Dere med høy intelligens, hvordan takler dere at mennesker har så utrolig lav intelligens?

[AnonymBruker]

Jeg har funnet ut at intelligensen har ikke så mye å si 😂 Drittsekker finner man overalt. Forskjellen er at en med lavere intelligens har større utsikter til forbedring, og større læringspotensiale. 

Anonymkode: 5c9f2...768

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

«Mensa har tre vedtektsfestede formål: å oppdage og hjelpe frem menneskelig intelligens til beste for menneskeheten. å støtte forskning relatert til egenarten, beskrivelsen og bruken av intelligens. å tilby et stimulerende intellektuelt og sosialt miljø for medlemmene.»

 

Og så er de nok interesserte i å finne en felles sosial plattform… Ville ikke du ha vært det?

Anonymkode: c283d...7a3

Vel.. Jeg liker godt å omgås folk som har noe å komme med, som både er intelligente, hyggelige og interessert i andre mennesker og verden. Jeg har til gode å oppleve dette med akkurat Mensa-medlemmer, og jeg har kjent mange av dem. Om jeg selv kunne vært medlem, ja, men det er helt meningsløst for meg.

Anonymkode: 2ff84...ec7

[AnonymBruker]

Jeg er på normalskalaen selv, men jeg har en ung svigerdatter som jeg skjønner er høyt på skalaen uten at det er et tema for henne. Utfordringer er at hun har litt vanskeligheter med å trives i kollegialt team. Hun steg veldig raskt i gradene og jeg har et inntrykk av at hun blir utålmodig for folk leverer ikke i et tempo og av en kvalitet hun forventer og på linje med henne.

Derfor vil hun stadig videre, oppover og framover, men jeg lurer på om hun noen gang vil bli fornøyd. 

På det sosiale planet er hun utrolig omgjengelig og har "normale" venner. 

PS. Vi har et godt forhold min svigerdatter og jeg selv om min mentale kapasitet ikke kan måle seg med hennes.

 

Anonymkode: 60cd5...64a

[AnonymBruker]

Man kjeder seg. Og må gå ned på deres nivå. Kan bli misforstått som vanskelig/vrang/sær.

Jeg ser dog ikke ned på folk. Det viktigste sånn sett er at man er et bra menneske.  De er det ikke for mange av,uavhengig av intelligens. Og hva er forresten intelligens  ? 

Anonymkode: 45f70...227

[AnonymBruker]

Jeg har 139. Folk med 100 er ikke tilbakestående. Det finnes definisjoner på dette. 

Selv om jeg har høy iq, har lett for å se det store bildet, komplekse sammenhenger, se ting fra flere sider osv, er det mange sammenhenger hvor jeg føler meg skikkelig dum. Jeg er ikke sosialt uintelligent, men ikke av de mest sosialt briljerende heller. Der er jeg omtrent normal. Men selv om jeg forstår mye, så er det mye jeg ikke forstår, og jeg kan gjøre feil, eller ha rare meninger, som alle andre. 

Jeg synes det kan være slitsomt å snakke med folk med lav intelligens. Jeg merker det fordi de ikke klarer å se perspektiver og de holder seg bare til enkle betraktninger. De skal gjerne snakke med bastante påstander. Prøver man å forklare dem noe som krever litt mental innsats, å slutter de å henge med i samtalen og begynner å fleipe det bort. 

Men. Jeg er glad i alle mennesker og liker ikke å dømme folk. Selv om enkelte ikke er smarte på ting jeg er smart på, så er de gode på noe annet. Jeg bare forholder meg ulikt til folk. Jeg verdsetter snille folk mer enn smarte. 

Det jeg ikke verdsetter er folk som tror de er smartere enn de er eller folk som ser ned på mindre smarte folk. 

Anonymkode: 1f3d1...933

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De skal gjerne snakke med bastante påstander.

Dette er gjenkjennelig. Det er derfor de stemmer på partier med politikere som lanserer enkle løsninger på komplekse problemer. Noe som i seg selv faktisk ikke er mulig.

Anonymkode: 60cd5...64a

[I Grosny]

Jeg har ikke målt min iq , så hvor høy den er vet jeg ikke. Det er litt vanskelig å kommunisere med de som har såpass lav iq at de mangler språk, men da prøver jeg å lese kroppspråket. Lydenes karakter varierer også. Er iq såpass høy at man har språk så hjelper det, men det kan være andre utfordringer som f. eks. At ingen ting er en selvfølge (dette kan forøvrig gjelde på alle iq-nivåer). Det hjelper å snakke enkelt , tydelig , sørge for å få kontakt og sjekke at man blir forstått. Jeg synes det er bedre å omgås noen med 50 i iq og godlyder, enn noen med 150 og ubehagelige lyder.

Endret 28. mars av I Grosny

[AnonymBruker]

For meg virker det ikke særlig intelligent å tro at intelligensen din er et tall «141», «139» - IQ-scoret er en måling du oppnådde en dag, av mange dager, den dagen du var og ble evaluert av psykolog/byrå/sertifisert testperson. Intelligensen din er dynamisk og sammensatt. 

