Jeg er helt ødelagt etter brått brudd

[AnonymBruker]

Siste dag av januar så sa kvinnen i mitt liv til meg at hun ville flytte fra meg, vi har snart 21 år sammen og ikke minst tre barn. 

Hun sa vi fungerer godt som familie og i hverdagen, men hun vil ha noe mer. Hun ser mer på meg som et familiemedlem og venn og er fortsatt veldig glad i meg. Vi krangler aldri og har det veldig fint sammen.

Det hører med i historien at vi har en gutt med autisme som krever mye, eldstemann flyttet ut for 1,5 år siden og hun har gått ned masse ved hjelp av slanke sprøyter. Hun er også 45 år, noe som kan bety overgangsalder. En uheldig cocktail der altså. På toppen av det hele så hadde hun veldig problemer med nærhet etter at yngstejenta ble født, noe jeg selvfølgelig har respektert.

Jeg er redd dette ikke er det riktige for verken hun eller meg, men jeg er ingen tankeleser.

Hun ville ikke prøve samlivsterapi, siden hun hadde tenkt på det så lenge, hun sier ca. 1,5 år.

Hun har ikke snakket med noen om dette, ikke foreldre, meg, søsken, kun holdt det for seg selv. 

Jeg finner noen uker etter at hun er utro, hun påstår det "bare" har foregått siden juletider og at det bare har vært kyssing. Hun ble oppdaget av noen venner av meg når hun leide på han på et avsidesliggende sted og kysset han. Han har også partner og to barn hjemme.

Hun påstår at dette ikke har noe med saken og gjøre og at hun hadde alt bestemt seg.

Viser seg at hun har delt tankene sene med en, denne mystiske mannen. Hun har søkt råd av noen som har helt andre hensikter enn å bevare vårt forhold.

Jeg har til tross for dette følelsene i behold og vet at ingen annen kvinne kan ta plassen hennes. Vi har opplevd et halvt liv sammen og har tre flotte barn. Jeg vil aldri finne en ny partner som er like opptatt av våre barn som henne.

Jeg skjønner at jeg ikke har stort jeg skal ha sagt og at jeg må gå videre. Skal jeg klare det så tror jeg at kontakten med henne må brytes, men så er det disse barna igjen da.

Jeg hadde også et ønske om å vite hvem han er, så jeg slipper å spekulere på hvem dette er. Rett og slett for å kunne unngå personen, siden hun sier jeg vet hvem han er. Kona hans har også rett til å vite mener jeg. Er det for mye forlangt?

Jeg er følelsesmessig ødelagt og har mistet all livslyst. 

Anonymkode: 91618...bac

[AnonymBruker]

Tror ikke du skal gjøre noe nå som det er mye følelser i bildet. Brudd er aldri lett. Men det finnes ett liv på andre siden. 

Anonymkode: ae3fe...2e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg vil aldri finne en ny partner som er like opptatt av våre barn som henne.

Nei, for hun vil for alltid være mor til dine barn. Sånn sett vil du alltid ha henne i livet ditt. Men du må ikke tenke at du aldri igjen vil finne deg en trygg og god partner som elsker deg. Det kommer til å skje, det må du ikke tvile på. Jeg vil du skal huske at du er i en sjokkfase nå. Hun har allerede vært gjennom sorgen, hun har delt det med denne mannen og har gått videre. De fleste ville vært i samme sjokkreaksjon som du er i nå. 

Det kommer til å bli bedre, det lover jeg deg. Tillat deg selv å sørge og gi deg selv tid til å sørge. Det er godt for deg, men husk også på barna. Det er ikke morsomt for de at deres mor har gjort dette mot faren sin og forlatt deg ved å være utro. Sørg for å være der for de og ikke snakk stygt om moren foran de. Jeg tror du vil vinne mye på det senere når barna blir eldre.  Du kommer til å få det bra igjen, men gi det den tiden det tar.

Når det gjelder henne så synes jeg du skal få la henne gå for din egen del. Og barnas. 

Anonymkode: eccff...e14

[AnonymBruker]

Hei! Jeg var der du er for litt over et år siden. Det er helt forferdelig vondt, og det er en lang prosess du skal gjennom. Selv er jeg fremdeles i sorg, men sjokket har lagt seg - og jeg tenker litt klarer nå….

