Føler meg fullstendig mislykket etter jobbintervju

[AnonymBruker]

Jeg er i tiden jobbsøkingprosess siden vikariat er i ferd med å gå ut. Ingen dramatikk i dette, vi er flere som er overflødige og jeg har kun fått gode tilbakemeldinger. Søkte hos en tidligere arbeidsgiver, og selv om jeg er kvalifisert, fikk jeg tilbakemelding på at de opplevde meg kritisk mot slutten av min tid der. Og videre at noen opplevde meg som vanskelig å samarbeide med. Det stemmer helt sikkert; jeg slet både med utbrenthet og svangerskapdepresjon i denne siste tiden, så jeg eier fullstendig at jeg ikke var enkel og heller ikke meg selv. Likevel har jeg gått helt i kjelleren - mentalt. Har egentlig ikke fått noen negative tilbakemeldinger før, men lurer virkelig på om jeg egentlig burde ha fått det. Jeg tror jo selv at jeg prøver å være hyggelig og bidra, men nå betviler jeg virkelig alt jeg gjør i relasjon til kolleger og føler ikke at jeg slapper av i det hele tatt. Begynner å tolke hver minste ting som noe negativt. Det har blitt så ille nå at jeg tar meg selv i å gråte før jobb, på vei til jobb og på vei fra jobb. Noen som har noen tanker? Jeg vet at jeg ikke kan endre det som har skjedd, og føler meg heller ikke urettferdig behandlet av noen, bare kjenner på en enorm følelse av skam.  Har jo både venner og kolleger som har blitt kalt inn på teppet med full runde med tillitsvalgt og verneombud, så jeg vet jo om andre som har opplevd "verre" ting. 

Anonymkode: 4cf3b...cab

[AnonymBruker]

Vær glad du pratet med noen som tør å gi deg ærlige tilbakemeldinger!

Det er ikke noe stas der og da, men når en får tenkt seg litt om og prosessert det så ser en at det kan være noe i det de sier. Og først da har du mulighet til å gjøre en endring med deg selv!

Jeg opplevde litt av det samme for 15-20 år siden, ingen hadde noe og utsette på jobben jeg gjorde og jeg har alltid fått gode tilbakemeldinger på faglig dyktighet. Men plutselig en dag var det en kollega som turte å si til meg at jeg kunne virke brysk og lite villig til å dele kunnskap, og jeg fikk beskjed om at flere var nesten redd for meg.

Gikk jo den gang først helt i forsvarsposisjon, men så jo ettersom jeg fikk tenkt meg om en stund at kollegaen kunne ha et poeng. Dette gjorde at jeg startet å be om ærlige tilbakemeldinger fra andre rundt meg, og prøvde å justere kursen på meg selv litt sakte men sikkert. Dette gjør at jeg i dag har en mye triveligere jobb situasjon og lettere/bedre kommunikasjon med de fleste rundt meg.

Lykke til med jobbsøking, snart lander du drømmejobben!

Anonymkode: 360b4...d0c

[AnonymBruker]

Tilbakemeldingene gikk jo på en spesiell tid i livet ditt, med flere ekstraordinære faktorer som gjorde at du ikke var helt deg selv. Tenker at siden du faktisk ser at du kanskje var litt negativ og «vanskelig» så tyder det på at du har god selvinnsikt.

Tenker det er viktig at du tenker at det var en spesiell tid i livet ditt som ikke gjenspeiler den du faktisk er. Jeg tror at folk som er veldig vanskelig å samarbeide med ikke reagerer slik du gjør med selvransakelse- men med piggene ute! 
Har du en god kollega du stoler på? Kan du lufte bekymringen din for han/hun og be om en ærlig tilbakemelding? 

Anonymkode: 949f3...4a8

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg er i tiden jobbsøkingprosess siden vikariat er i ferd med å gå ut. Ingen dramatikk i dette, vi er flere som er overflødige og jeg har kun fått gode tilbakemeldinger. Søkte hos en tidligere arbeidsgiver, og selv om jeg er kvalifisert, fikk jeg tilbakemelding på at de opplevde meg kritisk mot slutten av min tid der. Og videre at noen opplevde meg som vanskelig å samarbeide med. Det stemmer helt sikkert; jeg slet både med utbrenthet og svangerskapdepresjon i denne siste tiden, så jeg eier fullstendig at jeg ikke var enkel og heller ikke meg selv. Likevel har jeg gått helt i kjelleren - mentalt. Har egentlig ikke fått noen negative tilbakemeldinger før, men lurer virkelig på om jeg egentlig burde ha fått det. Jeg tror jo selv at jeg prøver å være hyggelig og bidra, men nå betviler jeg virkelig alt jeg gjør i relasjon til kolleger og føler ikke at jeg slapper av i det hele tatt. Begynner å tolke hver minste ting som noe negativt. Det har blitt så ille nå at jeg tar meg selv i å gråte før jobb, på vei til jobb og på vei fra jobb. Noen som har noen tanker? Jeg vet at jeg ikke kan endre det som har skjedd, og føler meg heller ikke urettferdig behandlet av noen, bare kjenner på en enorm følelse av skam.  Har jo både venner og kolleger som har blitt kalt inn på teppet med full runde med tillitsvalgt og verneombud, så jeg vet jo om andre som har opplevd "verre" ting. 

Anonymkode: 4cf3b...cab

Husk en ting, de vurderer deg ut i fra det inntrykket de har av deg der og da. Og du sier jo selv at det ikke var spesielt positivt. Det er jo slik situasjonen din var der og da, og det er det som de har vurder deg ut i fra. Så endrer dette seg over tid ! Så hvorfor føle skam ? Det trenger du i alle fall ikke ta inn over deg. Det var din livssituasjon der og da. Når dette har bedret seg ? Ja så stiller du mer med blanke ark, ikke nødvendigvis hos dagens arbeidsgiver "evig eies kun et dårlig rykte" men hos noen andre som gjør at du kan lære og vokse videre et annet sted. Den tilnærmingen ville jeg ha tatt. 

[AnonymBruker]

Vær glad noen har turt å være ærlig med deg, da har du muligheten for å endre deg og hindre at du blir slik igjen. Jeg hadde en kollega som var et negativt helvete å jobbe med i lang tid, selv kalte hun det engasjert. Heldigvis sluttet hun, men etter noen år har hun forsøkt å komme tilbake tre ganger. Dette har hun delt med noen av kollegene, og flere av oss har vært hos sjefen og forklart at vi ikke orker å jobbe med henne, at det var fryktelig krevende og kommer til å bli negativ for arbeidsmiljøet. Hun fikk ikke jobben noen av gangene, kom kun til intervju første gangen. Du kan sikkert ha mye som er krevende på privaten, og at det en og annen gang gir en dårlig dag eller uke på jobb kan jo skje alle, men det er ikke greit at du forsurer arbeidsmiljøet på arbeidsplassen over tid. Sånn sett er det sikkert lurere at du får deg jobb ett nytt sted der du starter med blanke ark, og ikke drar med gammel dritt i starten på et nytt ansettelsesforhold hos gammel arbeidsgiver. 

Anonymkode: 14bd3...fef