Å vokse fra hverandre

[AnonymBruker]

Når mennesker i parforhold ender med å vokse fra hverandre, og avslutter kort og greit forholdet. Hva betyr det egentlig, eller hvordan føles det? Hva har kommet i veien? Og hvilke signaler hinter egentlig om det til hverandre mens man vokser fra hverandre?

Anonymkode: 6f5e0...e50

[AnonymBruker]

At man slutter med å kommunisere godt, slutter med å oppleve ting sammen, slutter med å ivareta relasjonen mellom hverandre, slutter med å være kjærester. 

Egentlig ikke mer mystisk enn at man også "vokser fra" en venn om man aldri ivaretar relasjonen, og lever ulike liv så lenge at man ikke lenger kjenner hverandre skikkelig. Da blir det en mental distanse som kan bli vanskelig å tette igjen etterhvert. Et forhold krever dessuten mye mer mental nærhet enn et vennskap. Enklere å plukke opp tråden igjen med en venn enn med mannen/kona man bare skled bort fra ved å ikke ivareta relasjonen. 

Så er det noen som helt faktisk vokser fra hverandre, gjerne ved at ene står fast på et nivå i livet, mens andre part modnes og trenger å gå videre til neste fase. Litt derfor vi kvinner advares mot å inngå forhold med mye eldre menn som er "sååå ungdommelige". Det er ofte fordi de ikke har modnet normalt, mens kvinnen antagelig vil gjøre det, og dermed vokse fra em mann som ikke modnes etter alder. Det har jeg selv erfaring med også. Jeg synes det var topp at jeg og han var så på bølgelengde selv om han var 12 år eldre enn meg. (Jeg 21 år.) Kun 4 år senere var han på nøyaktig samme mentale hylle, mens jeg hadde modnet fra ham. 

Anonymkode: d3752...859

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Når mennesker i parforhold ender med å vokse fra hverandre, og avslutter kort og greit forholdet. Hva betyr det egentlig, eller hvordan føles det? Hva har kommet i veien? Og hvilke signaler hinter egentlig om det til hverandre mens man vokser fra hverandre?

Anonymkode: 6f5e0...e50

Når man slutter å være kjærlige med hverandre i form av kos og nærhet. Da er man venner. Spesielt om man også ikke har sex. Det kalles å vokse fra hverandre emosjonelt.

Å være ulike kan bety ulikt verdisett. Man setter ikke pris på de samme tingene. 

Det kan også bety ulike interesser. 

Det kommer an på hvordan man ser det og hva man verdsetter.

Personlig så er jeg en person som verdsetter emosjonell nærhet høyest. Det er det jeg prioriterer mest av alt. Å føle seg nær et annet menneske føles godt og gjør godt.

Anonymkode: 720d4...071

[AnonymBruker]

Vi utviklet oss forskjellig som mennesker, og da ble behovene og ønskene våre veldig forskjellige.  Ikke så rart når man møtes veldig ung og ikke er helt ferdig utviklet mentalt.  

Anonymkode: 1fa2e...78f

[-Missi-]

Ja jeg sier alltid at jeg og min x vokste fra hverandre jeg var 16 når vi ble sammen han 22.  Vi var sammen i 6 år og fikk et barn. Trur absolutt det kan være slik. Allerede da var jeg egentlig mer selvsikker og trygg på meg selv en han var og mye mer sosial. Disse tingene ble nok tydeligere ettervert. Han hadde på sin side ett samboerskap før meg så erfaring der pluss at han var min første seksuelt også. 

Han var også sett i etterkant sjalu og kontrollerende fra start noe som selvsagt og ble værre ettervert. 

Sett med dette med mer voksne øyne trengte vi nok veldig hverandre jeg har alltid tenkt at jeg var den svake part her men sett med voksent perspektiv var det nok egentlig ikke sånn. Var jeg som dro til slutt. Han er av typen som må være i ett forhold for å ha det bra og jeg er av den typen som klarer meg godt alene. 

Trur nok det er helt reelt at man kan vokse fra hverandre og også at forskjeller blir med tydelig med tiden når forelskelsen dabber av.