Mitt eneste råd er å kreve tid. Ta ingen store viktige beslutninger når du er i livskrise, men tenker ikke rasjonelt da. Be din kone om å flytte ut, men vent med å gjøre store beslutninger som å selge hus, endelig barnefordeling osv. Legg en plan som er god for alle. 

Jeg tror heller ikke jeg kommer til å møte noen nye, men har innfunnet meg med at livet skal bli bra alene og sammen med barna. Lykke til, TS❤️
 

 

Anonymkode: 3a5e1...68f

[AnonymBruker]

Man trenger ikke finne en ny for å ha ent fint liv sammen med barna ❤️ jeg forstår tankegangen din med at ingen deler den kjærligheten du har for barna annet enn henne. For det er jo sant. Med tiden finner du en ny hverdag og en ny tralt. Og hvem vet? Plutselig finner du deg ei skjønn dame likevel. Som kan være fint å dele tiden barna er hos moren med. Ønsker deg masse lykke til ts. Ta en av dag av gangen nå 

Anonymkode: 363d1...d48

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? 
Dette er nesten som å høre min egen historie fra i fjor. Nesten identisk faktisk. Men våre barn er i begynnelsen av tjueårene og det gjør alt enklere. Jeg har brutt kontakten og forholder meg direkte til barna. Så må vi selvfølgelig ha kontakt hvis det er noe med dem. Men kan anbefale å flytte for deg selv så fort som mulig og ga minst mulig kontakt. Hvis du har helseforsikring, bruk psykolog. Det er veldig tøft med sjokkartet samlivsbrudd etter så mange år. Jeg har gått gjennom mange faser. Og kanskje blir man ikke helt ferdig eller leget av hvordan bruddet foregikk. Men kan trøste deg med at jeg er godt videre i livet mitt nå og føler glede og håp for framtiden. Stor klem til deg

Anonymkode: 247af...60f

[AnonymBruker]

Kvinner som tror gresset er grønnere på den andre siden blir stadig vanligere. Eller de skal finne seg sjøl eller noe annet piss.
Eneste rådet jeg kan gi deg er å være en iskald jævel. Ikke gi henne noen økonomiske fordeler, sørg for deg selv!
Ikke bruk et sekund på å be om en sjanse til, vær sterk! Hun må nå høste det hun har sådd.

Anonymkode: 11dc4...5ff

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal fortelle kona til den andre mannen hva han driver med, hun fortjener å ta et informert valg om hvordan og med hvem hun ønsker å leve livet sitt med. Dessuten er det forferdelig vondt å være den siste som får vite, at alle andre har visst.

For din del, ta tiden til hjelp. Du kan få det bra igjen, du kan til og med bli overrasket over at du kan få et veldig godt forhold igjen. Og selv om en ny kvinne ikke vil være mor til dine barn, så er det godt mulig at hun vil ble enormt glad i også dine barn, og derfor være en god støttespiller både for deg og dine barn. (Men det får du trolig ikke om du har bestemt deg for at ingen andre enn din eks fungerer.)

Ta vare på deg selv fremover, tør å snakke om følelsene dine med noen du stoler på eller en fagperson, men ikke grav deg ned i mørke tanker. Livet går videre, du har veldig mye mer positivt å oppleve i livet, ikke minst med dine barn og fremtidige barnebarn.

❤️

Anonymkode: b2884...f71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Siste dag av januar så sa kvinnen i mitt liv til meg at hun ville flytte fra meg, vi har snart 21 år sammen og ikke minst tre barn. 

Hun sa vi fungerer godt som familie og i hverdagen, men hun vil ha noe mer. Hun ser mer på meg som et familiemedlem og venn og er fortsatt veldig glad i meg. Vi krangler aldri og har det veldig fint sammen.

Det hører med i historien at vi har en gutt med autisme som krever mye, eldstemann flyttet ut for 1,5 år siden og hun har gått ned masse ved hjelp av slanke sprøyter. Hun er også 45 år, noe som kan bety overgangsalder. En uheldig cocktail der altså. På toppen av det hele så hadde hun veldig problemer med nærhet etter at yngstejenta ble født, noe jeg selvfølgelig har respektert.

