Splid i vennekretsen - ei nybakt mor har tatt ut separasjon fordi far forlangte DNA-test

[senior]

Mannen høres ut som en premidust.

Tagisk for alle parter, og ikke mins for barna som blir utsatt for en slik farsfigur. Hva skal mor si til barna om hvofor hun kastet ut typen . . . . ?

Endret 28. mars av senior

[AnonymBruker]

Sirah skrev (2 minutter siden):

Vi lever i et samfunn hvor folk helt har sluttet å være rause med hverandre og la tvilen komme hverandre til gode. I dag er alt fullstendig svart/hvitt. Jeg vet med meg selv at jeg er langt fra perfekt, det er ikke mannen min heller. Regner med at ikke du er det, eller noen andre her i tråden heller for den saks skyld. Det er ikke rart at skillsmissestatistikken er høy og at mange barn bor i bag mellom to hjem når noe slikt skal være skilsmissegrunn. Det er så klart sårt og indirekte bli beskyldt for utroskap, men det er en lav pris og betale for å gi mannen denne bekreftelsen tenker jeg. Kvinner bærer barnet i 9 måneder og er derfor aldri i tvil om at det er hennes barn. Menn gjør ikke dette og jeg kan godt forstå at noen kanskje ønsker denne bekreftelsen.

Helt enig. Jeg satt og tenkte på det... på hvor mange småbarnsfamilier som har blitt brutt opp fordi kvinnen har misforstått og tatt seg nær av at mannen har et simpelt bekreftelsesbehov over noe som er vanvittig viktig for han. 

Den bekreftelsen som kvinner får over barnet når kvinnen føder fortjener faktisk en mann også å ha, særlig om han har behov for det. 

Anonymkode: 6ba66...309

[AnonymBruker]

Man skal aldri ta parti når et par går fra hverandre. Plutselig finner de sammen igjen. 

Anonymkode: 2d9df...549

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man skal aldri ta parti når et par går fra hverandre. Plutselig finner de sammen igjen. 

Anonymkode: 2d9df...549

Dette var faktisk dagens regle som man bør ta til etterretning med tanke på samlivsbrudd i vennekretser.

Anonymkode: 6ba66...309

[Sirah]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette tenker jeg også.

Er selvsagt kjipt å bli indirekte beskyldt for utroskap, men å bryte opp en familie med flere barn av den grunn er helt sinnsykt. Her er det garantert mye vi ikke vet. Det kan ikke være bare dette som var grunnen.

Anonymkode: e62ec...6a2

Jeg tenker også at det er flere ting som ikke kommer frem her. Nå virker jo mannen denne tråden her handler om som en fjott som blant annet har sextet med andre damer mens venninnen til TS gikk gravid, men om vi ser bort i fra det og bare holder oss til det som faktisk er temaet - er det greit at mannen krever DNA-test? Så klart er det sårt og bli indirekte beskyldt for utroskap, men dersom man ellers har et trygt og stabilt forhold så er det i min verden noe som fint er mulig å jobbe seg gjennom. Dersom man egentlig ønsker seg ut så er det så klart en gylden mulighet til å kaste seg på, men da var kanskje ikke forholdet verdt å kjempe for i utgangspunktet 🫣

[TLR]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Forhistorien er følgende: vi har en dame i omgangskretsen, som er gift og har to barn, der det ene er nyfødt (3 uker gammelt). Hun tok ut separasjon i går. Grunnen til separasjonen var at mannen hennes forlangte DNA-test på den nyfødte (og insinuerte at det også hadde vært greit å ta en test av treåringen i samme slengen). Hun sa ja til test. Hun ønsker ikke lenger leve med en mann som insinuerer at hun har vært utro mot ham uten prevensjon, ikke bare en gang, men flere ganger over flere år (siden han også ønsket å teste treåringen). Mannen hadde snakket med sine kompiser som sikkert har lest litt for mye om red pill-pisset til Tate og Co. Dama drikker ikke alkohol, fester ikke, har ingen nære mannlige venner, kler seg ikke utfordrende, flørter ikke og har ingen andre ting hun gjør som kunne ha rettferdiggjort mistenksomheten hans. Han på sin side flørtet og sextet på nett med andre damer mens kona var gravid med nummer to. 

