Gammeldags hundeoppdragelse. Jeg bruker ikke godbiter.

[Tabris]

  AnonymBruker skrev (På 31.3.2025 den 13.27):

Mener folk her virkelig at man aldri skal straffe hunden?

Greit nok at man hovedsakelig skal drive med positiv læring med belønning, men å aldri under noen omstendighet straffe hunden virker helt hull i hodet for meg i hvert fall. Vil det si at dere ikke en gang straffer hunden hvis den f.eks snapper etter en unge eller er agressiv mot en unge? Hvordan lærer hunden hva "nei" betyr uten straff?

Et par eksempler fra hundene jeg har vokst opp med:

- Hunden stjal en iskrem fra en liten unge når hunden selv også var en valp. Vi fikk tatt den på fersk gjerning og vridd ørene til den piper litt samtidig med kjeft med steng stemme. Siden dette skjedde når hunden lærer best under valpefasen satt denne ene episoden i hele resten av livet, og unger kunne stå og stikke iskrem nærmest inn i munnen på hunden, og den bare så bort på oss for om den fikk tillatelse til å ta den.

- Hunden knurrer til en liten unge, tror det var for å beskytte sin egen mat eller noe slik. Igjen var hunden valp på dette tidspunktet og den ble tatt på fersk gjærning og fikk kjeft og lanskje også litt fysisk straff som å vri ørene dens siden det er allvorlig å vise agressivitet mot unger. Igjenn gjorde den aldri noe slikt resten av livet, og viste ikke matagressivitet hverken mot voksene eller barn etter det.

Etter noen få episoder med straff og kjeft, spesiellt når den var valp visste hunden godt hva "nei" betydde. Og f.eks når hunden i voksen alder prøvde å gjøre noe som var farlig for den selv, eller andre kunne man bare si helt rolig "nei" uten en gang å ha noe streng stemme og den forstod godt hva det betyr. Et eksempel er at hunden er på vei til å stikke snuta borti et brennende stearinlys, og jeg sier rolig i en helt vanlig tone "nei, du kommer til å brenne deg" og hunden forstår straks at den gjør noe galt og slutter å bevege snuta mot stearinlyset, og gjør det ikke flere ganger. Men den viser heller ikke noe tegn på engstelse for at den får et rolig nei. Den bare reagerer som "å ja det er sikkert ikke lurt å gjøre så jeg finner på noe annet".

Anonymkode: 9920b...643

Ekspander  

Nei, hadde ikke straffet i de situasjonene. Og i hvert fall ikke i situasjoner hvor hunden knurrer mot noen. Da kan man ende opp med en tikkende bombe, fordi man har straffet bort hundens språk uten å gjøre noe med den underliggende årsaken. Det er i de tilfeller man får hunder som plutselig biter og eier sier at hunden "bet uten forvarsel". 

Min hund var ikke trygg på barn og kunne ha knurret hvis han ble satt i en situasjon han syntes var truende. Det var jeg klar over og var derfor alltid i forkant. Barn fikk som regel ikke klappe ham, og de gangen de fikk så var det kortvarig, og jeg gikk unna så fort jeg så at han ikke var komfortabel. I tillegg ga jeg ofte godbiter når barn var i nærheten for å gi ham mer positive assosiasjoner til barn. 

Det at jeg a) tok kontroll og aldri satte ham i en situasjon hvor han følte han måtte ty til knurring og b) gjorde erfaringene med barn så positive jeg kunne med å kombinere det med godbiter og gjøre situasjonen kortvarig, gjorde at han aldri følte behov for å knurre mot barn. For jeg satte ham aldri i en slik situasjon.

Men jeg skal innrømme at jeg også kjeftet på min hund som valp når han stjal mat fra bordet. Det førte til at jeg fikk verdens raskeste tyv resten av livet. Fordi det han lærte av kjeft var å bare stjele enda raskere. 

Det å vri øret til en valp til den piper vil jeg si grenser til mishandling. Det er ikke lovlig og er aldri noe jeg ville gjort. Det er heller ikke nødvendig for å oppdra en valp.