Jeg er redd dette ikke er det riktige for verken hun eller meg, men jeg er ingen tankeleser.

Hun ville ikke prøve samlivsterapi, siden hun hadde tenkt på det så lenge, hun sier ca. 1,5 år.

Hun har ikke snakket med noen om dette, ikke foreldre, meg, søsken, kun holdt det for seg selv. 

Jeg finner noen uker etter at hun er utro, hun påstår det "bare" har foregått siden juletider og at det bare har vært kyssing. Hun ble oppdaget av noen venner av meg når hun leide på han på et avsidesliggende sted og kysset han. Han har også partner og to barn hjemme.

Hun påstår at dette ikke har noe med saken og gjøre og at hun hadde alt bestemt seg.

Viser seg at hun har delt tankene sene med en, denne mystiske mannen. Hun har søkt råd av noen som har helt andre hensikter enn å bevare vårt forhold.

Jeg har til tross for dette følelsene i behold og vet at ingen annen kvinne kan ta plassen hennes. Vi har opplevd et halvt liv sammen og har tre flotte barn. Jeg vil aldri finne en ny partner som er like opptatt av våre barn som henne.

Jeg skjønner at jeg ikke har stort jeg skal ha sagt og at jeg må gå videre. Skal jeg klare det så tror jeg at kontakten med henne må brytes, men så er det disse barna igjen da.

Jeg hadde også et ønske om å vite hvem han er, så jeg slipper å spekulere på hvem dette er. Rett og slett for å kunne unngå personen, siden hun sier jeg vet hvem han er. Kona hans har også rett til å vite mener jeg. Er det for mye forlangt?

Jeg er følelsesmessig ødelagt og har mistet all livslyst. 

Anonymkode: 91618...bac

Hør her!!! Alt skjer for en grunn!! Om 1 år betyr dette NADA......Hold hodet oppe!!!!!! Det går over!!!!! Lover deg!!

Anonymkode: 22edb...371

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Siste dag av januar så sa kvinnen i mitt liv til meg at hun ville flytte fra meg, vi har snart 21 år sammen og ikke minst tre barn. 

Hun sa vi fungerer godt som familie og i hverdagen, men hun vil ha noe mer. Hun ser mer på meg som et familiemedlem og venn og er fortsatt veldig glad i meg. Vi krangler aldri og har det veldig fint sammen.

Det hører med i historien at vi har en gutt med autisme som krever mye, eldstemann flyttet ut for 1,5 år siden og hun har gått ned masse ved hjelp av slanke sprøyter. Hun er også 45 år, noe som kan bety overgangsalder. En uheldig cocktail der altså. På toppen av det hele så hadde hun veldig problemer med nærhet etter at yngstejenta ble født, noe jeg selvfølgelig har respektert.

Jeg er redd dette ikke er det riktige for verken hun eller meg, men jeg er ingen tankeleser.

Hun ville ikke prøve samlivsterapi, siden hun hadde tenkt på det så lenge, hun sier ca. 1,5 år.

Hun har ikke snakket med noen om dette, ikke foreldre, meg, søsken, kun holdt det for seg selv. 

Jeg finner noen uker etter at hun er utro, hun påstår det "bare" har foregått siden juletider og at det bare har vært kyssing. Hun ble oppdaget av noen venner av meg når hun leide på han på et avsidesliggende sted og kysset han. Han har også partner og to barn hjemme.

Hun påstår at dette ikke har noe med saken og gjøre og at hun hadde alt bestemt seg.

Viser seg at hun har delt tankene sene med en, denne mystiske mannen. Hun har søkt råd av noen som har helt andre hensikter enn å bevare vårt forhold.

Jeg har til tross for dette følelsene i behold og vet at ingen annen kvinne kan ta plassen hennes. Vi har opplevd et halvt liv sammen og har tre flotte barn. Jeg vil aldri finne en ny partner som er like opptatt av våre barn som henne.

Jeg skjønner at jeg ikke har stort jeg skal ha sagt og at jeg må gå videre. Skal jeg klare det så tror jeg at kontakten med henne må brytes, men så er det disse barna igjen da.