Mannen forstår ingenting og mener at kona er urimelig, og at hvis hun ikke har noen "svin på skogen", så burde hun ikke ha vært sur for hans krav om test. Jeg mener mannen er en dust. Dama spurte ham faktisk hva det var konkret hun gjorde for å gi ham grunn til å mistenke utroskap, men han klarer ikke å komme på noe. Det er splid i vennekretsen over hele greia, der flere (for det meste menn) synes at kona er urimelig, mens flere andre (menn og kvinner) synes at mannen er en dust.

Hva synes dere? Og hva hadde dere gjort?

Anonymkode: 969cd...0f9

Er de I en menighet for dette høres ille ut. Helt ærlig hun virker som hun har blitt underkuet av mannen og at han har kamerater som støtter denne tate fyren. Uff ikke bra. Dobbelt moral fra hans side. Hun kan ikke gjøre hva hun vil men han kan. 

[Sirah]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Helt enig. Jeg satt og tenkte på det... på hvor mange småbarnsfamilier som har blitt brutt opp fordi kvinnen har misforstått og tatt seg nær av at mannen har et simpelt bekreftelsesbehov over noe som er vanvittig viktig for han. 

Den bekreftelsen som kvinner får over barnet når kvinnen føder fortjener faktisk en mann også å ha, særlig om han har behov for det. 

Anonymkode: 6ba66...309

Ja og vi har alle opplevelser som har formet oss til den vi er, til verdiene våre og hva som er viktig for oss. Man skal være forsiktig med å dømme andre mennesker om man ikke har gått i deres sko. 

[AnonymBruker]

Sirah skrev (26 minutter siden):

Det handler ikke nødvendigvis om at mannen er helt sikkert på at jeg er utro som du skriver. Men at mannen trenger den lille bekreftelsen for å slå seg helt til ro med at det faktisk er hans eget avkom han oppdrar. Jeg leste i en artikkel en gang i forbindelse med hendelsene i min vennegjeng at så mye som 1 av 10 barn muligens vokser opp med feil far. Altså at mor har vært utro. Det er et ganske høyt tall. Det er også rundt 28% av befolkningen som på ett eller annet tidspunkt er utro. Jeg har også vært borte i 3 tilfeller av feil far i omgangskretsen. Jeg forstår veldig godt at menn kanskje ønsker denne lille sikkerheten.

Jeg vet at jeg ikke har noe som helst å skjule så hvorfor i alle dager kan jeg ikke bare ta en test om han ønsker det? Det finnes værre ting å bli beskyldt for. Heldigvis går det ann å være litt raus med partneren sin uten å stemple han som drittsekk.

Hun lette muligens bare etter en måte å skille seg fra en Andrew Tate-tilhenger som sextet med andre kvinner mens hun bar frem barnet hans. Good riddance. 

Anonymkode: a22c3...267

[Sirah]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun lette muligens bare etter en måte å skille seg fra en Andrew Tate-tilhenger som sextet med andre kvinner mens hun bar frem barnet hans. Good riddance. 

Anonymkode: a22c3...267

Om du leser alle innleggene jeg har skrevet i denne tråden så ser du at jeg også har skrevet at denne mannen virker som en dust pga nettopp det du nevner her. Jeg skriver også at jeg diskuterer generell DNA-test og ikke tar med i betraktningen i svarene mine at denne mannen er en fjott. Det er det jo ingen tvil om at han er.

Endret 28. mars av Sirah

[AnonymBruker]

Folk er utro, selv folk man ikke forventer at er utro. Menn har ingen måte å vite at barnet er sitt eget, mens vi kvinner vet med 100% sikkerhet at barnet er vårt.

Jeg kjenner så utrolig mange som «aldri kunne vært utro», som faktisk har vært utro. Ei bekjent av meg er kateket («prest»), kjempe religiøs, var gift, og ble uplanlagt gravid med en kollega (ikke ektemannen). Folk var i sjokk!

Med tanke på hvor mye utroskap som finnes, så tenker jeg at det er helt innafor å ønske noe så simpelt som en dna test, da trenger mannen aldri å vie tvilen en eneste tanke igjen.

Med det sagt, hvis han selv er utro (i mine øyne er du utro selv om det «bare» er online), så kan redselen hans komme av «på seg selv kjenner man andre». Så jeg ville jo skilt meg fra han uansett da, ut fra den informasjonen.