 

Endret 31. mars av Tabris

[Tabris]

  c_buk skrev (På 31.3.2025 den 13.41):

Men fremfor kjeft for å rette opp feil oppførsel, f.eks utagering ved passering, finnes det kanskje bedre metoder? 

Jeg er enig i at det ikke er så lurt å dytte godbiter i munnen på hunden for å distrahere ved passering. Men moderne oppdragelse av hund vil vel f.eks innebære å jobbe med god atferd ved passering og eventuelt premiere det? For eksempel kan man ved passering fokusere på hva som er god atferd, vi brukte å trene på å "gå fot" ved passering, og klarte på den måten å lære bort problematisk passering både med og uten bånd. 

Jeg tror man får til gode passeringer med f.eks kjeft for dårlig oppførsel, jeg bare tror ikke det fører til en hund som er trygg på seg selv og sin eier.

Ekspander  

Distrahering ved passering er ikke veien å gå hvis hunden er utrygg. Hvis hunden bare er glad og vil hilse, så kan man distrahere.

Når man bruker godbiter ved passeringstrening (spesielt hvis hunden er usikker) så er fokus verken på distrahering eller belønning, men bruk av godbiter systematisk som assosiasjonsendring. 

Og, ja, målet er at hunden skal bli så trygg at man ikke lenger trenger bruke godbiter ved passering. Men ikke alle kommer dit. Frykt sitter dypt og kan ofte være vanskelig å trene på. (Se bare på hvor mange mennesker som sliter med angst og hvor vanskelig det kan være å jobbe med).

Endret 31. mars av Tabris

[c_buk]

  Tabris skrev (På 31.3.2025 den 14.43):

Distrahering ved passering er ikke veien å gå hvis hunden er utrygg. Hvis hunden bare er glad og vil hilse, så kan man distrahere.

Når man bruker godbiter ved passeringstrening (spesielt hvis hunden er usikker) så er fokus verken på distrahering eller belønning, men bruk av godbiter systematisk som assosiasjonsendring. 

Og, ja, målet er at hunden skal bli så trygg at man ikke lenger trenger bruke godbiter ved passering. Men ikke alle kommer dit. Frykt sitter dypt og kan ofte være vanskelig å trene på. (Se bare på hvor mange mennesker som sliter med angst og hvor vanskelig det kan være å jobbe med).

Ekspander  

Takk for korrigering. Jeg leste eget innlegg og ser at jeg var for rask på labben. Godbiter kan brukes i konstruktiv arbeid med plassering. Det jeg mente, og burde skrevet tydeligere, at å distrahere ved å dytte godbiten i hundens ansikt uten mål og mening ikke er særlig givende. 

Jeg synes f.eks tilnærmingen i "Fra bølle til bestevenn" med å hive godbiter i veikanten ved passering var en god tilnærming for den hunden. Da fikk man tonet ned stresset/ubehaget hunden opplevde ved passering og fikk lært at det å møte andre hunder ikke er noe negativt. 

[Tabris]

  c_buk skrev (På 31.3.2025 den 14.53):

Takk for korrigering. Jeg leste eget innlegg og ser at jeg var for rask på labben. Godbiter kan brukes i konstruktiv arbeid med plassering. Det jeg mente, og burde skrevet tydeligere, at å distrahere ved å dytte godbiten i hundens ansikt uten mål og mening ikke er særlig givende. 

Jeg synes f.eks tilnærmingen i "Fra bølle til bestevenn" med å hive godbiter i veikanten ved passering var en god tilnærming for den hunden. Da fikk man tonet ned stresset/ubehaget hunden opplevde ved passering og fikk lært at det å møte andre hunder ikke er noe negativt. 

Ekspander  

Hvis hunden er utrygg så kan det å kaste godbiter i veikanten blir en distrahering. Dvs at mens hunden er opptatt med å lete etter godbiter, så kommer den passerende hunden nærmere. Plutselig snur den utrygge hunden seg og støkker til, fordi den passerende hunden nå er for nær, og hunden blir redd og får enda en dårlig erfaring.