Jeg hadde også et ønske om å vite hvem han er, så jeg slipper å spekulere på hvem dette er. Rett og slett for å kunne unngå personen, siden hun sier jeg vet hvem han er. Kona hans har også rett til å vite mener jeg. Er det for mye forlangt?

Jeg er følelsesmessig ødelagt og har mistet all livslyst. 

Anonymkode: 91618...bac

Dette gjorde vondt å lese. Føler med deg. For en sorg.

Du fortjener så mye bedre enn dette. Bare la det fare. Å gruble og styre mer enn nødvendig kan gjøre det enda verre. Vet det må være vanskelig. 

Gå med hode hevet, og gå videre med livet ditt. Håper du en dag finner en dame som virkelig vet å sette pris på deg. 

Anonymkode: 58a16...76d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvor gamle er barna? 
Dette er nesten som å høre min egen historie fra i fjor. Nesten identisk faktisk. Men våre barn er i begynnelsen av tjueårene og det gjør alt enklere. Jeg har brutt kontakten og forholder meg direkte til barna. Så må vi selvfølgelig ha kontakt hvis det er noe med dem. Men kan anbefale å flytte for deg selv så fort som mulig og ga minst mulig kontakt. Hvis du har helseforsikring, bruk psykolog. Det er veldig tøft med sjokkartet samlivsbrudd etter så mange år. Jeg har gått gjennom mange faser. Og kanskje blir man ikke helt ferdig eller leget av hvordan bruddet foregikk. Men kan trøste deg med at jeg er godt videre i livet mitt nå og føler glede og håp for framtiden. Stor klem til deg

Anonymkode: 247af...60f

Hei,

barna er 12, 16 og 18.

 

Det skal nok gå på en måte, planen er at jeg beholder huset både for min og barnas del. Jeg må ha noe å holde på med, liker og fikse litt og stelle med hagen. Hadde gått på veggen i en leilighet og rekkehus har jeg forsøkt for mange år siden (første felles bolig) og det var ikke noe for meg. 🤣

Anonymkode: 91618...bac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg synes du skal fortelle kona til den andre mannen hva han driver med, hun fortjener å ta et informert valg om hvordan og med hvem hun ønsker å leve livet sitt med. Dessuten er det forferdelig vondt å være den siste som får vite, at alle andre har visst.

For din del, ta tiden til hjelp. Du kan få det bra igjen, du kan til og med bli overrasket over at du kan få et veldig godt forhold igjen. Og selv om en ny kvinne ikke vil være mor til dine barn, så er det godt mulig at hun vil ble enormt glad i også dine barn, og derfor være en god støttespiller både for deg og dine barn. (Men det får du trolig ikke om du har bestemt deg for at ingen andre enn din eks fungerer.)

Ta vare på deg selv fremover, tør å snakke om følelsene dine med noen du stoler på eller en fagperson, men ikke grav deg ned i mørke tanker. Livet går videre, du har veldig mye mer positivt å oppleve i livet, ikke minst med dine barn og fremtidige barnebarn.

❤️

Anonymkode: b2884...f71

Jeg vet ikke hvem han er, en av grunnene er nok at hun ikke vil at jeg skal snakke med henne. Mulig hun skammer seg også, hun innrømmer at hun nok er litt naiv. Jeg er så langt fra voldelig som man kan komme, både fysisk og psykisk så jeg tror ikke hun frykter for at jeg skal hevne meg. Kjenner at det gjør vondt når jeg tenker på at det sitter en familie der ute som ikke vet at mannen og faren lever et dobbeltliv.

Jeg har få nære venner her (innflytter), som ikke er hennes familie eller hennes venner, men oppi dette så oppdaget jeg at jeg har mange venner på jobb, ikke bare kollegaer, de har jeg hatt mange gode samtaler med. Har også brukt mine foreldre og søsteren som samtalepartnere. Jeg er veldig åpen om det og trenger å snakke med noen. ♥️

Anonymkode: 91618...bac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette gjorde vondt å lese. Føler med deg. For en sorg.

Du fortjener så mye bedre enn dette. Bare la det fare. Å gruble og styre mer enn nødvendig kan gjøre det enda verre. Vet det må være vanskelig. 

