Er det mange par som tar hverandre som en selvfølge?

[AnonymBruker]

Hva kan være årsakene til det?

Hva er tegnene?

Hilsen forvirra vegglus. 

Anonymkode: cf6d5...592

[AnonymBruker]

Ja det tror jeg skjer etter mange år sammen, og er litt uunngåelig

Anonymkode: 1fcf6...79b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja det tror jeg skjer etter mange år sammen, og er litt uunngåelig

Anonymkode: 1fcf6...79b

Hva er grunnen til det tror du? 

Anonymkode: cf6d5...592

[AnonymBruker]

Mulig jeg misforstår spørsmålet, men ja, jeg tar mannen min som en selvfølge. Siden vi begge gikk med på å gifte oss med hverandre, få barn sammen, bygge hus og hjem sammen, anser jeg det som en selvfølge at han fortsetter livet med meg så lenge det føles riktig. Og jeg tror det som oftest føles riktig for ham fordi vi har alt dette sammen, og det har vi hatt i 20 år.

Men om vi tar hverandre for gitt? Det tror jeg verken han eller jeg gjør. Tar ikke for gitt at han vil fortsette å velge meg livet ut. 

Anonymkode: e83b7...6bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mulig jeg misforstår spørsmålet, men ja, jeg tar mannen min som en selvfølge. Siden vi begge gikk med på å gifte oss med hverandre, få barn sammen, bygge hus og hjem sammen, anser jeg det som en selvfølge at han fortsetter livet med meg så lenge det føles riktig. Og jeg tror det som oftest føles riktig for ham fordi vi har alt dette sammen, og det har vi hatt i 20 år.

Men om vi tar hverandre for gitt? Det tror jeg verken han eller jeg gjør. Tar ikke for gitt at han vil fortsette å velge meg livet ut. 

Anonymkode: e83b7...6bb

Da tar dere hverandre ikke som en selvfølge slik jeg ser det. Å ta hverandre som en selvfølge, tenker jeg ofte handler om at man slutter å sette pris på hverandre. 

Hvordan man viser at man setter pris på hverandre kan være ulikt. 

Noen par er vel slik vil jeg tro. Håper de er i mindretall. 

Jeg bare spør av nysgjerrighet. 

Anonymkode: cf6d5...592

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Da tar dere hverandre ikke som en selvfølge slik jeg ser det. Å ta hverandre som en selvfølge, tenker jeg ofte handler om at man slutter å sette pris på hverandre. 

Hvordan man viser at man setter pris på hverandre kan være ulikt. 

Noen par er vel slik vil jeg tro. Håper de er i mindretall. 

Jeg bare spør av nysgjerrighet. 

Anonymkode: cf6d5...592

Okay, da misforsto jeg "å ta hverandre som en selvfølge". På min dialekt ville vi sagt "å ta hverandre for gitt".

Anonymkode: e83b7...6bb

[AnonymBruker]

Ja, det tror jeg er veldig vanlig etter mange år sammen. 

Anonymkode: fbfb1...247

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er grunnen til det tror du? 

Anonymkode: cf6d5...592

Man blir litt "hjemmeblind", altså man er så vant til partneren at man ikke tenker over hvordan man oppfører seg.

Hetebrødsdagene er over slik at man legger merke til ting ved partneren som irriterer, og som man ikke tenkte over de første årene fordi man var så forelsket.

Anonymkode: 1fcf6...79b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, det tror jeg er veldig vanlig etter mange år sammen. 

Anonymkode: fbfb1...247

Hva tror du kan være årsaken til det?

Anonymkode: cf6d5...592

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man blir litt "hjemmeblind", altså man er så vant til partneren at man ikke tenker over hvordan man oppfører seg.

Hetebrødsdagene er over slik at man legger merke til ting ved partneren som irriterer, og som man ikke tenkte over de første årene fordi man var så forelsket.

Anonymkode: 1fcf6...79b

"Hjemmeblind" var et godt uttrykk. Det kan jeg forstå.

Hvordan kan man unngå det?

Anonymkode: cf6d5...592

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

"Hjemmeblind" var et godt uttrykk. Det kan jeg forstå.

Hvordan kan man unngå det?

Anonymkode: cf6d5...592

Ja si det, å gå i samlivsterapi og snakke om hvordan man har det selv om man ikke har noen store problemer i samlivet kan være lurt.

