Bare mine små barn som er misfornøyde hver dag?

[AnonymBruker]

Jeg har to barn på 3 og 5 år. Hver eneste morgen så er de i dårlig humør og vil ikke samarbeide med påkledning og stell, og vil ikke gå i barnehagen. Jeg er hyggelig i stemmen, men bestemt og prøver etter beste evne å gi dem forståelse samtidig som jeg får dem til å gjøre det de skal sånn at vi kommer oss ut døra. Men det er aldri en morgen med godt humør på dem, og jeg klarer ikke å forstå det.

Det samme skjer på ettermiddagene. Da er de slitne og særlig 3-åringen hyler og gråter og sutrer i ett eneste kjør helt til kvelden. Og de vil aldri stelle eller legge seg heller. Hverdagen er bare en stor kamp hele tiden, selv om jeg har god motivasjon, prøver så godt jeg kan å være både positiv og pedagogisk. Jeg forbereder dem ved å si at «nå er det 10 min igjen til vi skal stelle for kvelden» osv, men det er altså like mye drama og misnøye hver bidige dag.

Er det flere som kjenner seg igjen? Må jeg bare vente til dette går over eller er dette uvanlig og skyldes noe jeg gjør feil? De virker slitne av hverdagen, men de er bare i barnehagen også er vi hjemme om ettermiddagene og gjør roluge aktiviteter sammen fordi de er så slitne etter barnehagedagen at andre ting bare blir krøll for dem.

Anonymkode: c798b...418

[AnonymBruker]

Dersom det fysiske som mat og søvn er på plass ville jeg kjørt på med masse kos og oppmerksomhet. Barn trenger å «koble seg på» foreldrene for å føle seg verdsatt. 

Anonymkode: 4b275...bdf

[AnonymBruker]

Mye av det samme her. Jeg ser andre har glade og fornøyde barn, men jeg er alene med to, så får det ikke helt til, ganske enkelt.  Prøver å ta det igjen med godstemning i fredstid, men alltid dårlig samvittighet for så mye dårlig stemning og å ikke strekke til for begge barna

Anonymkode: 0488c...af0

[AnonymBruker]

jeg tenker at du må starte tidligre med det som skal gjøres rett og slett fordi de er trøtte og da er ting litt ekstra vanskelg for både liten og stor. Og så er kroppen din og stemmeleiet ditt med på si mer enn ordene du bruker.. 

Anonymkode: 0cd2d...14c

[AnonymBruker]

Det høres ut som at barna dine får for lite søvn! 

Anonymkode: 3264d...5c8

[AnonymBruker]

Jeg ville kuttet alt av skjerm og andre ting i en periode. Både voksne (når barna er våkne) og barna. Bruk tid med hverandre. Lav puls og samvær. Lag middag sammen, selv om det tar to timer (gi dem litt mat tidligere så de ikke er sultne) eller lag store volum og frys. 

Anonymkode: cd340...71a

[AnonymBruker]

Det er jo vanlig, men jeg fant hemmeligheteb bak glade samarbeidsvillige barn. Det var for vår del, null skjermer og NOK søvn. Mer søvn enn de vil ha. «legg barnet når det er trøtt», «de kan fint være lenger oppe i helgene» osv…sikkert, men ikke for mine barn hvis de skal være opplagte, glade og dermed også samarbeidsvillige neste dag. Så vi har lagt etter klokka som tilsier at de får nok søvn (varier selvsagt med alder, og person). Og det er magi. Nå er barna 7 og 9, men fortsatt,  når humøret dropper ned i sutring og alt er fælt, så er mer søvn alltid løsningen. Da er det tidlig i seng. Ikke som straff! Men fordi det er nødvendig. Funker alltid. Og der kan være krevende, for her har vi nå 30 min forskjell på leggetidene. Det er lite. Men allikevel er det over noen dager høyst merkbart hvis 1.klassingen legger seg for sent, feks sammen med 3.klassingen. Yngste trenger å sovne rett etter kl 20. Eldste klarer ikke egentlig sove før rett etter 20:30, men da bør hun absolutt sove også. Og begge vil gjerne både ha bok og en forelder… og oftest får vi det til, men nå er vi tilbake til at begge bør være hjemme sånn ca for at det skal bli nok søvn til rett leggetid. Litt krevende frem til de enklere legger seg helt selv. Men det får vi igjen med glade uthvilte barn neste morgen som spretter glade opp, kler på seg, lager seg frokost og gleder seg til dagen. Og sånn har det egentlig alltid vært. Selv da de var 3 og 5. Så lenge de sov nok.

Så ville sett på søvnen her og gått inn for en periode med fokus på mer søvn, for å se om det kan hjelpe. 

Tror mange barn sover for lite selv om man ikke skulle tro det.

