Er terskelen høy for leger å henvise til psykolog?

[AnonymBruker]

Beklager om jeg virker negativ til psykologer nå, men det henger sammen med veldig dårlig erfaring som endte med at jeg ble dårligere og retraumatisert. Vær obs på at 10-15% blir dårligere. Skjer dette, så står du alene. Som noen skriver over her, så kan det føre til at normale reaksjoner blir sykeliggjort og de fører deg inn på et spor som kan føre til en eller annen diagnose. Det er så vilkårlig hvem du møter, og husk også at de tjener penger på andres nød. Hadde ikke folk hatt problemer, så hadde de ikke hatt levebrødet sitt. Så har du nettverk, bruk heller det, og hold deg på beina så godt som mulig. 
Leser du deg opp litt på hva som skjer i psykologmiljøet, så mener den ene ditt og den andre datt om hva som er god terapi. 
Vær litt forberedt på hva du egentlig går til, og husk at det finnes gode som dårlige psykologer. Nå har det vært så mange saker om grenseoverskridende psykologer, så er du kvinne: velg en kvinne. Husk at psykologen ikke er vennen din, det er en profesjonell relasjon som skal avsluttes, og de er bundet av helselovgivning. Du skal bli bedre, ikke dårligere. Og spør du meg: hold deg langt unna medsiner som antidepprisiva, i det minste få god hjelp og oppfølging om du ber om det. Det er så dårlig samhandling mellom enkelte at du må være din egen koordinator. Som legen sa til meg: du må være frisk for å være syk!

Anonymkode: dba74...e8d

[AnonymBruker]

I utgangspunktet skal man snakke med fastlegen eller lavterskeltilbudet i kommunen ved livskriser. Forstår at ting er vanskelig nå, men du har sorg og ikke psykiske problemer, det er stor forskjell. 

Når jeg hadde det vanskelig hadde jeg flere samtaler med fastlegen først, før vi sammen ble enig om at det var best å henvise til psykolog. Kom raskt til. 

Fastlegen må vurdere om du oppfyller prioriteringsforskriften for henvisning. Noen fastlegen henviser lett og overlater ansvaret for avslag til spesialisthelsetjenesten. Men fastlegen sin jobb er også i sile ved å ikke bare henvise alle som vil.

 

Anonymkode: 09e29...803

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I utgangspunktet skal man snakke med fastlegen eller lavterskeltilbudet i kommunen ved livskriser. Forstår at ting er vanskelig nå, men du har sorg og ikke psykiske problemer, det er stor forskjell. 

Når jeg hadde det vanskelig hadde jeg flere samtaler med fastlegen først, før vi sammen ble enig om at det var best å henvise til psykolog. Kom raskt til. 

Fastlegen må vurdere om du oppfyller prioriteringsforskriften for henvisning. Noen fastlegen henviser lett og overlater ansvaret for avslag til spesialisthelsetjenesten. Men fastlegen sin jobb er også i sile ved å ikke bare henvise alle som vil.

 

Anonymkode: 09e29...803

Fastlegen mener jeg har pstd og ba meg derfor oppsøke Livskrisehjelpen

Ts

Anonymkode: d0578...c24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er hos legen et par ganger i året for fysiske ting og årsaken til at jeg ønsker psykolog er dødsfallet til samboer.

ts

Anonymkode: d0578...c24

Dessverre får man ikke psykolog ved DPS eller øvrig i det offentlige ved sorg og dødsfall, selv om livet stopper opp og man er i fullstendig krise.

Søk på sorggrupper, eller vurder om du skal få til psykolog privat, som jobber med dette.

Anonymkode: e545a...d7f

[AnonymBruker]

Hvis det gjelder dødsfall så er det jo normalt at det oppleves fryktelig. Mange vil streve etterpå, med søvn, nedstemthet, angst... Det vil som regel gå over i løpet av et halvt års tid. Man behøver som regel ikke psykolog for sorg. Hvis de mest plagsomme symptomene ikke går over i løpet av flere måneder til et halvt år, eller de blir sterkere, da kan det hende man behøver behandling. Er det snakk om at det har vært et traumatisk dødsfall, at man plages av påtrengende bilder eller lyder, så går det an å få hjelp for det (EMDR behandling).

