«Du vet, når du vet»

[AnonymBruker]

Er det virkelig slik, «you know, when you know» når det kommer til kjærligheten?

Hvordan var det til deg?

Blir så forvirra!!

Anonymkode: 0c923...74d

[AnonymBruker]

Jeg var sikker. Men det var bare jeg som visste..

Alene nå. 

Anonymkode: e1237...ad7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg var sikker. Men det var bare jeg som visste..

😁 😁 😁 😁

å herregud - jeg visste også! Var så overbevist! Det var så sterkt fra min side at det bare måtte være det store! 

.. .men det var det ikke gitt. Han følte ikke det samme. Jeg forstod det ikke i det hele tatt

Anonymkode: 203c5...a65

[AnonymBruker]

Jeg visste det med en gang. Var aldri i tvil. 

Anonymkode: f9d24...adc

[AnonymBruker]

Vi kjente hverandre i tolv år, med litt halvveis-interesse som lå og boblet under overflaten hos den ene eller andre en gang iblant, uten at noen av oss tenkte det var noe helt spesielt.

Så tok vi steget ut en gang, begynte å date og tok og følte litt på det i noen måneder. Så har det bare vokst og vokst og vokst, og i dag finnes det virkelig ikke noen tvil i meg om at dette er noe helt annet enn all annen interesse. 

Noen føler det sikkert med en gang, andre gjør det ikke. Det finnes ingen regel på dette her. Det er ikke forutbestemt, akkurat.

Anonymkode: 21372...93e

[AnonymBruker]

Her visste vi det begge. Vanskelig å forklare, men det var som om vi hadde kjent hverandre lenge, lenge. Så klisjé som det høres ut: som å komme hjem. Sendte melding til venninna mi samme kveld om jeg hadde funnet mannen i mitt liv 😂 Alt var så effortless, naturlig og trygt, samtidig som vi begge hadde gigasommerfugler og selvsagt var litt nervøse og veldig betatte fra første stund. Kjemien var hindides sterk. 

Vi tok oss god tid, for vi visste dette var livet ut. Så vi tok det i det tempoet vi begge trengte. Det var jo også litt skummelt, vi gikk gjennom en av de største livshendelsene når vi fant hverandre og bestemte oss på å satse, vi snublet og kavet litt begge to i begynnelsen. Hadde aldri kjent på noe slikt før, så man blir gjerne litt klønete. Men vi matcha perfekt og var tålmodig med hverandre. Og det var jo ingen tvil, ingen "spill" eller usikkerhet. Hadde hektiske hverdager begge to, og lagde plass i livene våre til hverandre og gled rett inn i "oss". Så naturlig som å puste ❤️
 

Anonymkode: 66173...5ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her visste vi det begge. Vanskelig å forklare, men det var som om vi hadde kjent hverandre lenge, lenge. Så klisjé som det høres ut: som å komme hjem. Sendte melding til venninna mi samme kveld om jeg hadde funnet mannen i mitt liv 😂 Alt var så effortless, naturlig og trygt, samtidig som vi begge hadde gigasommerfugler og selvsagt var litt nervøse og veldig betatte fra første stund. Kjemien var hindides sterk. 

Vi tok oss god tid, for vi visste dette var livet ut. Så vi tok det i det tempoet vi begge trengte. Det var jo også litt skummelt, vi gikk gjennom en av de største livshendelsene når vi fant hverandre og bestemte oss på å satse, vi snublet og kavet litt begge to i begynnelsen. Hadde aldri kjent på noe slikt før, så man blir gjerne litt klønete. Men vi matcha perfekt og var tålmodig med hverandre. Og det var jo ingen tvil, ingen "spill" eller usikkerhet. Hadde hektiske hverdager begge to, og lagde plass i livene våre til hverandre og gled rett inn i "oss". Så naturlig som å puste ❤️
 

Anonymkode: 66173...5ed

Å komme hjem er en god følelse ❤️

Anonymkode: f9d24...adc

[AnonymBruker]

Trodde jeg visste med en eks, men han var mer opptatt av sin eks. 

Så møtte jeg min mann, var usikker i starten men det føltes bra. Følelsene vokste på meg og vi har nå familie sammen - på tiende året.❤️

For et par år siden kom eksen på banen og innså at jeg hadde visst rett for hundre år siden. Litt sent det si!

Anonymkode: 2b8df...d17

[guttemann]

Nei, sånn er det virkelig ikke. Man kan helt fantastisk kjemi, kjenne at alt klaffer og være stupforelsket, men samtidig være en fryktelig dårlig match for et langvarig forhold. De som både tror de vet det med en gang, og det viser seg at det funker på sikt, tror selvfølgelig at det er sånn det er. Men det er bare confirmation bias.

[AnonymBruker]

guttemann skrev (6 minutter siden):

Nei, sånn er det virkelig ikke. Man kan helt fantastisk kjemi, kjenne at alt klaffer og være stupforelsket, men samtidig være en fryktelig dårlig match for et langvarig forhold. De som både tror de vet det med en gang, og det viser seg at det funker på sikt, tror selvfølgelig at det er sånn det er. Men det er bare confirmation bias.

Hvordan er det da?

Anonymkode: f9d24...adc

[guttemann]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvordan er det da?

Anonymkode: f9d24...adc

Et dumt spørsmål fortjener et dumt svar: 

 

[AnonymBruker]

guttemann skrev (6 timer siden):

Et dumt spørsmål fortjener et dumt svar: 

 

 

 

Anonymkode: f9d24...adc

[AnonymBruker]

Ja.