Feks blir det jo fremover ikke gøy her når alle MÅ ut av lyset og inn for kveldsmat og nedtrapping kl 19-19:30. For naboungene får være ute til 21/22 både eldre og yngre. Men tipper også at de ikke våkner blide som sola neste morgen… så det er jo et valg man må ta. Vi velger nok søvn, men mest mtp fordelene for vekst, utvikling og læring. Bra humør er bare en bonus. Og veldig dårlig humør bare et symptom på at søvnen ikke har vært optimal…

Anonymkode: 0e7b2...178

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dersom det fysiske som mat og søvn er på plass ville jeg kjørt på med masse kos og oppmerksomhet. Barn trenger å «koble seg på» foreldrene for å føle seg verdsatt. 

Anonymkode: 4b275...bdf

Ts her. Enig med deg altså. Men tror du dårlig humør helt fra morgenen av skyldes for lite kos dagen/tiden i forveien? Bare så jeg forstår deg rett.

Anonymkode: c798b...418

[AnonymBruker]

Mine barn er også ofte sånn. Tror egentlig de har det veldig bra 😅

Anonymkode: 69cfc...9ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er jo vanlig, men jeg fant hemmeligheteb bak glade samarbeidsvillige barn. Det var for vår del, null skjermer og NOK søvn. Mer søvn enn de vil ha. «legg barnet når det er trøtt», «de kan fint være lenger oppe i helgene» osv…sikkert, men ikke for mine barn hvis de skal være opplagte, glade og dermed også samarbeidsvillige neste dag. Så vi har lagt etter klokka som tilsier at de får nok søvn (varier selvsagt med alder, og person). Og det er magi. Nå er barna 7 og 9, men fortsatt,  når humøret dropper ned i sutring og alt er fælt, så er mer søvn alltid løsningen. Da er det tidlig i seng. Ikke som straff! Men fordi det er nødvendig. Funker alltid. Og der kan være krevende, for her har vi nå 30 min forskjell på leggetidene. Det er lite. Men allikevel er det over noen dager høyst merkbart hvis 1.klassingen legger seg for sent, feks sammen med 3.klassingen. Yngste trenger å sovne rett etter kl 20. Eldste klarer ikke egentlig sove før rett etter 20:30, men da bør hun absolutt sove også. Og begge vil gjerne både ha bok og en forelder… og oftest får vi det til, men nå er vi tilbake til at begge bør være hjemme sånn ca for at det skal bli nok søvn til rett leggetid. Litt krevende frem til de enklere legger seg helt selv. Men det får vi igjen med glade uthvilte barn neste morgen som spretter glade opp, kler på seg, lager seg frokost og gleder seg til dagen. Og sånn har det egentlig alltid vært. Selv da de var 3 og 5. Så lenge de sov nok.

Så ville sett på søvnen her og gått inn for en periode med fokus på mer søvn, for å se om det kan hjelpe. 

Tror mange barn sover for lite selv om man ikke skulle tro det.

Feks blir det jo fremover ikke gøy her når alle MÅ ut av lyset og inn for kveldsmat og nedtrapping kl 19-19:30. For naboungene får være ute til 21/22 både eldre og yngre. Men tipper også at de ikke våkner blide som sola neste morgen… så det er jo et valg man må ta. Vi velger nok søvn, men mest mtp fordelene for vekst, utvikling og læring. Bra humør er bare en bonus. Og veldig dårlig humør bare et symptom på at søvnen ikke har vært optimal…

Anonymkode: 0e7b2...178

Ts her. Veldig godt poeng du kommer med. Begge sover alltid før 20.15, og det er sikkert for sent. Det blir på en måte en ond sirkel fordi de bruker så utrolig lang tid på badet på kvelden også fordi de vil ikke samarbeide om noe. Men absolutt godt tips. Jeg skal prøve at begge sover før 19.30 i en periode og se om det bedres. Jeg er absolutt villig til å prøve alt egentlig, synes hverdagen blir så fæl med konstant misfornøyde unger….

Anonymkode: c798b...418

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mine barn er også ofte sånn. Tror egentlig de har det veldig bra 😅

Anonymkode: 69cfc...9ed

Ts her. Ja det er jo det som er så frustrerende, for de har ingen åpenbar grunn til å være så sure 🙈

Anonymkode: c798b...418

[AnonymBruker]

Pedagogisk og forberedelse og alt er fint det, men prøv å sleng på litt tøys og tull også, og "konkurranse" med deg. Førstemann på badet, klarer du gape såååå høyt, kile litt etc. Og legg dem før 19, dvs start kveldsstell kl. 18, minn på at hvis de skal rekke å lese bok må dere bli ferdig i tide, og gjennomfør ingen bok hvis klokka blir senere enn 19. I senga helst 18:30-1845 ca, og så lese en liten bok og så slå av lys og synge sanger i mørket, så stille og holde hender osv. 