Anonymkode: 021a0...778

[AnonymBruker]

Sirah skrev (28 minutter siden):

Det handler ikke nødvendigvis om at mannen er helt sikkert på at jeg er utro som du skriver. Men at mannen trenger den lille bekreftelsen for å slå seg helt til ro med at det faktisk er hans eget avkom han oppdrar. Jeg leste i en artikkel en gang i forbindelse med hendelsene i min vennegjeng at så mye som 1 av 10 barn muligens vokser opp med feil far. Altså at mor har vært utro. Det er et ganske høyt tall. Det er også rundt 28% av befolkningen som på ett eller annet tidspunkt er utro. Jeg har også vært borte i 3 tilfeller av feil far i omgangskretsen. Jeg forstår veldig godt at menn kanskje ønsker denne lille sikkerheten.

Jeg vet at jeg ikke har noe som helst å skjule så hvorfor i alle dager kan jeg ikke bare ta en test om han ønsker det? Det finnes værre ting å bli beskyldt for. Heldigvis går det ann å være litt raus med partneren sin uten å stemple han som drittsekk.

Disse tallene du nevner er en mye og er tilbakevist for lenge siden!

Man antar at det er 1 % som vokser opp med feil far. Legger man en feilprosent i tillegg, regner man med at det er maksimum 2 %.

Og disse tallene har man vist har vært ganske så konsekvente gjennom flere hundre år, i flere ulike land i verden.

https://www.forskning.no/samfunn-barn-og-ungdom-dna/far-er-nesten-alltid-barnets-biologiske-pappa/426285

 

Det er med andre ord 99 % sikkert at hvert av disse to barna er ektemannens barn.

Anonymkode: 1e58a...b32

[askjiir]

Sirah skrev (3 timer siden):

Tja, nå skal jeg være kjærringa mot strømmen her.

Jeg hadde gitt han denne DNA-testen om det kunne gitt mannen ro i sjela. Ett eller annet har jo fått han til å tvile bittelitt og da er det en veldig enkel og grei ting for meg å gjennomføre for å bevise at han er far.

Nå skal det legges til at jeg har sett flere tilfeller i nær omgangskrets hvor det viser seg at far ikke er far likevel. Enten ved at far har tatt en DNA-test på eget initiativ pga mistanke om utroskap eller ved at det voksne barnet har tatt en My Heritagetest og at det derfor har kommet frem på denne måten. Jeg har sett hvor traumatisk det er for hele familien at mannen man har trodd at har vært far hele livet ikke er det likevel. I disse tilfellene var også moren verdens snilleste og roligste slik som TS sin venninne. Ingen så disse bombene komme for å si det sånn. 

Er det virkelig verdt å gjøre begge barna om til skilsmissebarn pga dette? La de leve i to kofferter frem til de er 18? Dette hadde jeg glatt jobbet meg gjennom med min mann - dersom jeg ikke hadde hatt svin på skogen så klart. Da hadde nok jeg også reagert med å dra.

Nå legger jeg til grunn bare kravet om DNA-test og ikke sextingen i svangerskapet. Det er en helt annen historie.

Endelig noen som viser det fra den andre siden, men som forventet får du få tommler opp.

Endret 28. mars av askjiir

[AnonymBruker]

Dersom han var en god mann og en god far ellers, men slet med paranoia han oppsøkte profesjonell hjelp for, da hadde jeg nok gitt forholdet en sjanse. 

Om han ut av det blå ber om DNA-test, og ikke tror på meg eller er ydmyk og forklarer at han har sjalusiproblemer, så hadde jeg ventet på resultatet av testen, og så dratt fra han. 

Anonymkode: 2ebea...a36

[Sirah]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Disse tallene du nevner er en mye og er tilbakevist for lenge siden!

Man antar at det er 1 % som vokser opp med feil far. Legger man en feilprosent i tillegg, regner man med at det er maksimum 2 %.

Og disse tallene har man vist har vært ganske så konsekvente gjennom flere hundre år, i flere ulike land i verden.

https://www.forskning.no/samfunn-barn-og-ungdom-dna/far-er-nesten-alltid-barnets-biologiske-pappa/426285

 

Det er med andre ord 99 % sikkert at hvert av disse to barna er ektemannens barn.

Anonymkode: 1e58a...b32

Det er godt å lese at de tallene er tilbakevist  For jeg fikk helt sjokk når jeg leste dem den gangen. 

askjiir skrev (2 minutter siden):

Endelig noen som viser det fra den andre siden, men som forventet får du få tommler opp.

