det? Vet du alt partneren din foretar seg 24/7? Vet han hva du foretar deg døgnet rundt 365 dager i året? Da vil jeg i tilfelle si at dere har et større problem enn at han har en irrasjonell frykt for at du kanskje på et tidspunkt kan ha vært utro…..

[AnonymBruker]

Abra skrev (6 timer siden):

Kanskje mannen er steril😅

Man vet jo at det ikke bestandig holder. 

Anonymkode: 8347a...77d

[Abra]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Man vet jo at det ikke bestandig holder. 

Anonymkode: 8347a...77d

Må da være god grunn til å be om test da?

[Irja]

Selvfølgelig er mannen en idiot.

For en grusom ting å si til kjæresten din, som sitter der med en nyfødt!

[AnonymBruker]

Abra skrev (10 minutter siden):

Må da være god grunn til å be om test da?

Jævlig god grunn for å be om det 5 dager etter fødsel ihvertfall. 

Anonymkode: 4d70a...af2

[AnonymBruker]

Sirah skrev (18 minutter siden):

Du ser ikke at dette kan se annerledes ut fra mannen sin side? Han kan faktisk aldri være 100 prosent sikker på at barnet er hans.  Hvorfor? Fordi han aldri har gått gravid. For han er beskyldningene kanskje ikke grunnløse engang? Hva vet du om det? Vet du alt partneren din foretar seg 24/7? Vet han hva du foretar deg døgnet rundt 365 dager i året? Da vil jeg i tilfelle si at dere har et større problem enn at han har en irrasjonell frykt for at du kanskje på et tidspunkt kan ha vært utro…..

I et forhold bør man stole såpass på hverandre, det tyder på store tillitsproblemer dersom en mann ikke føler seg 100 % sikker på om han er far. 

Om jeg hadde vært i et forhold der jeg for eksempel følte jeg måtte sjekke mobilen til partneren etter at vedkommende hadde vært på byen, hadde det ikke vært tillit der. Da hadde jeg hatt store problemer som jeg burde jobbe med, ikke lempe usikkerheten over på partneren. 

Anonymkode: c7e09...f90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

I et forhold bør man stole såpass på hverandre, det tyder på store tillitsproblemer dersom en mann ikke føler seg 100 % sikker på om han er far. 

Det er uforståelig at dere mener at tillit skal være nok i noe så viktig som barn og alt som har med barn å gjøre inn i evigheten. "Trust me, bro, du er far". Ville du følt "trust me, du er mor" hvis rollene hadde vært snudd og det var far som bar fram barnet? 

Kanskje du ville, men den tanken bør åpne opp for å forstå at det finnes noen der ute som ikke ville tenkt denne "trust me.." var så rettferdiggjort med tanke på om man var ekte genetisk forelder eller ikke. 

Anonymkode: 6ba66...309

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Forhistorien er følgende: vi har en dame i omgangskretsen, som er gift og har to barn, der det ene er nyfødt (3 uker gammelt). Hun tok ut separasjon i går. Grunnen til separasjonen var at mannen hennes forlangte DNA-test på den nyfødte (og insinuerte at det også hadde vært greit å ta en test av treåringen i samme slengen). Hun sa ja til test. Hun ønsker ikke lenger leve med en mann som insinuerer at hun har vært utro mot ham uten prevensjon, ikke bare en gang, men flere ganger over flere år (siden han også ønsket å teste treåringen). Mannen hadde snakket med sine kompiser som sikkert har lest litt for mye om red pill-pisset til Tate og Co. Dama drikker ikke alkohol, fester ikke, har ingen nære mannlige venner, kler seg ikke utfordrende, flørter ikke og har ingen andre ting hun gjør som kunne ha rettferdiggjort mistenksomheten hans. Han på sin side flørtet og sextet på nett med andre damer mens kona var gravid med nummer to. 

Mannen forstår ingenting og mener at kona er urimelig, og at hvis hun ikke har noen "svin på skogen", så burde hun ikke ha vært sur for hans krav om test. Jeg mener mannen er en dust. Dama spurte ham faktisk hva det var konkret hun gjorde for å gi ham grunn til å mistenke utroskap, men han klarer ikke å komme på noe. Det er splid i vennekretsen over hele greia, der flere (for det meste menn) synes at kona er urimelig, mens flere andre (menn og kvinner) synes at mannen er en dust.

Hva synes dere? Og hva hadde dere gjort?

Anonymkode: 969cd...0f9

Folk beskylder ofte andre for ting dem selv har gjort så han har vel noen hemmeligheter.  Hadde gjort som dama

Anonymkode: e1c4d...652

[Sirah]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

I et forhold bør man stole såpass på hverandre, det tyder på store tillitsproblemer dersom en mann ikke føler seg 100 % sikker på om han er far. 

Om jeg hadde vært i et forhold der jeg for eksempel følte jeg måtte sjekke mobilen til partneren etter at vedkommende hadde vært på byen, hadde det ikke vært tillit der. Da hadde jeg hatt store problemer som jeg burde jobbe med, ikke lempe usikkerheten over på partneren. 

Anonymkode: c7e09...f90

Jeg syntes ikke helt disse to tingene kan sammenlignes. Å sjekke mobilen etter en bytur og det å skulle ta seg av et barn i 18+++ år er to ganske forskjellige ting i min verden. Men jeg respekterer at vi er uenige og det er helt greit.

Egentlig er vi ikke uenige engang når jeg tenker meg om. Jeg er helt enig med deg i at man bør stole såpass på partneren sin dersom man velger å ta det skrittet at man får barn sammen. Jeg ser likevel at det finnes to sider av saken og man skal være forsiktig med å dømme en situasjon man ikke har fullstendig innsikt i.