Men, som sagt, har man en hund som er trygg og glad og bare er ivrig og vil hilse, så kan man gjerne kaste godbiter i grøften og distrahere.

Den viktigste nøkkelen for å trene passering med utrygge hunder er avstand. Så stor avstand at hunden takler passeringen uten å stresse seg opp og få en negativ erfaring, men så nær at hunden ser den passerende hunden. Dette synes jeg ikke de hadde godt nok fokus på utfra hva vi fikk se i "Fra Bølle til bestevenn". 

Hvis man må "dytte godbiter i hundens ansikt" for å unngå en utagering så er man for nær, og man burde hatt større avstand til den passerende hunden. Men det er bedre å dytte godbiter i hundens ansikt hvis det gjør at hunden ikke utagerer, for å ikke få en negativ erfaring som gjør hunden reddere. Også skriver man seg bak øret at man trekker ut og får større avstand neste gang.

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 31.3.2025 den 13.27):

Mener folk her virkelig at man aldri skal straffe hunden?

 

Anonymkode: 9920b...643

Ekspander  

Jeg har aldri brukt straff på mine dyr, hverken hund eller andre så jeg mener oppriktig at det går fint å trene hund uten ja. Straff er når du som hundefører har atpt slik jeg ser det, da har du kommet til kort og feilet både hunden og deg selv egentlig. 

Anonymkode: 8c5d4...d40

[PITTY]

Jeg får det for meg at det svært ofte er eierne som har skapt en utrygg hund. Mange forskjellige måter eiere har skapt en utrygg hund på. Dette synes jeg kurs og instruktører burde bruke endel tid på. Intervjue i større grad og høre om hvordan relasjonen har vokst seg dårlig. Argumentere overfor kunde hvor viktig dette er. Jeg tror det. Hvorfor?

Gode verktøy og trening fra et kurs kan disse kundene gå ut med medium+ eller langt under et medium - nivå. I tillegg er vi mennesker som lett faller tilbake i et vant mønster slik at hundehold/relasjon blir bortimot like dårlig igjen løpet av kort tid.

Kunden er i sentrum. De bestemmer hva de ønsker å betale for. Uavhengig av hva eventuelle kursholdere bevitner. Hunden blir således lavest prioritert.

Jeg har en dame i nabolaget som forteller å ha vært på flere kurs. Hun gjør omtrent det meste feil og har selv en personlighet som i min verden burde kreves behandling for. Hyggelig mot meg, det er ikke det. 

Denne damen har gjentatte ganger påpekt at hundekurs ikke har gitt henne noe nyttig. Jeg tenker nok at det har hun nok fått, men at gjennomføring ikke fikses eller at det er mindre prioritert.

Ser jeg en svært utagerende hund ser jeg med et litt skeptisk blikk i retning eier, ikke hund.

 

Endret 31. mars av PITTY

[Tabris]

  PITTY skrev (På 31.3.2025 den 18.03):

Jeg får det for meg at det svært ofte er eierne som har skapt en utrygg hund. Mange forskjellige måter eiere har skapt en utrygg hund på. Dette synes jeg kurs og instruktører burde bruke endel tid på. Intervjue i større grad og høre om hvordan relasjonen har vokst seg dårlig. Argumentere overfor kunde hvor viktig dette er. Jeg tror det. Hvorfor?

Gode verktøy og trening fra et kurs kan disse kundene gå ut med medium+ eller langt under medium - nivå. I tillegg er vi mennesker som lett faller tilbake i et vant mønster slik at hundehold/relasjon blir bortimot like dårlig igjen løpet av kort tid.

Kunden er i sentrum. De bestemmer hva de ønsker å betale for. Uavhengig av hva eventuelle kursholdere bevitner. Hunden blir således lavest prioritert.

Jeg har en dame i nabolaget som forteller å ha vært på flere kurs. Hun gjør omtrent det meste feil og har selv en personlighet som i min verden burde kreves behandling for. Hyggelig mot meg, det er ikke det. 

Denne damen har gjentatte ganger påpekt at hundekurs ikke har gitt henne noe nyttig. Jeg tenker nok at det har hun fått, men at gjennomføring ikke fikses eller at det er mindre prioritert.