Anonymkode: 61128...552

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mye av det samme her. Jeg ser andre har glade og fornøyde barn, men jeg er alene med to, så får det ikke helt til, ganske enkelt.  Prøver å ta det igjen med godstemning i fredstid, men alltid dårlig samvittighet for så mye dårlig stemning og å ikke strekke til for begge barna

Anonymkode: 0488c...af0

Ts her. Huff, jeg føler veldig med deg. Jeg er ikke alene på papiret, men i praksis fordi mannen min jobber langt unna. Så mye er vanskelig, men man gjør jo så godt man kan. Du strekker nok til i massevis, men som mange har påpekt her - kanskje søvn er noe man kan fokusere mer på i en periode. Selv om man tror at barna sover nok, så kan det jo hende at enda mer søvn hjelper veldig på hverdagslivet.

Anonymkode: c798b...418

[AnonymBruker]

Mine er og sure om morgenen når de har fått for lite søvn og på ettermiddagen når de er slitne og har lavt blodsukker.

Når sovner de og når står de opp?

Får de mat med en gang de står opp eller må de vente? Min yngste er skrubbsulten i det hun slår opp øynene og må få frokost med en gang (før påkledning) og blir straks i bedre humør når hun har fått i seg litt mat og drikke.

Anonymkode: baf53...ebf

[AnonymBruker]

Noe av nøkkelen til å få barn i seng i rett tid er å beregne mer tid på kveldstellet en man skulle tro man trenger. Det tar alltid mye tid, speiselt om barna er sure og vrange. og de kan ikke være I SENGEN når de skulle ha sovnet. De bør ligge i sengen minst 15-20 min før ønsket insovningstid er min erfaring. 

Anonymkode: 3264d...5c8

[Vext]

Min på tre er også en surpomp. Faren er likedan. Eelsker dem begge, men de er litt sure av natur, tror jeg. Jeg prøver å ikke la meg påvirke. Iblant får jeg nok av sutring og kan bli sint. Prøver å la være. Men jeg gjør mitt beste for å gi dem mat, nok søvn, kos og oppmerksomhet. Tror denne forestillingen om at barn er glade, sorgløse små vesener ikke riktig stemmer. De har nok mye som foregår inni seg som vi voksne ikke forstår. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ts her. Enig med deg altså. Men tror du dårlig humør helt fra morgenen av skyldes for lite kos dagen/tiden i forveien? Bare så jeg forstår deg rett.

Anonymkode: c798b...418

Noen mennesker er vel mer morgengretne enn andre. Det er jo helt ok så lenge det går over innen rimelig tid. 

Min på 3 år er stort sett blid og glad, men humøret svinger så klart. Jeg merker godt at det blir mer sutring dersom han ikke føler seg sett. Det å få «kjeft» er jo også å få oppmerksomhet og dersom det virker vil de nok bruke den metoden de kjenner for å få oppmerksomhet fra foreldrene. Jeg sier ikke at det er gjeldende her, altså. 

Anonymkode: 4b275...bdf

[AnonymBruker]

Min 3-åring er misfornøyd med at hun skal pusse tenner og legge seg 8/10 dager med forskjellig nivå fra litt protester til full meltdown. Men bare vi får unnagjort tannpuss så pleier det å gå greit, mye fordi da er det lesing i seng og det liker hun og da legger hun seg fint etterpå bare vi er der med henne. Men generelt å avslutte lek for å gjøre noe kjedelig = misnøye hvis vi ikke klarer å lure med mer lek og tulling (som heller ikke alltid funker).

Også fort misfornøyd med en gang ting skal skje helt på våre voksnes premisser eller skje fort, og hun skjønner det. Så lenge vi har god tid og vi kan surre og tulle eller hun får være med å bestemme og gjøre selv så er hun blid og fornøyd men med en gang vi skal forte oss og jeg er mer konkret i beskjeder så er det fort over i enten tull og tøys eller sutring og trass. Mye ønske om selvstendighet. Dagsform er såklart litt variabel noen dager tåler hun fint at vi må forte oss andre ganger er alt litt galt uannsett. Så på morningen hos oss har vi oftest fine morninger når hun får sove til hun våkner av seg selv (som uannsett er før 7) og at vi så har tid til at hun leker litt mens vi voksne ordner ting, spise frokost, leke litt mer, kle på seg selv osv. Men er jo ikke alltid man har tid til det.

Prøver alltid å få i litt mat om hun er grinete spesielt etter barnehagen kan det være nødvendig med noe mat mellom henting og middag om det så bare er litt frukt/grønnsaker eller en kjeks eller noe. 

Anonymkode: 4d8e1...5ed

[AnonymBruker]

Det er slitsomt og unaturlig at små barn skal opp og ut av huset i 8-10 timer hver dag. De er slitne, og derfor sure. Gi dem en dag fri i uka, eller lever etter klokka ni/hent klokka 15 og se hva som skjer. 

Anonymkode: 7f74d...c10

[AnonymBruker]

Slik var mine i mange år også, men har heldigvis snudd. Yngste på 7 har vært verst, men han har kommet seg betraktelig etter vi slutta å la han spille. Han får se på tv og game litt på helg nå. Ellers ingenting. Sover nok, men gjorde ikke det da han var yngre. 

Anonymkode: e05f2...1e1