Å tro på tilfeldigheter er mer irrasjonelt enn å tro på Gud

[AnonymBruker]

Har du noen gang reflektert over hvor usannsynlig din egen eksistens er? Sjansen for at akkurat du skulle bli født er så ekstremt liten at det nærmest grenser til det umulige. Hvis vi ser på universet, livets opprinnelse og utviklingen av intelligent bevissthet, er det klart at tilfeldigheter alene ikke kan forklare dette.

La oss begynne med universet. Fysikere snakker om "finjusteringen" av naturkonstantene, de grunnleggende lovene som gjør liv mulig. Hvis styrken på gravitasjon, elektromagnetisme eller den sterke kjernekraften hadde vært mikroskopisk annerledes, ville stjerner, planeter og liv aldri ha eksistert. Dette er ikke en påstand, dette er en vitenskapelig realitet. Å hevde at alt dette bare "ble slik" er en enorm intellektuell lettvinthet.

Så har vi livets opprinnelse. Selv den enkleste cellen er en ufattelig kompleks maskin med DNA som inneholder enorme mengder presis informasjon. For å skape selv den mest primitive organismen må millioner av tilfeldige kjemiske reaksjoner ha skjedd i perfekt rekkefølge. Sjansen for at dette skulle skje spontant? Nær null.

Og til slutt bevisstheten vår, evnen til å tenke, reflektere og stille spørsmål om vår egen eksistens. Hvordan kan en ren materielistisk og tilfeldig prosess skape en bevissthet som overgår sin egen biologiske funksjon?

Alt peker på at det er en styrende intelligens bak dette, en Gud som har skapt og ordnet universet med hensikt. Å tro at alt dette er et produkt av blinde tilfeldigheter er ikke bare usannsynlig, det er irrasjonelt.

Hvordan er det ikke mer rasjonalt å tro på en Gud i stedet for rene tilfeldigheter?

Anonymkode: 17f62...08c

[AnonymBruker]

Bevis?

Anonymkode: 17f62...08c