Å slenge rundt med slike tall er helt unødvendig og bare teit. Det er mindre reelt enn skostørrelser min. Det er som en tid du løp 60-meteren på. Eller tiden du brukte på Birken. oMG, altså. 

 

 

Anonymkode: 600c5...57a

[muve]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg har respekt for alle mennesker. Prøv å snakke om noe annet enn regnestykker, så har alle stort sett noe interessant å fortelle.

Men generelt sett er det jo litt sånn at like barn leker best. Om det er på grunn av interesser, måten man ser verden på, hvilket utdanningsnivå/type jobb man har og dermed hvor man bor, snobberi (begge veier) eller fordi man bare ikke møtes er ikke godt å si. Kanskje det er en blanding?

Jeg møter primært folk fra helt ulike samfunnslag på jobb ifbm opplæring og implementering av systemer. Noen ganger kan det skape misforståelser at vi ser verden helt forskjellig og tolker ting helt forskjellig. Man bruker mye tid på å bygge tillit i slike situasjoner, og man lærer masse av å se ting fra andres perspektiv. Totalt sett er det givende synes jeg, selv om folk kanskje ikke alltid blir bestevennene mine.

Anonymkode: b5690...6e6

Men tenker du at å ha evne til å se ting fra ulike perspektiv er knyttet til høy/lav intelligens?  Eller livserfaringer, bakgrunn, oppvekst? 
 

jeg tror ikke jeg har høy intelligens (har aldri målt), tipper helt gjennomsnittlig. Typiske akademiske temaer synes jeg ofte er kjedelig, og setter meg ikke alltid dypt inn i det, men jeg har ikke et problem med å se det større bildet. 
 

mellommenneskelige relasjoner, empati, tolke hvordan miljøer påvirker mennesker osv, det er jeg sykt god på. Og for å snu på det, så opplever JEG at de som har høy IQ ofte er veldig låst til faktasvar, og ikke ser «et større bilde» og sammenhenger utenom det. 

[AnonymBruker]

Jeg bruker ikke IQ som målestokk for noe som helst, men må si at det er utrolig slitsomt å forholde seg til mindre begavede mennesker. De virkelig lykkelige da, der de tusler rundt i sin egen lille uvitende verden.

Anonymkode: 54fce...bfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Er så enig med deg! Mensa-medlemmer er f.eks mest opptatt av at de er medlemmer i Mensa, og hvor bra det er for dem å omgås likesinnede, fordi de alltid har følt seg så misforstått, stakkars. De er ikke fullt så opptatt av å bruke sin høye intelligens til noe samfunnsnyttig, som i utgangspunktet var poenget med Mensa.

Anonymkode: 2ff84...ec7

Og du kjenner mange i Mensa, høres det ut som? 

Anonymkode: 02ac6...300

[AnonymBruker]

Har ikke tillit til de iq testene, mange som treffer godt på de er ikke dermed smarte i hverdagen. 

Anonymkode: be73c...261

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Man kjeder seg. Og må gå ned på deres nivå. Kan bli misforstått som vanskelig/vrang/sær.

Jeg ser dog ikke ned på folk. Det viktigste sånn sett er at man er et bra menneske.  De er det ikke for mange av,uavhengig av intelligens. Og hva er forresten intelligens  ? 

Anonymkode: 45f70...227

Intelligens er en del av det du nettopp beskrev. Det heter sosial kompetanse. Det er den mest etterspurte. 

Man kan lære seg gjøremål og oppgaver. Å lære seg å omgås andre mennesker er vanskeligere. Mange er uføre nettopp pga dette. De mestrer det ikke. Det går på psyken løs. 

Anonymkode: 5c9f2...768

[AnonymBruker]

Man må vel ha IQ på 80 for å åpne en dør. Så 65 var vel lavt.

Jeg ligger på rundt 115-120. Som er tilstrekkelig til høyere utdannelse og analytisk jobb. Jeg tenker ikke så mye over det til vanlig, jeg har heller ikke sjeldent høy IQ. 

De fleste er relativt oppegående i de kretser hvor jeg beveger meg så vi er ganske like. Har innimellom blitt veldig frustrert når ikke så smarte folk tar på seg å planlegge eller organisere noe, så skjønner de ikke at de gjør en elendig jobb og det går utover alle andre. Det virker som de ikke skjønner at det betyr at de faktisk må ta tak. Dette kan være i skolesammenheng til barna, idrett, nabolag.

Anonymkode: bd12d...38f

[AnonymBruker]

Jeg har en IQ på drøyt 130. Jeg er vernepleier, og har dermed møtt mennesker på svært store deler av spekteret hva angår intelligens og evner. Jeg har enda til gode å møte et menneske jeg ikke har lært noe av. Absolutt alle kan eller vet noe jeg ikke kan eller vet. 