Jeg har vært forelsket, vært i seriøse forhold og gift.

Men innså som godt voksen med barn at kjærligheten jeg følte til barnet mitt, den dype ubetingede kjærligheten, den har jeg aldri følt med en mann. 

Ingen av de var det noe problem å gå ifra og fortsette lykkeligere alene enn med dem.

Jeg datet litt og kjente igjen kjemi og brusing...men noe var off. Og denne gangen var jeg mye mer bevisst på det enn da jeg var i tidlig 20 årene.

Så møtte jeg HAN. 

Alt med han trakk meg mot han som en magnet. Det føltes som om vi alltid hadde kjent hverandre. Som to sjeler som bare smeltet sammen og forsto hverandre.

Nå er vi forlovet og har kjøpt hus sammen ♥️ 

Det har vært krevende pga avstand og hverdagsklemme, men vi har tilbrakt hver ferie sammen og så og si hver helg. Det gjør fysisk vondt å være borte fra hverandre, å ikke se hverandre hver dag. Så vi gleder oss veldig til å endelig bli "hel" ♥️

Anonymkode: 66201...99e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er det virkelig slik, «you know, when you know» når det kommer til kjærligheten?

Hvordan var det til deg?

Blir så forvirra!!

Anonymkode: 0c923...74d

Ja. Jeg var ikke et sekund i tvil, og det føltes helt annerledes enn med noen annen mann.

Anonymkode: 8d63a...b0f

[AnonymBruker]

når du vet så VET du, for din egen del - men du vet ikkenoe om hva den andre føler.. Man måvære to for å være lykkelig resten avlivet, det holder liksom ikke at bare den ene er all in.. 

Anonymkode: 12c2d...5bb

[Snok1]

Jeg trodde hun var en fling som var uvanlig spennende å snakke med om alt og ingenting. Avstand og situasjon gjorde det nesten umulig å treffes, men vi hadde kontakt hver dag.

En dag på telefonen bare sa hun «Jeg elsker deg!», og i det øyeblikket falt alle brikkene på plass. Jeg forstod umiddelbart at jeg elsket henne tilbake og allerede hadde gjort det en stund.
Dette er mer enn 20 år siden, og denne vissheten har aldri blitt svakere den har bare vokst og vokst, selv gjennom år med separasjon.

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. Folk tar feil hele tiden. 

Anonymkode: 9eb2e...250

[AnonymBruker]

Å ja, det skjer. Jeg visste det første kvelden men jeg visste ikke hva han følte. Jeg hadde mye å gjøre på den tiden med barn og eksamener, han hadde også mye på privaten da men det ble noen meldinger hver kveld og neste gang vi møttes var det bare bestemt. Noen uker etterpå sa han "det er deg eller ingen, jeg vil bli gammel med deg uansett hva". Ett år etterpå ble vi gift. Det gikk fort men vi var klare, prøvde å holde igjen men ungene mine elsket han og spurte han om han kunne fri til meg. Barna var 11 og 16.

Anonymkode: 66cb5...ccd

[AnonymBruker]

Jeg var sikker med en gang. Han var alt for meg, alt klaffet og alt var helt fantastisk. Så fantastisk at jeg overså alle varselsignaler som kom ganske tidlig. Dessverre viste det seg at vi var for ulike på de viktige tingene som gjør at et langt lykkelig liv sammen ble umulig😔 Så nå er jeg ulykkelig skilt i stedet😭 Tror ikke jeg kommer over han skikkelig, men håper jeg skal oppleve kjærlighet igjen en gang. 

Anonymkode: 8ce7a...c74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Her visste vi det begge. Vanskelig å forklare, men det var som om vi hadde kjent hverandre lenge, lenge. Så klisjé som det høres ut: som å komme hjem. Sendte melding til venninna mi samme kveld om jeg hadde funnet mannen i mitt liv 😂 Alt var så effortless, naturlig og trygt, samtidig som vi begge hadde gigasommerfugler og selvsagt var litt nervøse og veldig betatte fra første stund. Kjemien var hindides sterk. 

Vi tok oss god tid, for vi visste dette var livet ut. Så vi tok det i det tempoet vi begge trengte. Det var jo også litt skummelt, vi gikk gjennom en av de største livshendelsene når vi fant hverandre og bestemte oss på å satse, vi snublet og kavet litt begge to i begynnelsen. Hadde aldri kjent på noe slikt før, så man blir gjerne litt klønete. Men vi matcha perfekt og var tålmodig med hverandre. Og det var jo ingen tvil, ingen "spill" eller usikkerhet. Hadde hektiske hverdager begge to, og lagde plass i livene våre til hverandre og gled rett inn i "oss". Så naturlig som å puste ❤️
 

Anonymkode: 66173...5ed

Jeg har opplevd dette. Og er likevel enig med den under, selv om vi er veldig bra for hverandre og har det veldig bra sammen. 

guttemann skrev (19 timer siden):

Nei, sånn er det virkelig ikke. Man kan helt fantastisk kjemi, kjenne at alt klaffer og være stupforelsket, men samtidig være en fryktelig dårlig match for et langvarig forhold. De som både tror de vet det med en gang, og det viser seg at det funker på sikt, tror selvfølgelig at det er sånn det er. Men det er bare confirmation bias.

 

Anonymkode: 92053...f90