Anonymkode: e6d22...086

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis det gjelder dødsfall så er det jo normalt at det oppleves fryktelig. Mange vil streve etterpå, med søvn, nedstemthet, angst... Det vil som regel gå over i løpet av et halvt års tid. Man behøver som regel ikke psykolog for sorg. Hvis de mest plagsomme symptomene ikke går over i løpet av flere måneder til et halvt år, eller de blir sterkere, da kan det hende man behøver behandling. Er det snakk om at det har vært et traumatisk dødsfall, at man plages av påtrengende bilder eller lyder, så går det an å få hjelp for det (EMDR behandling).

Anonymkode: e6d22...086

Jeg går inn i sistnevnte gruppe du beskriver

Ts

Anonymkode: d0578...c24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Fastlegen mener jeg har pstd og ba meg derfor oppsøke Livskrisehjelpen

Ts

Anonymkode: d0578...c24

Har du forsøkt det da? Fastlege kan ikke diagnostisere noen med PTSD, kun spesialister kan det. Les deg opp på prioriteringsveilederen. Finner du piøunkter du faller inn under kan du be fastlegen henvise og be om at han viser de aktuelle kriteriene.

Anonymkode: e2143...d2d

[Janik98]

Fastlegen kan ikke henvise deg til dps med mindre det foreligger noe som trenger utredning. Det er dps som henviser videre til psykolog. MEN

jeg var i lignende situasjon selv for noen år siden, og da gikk jeg faktisk til legevakten og sa at jeg hadde det skikkelig dårlig med meg selv på grunn av det jeg gikk gjennom. Da satte de meg i kontakt med akutt ambulant team som videre henviste meg til dps. Da fikk jeg time og hjelp hos dps på under 2 måneder. Jeg fikk diagnosen tilpasningsforstyrrelser som ligner ptsd. Det er en midlertidig diagnose man kan få hvis man opplever en livskrise. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Er hos legen et par ganger i året for fysiske ting og årsaken til at jeg ønsker psykolog er dødsfallet til samboer.

ts

Anonymkode: d0578...c24

Så leit å høre, TS ❤️ 

Dødsfall kan oppleves som sterkt traumatisk, men det er ikke en automatikk i at man får henvisning til psykolog. Det som avgjør er hvor kritisk situasjonen din er, og funksjonsevnen over tid. 

Så om du får henvisning avhenger helt av hvordan det går med deg. Klarer du å være i jobb, klarer du å ta vare på deg selv? I såfall er kanskje lavterskeltilbud i kommunen, eller å prate med en prest/sjelesørger noe som kan vurderes. 

Men hvis du har gått inn i en alvorlig og lengre depresjon som følge av sorgen, og kanskje omstendighetene rundt dødsfallet var veldig traumatisk i tillegg til dødsfallet i seg selv, så bør man skulle få hjelp. Mine tidligere fastleger var lite hjelpsomme i å få meg inn til utredning/behandling, gikk i mange år med store problemer. Fikk ny fastlege, kom inn på DPS umiddelbart. 

Jeg håper du får hjelp, TS. Du kan som sagt vurdere lavterskeltilbud/prest, noen ganger er det stor hjelp i bare prate med noen som lytter og gir omsorg. 

Anonymkode: 3e8d1...477

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Fastlegen mener jeg har pstd og ba meg derfor oppsøke Livskrisehjelpen

Ts

Anonymkode: d0578...c24

Jeg så dette først nå. Altså, jeg er enig i de som sier at fastlegen ikke kan diagnosere med PTSD. Min mente også jeg hadde det, men det har jeg ikke. 

Men, uansett om du har det eller ikke, så virker det som om du har såpass voldsomme utfordringer at du må få hjelp. Hvis legen mener du har PTSD, syns jeg det er veldig rart du ikke blir henvist til DPS. 

Livskrisehjelpen er jo veldig fint da, der kan du snakke med psykiatriske sykepleiere. Og kanskje det er lurt også mtp at hvis de ser at du trenger noe utover det de kan tilby, så vil de varsle fastlegen din. 

Anonymkode: 3e8d1...477

[AnonymBruker]

Min fastlege spurte meg om jeg hadde selvmordstanker, da jeg svarte nei sa hun at da kunne hun dessverre ikke henvise meg. Dette var mange år siden, jeg var vel tidlig i 20-årene, men det har jo ikke akkurat blitt noe bedre.