Gå med hode hevet, og gå videre med livet ditt. Håper du en dag finner en dame som virkelig vet å sette pris på deg. 

Anonymkode: 58a16...76d

Jeg tviler ikke på at jeg en gang finner meg en ny, jeg har utseendet relativt greit med meg og jeg er en person det er lett å like. Missforstå meg rett, jeg er langt fra veltrent og ikke noen som kunne ha vært med på en reality, men får ofte høre at jeg ser bra ut og det lever jeg fint med.

Jeg har vært relativt bortskjemt oppgjennom, har aldri trengt å ta initiativ til et forhold. Men når man ikke ønsker ny partner så er det litt verre og spesielt når man har planlagt fremtiden sammen og fått tre barn sammen.

Jeg har det ikke travelt, plutselig er hun her, kvinnen med stor K. ♥️

Anonymkode: 91618...bac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Kvinner som tror gresset er grønnere på den andre siden blir stadig vanligere. Eller de skal finne seg sjøl eller noe annet piss.
Eneste rådet jeg kan gi deg er å være en iskald jævel. Ikke gi henne noen økonomiske fordeler, sørg for deg selv!
Ikke bruk et sekund på å be om en sjanse til, vær sterk! Hun må nå høste det hun har sådd.

Anonymkode: 11dc4...5ff

Valget har hun tatt, ser ingen poeng av å holde henne igjen mot sin vilje.

Jeg vil nok få det trangest økonomisk med huset og håper hun ser verdien av at det blir beholdt.

Iskald vil jeg ikke være, det bor mye følelser i denne gutten. Jeg tenker det er greit å få de ut nå, så vil det nok gå bedre på den andre siden.

Hun er relativt iskald og det hadde vært mye enklere for meg om hun faktisk også kunne vise litt følelser oppi dette. Bli sint, lei seg, være litt deppa...

Anonymkode: 91618...bac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tviler ikke på at jeg en gang finner meg en ny, jeg har utseendet relativt greit med meg og jeg er en person det er lett å like. Missforstå meg rett, jeg er langt fra veltrent og ikke noen som kunne ha vært med på en reality, men får ofte høre at jeg ser bra ut og det lever jeg fint med.

Jeg har vært relativt bortskjemt oppgjennom, har aldri trengt å ta initiativ til et forhold. Men når man ikke ønsker ny partner så er det litt verre og spesielt når man har planlagt fremtiden sammen og fått tre barn sammen.

Jeg har det ikke travelt, plutselig er hun her, kvinnen med stor K. ♥️

Anonymkode: 91618...bac

Så bra. Da er du ikke helt skadeskutt. Det er en fordel. 

Å være bortskjemt er ikke bra. Da spørs det om du klarer å kapre kvinnen med stor K som du skriver. Man lærer seg å sette mer pris det man må jobbe litt for. Når den tid kommer for deg. Det er et veldig velment råd fra min side, og ikke ment som noe kritikk. 

Planer er til for å endres bruker jeg å tenke. Sjeldent ting går som man har planlagt eller tenkt likevel. Klarer du å tenke slik så er du kommet langt på vei bare der. 

Rist det av deg så fort du kan om du klarer det. Uansett så trenger barna dine deg nå ❤️

Anonymkode: 58a16...76d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Man trenger ikke finne en ny for å ha ent fint liv sammen med barna ❤️ jeg forstår tankegangen din med at ingen deler den kjærligheten du har for barna annet enn henne. For det er jo sant. Med tiden finner du en ny hverdag og en ny tralt. Og hvem vet? Plutselig finner du deg ei skjønn dame likevel. Som kan være fint å dele tiden barna er hos moren med. Ønsker deg masse lykke til ts. Ta en av dag av gangen nå 

Anonymkode: 363d1...d48

Jeg trives best når jeg har noen å dele hverdagen med, dele de små tingene "hvordan har dagen din vært?", kjenne varmen fra hverandre når man går til sengs om kvelden, kunne gi en klem eller et kyss, spise sammen og gjøre ting sammen. Du skjønner sikkert tegninga? Og en naturlig del av hverdagen er jo barna, de jeg elsker å ha rundt meg, plutselig så skal jeg bare ha de rundt meg annenhver uke.