Jeg møter mennesker med interesse og nysgjerrighet. Jeg synes det er morsomt og utfordrende å skulle tune meg inn på hvordan jeg kan tilnærme meg dem og skape en god og trygg relasjon, hvor jeg skal legge meg språklig, hva de liker å snakke om. 

Nei, det er ikke alle det er like givende å diskutere komplekse temaer med, men ved å forstå deres utgangspunkt og høre deres synspunkter kan jeg lære noe om den jeg snakker med.

Anonymkode: 0398f...69f

[AnonymBruker]

Nei, fordi jeg føler meg for dum til å dømme andre. Jeg har «bare» målt IQ på 124 og føler meg stort sett som den dummeste i hvert rom. Jeg er høyt utdannet og har fått mye vitenskapelig skryt for mitt arbeid,  men jeg har en tendens til å underselge meg selv sosialt. Så jeg snakker aldri fag og overtenker heller på privaten, og om kompetansen min kommer fram i sosiale settinger blir folk ofte overrasket 🫣 Må stadig minne meg på/få bekreftelse på at jeg ikke bare er «den lille søte blondinen», og setter spørsmålstegn ved egen intelligens omtrent hele tiden.

Anonymkode: 98fef...8dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er liksom greit for en person med 100 IQ å si at en person med 65 IQ er tilbakestående, men en person med 135 IQ kan ikke kalle en person med 100 IQ tilbakestående.

Anonymkode: 083b3...491

Jeg har høy IQ, og høy sosial intelligens i tillegg. Så jeg har som hovedregel ikke problemer med å tilpasse meg andre mennesker. Jeg har derimot opplevd noe som jeg virkelig slet med, da jeg ble satt sammen med en ung mann som frivillig på et idrettsarrangement. Dette var første gangen jeg følte at jeg snakket med en neandertaler. Jeg vet, det er stygt sagt, men når noen ikke kjenner til helt enkle ting som man lærer i barndommen, så er det veldig slitsomt. Jeg var hyggelig og pratet videre med ham, men det var noen slitsomme 6 timer  

Anonymkode: 92862...678

[AnonymBruker]

IQ er en snever kvantifisering av et menneskes evner. Jeg liker ikke trådens tilnærming, men la gå. 

Mener jeg fikk 126 eller der omkring på en litt omfattende test på nett for mange år siden. Føler meg dog ganske svekket siden den gang, så jeg ønsker ikke prøve på ny. Mener jeg ble 'testet' som barn også pga noen tilpasningsproblemer i barnehage/skole, der jeg ble dømt generelt over snittet. Jeg synes det er fascinerende med mennesker som tenker raskt, resonnerer og kommer med balanserte fremstillinger og konklusjoner på kort tid. Jeg mener og for egen del at en oppvekst med mye bekymringer, der jeg ennå bruker mye tid på grubling og katastrofetenking, hemmer min evne til å bruke hele min kapasitet til noe fornuftig. Noe lav selvtillit  likeså. Jeg er ganske dårlig på small talk, og definitivt ikke en som briljerer sosialt. 

Min take er at du nok skal ha ganske betydelig 'nivåforskjell' før det ikke er mulig å ha en balansert mellommenneskelig relasjon, og det er ikke bare IQ som er en faktor i det. Klart, opplever man at den man snakker med helt tydelig står en del tilbake for en selv, vil man nok intuitivt i noen grad infantilisere vedkommende og forsøke å være hyggelig og imøtekommende for å ivareta personen.   

 Å være nysgjerrig, åpen for at man selv kan ta feil, ikke-dømmende er egenskaper jeg liker å tenke at er knyttet til høy intelligens. Så kan høy intelligens knyttes opp mot andre mer negative trekk, og da får man jo en annen kombinasjon som kanskje ikke er i tråd med mine idealer for de som ligger over snittet. 

Anonymkode: 02ac6...300

[Druid]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er liksom greit for en person med 100 IQ å si at en person med 65 IQ er tilbakestående, men en person med 135 IQ kan ikke kalle en person med 100 IQ tilbakestående.

Anonymkode: 083b3...491

Det er faktisk ikke greit for noen å snakke om at andre er tilbakestående. Det synliggjør strengt tatt at inteligens primært er en individuelle styrke , ikke nødvendigvis en mennesklig en.

Inteligens er i og for seg et dårlig kvalitativt måltall uansett ; strengt tatt betyr det bare hvor enkelt, og derfor raskt man kan dekode mønster; det betyr at man har enkelt for å lære og tilegne seg kunnskap, ikke at man lærer noe eller HAR kunnskap. 

Svært mange veldig høyt inteligente mennesker er kunnskapsløse idioter, i den orginale betydningen av ordet idiot.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Og du kjenner mange i Mensa, høres det ut som? 

Anonymkode: 02ac6...300

Jeg har vært mye i det miljøet, ja. Var det noe mer du lurte på, eller har du noe å komme med i den forbindelse?

Anonymkode: 2ff84...ec7