Jeg endte opp med å gå privat, etter flere forsøk på å få hjelp i det offentlige… Har i det private funnet ut at jeg har kompleks PTSD, men som flink pike som hele tiden presser seg og kompenserer så blir man ikke tatt på alvor. Nå er jeg på AAP. Har et håp om å jobbe igjen, men kommer nok aldri til å jobbe fullt igjen og må innrømme jeg av og til lurer på om det hadde gått bedre om jeg hadde fått tidlig hjelp 😔
 

 

Anonymkode: c37fe...f25

[AnonymBruker]

Det er enklere å komme inn i himmelriket enn å få hjelp hos psykolog/DPS.

Jeg har måtte stå i MYE de siste 4 årene (flere dødsfall i nær familie, kreft selv, kreft hos samboer, splittelse i familien, utbrenthet på jobb m.m.), men fikk jeg hjelp? Nei.

Var på noen "kartleggingssamtaler" hos DPS mens jeg ventet på å få "rask psykisk helsehjelp" i kommunen. Noe som tok maaaange måneder. Endte til slutt opp med å få samtaler med en...tja...hva skal jeg kalle det...type "nabokjerring". Iallefall noen uten faglig kompetanse. 

Opplevdes intetsigende og meningsløst. En vits.

Guden skal vite HVEM som får hjelp siden kapasiteten er sprengt... 

Anonymkode: 9cd3f...536

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er enklere å komme inn i himmelriket enn å få hjelp hos psykolog/DPS.

Jeg har måtte stå i MYE de siste 4 årene (flere dødsfall i nær familie, kreft selv, kreft hos samboer, splittelse i familien, utbrenthet på jobb m.m.), men fikk jeg hjelp? Nei.

Var på noen "kartleggingssamtaler" hos DPS mens jeg ventet på å få "rask psykisk helsehjelp" i kommunen. Noe som tok maaaange måneder. Endte til slutt opp med å få samtaler med en...tja...hva skal jeg kalle det...type "nabokjerring". Iallefall noen uten faglig kompetanse. 

Opplevdes intetsigende og meningsløst. En vits.

Guden skal vite HVEM som får hjelp siden kapasiteten er sprengt... 

Anonymkode: 9cd3f...536

Jeg fikk hjelp, til slutt. DPS avviste henvisningen, men den ble fort klaget inn, og jeg kom inn i løpet av 2 uker. Men ja, det er vanskelig. Det er vanskelig fordi de har ikke kapasitet, det er vanskelig fordi fastleger ikke presser godt nok på. 

Anonymkode: 3e8d1...477

[Grüner]

Det største problemet er ikke å få en henvisning fra fastlegen, men å få plass hos en psykolog. I spesialisthelsetjenesten, DPS, er det veldig vanskelig å få plass, men noe enklere hos privatpraktiserende psykolog (vanskeligere hos private med offentlig avtale). Mange kommuner har noe som heter Rask psykisk helsehjelp som er et korttids opplegg hvor du får raskt plass. Prøv det først 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er enklere å komme inn i himmelriket enn å få hjelp hos psykolog/DPS.

Jeg har måtte stå i MYE de siste 4 årene (flere dødsfall i nær familie, kreft selv, kreft hos samboer, splittelse i familien, utbrenthet på jobb m.m.), men fikk jeg hjelp? Nei.

Var på noen "kartleggingssamtaler" hos DPS mens jeg ventet på å få "rask psykisk helsehjelp" i kommunen. Noe som tok maaaange måneder. Endte til slutt opp med å få samtaler med en...tja...hva skal jeg kalle det...type "nabokjerring". Iallefall noen uten faglig kompetanse. 

Opplevdes intetsigende og meningsløst. En vits.

Guden skal vite HVEM som får hjelp siden kapasiteten er sprengt... 

Anonymkode: 9cd3f...536

Nei det er det ikke. Bare fordi du ikke blir tilbudt plass så betyr ikke det at det er ekstremt vanskelig. Og jeg bagatelliserer ikke det du har opplevd for jeg har ingen problemer med å forstå at det du har vært igjennom er både vondt og vanskelig, men om du leser prioriteringsveileder vil du selv forstå at du ikke faller inn under den.