Anonymkode: 91618...bac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så bra. Da er du ikke helt skadeskutt. Det er en fordel. 

Å være bortskjemt er ikke bra. Da spørs det om du klarer å kapre kvinnen med stor K som du skriver. Man lærer seg å sette mer pris det man må jobbe litt for. Når den tid kommer for deg. Det er et veldig velment råd fra min side, og ikke ment som noe kritikk. 

Planer er til for å endres bruker jeg å tenke. Sjeldent ting går som man har planlagt eller tenkt likevel. Klarer du å tenke slik så er du kommet langt på vei bare der. 

Rist det av deg så fort du kan om du klarer det. Uansett så trenger barna dine deg nå ❤️

Anonymkode: 58a16...76d

Bortskjemt som i at jeg ikke har trengt å sjekke opp noen, men at det er den andre parten som kommer til meg. Jeg er nok relativt kresen og vet hva jeg ser etter i en kjæreste, og da er ikke utseendet det viktigste. Jeg trenger ikke noe trofe, men ei jente som bryr seg om meg.

Det første jeg ser er øynene og smilet, det forteller mye om personen. Om personen er lang eller kort, tykk eller tynn spiller ikke så stor rolle. Det viktigste er at hun tar vare på den kroppen hun har fått utdelt. Så foretrekker jeg at hun jobber i et omsorgsyrke, lærer, sykepleier eller lignende. Så må praten selvfølgelig gå naturlig. 

 

Anonymkode: 91618...bac

[Saltbørse]

Jeg står i akkurat samme situasjon som deg nå. Prikkens lik, annet enn at jeg vet hvem mannen er og at han er far til ei venninne datteren min har på skolen.
Altså, ødelagt våres familie og potensielt den vennlige relasjonen mellom deres døtre.

Jeg er også rådvill, eneste jeg ønsker er å få livet mitt tilbake.. 

Endret 27. mars av Saltbørse

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bortskjemt som i at jeg ikke har trengt å sjekke opp noen, men at det er den andre parten som kommer til meg. Jeg er nok relativt kresen og vet hva jeg ser etter i en kjæreste, og da er ikke utseendet det viktigste. Jeg trenger ikke noe trofe, men ei jente som bryr seg om meg.

Det første jeg ser er øynene og smilet, det forteller mye om personen. Om personen er lang eller kort, tykk eller tynn spiller ikke så stor rolle. Det viktigste er at hun tar vare på den kroppen hun har fått utdelt. Så foretrekker jeg at hun jobber i et omsorgsyrke, lærer, sykepleier eller lignende. Så må praten selvfølgelig gå naturlig. 

 

Anonymkode: 91618...bac

Unnskyld det var ikke meningen å fornærme deg om jeg gjorde det. Virker som du har gode verdier etter det jeg kan se. Det er veldig positivt. Da tiltrekker du deg mennesker. 

Å låse seg til yrkesgrupper vil jeg ikke anbefale. Helheten er viktig. Slik tenker ihvertfall jeg. 

Anonymkode: 58a16...76d

[-Missi-]

Nå fikk jeg vondt i hjertet mitt ❤️det er vondt det du står i nå ts men jeg ser at du har en del gode refleksjoner og tanker det er veldig bra ☺️bra du er åpen mer familien din og søker støtte der du kan. Dette vil være vondt en god stund ingen tvi om det, brudd er tøft. Det finnes lys i tunnelen der fremme. Tror det er absolutt sunt slik du sier å kjenne på følelsene stå i det og snakke om det. Her tenker du klokt. 

Det vil nok alltid være litt vondt. Her er mitt barn 18,jeg og pappan samarbeider godt. Han har også hatt en samboer etter meg han har fått barn med og vi alle tilbringer en del høytider osv sammen som en litt rar moderne familie 🤭nå har en enda en ny men ingen av oss mammaene har dratt en ny inn i dette. Tror hun holder seg som meg til sånt i barnefri uker. 

Er mange veier igjenom dette men generell raushet så langt det går og mye svelging av kameler så går det meste 🙈barna først så langt man kan ☺️

 

Ønsker deg masse lykke til ❤️