Vi er på Kvinneguiden og dette er jo på mange måter en «kvinnefiendtlig» tråd og jeg kommer med en upopulær mening, så jeg hadde ikke regnet med noe annet 😅 Men det lever jeg fint med

[askjiir]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Et krav om DNA-test er jo en anklage om utroskap, og manglende tillit i forholdet. Du synes det hadde vært helt greit å leve med videre, at mannen din var så sikker på at du hadde vært utro at du til og med hadde fått barn med en annen mann? 

Anonymkode: c7e09...f90

I eksemplene hennes var jo damene faktist utro, så ja det var helt greit å ta DNA test i de tilfellene.

[TLR]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Folk er utro, selv folk man ikke forventer at er utro. Menn har ingen måte å vite at barnet er sitt eget, mens vi kvinner vet med 100% sikkerhet at barnet er vårt.

Jeg kjenner så utrolig mange som «aldri kunne vært utro», som faktisk har vært utro. Ei bekjent av meg er kateket («prest»), kjempe religiøs, var gift, og ble uplanlagt gravid med en kollega (ikke ektemannen). Folk var i sjokk!

Med tanke på hvor mye utroskap som finnes, så tenker jeg at det er helt innafor å ønske noe så simpelt som en dna test, da trenger mannen aldri å vie tvilen en eneste tanke igjen.

Med det sagt, hvis han selv er utro (i mine øyne er du utro selv om det «bare» er online), så kan redselen hans komme av «på seg selv kjenner man andre». Så jeg ville jo skilt meg fra han uansett da, ut fra den informasjonen.

Anonymkode: 021a0...778

Han vil ha en DNA test fordi han ikke stoler på henne. Ekteskap uten tillit varer ikke. 

[AnonymBruker]

DNA-test og tillit er en ting, men hadde jeg vært kvinnen i denne situasjonen, så hadde jeg reagert kraftig på å ha folk i min omgangskrets som hadde lagt ut i det vide og brede om min sårbare livssituasjon på Kvinneguiden! 

I det hele tatt overraska over hvor mye mange finner på å dele, om både seg selv og andre i dette forumet. 

Anonymkode: a06f6...244

[AnonymBruker]

Hadde mannen forlangt DNA test av ungene, hadde graden av tillit  forholdet vært sp liten at det ikke hadde været noe poeng å fortsette.

Anonymkode: 4c0f1...2dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Dette tenker jeg også.

Er selvsagt kjipt å bli indirekte beskyldt for utroskap, men å bryte opp en familie med flere barn av den grunn er helt sinnsykt. Her er det garantert mye vi ikke vet. Det kan ikke være bare dette som var grunnen.

Anonymkode: e62ec...6a2

Synes det er en helt logisk grunn til å kutte et forhold, sånne giftige Andrew Tate menn hadde jeg ikke ville ta i med en ildtang.

Sirah skrev (30 minutter siden):

Jeg tenker også at det er flere ting som ikke kommer frem her. Nå virker jo mannen denne tråden her handler om som en fjott som blant annet har sextet med andre damer mens venninnen til TS gikk gravid, men om vi ser bort i fra det og bare holder oss til det som faktisk er temaet - er det greit at mannen krever DNA-test? Så klart er det sårt og bli indirekte beskyldt for utroskap, men dersom man ellers har et trygt og stabilt forhold så er det i min verden noe som fint er mulig å jobbe seg gjennom. Dersom man egentlig ønsker seg ut så er det så klart en gylden mulighet til å kaste seg på, men da var kanskje ikke forholdet verdt å kjempe for i utgangspunktet 🫣

Nei vet du hva, å be om dna test er 100 ganger verre enn om han hadde vørt utro, det er så stygt at jeg blir målløs. Hadde hatt NULL interesse av å «kjempe» for forholdet etter det.

Anonymkode: ac509...3de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Synes det er en helt logisk grunn til å kutte et forhold, sånne giftige Andrew Tate menn hadde jeg ikke ville ta i med en ildtang.

Nå må ikke kvinner slenge navnet Andrew Tate i trynet på menn som tenker annerledes enn dere. Tate er en liten mann med veldig liten rekkevidde, og det er nesten ingen menn i Norge som lytter til han. Menn rister like mye på hodet til han som kvinner. Det er kun unntaket han når inn til, og dette unntaket er neppe menn som er i forhold med deg/dere.

Anonymkode: 6ba66...309