Jeg har selv bodd flere steder i landet og jeg får alltid plass ved Dps. Og ikke bare får jeg plass jeg får rask plass og selv om jeg har avsluttet ved Dps får jeg uansett plass igjen ved samme Dps med en gang det søkes. Så de som skriker opp om at det er så vanskelig å få plass er gjerne de som ikke oppfyller kriteriene, men som selv mener at de gjør det. Og bare sånn før har sagt det fordi jeg vet det er mange som hevder at man må være sucidall/truer med selvskading etc for å få plass så har jeg ikke påført meg selv skade siden 2005 og mitt siste selvmordsforsøk var i 2004.

Anonymkode: 80962...d92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Nei det er det ikke. Bare fordi du ikke blir tilbudt plass så betyr ikke det at det er ekstremt vanskelig. Og jeg bagatelliserer ikke det du har opplevd for jeg har ingen problemer med å forstå at det du har vært igjennom er både vondt og vanskelig, men om du leser prioriteringsveileder vil du selv forstå at du ikke faller inn under den.

Jeg har selv bodd flere steder i landet og jeg får alltid plass ved Dps. Og ikke bare får jeg plass jeg får rask plass og selv om jeg har avsluttet ved Dps får jeg uansett plass igjen ved samme Dps med en gang det søkes. Så de som skriker opp om at det er så vanskelig å få plass er gjerne de som ikke oppfyller kriteriene, men som selv mener at de gjør det. Og bare sånn før har sagt det fordi jeg vet det er mange som hevder at man må være sucidall/truer med selvskading etc for å få plass så har jeg ikke påført meg selv skade siden 2005 og mitt siste selvmordsforsøk var i 2004.

Anonymkode: 80962...d92

Da er du veldig heldig isåfall. Jeg har vært gjennom dps men jeg får avslag på avslag selv om jeg har en historikk som samsvarer med behandlingsgrunnlag. Jeg har også flere venner som også får avslag. Selv legen min sier at det er lettere for meg å få behandlet søknaden om jeg går gjennom legevakta…

Anonymkode: aaeaf...99e

[AnonymBruker]

Offentlig psykolog er jo ikke det stedet man starter for nyoppstått sorg. Det tar månedsvis å få time og sannsynligvis får du ikke det engang. Sorg er ikke en psykisk sykdom som gjør at du har rett på offentlig psykolog. Hvert fall ikke før den har blitt kompleks. Og kanskje ikke engang da. Du må enten oppsøke lavterskel tilbud i kommunen eller gå privat.
 

Jeg går privat og betaler 1300kr for 45 minutter. Så det er jo ikke noe man gjør bare «for å ha noen å snakke med». Da går du til prest, sorggruppe eller psykisk helse i kommunen (som også er veldig presset og kanskje ikke har tid til individuelle samtaler med en i sorg).
 

Du må tenke litt etter hva du vil ha ut av å snakke med en psykolog? hva kan akkurat en psykolog hjelpe deg med som ikke andre yrkesgrupper kan? Og mener du fortsatt du må ha psykolog så må du nok gå privat. 

Anonymkode: f6615...2b2

[Wilma89]

Fastlegen henviste meg til dps etter mitt ønske. Skrev min egen «egenbeskrivelse» av situasjonen som hovedsaklig ble henvisningen. Så er det jo felles inntak hos dps som rettighetvurderer. Så selv om fastlege sier ja til å henvise, betyr jo ikke det at man få et tilbud.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da er du veldig heldig isåfall. Jeg har vært gjennom dps men jeg får avslag på avslag selv om jeg har en historikk som samsvarer med behandlingsgrunnlag. Jeg har også flere venner som også får avslag. Selv legen min sier at det er lettere for meg å få behandlet søknaden om jeg går gjennom legevakta…

Anonymkode: aaeaf...99e

Nei jeg får ikke plass på Dps fordi jeg er heldig. Det er ikke et lotteri hvor de trekker ut tilfeldige henvisninger og bestemmer seg for at i dag skal den personen få plass. Og jeg har møtt mange oppigjennom mine år innafor psykiatrien som også får plass på Dps ved første søknad.

Anonymkode: 80962...d92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg går inn i sistnevnte gruppe du beskriver

Ts

Anonymkode: d0578...c24

Hvis du har påtrengende bilder eller lyder så ville jeg søkt etter en privat psykolog som driver med EMDR. Ja, det er dyrt, men med EMDR kan man få redusert symptomene betydelig bare i løpet av noen få timer. Da behøver man ikke knekke hele sparekontoen (det kommer selvfølgelig an på, men for mange vil det være overkommelig).

Anonymkode: e6d22...086