Ser jeg en svært utagerende hund ser jeg med et litt skeptisk blikk i retning eier, ikke hund.

 

Ekspander  

Etter min erfaring er det sjelden eier sin feil at hunden er utrygg. Det er som regel genetisk. Hunden har dårlige gener som gjør at enten ikke blir trygge på hunder/mennesker i utgangspunktet eller at de ikke klarer å hente seg inn etter en dårlig erfaring.

Eier kan selvsagt gjøre feil som gjør problemet verre. F.eks dårlig/feil sosialisering, kjefting/straff om hunden viser redsel (f.eks utagering) - eller rett og slett trene så feil at hunden bare utagerer igjen og igjen og dermed bare blir reddere og reddere. Men disse feilene gjøres pga mangler på kunnskap, og det hjelper lite å legge skam til byrden for de som allerede føler at de feiler. Da er det bedre å heller hjelpe dem med å dele kunnskap om hva de kan gjøre.

Men en gjennomført trygg hund vil tåle dårlig sosialisering uten å bli spesielt utrygg av det. Så det er genetikken som har sviktet i utgangspunktet.

Hvis du vil rette en pekefinger mot mennesker, så gjør det heller mot oppdrettere, som avler på utrygge hunder fordi de vinner på utstilling eller konkurranser, og som avfeier utrygghet med "rasen er en varsler" eller "rasen skal være reservert". 

[PITTY]

  Tabris skrev (På 31.3.2025 den 18.07):

Etter min erfaring er det sjelden eier sin feil at hunden er utrygg. Det er som regel genetisk. Hunden har dårlige gener som gjør at enten ikke blir trygge på hunder/mennesker i utgangspunktet eller at de ikke klarer å hente seg inn etter en dårlig erfaring.

Eier kan selvsagt gjøre feil som gjør problemet verre. F.eks dårlig/feil sosialisering, kjefting/straff om hunden viser redsel (f.eks utagering) - eller rett og slett trene så feil at hunden bare utagerer igjen og igjen og dermed bare blir reddere og reddere. Men disse feilene gjøres pga mangler på kunnskap, og det hjelper lite å legge skam til byrden for de som allerede føler at de feiler. Da er det bedre å heller hjelpe dem med å dele kunnskap om hva de kan gjøre.

Men en gjennomført trygg hund vil tåle dårlig sosialisering uten å bli spesielt utrygg av det. Så det er genetikken som har sviktet i utgangspunktet.

Hvis du vil rette en pekefinger mot mennesker, så gjør det heller mot oppdrettere, som avler på utrygge hunder fordi de vinner på utstilling eller konkurranser, og som avfeier utrygghet med "rasen er en varsler" eller "rasen skal være reservert". 

Ekspander  

Vet selvsagt ingenting om gener bak de mange hundene jeg ser i hverdagen. Jeg ser eierne og deres agerende overfor hundene.

Det er kanskje slik de plukker ut hundeiere til tv-underholdning også. Maren programmet eksempelvis. Hvis ikke disse eierne overhode er sentral for utplukking/casting så overrasker det meg. Der får vi se et bredt utvalg av folk som har latt det gå altfor langt uten å innhente kunnskap eller ha et engasjement for et sunt hundehold. 

Og dette er bare et bittelite utvalg av hundeeiere i landet. Det ser ut som hundene lar seg reparere underveis i programmet. I hvilken grad relasjonen med hund blir dårligere på relativt kort sikt er et annet spørsmål.

Kanskje ikke like ille som gener. Likevel. Min første hund hadde en unormalt hissig tilnærming til andre hunder. Jeg skjønte null. Fra oppdretter blir jeg fortalt om dårlige situasjoner i valpekassa. Desperat etter mat fra mor, full krig med sine medsøsken. Fikk en utfordring for å si det mildt. Men jobben med hunden ble gjort og dette gikk seg fint til.

Hvis jeg i livet ikke hadde hatt tid/tatt meg tid så hadde aldri dette fungert. Dette er også et stikkord for dårlig hundehold. Tid.