Later sinnet som om vi er ekte?

[Gudefigur]

Jeg skjønner at ting rundt oss er ekte, det er et univers, og at vi har utviklet oss til å forstå det, men ville det ikke vært magisk hvis bevissthet er ekte? At det er noe forbi bare å ha utviklet til å forstå verden rundt oss? Vitenskapen sliter med å forstå hvorfor vi har en følelse av "jeg", er sinnet bare utviklet til å føle et jeg så vi skal føle oss som mennesker?

Tror dere hvis sinnet er ekte, at en Gud har gjort oss ekte, men samtidig i stand til å forstå alt, eller har han begrenset sinnet vårt, så vi vil aldri forstå noe?

Hvis Gud eksisterer, var han i stand til å skape seg selv, før universet eksisterte? At han er så sto, at han bare skaper seg selv før alt annet?

Hva mener du, er vi ekte, eller bare føler vi oss det?

[AnonymBruker]

Jeg føler meg ekte. Min sjel forteller meg det. Sjelen min er summen av mine følelser, min bevissthet, erfaringer og erindringer. Det blir som å kunne føle at noe bare ER. Det er en bevissthet i seg selv. En bevissthet som er høyere enn meg selv, og som gjør meg i stand til å være i kontakt med mitt sjelelige jeg. Det kan kjennes som en åndelig opplevelse. Man trer ut av seg selv, for å bli bevisst på seg selv. For meg er det det som er ekte. Det gir meg mening, ro, tilstedeværelse og det er da jeg slapper av. Å være tilstede i seg selv.

Jeg tror det er Gud som har gitt hos muligheter til å kunne bli større enn oss selv. Det er noe vi kan utvikle og skape. Vi trenger ikke å vite, for det er ikke det det handler om. Det handler om å tro. Tro kan flytte fjell. Det har jeg opplevd. Det er en mektig opplevelse. Da føler jeg meg takknemlig og ydmyk for at jeg får lov til å oppleve det. Da føler jeg meg veldig heldig.

Gud har alltid vært. Jeg tror han har brukt god tid for å gjøre det han mente var best for oss. 

Det er nok en blanding tror jeg. Jeg både ER og føler meg ekte. Ren på en måte. Det blir som når varmt vann skyller over kroppen. Det lindrer, varmer og gir en opplevelse av ro. 

Anonymkode: 6939a...5bc