Eller ta et samlivskurs

 

Anonymkode: 1fcf6...79b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja si det, å gå i samlivsterapi og snakke om hvordan man har det selv om man ikke har noen store problemer i samlivet kan være lurt.

Eller ta et samlivskurs

 

Anonymkode: 1fcf6...79b

Takk for innspillet og forslaget.

Anonymkode: cf6d5...592

[Eureka!]

Jeg tror det begynner med å føle seg tatt for gitt. Og ikke verdsatt, satt pris på osv. På en måte skal man ta hverandre som en selvfølge i et forhold. Det er en del av den tryggheten som er så fin og viktig. Det er utmattene å leve på sikt som i starten av en relasjon, når man faktisk ikke vet om den andre egentlig er skikkelig interessert. Derfor blir det en hårfin balanse mellom å ta som en selvfølge på den gode måten, og den negative måten som å drite i, slutte å bry seg, slutte å være nysgjerrig, engasjere seg osv.

Oppskriften på å selv bli tatt for gitt i forholdet tror jeg er å vise den siden til partneren sin. Ingen orkere når ikke får noe tilbake. Og så sitter de til slutt begge der og er misfornøyde.

[AnonymBruker]

Jeg tror, etter 25 år sammen, at det er de små tingene som teller. Dersom forholdet er godt i bunn. Det å se hverandre, servere en kopp kaffe om man ser at den andre er sliten. Gi og ta litt. Si "jeg kan gjøre det", selv om det ikke er din tur til å ta den oppgaven. Jeg kan ofte overraske mannen min med ferdig frokost og matpakke når han står opp. Da blir han kjempeglad 🙂. Hans kjærlighetsspråk er gaver. Har han vært på jobbreise, får jeg alltid en overraskelse, og ofte ellers også. Han er kjempeflink til å finne gaver jeg liker. 

Tror det skumle er om man slutter å se hverandre, slutter å glede hverandre osv. Og man må forstå at den andre ofte har et annet kjærlighetsspråk enn man selv har. 

Anonymkode: 014ee...9e3

[AnonymBruker]

Hvordan skal jeg vite om mange par tar hverandre for gitt? Og hvor mange, umulig å vite. 

Anonymkode: c28b1...2cd

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med mannen min i 20 år, og det var veldig slitsomt de årene jeg IKKE "tok ham for gitt".

For da gikk jeg jo rundt og tenkte at hvis jeg gjør det eller det, eller hvis det eller det skjer, så kommer han til å forlate meg.

Nå har jeg akseptert at han tydeligvis ser noe i meg som jeg ikke ser, og at han ikke har noen planer om å forlate meg noen gang, og det er veldig godt.

 

Selvfølgelig behandler vi hverandre pent og høflig og tar hensyn og prøver å glede hverandre uansett, det er ikke sånn at man står og dasker partneren i ansiktet med sure våte sokker hver morgen bare fordi man "tar hverandre for gitt". 

Anonymkode: e71cf...ed1

[AnonymBruker]

Vi begynte å ta hverandre «for gitt» etter vi fikk første barn. Vi har ikke tid til å drive å dille og dulle med hverandre lenger. Vi må bare få hverdagen til å gå opp. Men vi passer på å sette av tid en gang i blant til bare oss to slik at vi fortsatt får holdt noe av romansen i live. Men nå er en date nå da mer at svigers passer ungen mens vi drar sammen å handler inn det vi trenger til å pusse opp terrassen for eksempel også slenger vi på en maccen lunsj oppi turen. Men må si jeg gleder meg til barna er store og så kan jeg og mannen reise og snakke om dype ting. Vi har veldig mange like verdi syn, meninger og tanker, interesser, så vi vokser nok ikke fra hverandre. 

Anonymkode: 4a792...798

[AnonymBruker]

Ts, jeg tror du blander uttrykkene litt. Du tenker på å ta ens partner for gitt.

Veldig mange gjør dette og det er kjempevondt. Og det krever mye mer å fikse det etter at det først har pågått over tid, kontra forebyggende tiltak før det noensinne skjer.

For å unngå å ta hverandre for gitt, gjelder det å sette pris på hverandre og uttrykke og vise kjærlighet og omsorg for hverandre. Gjøre en innsats for å møte hverandre i ens behov. Ha en interesse i å ønske å bedre hverandres dager.

Anonymkode: f94fe...b6f